Urettferdig at uføre med deltidsjobb får mindre penger

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Nei, problemet er ikke at ytelsen reduseres, problemet er at reglene for å jobbe litt er bakvendte - med dagens regler får man lavere inntekt hvis man jobber over frigrensa. 

La oss runde av frigrensa til 40 000 for enklere matte. Hvis du tjener 40 000 kr så får du 40 000 ekstra kroner (brutto) det året i tillegg til trygda.

Hvis du derimot tjener 50 000 kr, så blir det trekk i trygda for hele beløpet, og du tjener trygd-50 000 = 10 000 mer i inntekt det året. 

Med andre ord får du 30 000 mindre i inntekt totalt det året enn hvis du hadde holdt deg til å jobbe for 40 000. 

Dermed er det mange som unngår å ta den ekstra vakta som skyver dem over 40 000 - fordi de taper mange titusen kroner. Du må jobbe for over 80 000 i året før grensa ikke spiller noen rolle lenger, og du vil sitte igjen med lik inntekt som du ville hatt ved å holde deg rett under frigrensa. Og alt over 80 000 vil gi ren pluss. 

Og det er problemet - det er mange som havner i den gruppen som kanskje kan klare å jobbe for mellom 40 000 og 80 000 et sted, men som sliter med å komme over 80 000. For dem vil det alltid lønne seg å jobbe for mindre enn 40 000. 

En mulig løsning er å øke frigrensen, som noen snakker om. 

En annen mulig løsning er å sette frigrensen som "fast" bunnfradrag - hvis du tjener 50 000 så trekkes det 10 000 av trygda, ikke 50 000. 

Anonymkode: bc340...e26

Dette stemmer ikke. Det blir kun trekk i trygden fra summen etter fribeløpet (altså de 10 000). Det du sier stemmer for gammel ordning før 2011 eller noe sånn.

Jeg synes dagens fribeløp er helt greit. Kan man jobbe utover det så kan man bidra til samfunnet ved å få trekk i trygd ☺️

Anonymkode: 60f2f...6a1

[AnonymBruker]

Jeg er ufør, og jeg tenker at det er fint om uføre kan f.eks ta et lønnen verv i en organisasjon, borettslaget eller annet uten at en mister trygden. Altså verv med små honorarer. Andre småjobber også innenfor. Kan en derimot jobbe si 20% så tenker jeg det er helt greit at trygden reduseres. En kan ikke få i pose og sekk. 
 

Anonymkode: 0837a...bde

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er ufør, og jeg tenker at det er fint om uføre kan f.eks ta et lønnen verv i en organisasjon, borettslaget eller annet uten at en mister trygden. Altså verv med små honorarer. Andre småjobber også innenfor. Kan en derimot jobbe si 20% så tenker jeg det er helt greit at trygden reduseres. En kan ikke få i pose og sekk. 
 

Anonymkode: 0837a...bde

20% stilling mener jeg selvsagt i en normalt betalt jobb hvor en kommer over et fribeløp som mer passer for mindre jobber/verv.

Anonymkode: 0837a...bde

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker said:

Nei, problemet er ikke at ytelsen reduseres, problemet er at reglene for å jobbe litt er bakvendte - med dagens regler får man lavere inntekt hvis man jobber over frigrensa. 

La oss runde av frigrensa til 40 000 for enklere matte. Hvis du tjener 40 000 kr så får du 40 000 ekstra kroner (brutto) det året i tillegg til trygda.

Hvis du derimot tjener 50 000 kr, så blir det trekk i trygda for hele beløpet, og du tjener trygd-50 000 = 10 000 mer i inntekt det året. 

Med andre ord får du 30 000 mindre i inntekt totalt det året enn hvis du hadde holdt deg til å jobbe for 40 000. 

Dermed er det mange som unngår å ta den ekstra vakta som skyver dem over 40 000 - fordi de taper mange titusen kroner. Du må jobbe for over 80 000 i året før grensa ikke spiller noen rolle lenger, og du vil sitte igjen med lik inntekt som du ville hatt ved å holde deg rett under frigrensa. Og alt over 80 000 vil gi ren pluss. 

