To av tre lærere har opplevd konflikt med foreldre

[AnonymBruker]

https://www.utdanningsnytt.no/foreldre-foreldresamarbeid-foreldreutvalget-for-grunnopplaeringen/to-av-tre-laerere-har-opplevd-konflikt-med-foreldre/384725

Gjennom 2000 tallet har vi hatt barn i skolen. Erfaringen vi sitter med er at lærere ikke takler problemene skolen som institusjon har, og derfor sender problemene enkeltelevene opplever hjem til foreldrene som et "det er noe galt i familien" problem. Alt som skjedde med våre på skolen, mobbing, utfrysing, faglig, konflikter, utagering. Alt, ble tilskrevet oss, telefonene haglet hjem. Vi opplevde overhodet ikke noen problemer hjemme. Annet enn unger som kom hjem og fortalte at læreren hadde hylt, skreket, kalt dem ting, slengt påstander til dem og beskyldt dem for alt mulig. Klassemiljøet var fullstendig rabiat. Styrt av de ungene med sterke ressurser bak seg i form av foreldre med penger og sosial status. De jentene som var smarte og fremsto som engler med gode karakterer. Samt de "vanlige" bråkmakerne, no names mentioned. PPT og barnevern sprang daglig innom, medførte null bedring. 

Anonymkode: 67c9a...23f

[AnonymBruker]

Hva vil du med innlegget ditt, egentlig…?🤔

Anonymkode: 18e05...54f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hva vil du med innlegget ditt, egentlig…?🤔

Anonymkode: 18e05...54f

Godt spørsmål. Skoleproblemene er i media hver eneste dag. Alle snakker om at foreldrene må det ene eller det andre, men fakta er at foreldre har lite påvirkning på det som skjer på skolen. Problemene kamufleres med dårlig oppdragelse mens de strukturelle problemene blir ikke tatt tak i. Foreldregruppene snakker ikke sammen, for de sitter med skyldfølelse eller nekter at deres unger har noe med det å gjøre. Slik kan institusjonen komme unna med det en gang til. 

Hva tenker folk om dette problemet og hva kan gjøres?

Anonymkode: 67c9a...23f

[AnonymBruker]

Det er vanskelig med relasjoner, små barn leker ikke alltid fint og de tar ikke alltid de beste valgene. Beklagelig vis. Det er veldig vondt når det blir sånn og jeg forstår både din og barnet ditt sin frustrasjon❤️

Det er ikke sånn at lærene skal oppdra barna dine. Det er meningen de skal møte opp med ett minimum av folkeskikk og det er dere som foreldre ansvarlige for.

Dersom problemet følger alle barna gjennom alle trinn er det nok lurt å se på deres rolle som foreldre i det hele.

Trolig oppfører barna dine seg dårlig på skolen, du må finne ut hvorfor. Uten å stole blindt på barnas beskrivelse, beklager, men de små rakkerene lyver innimellom. 

Jeg har selv ett barn som sliter sosialt (diagnose). Han forstår ikke at han gjør seg selv upopulær. Selvsagt er det vondt å se barnet sitt slite! Helt grusomt er det, men det er vår jobb som foreldre å hjelpe de mest mulig. Fokuset ditt med å fordele skyld er helt feil, du må fokusere på hva du kan gjøre for å bedre situasjonen. 

Anonymkode: 7e924...df6

[AnonymBruker]

Jeg har også hatt barn i skolen gjennom 2000-tallet, og jeg kjenner ikke igjen i det du skriver.

Med unntak av ett tilfelle opplevde vi dedikerte lærere som gjorde sitt aller beste i de fleste situasjoner.
I en av klassene hadde vi en liten gruppe foreldre som prøvde å styre det som skjedde i klasserommet, på skoleveien, og i fritiden, men de ble raskt satt på plass av andre foreldre, lærere og skolens ledelse, så det ble aldri ett problem.

