Jobber med enkeltelev i skolen og vet ikke om jeg orker mer.

[AnonymBruker]

Jobber med den mest negative og aggressive eleven du kan tanke deg. En som konstant prøver å irritere og som har null sosial kompentanse what so ever. Til tross for aggressivitet er det sjeldent fysisk.

Jeg mener innerst inne at det er et håpløst tilfelle i hvert fall når det gjelder å integrere denne eleven i en klasse på en vanlig skole. Jeg mener eleven ikke hører hjemme der. Det er en uting at alle typer elever skal inn i offentlig skole i dag. Du kan bare glemme å få en arbeidsøkt ut av eleven og medelever syns han er plagsom.

Selv føler jeg på et sinnsykt nivå av stress i situasjoner hvor eleven er med andre. For når eleven er alene på eget rom funker det best. Hvis jeg kommer med irrettesettelser får jeg en real skyllebøtte tilbake og de styggeste ordene du kan tenke deg. Kanskje kommer noen hender i ansiktet hvis han er veldig sint.

Det er helt umulig for meg å forholde meg rolig når slikt skjer og jeg kan definitivt svare tilbake. Det tenker jeg en slik elev må tåle. Noe koseprat funker i alle fall ikke.

Vurderer å slutte i jobben hver dag, og er ikke en eneste dag jeg gleder meg til å gå på jobb. Føler mer og mer på en likegyldighet til denne eleven. Det var ikke sånn i starten, men oppførselen blir stadig vanskeligere for meg å takle. Syns han rett og slett er uspiselig.

Sliter med mitt eget på privat plan som ingen vet om. Noe som gjør det enda vanskeligere å takle en negativ jobb. Når alt i livet er negativt fra før av.

Skal sies at dette kun er halvparten av jobbytiden min, og at den andre halvparten er ok. Men føler jeg må slutte likevel.

Råd?

Anonymkode: 1458e...535

[AnonymBruker]

Det var veldig leit å høre at du har det sånn ❤️. Håper absolutt at det bedrer seg. Hva er det som plager deg på privaten?

Fins det ikke en mulighet for å slippe å være med dette barnet? Hvilken klasse går han/hun i?

Anonymkode: 48ba3...441

[AnonymBruker]

Jeg tenker du ikke er den rette til denne eleven, du bør si i fra til rektoren asap. Når man ser på en elev som totalt håpløst og i tilegg ikke behandler barnet dårlig så slutt. Det er ikke sikkert elven bør gå i vanlig skole, men samtidig så vokser ikke spesialskole på trær heller. Let etter ny jobb. Jeg har barn med utfordringer, hun ene kunne ikke fordra ene sønnen min. Jeg gikk med han i 17 mai toget og hun stakk flagget i ryggen og gikk og hakket på han en god stund, tror ikke hun visste jeg var mora. Helt til jeg fikk nok og sa hun kunne passe på dem andre siden jeg var moren, ble hvit som et laken i ansiktet. Spurte sønnen min hvordan hun var mot han alene, og det ble oppvask møte på skolen. Han merket at hun ikke likte han, og hva gjør barn om dem må være med noen som ikke har troa på dem? Jo dem blir ennå verre. Heldgivis fikk han nye personer som tok over, han er egentlig bare snill og god alle har sagt det i ettertid, men har sine utfordringer. Men ikke alle skal jobbe med alle barn. 

Anonymkode: 55f74...5c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jobber med den mest negative og aggressive eleven du kan tanke deg. En som konstant prøver å irritere og som har null sosial kompentanse what so ever. Til tross for aggressivitet er det sjeldent fysisk.

Jeg mener innerst inne at det er et håpløst tilfelle i hvert fall når det gjelder å integrere denne eleven i en klasse på en vanlig skole. Jeg mener eleven ikke hører hjemme der. Det er en uting at alle typer elever skal inn i offentlig skole i dag. Du kan bare glemme å få en arbeidsøkt ut av eleven og medelever syns han er plagsom.

Selv føler jeg på et sinnsykt nivå av stress i situasjoner hvor eleven er med andre. For når eleven er alene på eget rom funker det best. Hvis jeg kommer med irrettesettelser får jeg en real skyllebøtte tilbake og de styggeste ordene du kan tenke deg. Kanskje kommer noen hender i ansiktet hvis han er veldig sint.