Og det er problemet - det er mange som havner i den gruppen som kanskje kan klare å jobbe for mellom 40 000 og 80 000 et sted, men som sliter med å komme over 80 000. For dem vil det alltid lønne seg å jobbe for mindre enn 40 000. 

En mulig løsning er å øke frigrensen, som noen snakker om. 

En annen mulig løsning er å sette frigrensen som "fast" bunnfradrag - hvis du tjener 50 000 så trekkes det 10 000 av trygda, ikke 50 000. 

Anonymkode: bc340...e26

Du gjør regnestykket så enkelt at det blir totalt feil. 

Grensa er 47 448 i år, dvs nærmere 50 000 enn 40 000. Så trekkes man kun av uføretrygd over dette beløpet. Normalt mellom 50-70%. Tjener du 100 000 ved siden av uføretrygden vil du dermed sitte igjen med 75-85 000 ekstra det året. 

Jeg har regnet på det. Hadde de økt inntektsgrensen til 1g, kan jeg like greit bli ufør. Mer lønn for myyye mindre slit. Jeg tjener omtrent akkurat 6g, og hadde jeg sykemeldt meg nå ville jeg fått rett oppunder maks beregning. Det, pluss privat forsikring og medlemskap i spk, ville gjort at jeg hadde tjent mer i 20% stilling med 100% uføretrygd ved siden av, enn jeg gjør i dag. Da er det noe feil med systemet!!!

Anonymkode: 06ec6...196

[AnonymBruker]

Om det er mere arbeidskraft de ønsker burde man jo også f.eks få skattefradrag dersom man jobber mer enn 100%, i stedet for som nå at man får like høy trinnskatt som de som får samme lønn på 100% jobb.

Anonymkode: f60ce...da8

[AnonymBruker]

Alt uføre får og gjør er urettferdig. 

Tipper 10 kroner på at denne tråden blir 40 sider. 

God jul da dere 😉

Anonymkode: f4928...23e

[newman01]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Nei, problemet er ikke at ytelsen reduseres, problemet er at reglene for å jobbe litt er bakvendte - med dagens regler får man lavere inntekt hvis man jobber over frigrensa. 

La oss runde av frigrensa til 40 000 for enklere matte. Hvis du tjener 40 000 kr så får du 40 000 ekstra kroner (brutto) det året i tillegg til trygda.

Hvis du derimot tjener 50 000 kr, så blir det trekk i trygda for hele beløpet, og du tjener trygd-50 000 = 10 000 mer i inntekt det året. 

Med andre ord får du 30 000 mindre i inntekt totalt det året enn hvis du hadde holdt deg til å jobbe for 40 000. 

Dermed er det mange som unngår å ta den ekstra vakta som skyver dem over 40 000 - fordi de taper mange titusen kroner. Du må jobbe for over 80 000 i året før grensa ikke spiller noen rolle lenger, og du vil sitte igjen med lik inntekt som du ville hatt ved å holde deg rett under frigrensa. Og alt over 80 000 vil gi ren pluss. 

Og det er problemet - det er mange som havner i den gruppen som kanskje kan klare å jobbe for mellom 40 000 og 80 000 et sted, men som sliter med å komme over 80 000. For dem vil det alltid lønne seg å jobbe for mindre enn 40 000. 

En mulig løsning er å øke frigrensen, som noen snakker om. 

En annen mulig løsning er å sette frigrensen som "fast" bunnfradrag - hvis du tjener 50 000 så trekkes det 10 000 av trygda, ikke 50 000. 

Anonymkode: bc340...e26

Om det der er tilfelle er det noe alvorlig galt med ordningen. Men da er jo ikke løsningen å øke fribeløpet, men å bytte navn fra frigrense til bunnfradrag. Enkelt. Ihvertfall for alle andre enn byråkrater 

[Bombasi]

Jeg synes 0,4G er lavt for minstetrygdede, men 1G er for høyt for folk med "høy" trygd.

