Siste innspurt av 3.trimester!

[AnonymBruker]

Jeg nærmer meg termin. Selvom jeg burde være glad,  er jeg engstelig, da jeg har hatt det ganske tøft den siste tiden. Jeg er alene ( ingen barnefar i bilde ) , og det er første barnet. Har vært veldig hormonell, ( griner på upassende steder ) og har følt meg veldig hjelpesløs. Har mye vondere nå, da jeg tror kroppen virkelig forbereder seg på fødsel? Jeg burde føle meg velsignet, men jeg tror jeg er sliten av å føle meg "fanget i egen kropp". Noen som kjenner seg igjen, eller har andre tanker? 

Anonymkode: 003e2...8fc

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jeg nærmer meg termin. Selvom jeg burde være glad,  er jeg engstelig, da jeg har hatt det ganske tøft den siste tiden. Jeg er alene ( ingen barnefar i bilde ) , og det er første barnet. Har vært veldig hormonell, ( griner på upassende steder ) og har følt meg veldig hjelpesløs. Har mye vondere nå, da jeg tror kroppen virkelig forbereder seg på fødsel? Jeg burde føle meg velsignet, men jeg tror jeg er sliten av å føle meg "fanget i egen kropp". Noen som kjenner seg igjen, eller har andre tanker? 

Anonymkode: 003e2...8fc

Jeg tror det du beskriver er noe 99% av gravide opplever. Fanget i egen kropp. Mange gleder seg til å få barnet ut og få kroppen sin tilbake. Mange har mye vondter, det er tungt, mange sover svært dårlig. Man kan være både glad for at det kommer en liten pjokk og drittlei hele greia. Ingen har stilt krav om at man skal elske å gå gravid  Jeg tenkte igår «Å herregud, hvorfor har jeg gjort dette?» når jeg satt og følte jeg skulle presse babyen ut av urinveiene av smerter. 

Anonymkode: 5f14d...98c

[AnonymBruker]

Så spennende, TS! Det blir godt å få det overstått. Lykke til med det nye kapittelet 

Anonymkode: 7e17f...10e

[AnonymBruker]

Jeg tror også jeg hadde følt det slik mot slutten av svangerskapet om barnefar ikke var inne i bildet. Og jeg følge meg ganske fanget i egen kropp da jeg var høygravid med nr. to selv om han var i bildet. Jeg klarte ikke å sove, ikke å knytte skolissene, ikke å trekke pusten dypt osv. Jeg tror ofte det ikke er lett å gå dette ukjente med å føde barn og ha en baby for første gang i møte på egen hånd. Du er sterk som står i det akkurat nå ❤️ 

For det det er verdt så har jeg hatt fine fødsler, og fine barseltider. Man hører gjerne mye om alt som var tøft, men det er mange som stort sett har det fint også. Siden du har mye hormoner, tanker og følelser nå, så vil jeg gjerne si til deg at barseltårer den første tiden etter fødsel er en greie, i tilfelle du ikke er forberedt på det. Jeg hadde litt av det første gang, og masse andre gang. Jeg gråt og gråt, trodde jeg ikke fikk til noe, hadde mye dårlig samvittighet overfor babyen. Og jeg skulle ønske jeg visste at det kan være helt normalt med alle hormonendringene kombinert med den store livsendringen etter en fødsel, det går over og det betyr hverken at tankene og følelsene av håpløshet en kan få stemmer, eller at en er i ferd med å få en depresjon (men vedvarer det utover noen uker, bør en søke hjelp).

Masse lykke til med siste innspurt, fødsel og barseltid ❤️ 

 

Anonymkode: 6f9d3...e24

[AnonymBruker]

Takk for fine svar. ❤️ 

Jeg er så lei av å være gravid.. Og det er kanskje det son gjør at man ikke gruer seg like mye til fødsel. 😆 

Hva var mest plagsomt av symtomer på slutten av trimesteret for dere? 

Jeg sliter en del med uggenhet/kvalme/luft om kveldene spesielt. Og selvfølgelig press her og der, men det er nesten konstant. 

