Ta opp vanskelige ting i parforholdet

[AnonymBruker]

Mannen jeg har vært sammen med halve livet står i en livskrise som påvirker vårt forhold negativt. Jeg gjør alt jeg kan for å støtte han, men han bare skyver meg unna og vil håndtere problemene alene. Han vil heller ikke snakke med noen andre. Dette har pågått lenge nå, minst 6 måneder (kanskje lenger når jeg tenker meg om) - og jeg er helt utslitt av å forsøke å holde stemningen i familien flytende. Sannheten er at jeg også har blitt deprimert på grunn av dette, og jeg føler vi må ta grep for å komme oss videre. Denne uken har jeg flere ganger kjent på maktesløshet, og hatt problemer med å komme meg ut av døra. Gråter mye når jeg er alene…. Vi har barn som selvfølgelig påvirkes av at far er sur og innesluttet, og en mor som er lei seg og er uten overskudd og livsgnist. Men hvordan skal jeg ta opp dette med mannen min slik at han forstår at jeg fremdeles støtter han i livskrisen, men samtidig har behov for å se fremover? Kommunikasjonen mellom oss har aldri vært den beste, men nå er den helt forferdelig. Alt jeg sier blir tatt som et personlig angrep, og jeg tør nesten ikke ta opp noe lenger da jeg er redd for å bli misforstått…. 

Anonymkode: 383c2...998

[AnonymBruker]

Nå spørs det litt hva denne krisen er, karriere, økonomi, helse, dødsfall. Det er mange ting vi ikke har kontroll over som kan utløse personlig krise. 

Jeg tenker at det er vanskelig å trå feil ved å tilby hjelp. Kanskje spørre «helt konkret, hvordan kan jeg hjelpe deg? Er det noen ting vi eller jeg kan gjøre for å bedre situasjonen?». 

Anonymkode: dfff1...666

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Men hvordan skal jeg ta opp dette med mannen min slik at han forstår at jeg fremdeles støtter han i livskrisen, men samtidig har behov for å se fremover?

Kjære min mann! 

Jeg elsker deg, vil bli gammel sammen med deg og forstår at ting er vanskelig nå. Men, vi kan ikke la dette gå utover alle i familien, det ender dårlig til slutt. 

Så nå har vi et par valg, vi kan velge å stå i dette sammen, men da må vi løse de utfordringene vi har, sammen! Jeg kan ikke gå på nåler, barna lider under dette og på et eller annet tidspunkt må vi faktisk velge å se framover og legge ting bak oss. 

Hvis ikke kommer dette til å slite oss i filler og det ønsker ingen av oss. 

Hva kan vi gjøre for å gå videre? 

 

Anonymkode: 05381...dac

[AnonymBruker]

Kanskje noen tips på denne lenken, og andre tilsvarende nettsteder.

https://samtalen.no/veien-til-et-lykkelig-samliv-kjaerlighetsovelser/

Anonymkode: 2a0b3...60b

[Carrot]

Start en kort samtale / enetale med å understreke at dette handler om deg og det du føler du trenger i forholdet, alts¨dine behov og ønsker.
Forsett med å være klar på at du skjønner at han har behov for å sortere dette alene, og du forsæker støtte han i dette men da må han også si hva han trenger fra deg.
Avslutt med å si at du har et stort behov for å vite hva han tenker om fremtiden, at han ikke trenger svare med en gang men heller ikke ignorere dine og barnas behover i det som nå foregår og at ballen nå i hovedsak ligger hos han for hvordan han selv og familien AS skal ha det fremover.
Dersom du er konkret og uten for mye følerier vil det ikke være rom for å føle seg angrepet eller ta en stor krangel på det budskapet du kommer med.