Det som er verdt å tenke på er at de som har mulighet til å jobbe utover 100% uføretrygd, er gjerne de som ligger betydelig over minimumstrygdene eller kanskje aller høyest på ytelsene. For de har gjerne utdanning, erfaring og nettverk til å få utnyttet restarbeidsevnen etter mange år i yrkeslivet. 

De som lever på minstetrygd gjør det fordi de ikke har erfaring, og ofte skorter det på utdanning og nettverk også. 

Og siden minstetrygdene er så lave som de er, så tenker jeg at de på minstetrygdene som klarer å komme seg i jobb bør kunne tjene opp mot 1G ekstra, mens de som f.eks har 380 000,- eller mer i trygd kan tjene 0,4G ekstra. 

Utover det står alle uføre fritt til å jobbe så mye de vil, og da også tjene mer penger på det. At det kommer en avkortning på trygda etter at man har tjent over et visst beløp er en selvfølge. Ironisk nok så har de på maks uføretrygd lavere kompensasjonsgrad enn resten, det vil si de får mindre avkortning i trygda når de jobber utover fribeløpet.

Så, jeg skulle ønske dette fribeløpet var todelt basert på hvor lav eller høy ytelsene er. For jeg har full forståelse for at det er frustrerende at en med minstetrygd blir spist av trygda i stor grad hvis vedkommende endelig klarte, og mot alle odds, å få et bein i arbeidslivet.

Endret 22. desember 2023 av Bombasi

[Example]

Også er det noe mrd det at vi har en del lavtlønte yrker i Norge som gjerne sitter igjen med mindre penger enn uføre om man trekker fra kostnader ved å ha jobb. For eksempel bil eller annen transport, mat og klær.

Arbeidslinja er viktig for at folk i det hele tatt skal gidde å ta jobber som tjener dårlig. I en del bransjer sliter de med å få tak i folk.

Så i stedet for å sutre over småpenger bør man være takknemlig for at man bor i et land hvor folk er villige til å la ganske mye av egne skatteytelser gå til å brødfø mennesker som ikke er i jobb. Det gjør man jo for at man vet at den kan skje med en selv også. 

Kan man jobbe, så bør man jobbe. Så enkelt er det i mine øyne. 

Et alternativ kan jo være å redusere ytelsene litt mer slik at skillet mellom lavtlønte og uføre blir større. Kanskje det også hjelper på motivasjonen for de som vurderer om de vil jobbe litt eller ikke.

[Bombasi]

Example skrev (9 minutter siden):

Så i stedet for å sutre over småpenger bør man være takknemlig for at man bor i et land hvor folk er villige til å la ganske mye av egne skatteytelser gå til å brødfø mennesker som ikke er i jobb. Det gjør man jo for at man vet at den kan skje med en selv også. 

Tja. Synes ikke at de som lever på minstetrygdene, og da under fattigdomsgrensa i Norge, bare bør smøre seg med takknemlighet. Det er en krevende plass å være i livet, og mange har det absolutt ikke godt.

Example skrev (9 minutter siden):

Kan man jobbe, så bør man jobbe. Så enkelt er det i mine øyne. 

"Kan". Det begrepet kan defineres. For mange uføre som er i jobb jobber på tross av sykdom. Det vil si at de ofrer helsa på veien, og gjerne skaper seg selv lavere funksjonsevne, fordi de prøver å jobbe. Så "kan" kommer med store ulemper og med bismak, så at det ligger insentiver i bunn for å ofre seg må det nesten være, ellers er det ingen grunn til å "kunne" jobbe lenger.

Example skrev (9 minutter siden):

Et alternativ kan jo være å redusere ytelsene litt mer slik at skillet mellom lavtlønte og uføre blir større. Kanskje det også hjelper på motivasjonen for de som vurderer om de vil jobbe litt eller ikke.