Det er helt umulig for meg å forholde meg rolig når slikt skjer og jeg kan definitivt svare tilbake. Det tenker jeg en slik elev må tåle. Noe koseprat funker i alle fall ikke.

Vurderer å slutte i jobben hver dag, og er ikke en eneste dag jeg gleder meg til å gå på jobb. Føler mer og mer på en likegyldighet til denne eleven. Det var ikke sånn i starten, men oppførselen blir stadig vanskeligere for meg å takle. Syns han rett og slett er uspiselig.

Sliter med mitt eget på privat plan som ingen vet om. Noe som gjør det enda vanskeligere å takle en negativ jobb. Når alt i livet er negativt fra før av.

Skal sies at dette kun er halvparten av jobbytiden min, og at den andre halvparten er ok. Men føler jeg må slutte likevel.

Råd?

Anonymkode: 1458e...535

Råd er å ikke la deg påvirke følelsesmessig. Tenk mer teoretisk og tenk på hvor mye enklere det var med eksempler fra lærebøkene. Når det var et teoretisk eksempel du ikke hadde følelser til så var det mye lettere å tenke riktig og rasjonelt. Ikke la det nå inn til deg. Vær rolig og konkret. Og eleven er så krevende at du må dele oppgaven med noen så dere kan bytte på og diskutere strategier. Så dere er to til å motivere hverandre. 

Anonymkode: 78560...1a1

[AnonymBruker]

Høres slitsomt ut jeg hadde skiftet jobb om jeg var deg. Må være tungt å være rundt den energien dagen lang

Anonymkode: 0f0fe...0e8

[AnonymBruker]

Den jobben kan du bare slutte med for du kommer til å være utslitt på kort tid. Bare nekt å ta den ungen noe mer, og la noen andre slite med han. 

Anonymkode: 8458e...0ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Heldgivis fikk han nye personer som tok over, han er egentlig bare snill og god alle har sagt det i ettertid, men har sine utfordringer.

Med andre ord, ungen er utrolig krevende og skulle ikke vært på vanlig skole. Loco Poco!

Anonymkode: 8458e...0ab

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Jobber med den mest negative og aggressive eleven du kan tanke deg. En som konstant prøver å irritere og som har null sosial kompentanse what so ever. Til tross for aggressivitet er det sjeldent fysisk.

Jeg mener innerst inne at det er et håpløst tilfelle i hvert fall når det gjelder å integrere denne eleven i en klasse på en vanlig skole. Jeg mener eleven ikke hører hjemme der. Det er en uting at alle typer elever skal inn i offentlig skole i dag. Du kan bare glemme å få en arbeidsøkt ut av eleven og medelever syns han er plagsom.

Selv føler jeg på et sinnsykt nivå av stress i situasjoner hvor eleven er med andre. For når eleven er alene på eget rom funker det best. Hvis jeg kommer med irrettesettelser får jeg en real skyllebøtte tilbake og de styggeste ordene du kan tenke deg. Kanskje kommer noen hender i ansiktet hvis han er veldig sint.

Det er helt umulig for meg å forholde meg rolig når slikt skjer og jeg kan definitivt svare tilbake. Det tenker jeg en slik elev må tåle. Noe koseprat funker i alle fall ikke.

Vurderer å slutte i jobben hver dag, og er ikke en eneste dag jeg gleder meg til å gå på jobb. Føler mer og mer på en likegyldighet til denne eleven. Det var ikke sånn i starten, men oppførselen blir stadig vanskeligere for meg å takle. Syns han rett og slett er uspiselig.

Sliter med mitt eget på privat plan som ingen vet om. Noe som gjør det enda vanskeligere å takle en negativ jobb. Når alt i livet er negativt fra før av.

Skal sies at dette kun er halvparten av jobbytiden min, og at den andre halvparten er ok. Men føler jeg må slutte likevel.

Råd?

Anonymkode: 1458e...535

Dette høres ikke bra ut. Hva sier HMS omkring dette? Du er utsatt for både fysisk og psykisk vold i jobben din. Normalt ville man i PU boliger o.l hatt bytte av ansatte eller 2 ansatte på en sånn her person i løpet av en arbeidsdag. Bør være 2 ansatte som bytter på i løpet av dagen i det minste ihvertfall.

