Sorg over livet jeg ikke fikk

[AnonymBruker]

Jeg ble singel igjen for noen mnd siden og selv om jeg er glad for at jeg er kvitt eksen er det så vondt å se at livet ble alt annet enn jeg drømte om. 

Jeg fikk barn i midten av tyveårene, med en mann som var utro da babyen vår var 7mnd. Vi fortsatte sammen noen år til men jeg klarte aldri å tilgi, så jeg valgte å gå. 

Etterhvert fant jeg en ny mann, som ble en fantastisk stefar til barnet mitt. Han har vært alt jeg drømte om, helt til jeg oppdaget at han har vært utro med utallige kvinner opp i gjennom årene, mens han har spilt kjærlig samboer og bonusfar. 

Så sitter jeg alene igjen. Jeg er for gammel til å få flere barn, noe jeg alltid har drømt om. Jeg har hus og jobb og bil, men økonomien er ikke noe å rope hurra for likevel, ikke når man er alene om alle utgifter. Det er utrolig slitsomt å snu på krona for hver minste ting, det var definitivt ikke sånn jeg trodde livet skulle være i førtiårene. 

Og jeg er ensom. Selv om jeg ikke drømmer om noe nytt forhold (understatement, jeg er livredd for et nytt forhold) så føler jeg meg så alene. Savner at noen ser meg i hverdagen, ser livet jeg lever rett og slett. Akkurat nå føler jeg det bare går upåaktet hen. Bortsett fra kolleger så er det kun en sur tenåring som ser meg, og hen er naturlig nok kun opptatt av eget liv og sine venner.. 

Jeg har null energi, har bare lyst til å sitte alene å deppe. Ikke fordi jeg sørger over bruddet lenger, men fordi jeg sørger over alt jeg ikke fikk. 

Ser rundt meg og ser kun lykkelige par og kjernefamilien som holder sammen. Søsken lar kun høre fra seg når de vil vise frem nyeste kjøp, oppussing eller ferie - og misunnelsen river i meg.

Jeg er så lei av å kverne på at jeg var uheldig med mennene jeg valgte, eller at jeg sannsynligvis aldri får det jeg drømte om da jeg var yngre. 

Kommer det til å bli bedre? Hva kan jeg gjøre for å få det bedre? Vil så gjerne ha tips fra noen som har klart å komme over denne type sorg.

Anonymkode: dcbe0...c2e

[AnonymBruker]

Du har i hvert fall en sur tenåring, og det er jo mer enn hva andre har. Enten får du finne deg en ny mann, eller bare leve slik du gjør. Ikke noe å sutre over, men du kan jo også kaste alle hemninger og søke lykken. Send den sure til faren sin, og så leier du ut leiligheten og drar til Karibien, Spania eller hvor du måtte trives. Fortrinnsvis i solen vil jeg anta. Kanskje lykken smiler til deg der. 

Anonymkode: bafad...efd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg ble singel igjen for noen mnd siden og selv om jeg er glad for at jeg er kvitt eksen er det så vondt å se at livet ble alt annet enn jeg drømte om. 

Jeg fikk barn i midten av tyveårene, med en mann som var utro da babyen vår var 7mnd. Vi fortsatte sammen noen år til men jeg klarte aldri å tilgi, så jeg valgte å gå. 

Etterhvert fant jeg en ny mann, som ble en fantastisk stefar til barnet mitt. Han har vært alt jeg drømte om, helt til jeg oppdaget at han har vært utro med utallige kvinner opp i gjennom årene, mens han har spilt kjærlig samboer og bonusfar. 

Så sitter jeg alene igjen. Jeg er for gammel til å få flere barn, noe jeg alltid har drømt om. Jeg har hus og jobb og bil, men økonomien er ikke noe å rope hurra for likevel, ikke når man er alene om alle utgifter. Det er utrolig slitsomt å snu på krona for hver minste ting, det var definitivt ikke sånn jeg trodde livet skulle være i førtiårene. 