Utrolig dårlig løsning. Å sette svake og utsatte grupper opp mot hverandre, og så justere ned den ene for at den andre skal føle seg bedre, er helt latterlig. At lavlønte tjener så lite er en helt annen debatt enn mot uføre, og det bør være mulig å rette den debatten den veien som blir mer riktig: å heve seg selv opp i lønn mot normen av lønn i arbeidslivet. 

Det blir som om at to fattige, der den ene har en pakke knekkebrød og den andre ett brød for å leve av i en måned, er nødt til å splitte dette i to for å leve, men den tredje - som er rik - sitter på siden av med et koldtbord for seg selv. 

Endret 22. desember 2023 av Bombasi

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei, problemet er ikke at ytelsen reduseres, problemet er at reglene for å jobbe litt er bakvendte - med dagens regler får man lavere inntekt hvis man jobber over frigrensa. 

La oss runde av frigrensa til 40 000 for enklere matte. Hvis du tjener 40 000 kr så får du 40 000 ekstra kroner (brutto) det året i tillegg til trygda.

Hvis du derimot tjener 50 000 kr, så blir det trekk i trygda for hele beløpet, og du tjener trygd-50 000 = 10 000 mer i inntekt det året. 

Med andre ord får du 30 000 mindre i inntekt totalt det året enn hvis du hadde holdt deg til å jobbe for 40 000. 

Dermed er det mange som unngår å ta den ekstra vakta som skyver dem over 40 000 - fordi de taper mange titusen kroner. Du må jobbe for over 80 000 i året før grensa ikke spiller noen rolle lenger, og du vil sitte igjen med lik inntekt som du ville hatt ved å holde deg rett under frigrensa. Og alt over 80 000 vil gi ren pluss. 

Og det er problemet - det er mange som havner i den gruppen som kanskje kan klare å jobbe for mellom 40 000 og 80 000 et sted, men som sliter med å komme over 80 000. For dem vil det alltid lønne seg å jobbe for mindre enn 40 000. 

En mulig løsning er å øke frigrensen, som noen snakker om. 

En annen mulig løsning er å sette frigrensen som "fast" bunnfradrag - hvis du tjener 50 000 så trekkes det 10 000 av trygda, ikke 50 000. 

Anonymkode: bc340...e26

For oss som driver litt på si oppå trygda, vil 1G være hensynsløst bra. Selv vil jeg da ha følgende summer å sjonglere med:

Trygd 390000

Jobb som ansatt 119000

Skattefrie småjobber 60000

ENK 50-100000 alt etter fradrag.

Hvor mye trekk i trygd en pådrar seg i et ENK, avhenger av hvor mye en klarer utgiftsføre lovlig. Men om en jobber som ansatt helt opp til de 119000, bør en trekke av alt en kan i et ENK, så en går i 0 der. Jobber en mindre som ansatt, kan en pådra seg noe inntekt i ENK' et også.

Anonymkode: 501a2...532

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nei, problemet er ikke at ytelsen reduseres, problemet er at reglene for å jobbe litt er bakvendte - med dagens regler får man lavere inntekt hvis man jobber over frigrensa. 

La oss runde av frigrensa til 40 000 for enklere matte. Hvis du tjener 40 000 kr så får du 40 000 ekstra kroner (brutto) det året i tillegg til trygda.

Hvis du derimot tjener 50 000 kr, så blir det trekk i trygda for hele beløpet, og du tjener trygd-50 000 = 10 000 mer i inntekt det året. 

Med andre ord får du 30 000 mindre i inntekt totalt det året enn hvis du hadde holdt deg til å jobbe for 40 000. 

Dermed er det mange som unngår å ta den ekstra vakta som skyver dem over 40 000 - fordi de taper mange titusen kroner. Du må jobbe for over 80 000 i året før grensa ikke spiller noen rolle lenger, og du vil sitte igjen med lik inntekt som du ville hatt ved å holde deg rett under frigrensa. Og alt over 80 000 vil gi ren pluss. 

Og det er problemet - det er mange som havner i den gruppen som kanskje kan klare å jobbe for mellom 40 000 og 80 000 et sted, men som sliter med å komme over 80 000. For dem vil det alltid lønne seg å jobbe for mindre enn 40 000. 