Du skal også ha tilbud om kurs i f.eks bruk av fasemodellen og veiledning rundt hvordan du gjør jobben din og hvordan du er med dette barnet via ppt o.l. Barnet skal ha en tiltaksplan og denne må evalueres hver uke (ut i fra hvordan adferden til barnet er). Dette for å se om tiltakene fungerer eller må endres. Sånn jeg ser dette så bør barnet gå på en skole med tilrettelegging for barn med store funksjonsnedsettelse, på nivå med barn med sterk grad av autisme f.eks. 

[AnonymBruker]

Jeg har hatt en elev som høres lik ut, utrolig slitsomt. Tok med meg ubehagelige følelser hjem en lang periode. Men tilslutt så gadd jeg ikke å bruke min dyrebare energi på å bli irritert. Det hjalp voldsomt. Her var eleven på vgs, så han var en stor kar med mye sinne og frustrasjon. Men er glad jeg holdt ut til jeg innså hvordan jeg skulle løse meg selv😮‍💨

Anonymkode: c2ef8...714

[AnonymBruker]

Når elever er så krevende bør jobben deles på flere,slik at ikke én ansatt har alle timene. Det blir for mye for en person,og ender med at denne sykemelder seg/slutter i jobben. Hvis ikke ledelsen ser dette,må du si fra. Du må forklare hvor ille det er,for dette ser ikke de som sitter på et kontor. 

Anonymkode: c0d55...7f9

[AnonymBruker]

Jeg lurer på hvordan du har havnet i denne jobben? Som jeg tolker det så har du blitt ansatt som ekstra ressurs til et barn som har en diagnose eller liknende? Jeg har en liknende stilling som deg, og jeg kommer jevnlig hjem fra jobb med klore og bitemerker. Det er på en måte en del av jobben, og når man har valgt en sånn type jobb så må man vite litt om barn som sliter. Når de utagerer så er det ikke personlig rettet mot deg, men det er din jobb som voksen å lære deg hvordan du skal håndtere barnet. Det betyr at selv om barnet utagerer så kan du ikke ta igjen med det, eller reagere på måter som ikke er greit. Du må være den voksne, det er ditt ansvar å tåle barnet samtidig som du lærer deg hvordan du skal jobbe med barnet for at det skal kunne fungere på et eller annet vis i hverdagen. Har du ingen veileder som kan hjelpe deg på veien? 

Anonymkode: 904f8...b9c

[AnonymBruker]

Er dette barnet i instutisjon? Høres ut som samme «typen» barn som jeg har jobbet med før. Ufattelig slitsomt! 
 

Mitt råd er faktisk å finne noe annet å gjøre/ jobbe med andre barn. Det er ikke alle disse barna man klarer å forholde seg til, og til slutt får man skikkelig nok. Det er det ikke verdt. 
 

Anonymkode: f6b40...319

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Med andre ord, ungen er utrolig krevende og skulle ikke vært på vanlig skole. Loco Poco!

Anonymkode: 8458e...0ab

Så Loco Poco kan faktisk ikke ungen være når bytte av personer førte til ros og kommentarer om at barnet er god og snill.

Jeg var aldri elev med behov for individuell oppfølging selv men jeg hadde lærere som klarte å lære fra seg og lærere som bare var kjipe, en lærer fikk klager på seg pga oppførsel mot meg, ikke fra meg men fra medelever som reagerte på urettferdig behandling og dårlig oppførsel fra læreren. Læreren var den som førte til dårlig læringsmiljø, ikke jeg som elev. Samtlige andre lærere fungerte for både meg og klassen men slike som deg ville nok fortsatt ment problemet var eleven. 
Bedritne lærere finnes og de finnes i monn. 

Anonymkode: fe84f...07e

[AnonymBruker]

Nysgjerrig på alderen til eleven?

Hva mener du med at det er umulig for deg å forholde deg rolig, og ikke svare tilbake? Det er vel alfa og omega i slike situasjoner, noe annet er oppskrift på at det eskalerer. Betyr ikke at man skal akseptere slik atferd, men det finnes andre verktøy enn å bli hissig selv og svare tilbake med samme mynt. Dette vet du sikkert, iom. du arbeider med dette? Eller? Lurer veldig på din kompetanse. I tillegg skriver du at du sliter personlig om dagen. 

