Normalt å angre på valpekjøp?

[AnonymBruker]

Det er et godt gjennomtenkt valg, tenkt på det i mange år men livet har ikke vært på plass før nå. Er 28 år, ferdig med utdanning og festing, eier leilighet, fast inntekt, kan ikke få barn. Funnet riktig oppdretter og rase. Ventet i 3 måneder på planlagt kull. I første kullet var det ingen jeg falt for, nå er den perfekte valpen født, møtt han 2 ganger og fulgt han siden fødsel, på mandag betalte jeg depositum og om 2 uker skal han hentes.... og jeg angrer! Fullstendig panikk, katastrofetanker og tankekjør. 

Jeg vokste opp med 2 hunder. Jeg vet hva jeg går til. Vi hadde en rolig og perfekt hund, og en døv klovn som ikke hørte etter og aldri vokste opp. Han var "reaktiv" på tur etter han ble angrepet av en løshund på tur. Han var snill og god hjemme, slitsom på tur. Jeg vet det ikke er noen garantier, selv med god oppdragelse. 
Det jeg er redd for, er at jeg vil angre fordi det vil bli et ork og et slit. Det er forskjell på å ha aleneansvaret for hund og må ute i all slags vær og vind, når jeg er frisk, syk og sliten, og det å ha 5 andre i husstanden som deler på ansvaret. 

Jeg angrer ikke.. men jeg er redd for at jeg vil angre på valget så derfor angrer jeg. Gir det mening?
All glede og lykke som jeg har kjent på siden jeg fant oppdretteren har på en måte forsvunnet, nå kjenner jeg bare på frykt for at jeg vil angre. "Herregud, hva har jeg gjort?" er en tanke som går om å om igjen. 

Er dette normalt? 

Anonymkode: 8edbc...b70

[Iia]

Tja, ikke unormalt å være ambivalent, tror jeg. Du kjenner nok på ansvaret samtidig som du du har lyst på valpen. Det blir jo mer virkelig når valpen snart skal hentes. Ja, jeg tror det er helt vanlig. Og hvis du virkelig ville ha valpen i lang tid, så blir du kanskje fornøyd med valget likevel, når hunden først er i hus.  

[AnonymBruker]

Ja. Jeg tenkte også "hva har jeg gjort?" før jeg hentet valpen. Jeg tenkte det også etter at jeg hadde hentet valpen, for valpen var en intens landhai som det var umulig å kose med uten å bli bitt til blods 😅 valpebitinga gikk selvfølgelig over av seg selv, men Jeg skulle aldri ha valp igjen. Men, sannelig fikk jeg én til innen to år. Jeg hadde slike tanker også da, men selv om jeg noen ganger tenker at det hadde vært lettere med én, kunne jeg ikke vært noen av de foruten. De er begge helt utrolig herlige på hver sin måte. To veldig forskjellige hunder, men jeg elsker de begge like høyt. 

Man kan føle på kalde føtter. Det er egentlig en god ting: du forstår at det er et stort ansvar og tar det seriøst. Men du vil forelske deg i valpen uansett. Er du forberedt, forstår ansvaret og ønsker hund, så er det bare å jobbe seg gjennom det. Men jeg forstår godt hva du føler 😅

Anonymkode: cb094...ad5

[Tingelling]

Jepp, hadde det på akkurat samme måte. Det samme hadde en venninne av meg. Tenker det et en positiv ting, for du er ditt ansvar bevisst. Pluss at vi mennesker ikke liker usikkerhet, fordi vi ikke vet hvordan livet blir med den hunden, men det går over 

[AnonymBruker]

Hadde fullstendig panikk når vi hentet valp for 3 år siden og hadde mest lyst til å si at vi angret og at de skulle beholde den selv. Hadde også katastrofetanker i starten av valperiden, om vi gjorde alt feil og at hun kom til å bli en aggressiv, bitende og bjeffende problemhund.

Men nå er vi så glad i henne at det gjør vondt. Selv om hun kanskje ikke er helt perfekt, er hun perfekt for oss ❤️❤️❤️  nå ligger hun her ved siden av meg i sengen sin, og er bare helt nydelig og fin på alle måter! 

Anonymkode: a30b9...bf7

[AnonymBruker]

Glad jeg ikke er alene. Jeg får håpe det er et godt tegn som dere sier. Jeg føler jo jeg er forberedt på alt, og jeg vil dette.
Jeg vet at valpetiden kan bli tung og tøff, det er veldig individuelt hvordan valper er og hvor fort de vokser opp. Jeg har fortsatt arr etter valpetenner på fingeren etter villmannen. Så jeg er forberedt på at det ikke er bare kos og glede fra første stund. 
 Det eneste jeg ikke var forberedt på, var denne følelsen av frykt og anger, og det før valpen er i hus 😅

-ts

Anonymkode: 8edbc...b70

[AnonymBruker]

Det er vanlig, viser bare at du er seriøs og ansvarsfull. Valpen vil også venne seg til dine vaner. Ikke krise om du holder den inne litt mer når du er syk eller været er dårlig, hva er det værste som kan skje? At du må vaske litt? Ta det med ro og gled deg til å bli valpemamma. Les gjerne litt og begynn å kos deg med forberedelsene «nest buildingen» ved å handle inn seng, skåler, leker osv. 