En mulig løsning er å øke frigrensen, som noen snakker om. 

En annen mulig løsning er å sette frigrensen som "fast" bunnfradrag - hvis du tjener 50 000 så trekkes det 10 000 av trygda, ikke 50 000. 

Anonymkode: bc340...e26

Nei, er ganske sikker på at 0,4G er fribeløp, ikke tolansegrense? Hvis trygden erstatter 66% (f. Eks) av inntekt før du ble ufør vil du få et trekk på (50 000 - 47 448) x66%= 1 700 kroner for hele 2023.

Anonymkode: 2f088...997

[AnonymBruker]

Bombasi skrev (1 time siden):

... Ironisk nok så har de på maks uføretrygd lavere kompensasjonsgrad enn resten, det vil si de får mindre avkortning i trygda når de jobber utover fribeløpet.

…

Nja, dette stemmer ikke alltid altså. Kjenner noen på minstetrygd med kompensasjonsgrad på 69%, men noen på nesten makstrygd har 74%. Og ung ufør gir kompensasjonsgrad på 59%. 

Det hadde vært bedre om kompensasjonsgradene ikke var så ulike. 

Anonymkode: 60f2f...6a1

[Bombasi]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nja, dette stemmer ikke alltid altså. Kjenner noen på minstetrygd med kompensasjonsgrad på 69%, men noen på nesten makstrygd har 74%. Og ung ufør gir kompensasjonsgrad på 59%. 

Det hadde vært bedre om kompensasjonsgradene ikke var så ulike. 

Anonymkode: 60f2f...6a1

Dette forstår jeg ikke, så mulig jeg har misforstått. For jeg antok at kompensasjonsgrad ble bestemt av "opptjent inntekt", altså hva vedkommende tjente før man ble syk. Er man på maks ufør så har man gjerne fått mindre prosentvis trygd utifra inntekt, og med det får lavere kompensasjonsgrad (altså at man sitter igjen med mer når man jobber) for å nettopp kompensere for spriket i inntektstapet. 

Gjerne korriger meg hvis denne oppfattelsen er feil.

Var for øvrig ikke klar over at unge uføre får lavere kompensasjonsgrad enn minstetrygdede. Er ganske sprøtt, for det kommer på topp av at ung-ufør gir høyere trygdeytelser enn minsteuføre.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du gjør regnestykket så enkelt at det blir totalt feil. 

Grensa er 47 448 i år, dvs nærmere 50 000 enn 40 000. Så trekkes man kun av uføretrygd over dette beløpet. Normalt mellom 50-70%. Tjener du 100 000 ved siden av uføretrygden vil du dermed sitte igjen med 75-85 000 ekstra det året. 

Jeg har regnet på det. Hadde de økt inntektsgrensen til 1g, kan jeg like greit bli ufør. Mer lønn for myyye mindre slit. Jeg tjener omtrent akkurat 6g, og hadde jeg sykemeldt meg nå ville jeg fått rett oppunder maks beregning. Det, pluss privat forsikring og medlemskap i spk, ville gjort at jeg hadde tjent mer i 20% stilling med 100% uføretrygd ved siden av, enn jeg gjør i dag. Da er det noe feil med systemet!!!

Anonymkode: 06ec6...196

Du glemmer at du ikke bare kan uføretrygde deg selv. Den avgjørelsen er det noen andre som tar, og du må gjennom en del først. Matteregning gir ikke grunnlag til uføretrygd 🤭

Uføretrygd er ikke et valg du kan ta bare fordi du synes det hadde vært godt med litt fri 😑 De som har 100% uføretrygd har ikke valget om å tjene penger på noen annen måte. Systemet skal sikre de som ikke kan skaffe egen inntekt, en inntekt de kan leve av. Dagens minstetrygder er ikke så levbare. 