Det er på overtid at du gir beskjed til ledelse/rektor om situasjonen, og at du ikke takler denne eleven.

 

Anonymkode: 24b37...648

[Luckiness]

Ut fra måten du skriver på så synes jeg det rette er å slutte. Du har åpenbart ikke forståelse eller kunnskap. Ja, en kule kan gå varm når det står på. Men når du egentlig forsøker å få frem at du står imot eleven ved å svare tilbake for deg så mister du min sympati her. 

[lillevill]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jobber med den mest negative og aggressive eleven du kan tanke deg. En som konstant prøver å irritere og som har null sosial kompentanse what so ever. Til tross for aggressivitet er det sjeldent fysisk.

Jeg mener innerst inne at det er et håpløst tilfelle i hvert fall når det gjelder å integrere denne eleven i en klasse på en vanlig skole. Jeg mener eleven ikke hører hjemme der. Det er en uting at alle typer elever skal inn i offentlig skole i dag. Du kan bare glemme å få en arbeidsøkt ut av eleven og medelever syns han er plagsom.

Selv føler jeg på et sinnsykt nivå av stress i situasjoner hvor eleven er med andre. For når eleven er alene på eget rom funker det best. Hvis jeg kommer med irrettesettelser får jeg en real skyllebøtte tilbake og de styggeste ordene du kan tenke deg. Kanskje kommer noen hender i ansiktet hvis han er veldig sint.

Det er helt umulig for meg å forholde meg rolig når slikt skjer og jeg kan definitivt svare tilbake. Det tenker jeg en slik elev må tåle. Noe koseprat funker i alle fall ikke.

Vurderer å slutte i jobben hver dag, og er ikke en eneste dag jeg gleder meg til å gå på jobb. Føler mer og mer på en likegyldighet til denne eleven. Det var ikke sånn i starten, men oppførselen blir stadig vanskeligere for meg å takle. Syns han rett og slett er uspiselig.

Sliter med mitt eget på privat plan som ingen vet om. Noe som gjør det enda vanskeligere å takle en negativ jobb. Når alt i livet er negativt fra før av.

Skal sies at dette kun er halvparten av jobbytiden min, og at den andre halvparten er ok. Men føler jeg må slutte likevel.

Råd?

Anonymkode: 1458e...535

Høres ut som du trenger en sykemelding, og at en annen tar over fra nyåret av. 

[AnonymBruker]

Som mor til en slik elev, så anbefaler jeg deg jobbytte! Vårt barn har hatt lærere og assistenter rundt seg som ikke har likt ham, og vi har gått år tilbake på hans selvtillit og mestring - som igjen fører til mange skritt tilbake når det kommer til utagering osv. 

Tenk deg selv å måtte omgås ett menneske i timesvis hver dag, som ikke liker deg! Det er jo jæv...

 

Nå har barnet assistenter som ser hans gode sider også. Og barnet blomster. Utagering skjer nå unntaksvis, kanskje annen hver måned, mot minst daglig før. Barnet har fått tilbake deler av selvtilliten, og vi ser at vi er på rett vei. Men det tok lang tid å bygge opp barnet igjen. 

Anonymkode: b4b4b...81e

[AnonymBruker]

Du er iallfall ikke rett person på rett sted, slik ting er nå.  Jeg er mamma til barn som har 1-1 på seg på skolen, og feil person gjør at ting eskalerer. Og det hjelper iallfall ikke når de som skal de-eskalere situasjonen gjør at situasjonen eskalerer. 

Det viktigste er at du ikke tar ting personlig! Og man må prøve å se etter de gode sidene og de gode stundene.  (Jeg har selv jobbet med mennesker i mange år, og vet at det er vanskelig. Men som den profesjonelle (og voksne) parten, så er det faktisk en del av jobben)

 

 

Anonymkode: cf7a9...eba

[AnonymBruker]

Har du ingen utdanning, opplæring eller kompetanse innenfor det å håndtere vanskelige barn???

Kanskje du burde søke på jobber der du har relevant kompetanse?

Anonymkode: 11932...fff

[AnonymBruker]

Det er mange elever som sliter og som må ha full assistentdekning for at de skal fungere igjennom dagen. Det er kostbart og tar ressurser som går utover mye annet. Samtidig er det en rett eleven har og et tilbud om skolegang skal alle ha. 

Anonymkode: b4179...e40