Anonymkode: 003e2...8fc

[AnonymBruker]

Hei:)

Jeg også nærmer meg termin og har mye av tankene som deg. Jeg går rundt og venter og kjenner på alle vondtene🙈 Dette er også min første og jeg kjenner på dårlig samvittighet over at jeg klager, men jeg er såååå takknemlig for dette barnet! Kan jeg spørre når du har termin?:) 

Anonymkode: fe0ba...d79

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Takk for fine svar. ❤️ 

Jeg er så lei av å være gravid.. Og det er kanskje det son gjør at man ikke gruer seg like mye til fødsel. 😆 

Hva var mest plagsomt av symtomer på slutten av trimesteret for dere? 

Jeg sliter en del med uggenhet/kvalme/luft om kveldene spesielt. Og selvfølgelig press her og der, men det er nesten konstant. 

Anonymkode: 003e2...8fc

Forrige svangerskap hadde jeg innsnevring av urinlederne og nyrestein de siste 5 ukene, så jeg var på nippet til å hoppe ut av vinduet  Akkurat nå er det det verste at jeg tisset litt på meg hver natt, og generelt nedpress og vondt, så jeg får ikke sovnet før 2-3 om natta  For meg hjelper det bare å tenke på at alt dette er en tilstand hvor det meste går over, og det er en begrenset periode igjen. Tenk at 80-90% er gjennomført allerede! 🥇

Anonymkode: 5f14d...98c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hei:)

Jeg også nærmer meg termin og har mye av tankene som deg. Jeg går rundt og venter og kjenner på alle vondtene🙈 Dette er også min første og jeg kjenner på dårlig samvittighet over at jeg klager, men jeg er såååå takknemlig for dette barnet! Kan jeg spørre når du har termin?:) 

Anonymkode: fe0ba...d79

Har termin 19.januar. 😊 "godt" å høre jeg ikke er alene. 

Anonymkode: 003e2...8fc

[AnonymBruker]

Jeg har termin om to uker. Føler meg fanget i egen kropp. Føler meg rett og slett handikappet.. Savner å være sterk og aktiv, at mannen har lyst på meg, føle meg fin i klærne, finne på morsomme ting med det andre barnet mitt osv osv. 

Nå som jeg vet at dette er siste barn så har jeg det faktisk ikke såå travelt med å føde. Jeg skal aldri kjenne spark fra innsiden igjen og mannen skal mest sannsynlig aldri gjøre så mye for meg igjen 😂 Men med første barnet så var jeg vanvittig utålmodig på slutten og gledet meg skikkelig til å føde. 

Vil også si at med første barnet mitt var jeg alene i svangerskapet og tiden etterpå. Det ble fortsatt fint fordi alternativet var ikke noe bedre (for min del). Masse lykke til med innspurten❤️

Anonymkode: fc69f...0a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.12.2023 den 5.45):

Jeg har termin om to uker. Føler meg fanget i egen kropp. Føler meg rett og slett handikappet.. Savner å være sterk og aktiv, at mannen har lyst på meg, føle meg fin i klærne, finne på morsomme ting med det andre barnet mitt osv osv. 

Nå som jeg vet at dette er siste barn så har jeg det faktisk ikke såå travelt med å føde. Jeg skal aldri kjenne spark fra innsiden igjen og mannen skal mest sannsynlig aldri gjøre så mye for meg igjen 😂 Men med første barnet så var jeg vanvittig utålmodig på slutten og gledet meg skikkelig til å føde. 

Vil også si at med første barnet mitt var jeg alene i svangerskapet og tiden etterpå. Det ble fortsatt fint fordi alternativet var ikke noe bedre (for min del). Masse lykke til med innspurten❤️

Anonymkode: fc69f...0a1

Masse lykke til med siste innspurt. 

Jeg ser frem til overstått, om det er første og siste. Gruer meg til fødsel, men jeg synes denne siste tiden er mye mer "langdradd".. man er så hemmet, og dagene går derfor sent. Jeg har også pga lett forhøyet blodtrykk må ta det litt ekstra ned ro. T

 

Anonymkode: 003e2...8fc