 

Anonymkode: e44a5...38f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Godt spørsmål. Skoleproblemene er i media hver eneste dag. Alle snakker om at foreldrene må det ene eller det andre, men fakta er at foreldre har lite påvirkning på det som skjer på skolen. Problemene kamufleres med dårlig oppdragelse mens de strukturelle problemene blir ikke tatt tak i. Foreldregruppene snakker ikke sammen, for de sitter med skyldfølelse eller nekter at deres unger har noe med det å gjøre. Slik kan institusjonen komme unna med det en gang til. 

Hva tenker folk om dette problemet og hva kan gjøres?

Anonymkode: 67c9a...23f

Det er mye dårlig oppdragelse ute å går.. Ikke bare dårlig, men manglende oppdragelse er vel mer riktig. 

Alle barn oppfører seg dårlig til tider, men de som sliter aller mest, det er de som har fraværende resurssvake foreldre. De som forventer at alle andre skal ordne opp, men ikke tar tak selv. 

Klart det er kjipt å høre, men jo du er i stor grad ansvarlig for barna dine. Jeg tror også at mange av foreldrene til disse barna som utagerer så også gjør så godt de kan, men de evner ikke helt å se hva som faktisk er riktig å gjøre. 

Fakta er at vi foreldre kan i stor grad påvirke hvordan barna våre oppfører seg på skolen i samarbeid med lærerne. 

Jeg mener du bør søke hjelp så du kan stå stødigere i din egen foreldre rolle. Du kan engasjere deg mer, som i fau og lignende. For å endre samfunnet generelt må du alltid starte med deg selv. 

Anonymkode: 7e924...df6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Godt spørsmål. Skoleproblemene er i media hver eneste dag. Alle snakker om at foreldrene må det ene eller det andre, men fakta er at foreldre har lite påvirkning på det som skjer på skolen. Problemene kamufleres med dårlig oppdragelse mens de strukturelle problemene blir ikke tatt tak i. Foreldregruppene snakker ikke sammen, for de sitter med skyldfølelse eller nekter at deres unger har noe med det å gjøre. Slik kan institusjonen komme unna med det en gang til. 

Hva tenker folk om dette problemet og hva kan gjøres?

Anonymkode: 67c9a...23f

Akkurat som du gjør i første innlegg?

(Du beskriver jo at skolen ofte ringer hjem til dere for å ha dialog om et problem, men siden barnet ditt sier at det ikke er slik, legger du ansvaret over på skolen, andre foreldre, og andre barn... kort sagt alle andre enn eget barn)

 

Men jeg er både enig og uenig med deg!
Det er strukturelle problemer ved enkelte skoler.
For eksempel hørte jeg nettopp at en skole har innført en regel om at assistenter eller vikarer ikke får lov til å bryte inn hvis elever er fysisk eller verbalt utagerende ( krangler, slåss, mobber osv).  Hvis assistenten eller vikaren observerer dårlig adferd må de hente en lærer som kan håndtere konflikten.
Og denne regelendringen kom etter at noen foreldre klaget på at assistenter og vikarer irettesatte deres små og totalt uskyldige barn!

Så jeg er uenig med deg om at foreldre ikke på påvirkning på det som skjer på skolen!
 

Anonymkode: e44a5...38f

[AnonymBruker]

Mange foreldre ser nok ikke at det gjerne er de som er årsaken til barnas problemer, og da blir det selvsagt vanskelig for lærer å samarbeide med hjemmet.

Anonymkode: 77ff1...a35

[AnonymBruker]

Det man glemmer er at en elev har en annen rolle på skolen enn hjemme. Barn har en rolle blant venner også. Det å tro at hvordan barnet er hjemme, er det samme som barnet har sammen med andre på skolen eller blant venner, er i beste fall naivt. 

Det er ofte der et samarbeid stopper, "for mitt barn er ikke sånn hjemme". Da legges ansvaret over på skolen, i stede for sammen finne ut hva man skal gjøre. Barnet skal ha ulike roller, det er helt normalt. Det er ikke noe galt med familien eller barnet selv om et barn tar dårlige valg. Det er en del av å vokse opp. Noen ganger er valgene veldig dårlige og det må bli noen konsekvenser. Det er også læring og det betyr fortsatt ikke det er noe galt med hjemmet eller barnet. 