Og jeg er ensom. Selv om jeg ikke drømmer om noe nytt forhold (understatement, jeg er livredd for et nytt forhold) så føler jeg meg så alene. Savner at noen ser meg i hverdagen, ser livet jeg lever rett og slett. Akkurat nå føler jeg det bare går upåaktet hen. Bortsett fra kolleger så er det kun en sur tenåring som ser meg, og hen er naturlig nok kun opptatt av eget liv og sine venner.. 

Jeg har null energi, har bare lyst til å sitte alene å deppe. Ikke fordi jeg sørger over bruddet lenger, men fordi jeg sørger over alt jeg ikke fikk. 

Ser rundt meg og ser kun lykkelige par og kjernefamilien som holder sammen. Søsken lar kun høre fra seg når de vil vise frem nyeste kjøp, oppussing eller ferie - og misunnelsen river i meg.

Jeg er så lei av å kverne på at jeg var uheldig med mennene jeg valgte, eller at jeg sannsynligvis aldri får det jeg drømte om da jeg var yngre. 

Kommer det til å bli bedre? Hva kan jeg gjøre for å få det bedre? Vil så gjerne ha tips fra noen som har klart å komme over denne type sorg.

Anonymkode: dcbe0...c2e

Det er noe bak enhver dør som det heter. Alle har sitt. Og du har ditt. 

At alle andre er lykkelige sammen er en illusjon du har skapt. 

Du kan fremdeles finne en kjæreste. 

Anonymkode: b5215...29e

[AnonymBruker]

Leste ikke noe i hi om hverken dårlig helse, viggo venneløs, lav trygd, arbeidsledihet, uførhet. So shut the fuck up. 

Slutt å synes synd på deg selv- 

Anonymkode: 26df4...ede

[AnonymBruker]

Du er skilt, er det helheten i problemet ditt? Du har barn, eier bolig, har bil og jobb? Høres ærlig talt ut som et helt normalt liv for en kvinne på din alder, med andre ord.

Selvfølgelig, følelsene er dine egne, og det er ikke alltid så sunt å sammenligne, men se deg litt rundt. Det er massevis av ufrivillig barnløse, evig single og arbeidsledige der ute. 

Anonymkode: 3d69b...c0f

[AnonymBruker]

Jeg skjønner du synes det er tungt, jeg har vært der selv. Tok tid å bli vant til og glad i å være alene. 

Anonymkode: c64f1...56d

[CMHuser]

Begynn å tren - mitt beste tips 😊

Også tror jeg kanskje du må senke forventningene litt. For hva er det du forventer? Forventer du at en kjæreste skal løse alle problemene og at alt vil bli bra når du har en? Du må stå på egne bein og ta ansvar for ditt eget liv og ha kontroll på det, trives i livet alene først, før du drar noen andre inn i det. Du må være din egen lykkesmed! En kjæreste er bare en bonus når han kommer 😉

[AnonymBruker]

Jeg har lignende historie. Langvarig forhold og barn, så ble det slutt pga langvarig utroskap. Sorgen over at ikke livet ble som ønsket, kommer kastet over meg innimellom.

Hjelper ikke at jeg har utvikla sterke følelser for en jeg ikke kan få. Jobber med å komme over han og i tillegg med å prøve å være tilfreds med det jeg har. Men jeg er mye ulykkelig for å være ærlig. 

Anonymkode: 8d315...702

[AnonymBruker]

Her kom det jo fort mye respektløst... 

Denne type livsendringer kan være brutalt. Man bærer på en sorg. Et tap av noe man aldri fikk. Det er sammenlignbart med et dødsfall for mange. Uansett om man sto i en dårlig situasjon, så blir det mer definitivt når man sitter der og det hele er over og drømmen om det livet man ville ha er borte, og man ser ikke noe annet enn monoton ensomhet foran seg. Det kan være blytungt. Jeg gikk ut av et dårlig ekteskap etter mange år. Nok var nok. Men jeg sitter allikevel og kjenner på dette. 

Det er ikke til  kimse av. Psykolog er en god ide. Tror det finnes en bok som heter "livskrise" eler noe sånt.

Saken er. Når man slukes opp av såpass mørke tanker så evner man ikke å se alt det lyse rundt seg. At universet bare gir og gir. En tenåring som blomstrer på godt og vondt. At du tross alt klarer deg på egne ben. At du har muligheten til å gjøre dine neste år bedre enn noensinne. Det krever mye jobb. 

