Du som gikk. Hvilken episode/situasjon fikk deg til å innse at du måtte ende forholdet?

[AnonymBruker]

Hva fikk begeret til å renne over? Var det et definerende øyeblikk der du tenkte at nå er det ingen vei tilbake? 

Anonymkode: e2979...e9f

[AnonymBruker]

Da kona mi reiste av gårde til en kompis for ei helg, de hadde sex hele helga, hun kom hjem og skrøt av det og kjefta meg huden full for at jeg ikke var komfortabel med.

Jess, jeg tror det må ha vært den episoden som fikk meg til å innse at dette ikke kom til å gå,

Anonymkode: 39633...481

[AnonymBruker]

Når han var voldelig mot meg foran ungene som sto å hylte av skrekk. Han hadde gjort det mange ganger før når de sov, men plutselig skjønte jeg at nå var de blitt så stor at dette kom de til å huske. Da rant begeret over for slik kunne de ikke vokse opp, og da var det ingen vei tilbake. 

Anonymkode: 71753...442

[AnonymBruker]

Han hadde det med å tømme sine kontoer og lene seg på meg økonomisk. Hva han brukte sine penger på vet jeg fremdeles ikke faktisk. Vi hadde mange samtaler om dette, og ble enige om at vi skulle ha en felles konto vi begge skulle sette samme sum inn på, og at den kontoen kun skulle brukes til nødvendige regninger. På grunn av at han var ufornuftig økonomisk ville jeg alene ha kontroll over den felles kontoen for regninger, men det kalte han å umyndiggjøre ham, og jeg gikk med på at han også hadde tilgang. Dette fungerte også ganske mange måneder. Vi fikk et barn sammen ved at prevensjon sviktet, og han var den som absolutt ikke ville at jeg skulle ta abort. Jeg ønsket det, han var absolutt imot, og ville visst bli helt ødelagt om jeg tok abort. Selvfølgelig skulle han bli en voksen og ansvarlig far... og jeg var dum nok til å ta sjansen. Barnet var 6 mnd gammel og jeg hadde mistet melken av stress. Det økonomiske var fremdeles et stort tema, for kun de aller viktigste utgifter var det enighet om at gikk på felleskonto. Resten måtte jeg derfor betale. Dagen jeg valgte å gå: Begge to hadde nettopp fått lønn, og jeg skulle betale regninger og handle. Da jeg skulle betale regninger var felleskonto tom, og jeg ble selvfølgelig svært opprørt og stresset, samt konfronterte ham med dette. Mindre stesset ble jeg ikke da jeg oppdaget at han også hadde tømt min konto. Altså tatt mitt kort, og måtte ha sett og husket koden ved en anledning. Da jeg konfronterte ham med dette og tryglet ham om å få pengene (som jeg ikke kunne skjønne at han hadde runket å bruke, så han MÅTTE ha noe penger til regninger og mat) bare stakk han av. Så der var jeg, mor til 6 mnd gammelt barn, uten penger, uten melk, og med tre måltider igjen til barnet i hus. Timer gikk, barnet spiste, ingen far dukket opp igjen, og da jeg hadde ett eneste måltid igjen til barnet grep panikken meg slik at jeg ransaket først hele leiligheten etter penger, og så hele boden. Jeg fant ingen, men så inn gjennom en sprekk i naboens bod at det sto mange poser med tomflasker der. 

Jeg stjal de flaskene, og jeg har aldri følt meg så på bunnen av både skam og fortvilelse da jeg gikk på butikken, med barnet på armen og 5 stjålne poser med tomflasker, for å pante og kjøpe morsmelkerstatning til mitt barn. Både jeg og barnet gråt like fælt da jeg gikk hjemover, og der og da bestemte jeg meg for å aldri gi ham så mye som en ørliten sjanse til. Dette kunne ikke mitt barn leve med. Aldri igjen!!!!