Anonymkode: 1c4ff...030

[AnonymBruker]

Ganske vanlig. Vi hentet en valp for 1 mnd siden, og på vei i bilen tenkte jeg.. vil jeg dette? Var dette godt nok gjennomtenkt? Angrer ikke et sek. Men det er vanlig å få slike tanker, da en skal ha ansvaret for et dyr i mange år. Spesielt når de blir bajas, tisser inne osv. så tenker man.. hvorfor ville jeg dette. Men når man blir kjent med valpen og blir glad i den kunne du ikke tenkt deg noe annet 

Anonymkode: 907e3...382

[PITTY]

Gjett om.. Etter to uker hadde jeg lyst til å bytte inn denne turbo-tassen i en pose med Twist..😱

Kommet over kneika nå og angrer litt på den tanken😇

[AnonymBruker]

Haha jaaa ❤️ jeg angret ganske mye en stund etter jeg hadde hentet også, men jeg visste ikke hvor sinnsykt mye ansvar det var da. Vi ble gode venner vi, alt ordnet seg. Jeg har termin nå i januar, og har fullstendig hetta nå også, samme som ved første barnet mitt. Men det ordner seg! Det blir bedre enn du tror, som oftes. Det ordner seg alltid til slutt.

Anonymkode: 59cdb...e48

[AnonymBruker]

Samme når jeg ble gravid. Vill panikk. Tror det er sunt å kjenne litt på ansvaret.

Anonymkode: 6617a...f02

[AnonymBruker]

Uansett hva det er som tar tid, forpliktelser eller store beløp. Det gikk bra hver gang 😃

Anonymkode: 8367d...177

[AnonymBruker]

PITTY skrev (3 minutter siden):

Gjett om.. Etter to uker hadde jeg lyst til å bytte inn denne turbo-tassen i en pose med Twist..😱

Kommet over kneika nå og angrer litt på den tanken😇

Vi angret også etter to uker uten søvn med valpen som løp og løp og tipset fire ganger i timen mens den løp. Var ut hvert 3 kvarter men da skulle den ikke tisse. Var såååå lei. Men nå, nå er den ett år og livlig og glad. Kjenner vi er utrolig takknemlige for krabaten.

Anonymkode: 508ba...000

[PITTY]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vi angret også etter to uker uten søvn med valpen som løp og løp og tipset fire ganger i timen mens den løp. Var ut hvert 3 kvarter men da skulle den ikke tisse. Var såååå lei. Men nå, nå er den ett år og livlig og glad. Kjenner vi er utrolig takknemlige for krabaten.

Anonymkode: 508ba...000

Vi kommer som oftest dit. Heldigvis..

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er et godt gjennomtenkt valg, tenkt på det i mange år men livet har ikke vært på plass før nå. Er 28 år, ferdig med utdanning og festing, eier leilighet, fast inntekt, kan ikke få barn. Funnet riktig oppdretter og rase. Ventet i 3 måneder på planlagt kull. I første kullet var det ingen jeg falt for, nå er den perfekte valpen født, møtt han 2 ganger og fulgt han siden fødsel, på mandag betalte jeg depositum og om 2 uker skal han hentes.... og jeg angrer! Fullstendig panikk, katastrofetanker og tankekjør. 

Jeg vokste opp med 2 hunder. Jeg vet hva jeg går til. Vi hadde en rolig og perfekt hund, og en døv klovn som ikke hørte etter og aldri vokste opp. Han var "reaktiv" på tur etter han ble angrepet av en løshund på tur. Han var snill og god hjemme, slitsom på tur. Jeg vet det ikke er noen garantier, selv med god oppdragelse. 
Det jeg er redd for, er at jeg vil angre fordi det vil bli et ork og et slit. Det er forskjell på å ha aleneansvaret for hund og må ute i all slags vær og vind, når jeg er frisk, syk og sliten, og det å ha 5 andre i husstanden som deler på ansvaret. 

Jeg angrer ikke.. men jeg er redd for at jeg vil angre på valget så derfor angrer jeg. Gir det mening?
All glede og lykke som jeg har kjent på siden jeg fant oppdretteren har på en måte forsvunnet, nå kjenner jeg bare på frykt for at jeg vil angre. "Herregud, hva har jeg gjort?" er en tanke som går om å om igjen. 