Kanskje starte med å jornalføre hver dag ale de små positive tingene som skjer i livet ditt. Håret så bra ut i dag. Egget ble perfekt kokt. Noen sa noe morsomt på jobben. Du ble sittende og studere en fugl utenfor vinduet. 

Gjør noe hyggelig for deg selv. Gå en tur. Ta noen bilder. Gå ut og spis. Treff en venninne. 

Små steg. Ta ett og ett. Begynn et bedre liv. Men ikke prøv å fortreng følelser eller ting som har skjedd. Aksepter dem. De er en del av deg og ikke noe å skamme seg for. Aksepter dem men ikke la det styre oppmerksomheten din. 

Masse lykke til. 🥰

Anonymkode: bd344...020

[ClausSaus]

Jo, men jenter… det var jo dette dere ville?

En Mann med stor M må oppdras til å være Mann med stor M. Han må formes til å være det, over mange år.

Men dere skulle på død og liv ha slutt på at gutter ble oppdratt til å være menn. Maskulinitet var plutselig "giftig". Istedet skulle "følelser" settes i hovedsetet.

Og nå er dere altså overrasket over at "menn" er blitt egosentriske pingler som setter hva de nå enn har mest lyst til i øyeblikket høyere enn ansvar og forpliktelser?

Hvorfor skulle de ikke gjøre som de er blitt oppdratt til?

Skjønte dere ikke at den tradisjonelle mannsrollen helt fra tidenes morgen har vært selvoppofrelse? At det opp gjennom tidene har vært avgjørende at menn satte høyere verdier foran sine egne umiddelbare behov – av og til sågar foran sine egne liv?

Forstod dere ikke at dette var noe menn måtte oppdras til?

Vel, gratulerer, dere fikk det dere bestilte: "Menn" som er oppdratt til å tenke at følelsene deres er viktigere enn konsekvensene av hva de gjør.

Kvinner med penis.

Kos dere med resultatet.

 

Endret 22. desember 2023 av ClausSaus

[AnonymBruker]

Mange bitre kommentarer her. TS ikke bry deg om noen av disse kommentarene. Alle har jo sine drømmer om fremtiden og om hvordan livet skulle bli, drømmemann, kjernefamilie, masse gode venner, reising  osv. Som regel er vi heldig på noen av punktene og uheldige på andre. Som regel samler vi på noen veldig fine opplevelser og noen kjipe igjennom livet, men aller mest er de fleste opplevelser vi har ganske forglemmelige. 

Hva med å lage en liste over ting du kunne tenke deg å oppleve? Flytte fokuset litt bort fra alt du føler du gikk glipp av å heller prøve å fokusere på alt du har igjen å oppleve.

Anonymkode: 0a9e8...4fe

[AnonymBruker]

Vil bare si at jeg kjenner meg igjen❤️

Livssorg er også en sorg, men jeg tror også på at det går å jobbe seg ut av sorgen. Men lett er det ikke, kjenner skikkelig på det nå når det nærmer seg jul selv.

Anonymkode: f2fa8...e89

[Lee Jones]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Her kom det jo fort mye respektløst... 

Denne type livsendringer kan være brutalt. Man bærer på en sorg. Et tap av noe man aldri fikk. Det er sammenlignbart med et dødsfall for mange. Uansett om man sto i en dårlig situasjon, så blir det mer definitivt når man sitter der og det hele er over og drømmen om det livet man ville ha er borte, og man ser ikke noe annet enn monoton ensomhet foran seg. Det kan være blytungt. Jeg gikk ut av et dårlig ekteskap etter mange år. Nok var nok. Men jeg sitter allikevel og kjenner på dette. 

Det er ikke til  kimse av. Psykolog er en god ide. Tror det finnes en bok som heter "livskrise" eler noe sånt.

Saken er. Når man slukes opp av såpass mørke tanker så evner man ikke å se alt det lyse rundt seg. At universet bare gir og gir. En tenåring som blomstrer på godt og vondt. At du tross alt klarer deg på egne ben. At du har muligheten til å gjøre dine neste år bedre enn noensinne. Det krever mye jobb. 