Anonymkode: 60f2f...6a1

[AnonymBruker]

Bombasi skrev (Akkurat nå):

Dette forstår jeg ikke, så mulig jeg har misforstått. For jeg antok at kompensasjonsgrad ble bestemt av "opptjent inntekt", altså hva vedkommende tjente før man ble syk. Er man på maks ufør så har man gjerne fått mindre prosentvis trygd utifra inntekt, og med det får lavere kompensasjonsgrad (altså at man sitter igjen med mer når man jobber) for å nettopp kompensere for spriket i inntektstapet. 

Gjerne korriger meg hvis denne oppfattelsen er feil.

Var for øvrig ikke klar over at unge uføre får lavere kompensasjonsgrad enn minstetrygdede. Er ganske sprøtt, for det kommer på topp av at ung-ufør gir høyere trygdeytelser enn minsteuføre.

Ja, men utregningen er litt tåpelig. Inntekt før uførhet (IFU) blir oppjustert (men det står ikke hvordan) før regnestykket gjøres. Det er umulig å finne ut hvordan de beregner disse tallene.

Har du rundt makstrygd, men ikke langt over kan den treffe veldig skeivt ut. De som lå langt over ligger kanskje mer jevnt på lav kompensasjonsgrad, men jeg kjenner ingen uføre som har hatt et så stort fall i inntekt.

Unge uføre oppjusteres i IFU for å «treffe» den riktige minstesatsen når man ganger den med 0,66. Derfor fremstår det som om de har hatt en veldig høy IFU og kompensasjonsgraden blir deretter. 

Minsteuføre har heller ikke lik kompensasjonsgrad, så hele greia er tullete. Gi alle ca det samme i stedet. 

Anonymkode: 60f2f...6a1

[I Grosny]

Det som er litt skummelt er at mørkegrå eller svarte deler av samfunnet kan være attraktivt for uføre for å skaffe seg det lille ekstra de trenger. En ufør med littegrann arbeidsevne kan velge å drive med ulovlig næringsvirksomhet , som f.eks. hjemmebrenning. Det er sunnere dersom uføre kan tjene mer penger på lovlig vis. Iallfall nok til at de kan klare seg. 

Uføretrygden er ikke justert etter levekostnader som kan være veldig forskjellige om du bor i byen eller på bygda. Noen klarer seg ok på trygda, mens andre ikke klarer seg.

[AnonymBruker]

Bombasi skrev (9 minutter siden):

Dette forstår jeg ikke, så mulig jeg har misforstått. For jeg antok at kompensasjonsgrad ble bestemt av "opptjent inntekt", altså hva vedkommende tjente før man ble syk. Er man på maks ufør så har man gjerne fått mindre prosentvis trygd utifra inntekt, og med det får lavere kompensasjonsgrad (altså at man sitter igjen med mer når man jobber) for å nettopp kompensere for spriket i inntektstapet. 

Gjerne korriger meg hvis denne oppfattelsen er feil.

Var for øvrig ikke klar over at unge uføre får lavere kompensasjonsgrad enn minstetrygdede. Er ganske sprøtt, for det kommer på topp av at ung-ufør gir høyere trygdeytelser enn minsteuføre.

Må også legge til at man rammes også ulikt når det kommer til inntekt før uføretrygden ikke utbetales (80% av IFU). Min er på ca 400 000kr fordi jeg er ung ufør med samboer. En bekjent med minstetrygd har tak på 280 000kr. Det er en enorm forskjell som rammer de på minstetrygd aller mest. 

Anonymkode: 60f2f...6a1

[AnonymBruker]

Det er gode grunner til at det er sånn.

Hvis trygd «subsidierer» vanlig arbeid, så vil det presse ned lønna til de som er i full jobb, og det vil dessuten utgjøre en ulovlig konkurransefordel i markedet som er i strid med EØS-avtalen. 

Det er veldig trist at det er sånn. Jeg synes uansett at man skal jobbe det man klarer, for det er tross alt det vi skaper som er viktig.

Anonymkode: 826e7...28f

[AnonymBruker]

Det er mye som er urettferdig her i livet, og det er mange som sliter økonomisk og som er i 100% jobb. 

Anonymkode: 11d7d...602