Anonymkode: d229e...973

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han hadde det med å tømme sine kontoer og lene seg på meg økonomisk. Hva han brukte sine penger på vet jeg fremdeles ikke faktisk. Vi hadde mange samtaler om dette, og ble enige om at vi skulle ha en felles konto vi begge skulle sette samme sum inn på, og at den kontoen kun skulle brukes til nødvendige regninger. På grunn av at han var ufornuftig økonomisk ville jeg alene ha kontroll over den felles kontoen for regninger, men det kalte han å umyndiggjøre ham, og jeg gikk med på at han også hadde tilgang. Dette fungerte også ganske mange måneder. Vi fikk et barn sammen ved at prevensjon sviktet, og han var den som absolutt ikke ville at jeg skulle ta abort. Jeg ønsket det, han var absolutt imot, og ville visst bli helt ødelagt om jeg tok abort. Selvfølgelig skulle han bli en voksen og ansvarlig far... og jeg var dum nok til å ta sjansen. Barnet var 6 mnd gammel og jeg hadde mistet melken av stress. Det økonomiske var fremdeles et stort tema, for kun de aller viktigste utgifter var det enighet om at gikk på felleskonto. Resten måtte jeg derfor betale. Dagen jeg valgte å gå: Begge to hadde nettopp fått lønn, og jeg skulle betale regninger og handle. Da jeg skulle betale regninger var felleskonto tom, og jeg ble selvfølgelig svært opprørt og stresset, samt konfronterte ham med dette. Mindre stesset ble jeg ikke da jeg oppdaget at han også hadde tømt min konto. Altså tatt mitt kort, og måtte ha sett og husket koden ved en anledning. Da jeg konfronterte ham med dette og tryglet ham om å få pengene (som jeg ikke kunne skjønne at han hadde runket å bruke, så han MÅTTE ha noe penger til regninger og mat) bare stakk han av. Så der var jeg, mor til 6 mnd gammelt barn, uten penger, uten melk, og med tre måltider igjen til barnet i hus. Timer gikk, barnet spiste, ingen far dukket opp igjen, og da jeg hadde ett eneste måltid igjen til barnet grep panikken meg slik at jeg ransaket først hele leiligheten etter penger, og så hele boden. Jeg fant ingen, men så inn gjennom en sprekk i naboens bod at det sto mange poser med tomflasker der. 

Jeg stjal de flaskene, og jeg har aldri følt meg så på bunnen av både skam og fortvilelse da jeg gikk på butikken, med barnet på armen og 5 stjålne poser med tomflasker, for å pante og kjøpe morsmelkerstatning til mitt barn. Både jeg og barnet gråt like fælt da jeg gikk hjemover, og der og da bestemte jeg meg for å aldri gi ham så mye som en ørliten sjanse til. Dette kunne ikke mitt barn leve med. Aldri igjen!!!!

Anonymkode: d229e...973

Så vondt å lese. Så mye du har stått i og klart å komme deg gjennom. Barnet ditt er heldig som har en så tøff ig sterk mor som deg.

Hvordan har dere det i dag?

Anonymkode: 416b8...ef1

[AnonymBruker]

Da han var innlagt for tredje gang på "psykken" for psykose og personlighetsforstyrrelser som førte til selvmordsforsøk.  

Anonymkode: f651e...402

[AnonymBruker]

Når han hadde gjort søk på en eskorteside 

Anonymkode: 6ea61...1d2

[AnonymBruker]

Det husker jeg egentlig veldig godt. Det hadde vel skrantet lenge allerede. Vi var på helgetur med et vennepar. Jeg og samboer skulle være to netter, venneparet bare en -den første natta. Når venneparet dro, da kjente jeg at jeg virkelig ikke hadde lyst til å fortsette turen. Så ingen glede eller kos i å være sammen med han alene, noe jeg tidligere hadde likt. Det var nok gjensidig også. Jeg gjorde ikke noe med en gang, men etter noen mnd snakket vi sammen om hvordan vi hadde det. Ble enige om å gi det et forsøk til, men etter den praten tror jeg vi begge ga litt opp. Gikk enda et halvt år før vi gikk fra hverandre. Hadde vært sammen i 15 år, og fått tre barn sammen. I ettertid har jeg skjønt hvor destruktivt og ille forholdet var. 