Kanskje starte med å jornalføre hver dag ale de små positive tingene som skjer i livet ditt. Håret så bra ut i dag. Egget ble perfekt kokt. Noen sa noe morsomt på jobben. Du ble sittende og studere en fugl utenfor vinduet. 

Gjør noe hyggelig for deg selv. Gå en tur. Ta noen bilder. Gå ut og spis. Treff en venninne. 

Små steg. Ta ett og ett. Begynn et bedre liv. Men ikke prøv å fortreng følelser eller ting som har skjedd. Aksepter dem. De er en del av deg og ikke noe å skamme seg for. Aksepter dem men ikke la det styre oppmerksomheten din. 

Masse lykke til. 🥰

Anonymkode: bd344...020

Dette er respektløs for de som faktisk har opplevd dødsfall, i alle fall i nær familie. Det skal faktisk godt gjøres å innlede forhold til 2 som viser seg å være utro drittsekker. Da er det deg selv som tiltrekkes av badguys. Det flere hundretusen ufrivilig barnløse menn i Norge. Vil påstå at de har det mye verre enn ts.

[AnonymBruker]

Tenk at noen har hatt sex med deg. Da kan man ikke klage. 

Anonymkode: 0cd3e...35d

[AnonymBruker]

17 minutter siden, Lee Jones said:

Dette er respektløs for de som faktisk har opplevd dødsfall, i alle fall i nær familie

Nei, det er det ikke. Du har tydeligvis ikke greie på hva du snakker om, men det har terapeuter som jobber med sorg.  Til info har jeg (og veldig mange andre) også opplevd dødsfall i veldig nær familie. Du poengterer faktisk noe av problemet her; at de som opplever den type tap møter veldig lite forståelse og empati fra andre. Denne tråden inneholder eksempler på det, deriblant dine smakløse kommentarer. 

Anonymkode: bd344...020

[AnonymBruker]

I-lands problem. Sykt tragisk. 

Anonymkode: a21cc...e74

[AnonymBruker]

Dette er noe som veldig mange kjenner på når man kommer midt i livet. Det er normalt, og viktig å ikke feie slike følelser under teppet. Livet vil bli bedre og muligheter vil komme din vei også❤️ Sett pris på deg selv, nyt friheten og gjør noe for deg selv. Sorg over livet som ikke ble som tenkt skal pleies den også, men ikke dyrkes😉🌸

Anonymkode: 8eb9b...ee2

[AnonymBruker]

Man er sin egen lykkes smed.

Anonymkode: 4811c...d7f

[Gjest WhisperingWind]

Istedenfor å fokusere på alt som ikke funket så må du fokusere på det du har og hva du ønsker for deg selv i fremtiden. Uavhengig av en mann. Du har en tenåring som gir deg mye frihet mht å dyrke deg selv og egne interesser og hobbyer.

Og tro meg. Alle rundt deg har ikke perfekte kjernefamilier😅 Det skjer mye dritt og drama blandt de fleste innenfor husets 4 vegger👀

Ble selv singel før sommeren. Har riktignok ikke vært sammen med drittsekker, men ikke rette menn for meg. Ekteskapet stupte etter ungen og nå er jeg i førti årene og så og si alenemor🤷🏻‍♀️

Men jeg er lykkelig. Jeg har meg selv og ungen, tak over hodet og mat i magen. Dyrket en hobby lenge som jeg nå lager business ut av. Har begynt å trene aktivt igjen og har en sterkere og sunnere kropp enn på lenge.

Og ut av det blå møtte jeg en fantastisk mann som jeg storkoser meg med🤗❣️

Lukk døren til fortiden og alt som ikke ble og fokuser på nuet og fremtiden og alt som KAN bli!

[AnonymBruker]

Mange varme klemmer til deg❤️ Selvsagt er det vondt å blir sviktet som du har blitt og jeg forstår godt at du er lei deg. Mitt beste tips er å begynne med yoga. Etter en stund, kanskje 2-3 mnd, så skjer noe inni deg, noe godt og varmt og styrkende. Det skjedde iallfall med meg. Også tar du det derfra💕💕  Hilsen K46

Anonymkode: 9e807...27d