Anonymkode: 4fc2e...d7a

[Hengebuksvinet]

Ser ikke noen verdi i å svare på denne. Jeg kjenner mange lærere, og vet vi strekker oss langt forbi tidligere grenser i møte med foreldre/ elever.

Jeg har aldri hatt direkte konflikt med foreldre, men har hatt foreldre som krever veldig mye. Som mener at de kan oppsøke meg flere ganger i uka, og hver for seg (etter skilsmisse). Som forlanger ulike ting, og ikke forstår at barna er utrygge fordi foreldrene har høyt konfliktnivå seg i mellom. Jeg er dessverre ikke foreldres psykolog, og kan ikke bruke timer på samme "foreldreskilsmissepar" hver dag.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Akkurat som du gjør i første innlegg?

(Du beskriver jo at skolen ofte ringer hjem til dere for å ha dialog om et problem, men siden barnet ditt sier at det ikke er slik, legger du ansvaret over på skolen, andre foreldre, og andre barn... kort sagt alle andre enn eget barn)

 

Men jeg er både enig og uenig med deg!
Det er strukturelle problemer ved enkelte skoler.
For eksempel hørte jeg nettopp at en skole har innført en regel om at assistenter eller vikarer ikke får lov til å bryte inn hvis elever er fysisk eller verbalt utagerende ( krangler, slåss, mobber osv).  Hvis assistenten eller vikaren observerer dårlig adferd må de hente en lærer som kan håndtere konflikten.
Og denne regelendringen kom etter at noen foreldre klaget på at assistenter og vikarer irettesatte deres små og totalt uskyldige barn!

Så jeg er uenig med deg om at foreldre ikke på påvirkning på det som skjer på skolen!
 

Anonymkode: e44a5...38f

Tenk om skolen hadde vært litt tøffere,  og faktisk stått i det. Hadde jeg vært rektor hadde jeg spurt foreldrene om de ville at barn skulle la en slåsskamp pågå lenger enn forventet? Fordi foreldrene krevde at bare visse personer måtte gripe inn?

Jeg hadde også spurt hva de tenkte rundt tanken om at deres barn skulle påføre andre barn skader? 

Anonymkode: 30af7...5e3

[AnonymBruker]

Jeg vet hva som skjedde i skolen; lærerne ble fratatt sin autoritære stilling og alt som het disiplin utgikk. Barna skulle behandles mykt og selv velge å gjøre det riktige. Og det er det mange som ikke velger. 

Når jeg begynte på skolen så fikk vi en eldre lærer nær pensjonsalder. Vi kalte  henne med "fru" og etternavn. En myndig dame på kanskje knapt 160 og rundt 50 kg. Altså ikke en som ruvet over noen eller hadde noen form for fysisk overlegenhet. Hun hevet aldri stemmen heller, men hadde denne myndigheten som gjorde at alle adlød uten å mukke. En gammeldags lærerautoritet som forventet at beskjeder ble fulgt. Alle stod som perler på en snor og lue eller caps inne var bare å glemme. Det var ingen støy. Det var tydelige grenser og rammer med tryggheten det ga. Tror alle var glad i henne. Etter hun gikk av med pensjon gikk hele disiplinen rett vest. Lærere kunne ikke gi konsekvenser og skulle være kompis. Elevene gjorde som de selv ville og mobbing ble en stor ukultur. Ingen beskjeder ble fulgt og hva lærere ga beskjed om var bare en lyd i rommet, ikke noe som ble lyttet til. 