Anonymkode: 3e95b...41b

[AnonymBruker]

En sommer etter en episode der han glemte meg (altså glemte på ordentlig, så jeg ikke fikk deltatt på arrangmentet), mens han var opptatt med å være hyggelig med alle andre. Når jeg ringte han og var lei meg og gråt for at han hadde glemt meg, kjeftet han på meg. Jeg burde jo forstå hans situasjon, jeg kunne jo bare ta ansvar selv osv. 
 

Alle opplever han som en snill mann. Men han takler ikke vanskelige følelser, verken egne eller andres. Og han nekter å gjøre noe med det. 

Anonymkode: 7381d...65c

[AnonymBruker]

Da jeg skjønte at til tross for mange samtaler, avtaler samt fvk så kom han ikke til å ta sitt ansvar for familien as. Selv ikke da jeg ble sykemeldt i 2 måneder fordi jeg var så nedkjørt. Jeg jobbet fullt og han "studerte" full tid. Skulle jeg redde psyken min måtte jeg gå. Jeg håpet at han skulle innse hva han mistet. Vel, ungene og jeg var ikke verdt nok fant jeg etter hvert ut. 

Anonymkode: c31dc...acd

[AnonymBruker]

Eks nr 1: Manipulerende og nedlatende (det var stor aldersforskjell mellom oss)

Eks nr 2: Løgner og utro

Eks nr 3: Ønsker å leve fra hånd til munn, var en dårlig far for sin sønn, opptrådte uredelig i næringsvirksomheten sin

Heldigvis er min nåværende mann perfekt! Ærlig, pålitelig og skikkelig! 💕

Anonymkode: 9932f...8e0

[AnonymBruker]

Da han var utro runde nr to. Første gangen tilga jeg. Når jeg ser tilbake på samlivet, har jeg mange dårlige minner. Han fikk meg til å svelge altfor mange kameler og til å gå på akkord med meg selv. Hadde det ikke vært for barna, hadde jeg gitt opp lenge før. Og på tross av barna som jeg elsker over alt..så tenker jeg tanken at jeg skulle ønske jeg aldri hadde truffet han. 

Anonymkode: 69621...392

[AnonymBruker]

Da han tok kvelertak på meg og slepte meg over gulvet 4 uker før termin.

Anonymkode: 51104...156

[AnonymBruker]

Var gift med en mann i 8 år.Jeg var ung og naiv da jeg møtte ham. 

Forholdet hadde skrantet en god stund. Jeg forsøkte å forholdet til å fungere, men det var bare jeg som gjorde innsats.  Han hadde psykiatriske utfordringer, men ville ikke se det selv. Han ble utredet, på mitt initiativ, og fikk diagnose, men trodde ikke på det selv. Klarte ikke å ta til seg noe,  erkjenne sykdommen (var alle andre som var problemet). Han fikk medisiner, men tok de ikke som det var forskrevet, og gav dem skylden, når han behandlet meg dårlig. Han ville ikke ta ansvar. Fikk oppfølging både av VOP og det kommunale, men han snakket de bare etter pipa, og gjorde det motsatte.

Vi var på fvk 2 ganger tidligere, da jeg stod med ansvaret for alt som gjalt hjem, barn og bil. Han brukte opp sine penger på seg selv, og jeg måtte bruke mine på alt av regnininger, husholdning og barn 3 barn.  Forsøkte å spare opp til en buffer, men måtte ta av den hele tiden, da han hadde fått fartsbot, glemte sin del av leia osv. (Vi var gift, og jeg tjente litt mer enn ham)

Alt det kunne jeg ha "holdt ut", men oppi dette skrev han med andre damer, mens jeg desperat prøvde å få forholdet til å fungere. 