Er dette normalt? 

Anonymkode: 8edbc...b70

Det høres ut som du OG valpen bare må få "lande" litt. Det kommer til å gå bra 🙏

Anonymkode: 96373...0f2

[Prøver18]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er et godt gjennomtenkt valg, tenkt på det i mange år men livet har ikke vært på plass før nå. Er 28 år, ferdig med utdanning og festing, eier leilighet, fast inntekt, kan ikke få barn. Funnet riktig oppdretter og rase. Ventet i 3 måneder på planlagt kull. I første kullet var det ingen jeg falt for, nå er den perfekte valpen født, møtt han 2 ganger og fulgt han siden fødsel, på mandag betalte jeg depositum og om 2 uker skal han hentes.... og jeg angrer! Fullstendig panikk, katastrofetanker og tankekjør. 

Jeg vokste opp med 2 hunder. Jeg vet hva jeg går til. Vi hadde en rolig og perfekt hund, og en døv klovn som ikke hørte etter og aldri vokste opp. Han var "reaktiv" på tur etter han ble angrepet av en løshund på tur. Han var snill og god hjemme, slitsom på tur. Jeg vet det ikke er noen garantier, selv med god oppdragelse. 
Det jeg er redd for, er at jeg vil angre fordi det vil bli et ork og et slit. Det er forskjell på å ha aleneansvaret for hund og må ute i all slags vær og vind, når jeg er frisk, syk og sliten, og det å ha 5 andre i husstanden som deler på ansvaret. 

Jeg angrer ikke.. men jeg er redd for at jeg vil angre på valget så derfor angrer jeg. Gir det mening?
All glede og lykke som jeg har kjent på siden jeg fant oppdretteren har på en måte forsvunnet, nå kjenner jeg bare på frykt for at jeg vil angre. "Herregud, hva har jeg gjort?" er en tanke som går om å om igjen. 

Er dette normalt? 

Anonymkode: 8edbc...b70

Ja,vil si det. Jeg er frivillig barnløs, og fikk hun 24 timer etter å ha sett bilder av han. Jeg angret mye til å begynne med.  Elsker generelt å ha hund men føler meg til tider kveld og tenker at han er min første og siste. 

 

Jeg elsker å gjøre ting med han og trener, leker, går tur minst 3 timer hver dag. Men innimellom skulle jeg ønske jeg hadde null ansvar. Jeg takler dårlig ansvar og har det best når jeg bare har meg selv å tenke på. 

 

 

[Gjest Miaminmia]

Jeg angret på valpen, så mye at jeg etter seks uker bestemte meg for å omplassere den. Jeg har hatt valper før, og var godt forberedt trodde jeg. Det var sels grusomme uker, der jeg hverken sov eller spiste noe særlig. Jeg var med valpen 24/7 og følte meg fanget og malt inn i et hjørne. Valpen var selvfølgelig søt og jeg følte enormt stor omsorg og ansvar for den. Tidligere har vi hatt hund som en del av familien, men jeg er nå alene. Det var ekstremt krevende. Da jeg tok valget om å la andre overta den, klarte jeg ikke se andre løsninger. Jeg savnet valpen da den ikke var der lenger, men angrer ingenting. Jeg følte at jeg fikk livet mitt tilbake og skal aldri ha valp igjen. Håper det går bedre for deg TS, men noen ganger er det bedre å kaste inn håndkleet. 

Endret 22. desember 2023 av Miaminmia

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Det er vanlig, viser bare at du er seriøs og ansvarsfull. Valpen vil også venne seg til dine vaner. Ikke krise om du holder den inne litt mer når du er syk eller været er dårlig, hva er det værste som kan skje? At du må vaske litt? Ta det med ro og gled deg til å bli valpemamma. Les gjerne litt og begynn å kos deg med forberedelsene «nest buildingen» ved å handle inn seng, skåler, leker osv. 

Anonymkode: 1c4ff...030

Det verste som kan skje er vel å indirekte tvinge en husren hund til å gjøre fra seg inne! De vil jo holde seg og holde seg, stakkars.

Anonymkode: b204b...37c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det verste som kan skje er vel å indirekte tvinge en husren hund til å gjøre fra seg inne! De vil jo holde seg og holde seg, stakkars.

Anonymkode: b204b...37c

Nå er jo det snakk om en valp og ikke en husren hund. Uhell vil derfor skje uansett.

Anonymkode: 1c4ff...030

[AnonymBruker]

Ved alle store avgjørelser er nok det en vanlig tanke ja. Jeg følte meg helt kvalm og uvel da vi kjørte hjemover med hunden vår for 2,5 år siden. Det var et veldig riktig og bra valg, selvom panikken kom underveis. 

Anonymkode: 544ad...106