Alle rundt er gravide

[AnonymBruker]

Nylig hatt en MA og alle rundt meg blir gravide. Jeg er selvfølgelig glad på deres vegne, men det knuser hjertet mitt etter å ha forsøkt i 2-3 år (1 år med IUI). Ingen barn fra før og er fortsatt relativt ung (midt/slutt på 20-årene).

Dere som har gått gjennom det samme:

Hvordan taklet dere sorgen? Jeg kommer meg såvidt ut dørene og gråter flere ganger daglig. Jeg har vært åpen om det med flere, men i retur har halvparten av dem annonsert sin egen graviditet (ikke på en vond måte altså).. Resten forstår ikke helt eller har allerede barn, så mindsettet deres er liksom et helt annet sted. 

Vurderer å heller prøve IVF til nyåret. Er allerede på venteliste. Hvilke erfaringer har folk her fra feks IUI til IVF? 

Anonymkode: a18c0...6f7

[AnonymBruker]

Vil bare si at jeg skjønner deg så innmari godt ❤️ Vi var prøvere i tre år, det siste med IVF. Andres graviditet ble vanskeligere og vanskeligere jo flere negative forsøk og kjipe ting vi hadde bak oss. Jeg hadde en god venninne som også holdt på med IVF så vi fant mye trøst i hverandre og kunne være dønn ærlige om de vanskelige (og litt skambelagte tankene) som dukker opp i en sånn prosess. Prøverforumet her har også hjulpet - det er mange i samme situasjon! Så finn steder du kan lufte tankene. Prøvde også i stor grad å skjerme meg for andres graviditet en periode: logg av sosiale medier nå før jul så du slipper alle de postene forann juletre med «årets beste julegave», si nei til sosiale tingene hvis det føles riktig (droppet selv en del babyshowers og middager med høygravide venninner). Egoistisk ja, men helt nødvendig for meg der og da.

Anonymkode: 55778...75c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.12.2023 den 10.21):

Vil bare si at jeg skjønner deg så innmari godt ❤️ Vi var prøvere i tre år, det siste med IVF. Andres graviditet ble vanskeligere og vanskeligere jo flere negative forsøk og kjipe ting vi hadde bak oss. Jeg hadde en god venninne som også holdt på med IVF så vi fant mye trøst i hverandre og kunne være dønn ærlige om de vanskelige (og litt skambelagte tankene) som dukker opp i en sånn prosess. Prøverforumet her har også hjulpet - det er mange i samme situasjon! Så finn steder du kan lufte tankene. Prøvde også i stor grad å skjerme meg for andres graviditet en periode: logg av sosiale medier nå før jul så du slipper alle de postene forann juletre med «årets beste julegave», si nei til sosiale tingene hvis det føles riktig (droppet selv en del babyshowers og middager med høygravide venninner). Egoistisk ja, men helt nødvendig for meg der og da.

Anonymkode: 55778...75c

Takk for gode råd ❤️ Jeg prøver å være åpen med de rundt meg og leser meg opp på andres erfaringer både her og andre steder, men skulle så gjerne ønske jeg hadde noen i samme situasjon som jeg kunne ha pratet og delt den vonde prosessen med. Jeg har jo samboer, men han er allerede litt over det og ser på det som positivt at jeg i det minste ble gravid. Er nok litt annerledes når man har bært på det selv og virkelig fått kjenne graviditeten på kroppen. Det er vanskelig når man ikke får sett andre ansikter som går gjennom det samme 😔 

Anonymkode: a18c0...6f7

[sommerfugl154]

Huff, jeg føler med deg ❤️ Min måte å håndtere det på var bare å distansere meg fra de gravide rundt og unngå å ta opp samtaleemnet. Man MÅ ikke omgås gravide eller snakke om det.

Unngikk å trykke meg inn på tråder eller nyheter om temaet og skjulte innhold fra sosiale medier fra mennesker som var gravide eller postet mye om det. 

Tillot meg selv å gråte og gjøre meg «ferdig» med de følelsene hver gang noen nye var gravide rundt meg. Det er lov å være lei seg og ingen skam i det. Var åpen med de rundt om at det føltes tungt og eller forsøkte jeg å fokusere på andre positive ting i livet.

planla reiser, være med venner, være kreativ og starte prosjekter osv. Prøve å holde meg opptatt med andre ting rett og slett.

Og ellers må man forsøke å bevare håpet ❤️ 

Hvis jeg var dere ville jeg forsøkt IVF i stedet for iui. Da er det enda større sannsynlighet for at man hopper over naturlige barrierer som man kanskje ikke er klar over ved IUI og høyere suksessrate. 
 

Masse lykke til💕

[Melus]

Jeg personlig synes det er så utrolig rart at mange ikke forstår hvor vondt det er for ufrivillig barnløse/sekundær barnløse. Jeg er selv gravid nå, men hadde aldri i verden snakket om det til noen jeg visste slet med å bli gravid. Det er ikke så vanskelig å unngå det temaet. 
Jeg føler veldig med dere! ❤️ 
 

Vi slet med å bli gravid for mange år siden, prøvde i 4 år før det klaffet. Det er over 14 år siden og jeg husker det som en grusom tid fortsatt, til tross for at vi har fått barn relativt enkelt i ettertid. 
Jeg unngikk gravide så godt jeg kunne og søkte trøst i å snakke med andre som slet med det samme. 

[Brunello]

Melus skrev (2 minutter siden):

Jeg personlig synes det er så utrolig rart at mange ikke forstår hvor vondt det er for ufrivillig barnløse/sekundær barnløse. Jeg er selv gravid nå, men hadde aldri i verden snakket om det til noen jeg visste slet med å bli gravid. Det er ikke så vanskelig å unngå det temaet. 
Jeg føler veldig med dere! ❤️ 
 

Vi slet med å bli gravid for mange år siden, prøvde i 4 år før det klaffet. Det er over 14 år siden og jeg husker det som en grusom tid fortsatt, til tross for at vi har fått barn relativt enkelt i ettertid. 
Jeg unngikk gravide så godt jeg kunne og søkte trøst i å snakke med andre som slet med det samme. 

Hvordan i all verden skal man unngå å fortelle at man er gravid når temaet er graviditet? Selv om det er kjipt å høre, vil jeg tro det er enda kjipere å være den siste som får høre at venninner er gravide hver eneste gang.

[AnonymBruker]

Dette er verdens vondeste følelse. Var selv prøver i nesten fem år og har hatt mange runder hvor jeg har gruet meg til å være sosial.

Jeg var ærlig med mine nærmeste og søkte støtte hos partner. Husk også å gi deg selv tid til å sørge litt også, selvom du er glad på andres vegne ❤️  Det er vanskelig å finne balansen mellom å være med, når alt man vil er å kutte ut alle med barn og bare ligge hjemme. 
 

Vi gikk for ivf privat til slutt og da klarte vi det. Håper så inderlig det kommer gode nyheter til deg også. Jeg vet det ikke er en trøst, men du har jo klart å bli gravid en gang, så får krysse fingrene for at du klarer det igjen og at det går vegen ❤️

 

 

Anonymkode: 52b43...58e

[Melus]

Brunello skrev (4 minutter siden):

Hvordan i all verden skal man unngå å fortelle at man er gravid når temaet er graviditet? Selv om det er kjipt å høre, vil jeg tro det er enda kjipere å være den siste som får høre at venninner er gravide hver eneste gang.

Å fortelle det kan man ikke unngå, men man kan unngå å snakke om graviditeten. Jeg foretrakk å få en tekstmelding da jeg selv slet, enn at folk fortalte det personlig. Da kunne jeg fordøye det på egenhånd.