Dråpen som fikk begeret til å renne over var da jeg kom hjem fra senvakt på jobb og fant ham sovende full på sofaen mens han hadde ansvaret for barn i bhgalder. Visste ikke vi hadde alkohol i huset engang. 

Da fikk jeg motivasjon nok til å gjøre det jeg burde for flere år siden, men ikke gjorde for det  var "synd i ham".  

Nå mange år senere er jeg lykkelig med en flott mann. Barna ser faren kun i ferier, da han flytter rundt om i landet 1 til 2 ganger i året. Uføretrygdet og med stor gjeld.

16 åringen, har minimalt kontakt med far, da hun ikke vil "ofre" fritid og venner med å reise landet rundt, for å treffe ham. 

Anonymkode: 2de25...a05

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Nå mange år senere er jeg lykkelig med en flott mann. Barna ser faren kun i ferier, da han flytter rundt om i landet 1 til 2 ganger i året. Uføretrygdet og med stor gjeld. 

Anonymkode: 2de25...a05

Så godt å lese at det lysnet for deg! Gir håp om at det er lys i enden av det man er redd skal være evigvarende mørke tuneller. TS

Anonymkode: e2979...e9f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hadde vært sammen i 15 år, og fått tre barn sammen. I ettertid har jeg skjønt hvor destruktivt og ille forholdet var. 

Anonymkode: 3e95b...41b

Er det ikke fascinerende hvor mye man ser i ettertid, som man ikke så klart før.

Forhåpentligvis lærer man så mye om seg selv, grensesetting ect. at det i lengden kan føre til noe godt for en selv. Håper jeg. TS

Anonymkode: e2979...e9f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Så vondt å lese. Så mye du har stått i og klart å komme deg gjennom. Barnet ditt er heldig som har en så tøff ig sterk mor som deg.

Hvordan har dere det i dag?

Anonymkode: 416b8...ef1

Takk for det! 🥰

Jeg har det bra. Jeg fikk meg utdanning, god jobb og egen leilighet da jeg gikk fra ham, for da fikk jeg ironisk nok god nok økonomi til å studere (måtte jobbe da jeg var sammen med ham, for å klare det økonomiske). Jeg ble gift og fikk to herlige barn til. Det ble tungt og vanskelig i årevis med min eks dessverre, som laget problemer der han kunne. Vår sønn er nok en del preget av det dessverre. Vårt forhold også, for jeg nektet å synke ned på samme nivå som hans far, så det har jo endt opp med at vår sønn tror på far angående en del ting, fordi jeg har spart ham for sannheten, mens far heller utbroderte sannheten, til det ikke var mye sannhet igjen i hans beretninger. Å få barn med feil mann kan ha en fryktelig kostnad, økonomisk, emosjonelt og praktisk.

Likevel er jeg omringet av mennesker som vet sannhetene jeg har spart vår sønn for, så jeg har god støtte, og livet ble stort sett godt det. Å gå var så absolutt riktig. Jeg våger ikke tenke på hvordan livet hadde blitt om jeg ikke gikk. 

Anonymkode: d229e...973

[melatonin]

Jeg var gravid, og spontan aborterte relativt sent, og han responderte med Good Riddance. 

🖕

[AnonymBruker]

Da han skjelte meg ut og kalte meg ei "fitte" i tax free butikken på Gardermoen fordi jeg bestemte meg for å kjøpe en 3-liter med vin istedet for flasker.

Han slet med sinneproblemer, og da fikk jeg endelig nok.

Anonymkode: a2751...4dd

[AnonymBruker]

Når han ristet babyen. Jeg nappet barnet ut av hendene hans og viste han døra.

Heldigvis gikk det bra med barnet som nå er voksen, og vi har ingen kontakt med faren.

Anonymkode: 98a28...7fd