Barn trenger rettledning av tilstedeværende voksne. Foreldrene er ikke på skolen til å rettlede. Det soaiale hierarkiet i en klasse er vanskelig. Lærerne må få sin autoritet tilbake. Og naturligvis følge opp elevene og ta tak der det trengs. Tidspress og sparekniven er også en medvirkende årsak til at lærerne ikke tar grep. Pluss at de får sinte foreldre på nakken så fort en elev blir snakket til. Lille lise ble krenket kan du skjønne. Og nå kommer det for en dag hvordan det går med krenkekrakken i skolen; lærerne har så lav autoritet at elevene er høyest på rang. Vold mot lærere har blitt et problem. Og de får ikke lov å forsvare seg eller holde fast. Her er det bare å gå på nåler, stryke elevene med hårene til de blir noen annens problem. 

Anonymkode: 5f92a...7ef

[fru Alving]

Lærerne har mistet mye av autoriteten i klasserommet. Når jeg gikk på skolen hørte vi stort sett på lærerne og hadde respekt for de voksne. Slik er det ikke i dag, jo noen gjør det men ganske mange ikke. 

Lærerne tør ikke å gripe inn, si fra eller irettesette fordi elevenes opplevelse av ting som skjer skal legges til grunn. Hvis eleven opplever noe som krenking, ja da er læreren ille ute.

Og til sist, foreldre bryr seg med ett og alt. Min yngste fikk en litt eldre lærere i 1 trinn, en myndig dame som noen ganger ble sint i klasserommet. Og da måtte selvsagt en av de andre foreldrene si fra at hennes barn ikke likte det når læreren ble sint. Hun ble nemlig urolig av det, barnet altså. Mens jeg mener at det bør faktisk ungene tåle.

Og foreldre bryr seg til langt opp på videregående. Jeg har møtt på foreldre som krever forklaring på karakterer når "ungene" går i 2 og 3 klasse på vgs.

Har og hørt om foreldre som skulle hjelpe de voksne barna som gikk på UIO på rettsvitenskap(juss) og disse foreldrene tok kontakt med et privat advokatfirma for å hjelpe til med en hjemmeoppgave studenten fikk.

Etterpå ringte de og klagde til universitetet, ikke på karakteren men fordi det var så dyrt med advokathonoraret😂

 

[AnonymBruker]

Jeg har vært lærer i 20 år nå og opplever oftere konflikter, nå enn før. Ofte handler konfliktene om noe som inngår i foreldrerollen og ikke min rolle som lærer. Det er også oftere at foreldre tar sin barns del av historien som "god fisk", uten å sjekke opp hvordan andre har opplevd situasjonen. Det er jo alltid flere sider av en sak.

I år har jeg hatt pågående en 9a sak pga mødre som en gang var bestevenner, men som har blitt uvenner og barna deres drar det inn på skolen. 

Anonymkode: c8e43...444

[AnonymBruker]

22 hours ago, AnonymBruker said:

Godt spørsmål. Skoleproblemene er i media hver eneste dag. Alle snakker om at foreldrene må det ene eller det andre, men fakta er at foreldre har lite påvirkning på det som skjer på skolen. Problemene kamufleres med dårlig oppdragelse mens de strukturelle problemene blir ikke tatt tak i. Foreldregruppene snakker ikke sammen, for de sitter med skyldfølelse eller nekter at deres unger har noe med det å gjøre. Slik kan institusjonen komme unna med det en gang til. 

Hva tenker folk om dette problemet og hva kan gjøres?

Anonymkode: 67c9a...23f

Problemet er nok ikke helt som du skisserer. Så klart finnes det dårlige lærere . Jeg har hatt en slik kollega selv. Men så må man jo dessverre ansette hvem som helst, når lærer ikke er et ettertraktet yrke. Vi har også noen ufaglærte hos oss. Lærere får heller ikke utdannelse i hvordan håndtere utagering, mobbing osv. Kan hende det er mer av det i utdanningen nå, men jeg hadde hvertfall ingenting. Og da jeg jobbet som kontaktlærer for første gang, fikk jeg ingen veiledning eller opplæring. Ikke har man tid heller, når man skal undervise samtidig som unger utagerer og mobber hverandre. 

Noen mener sikkert at foreldre skal ta alt ansvaret, men det forskere er enige i er at foreldre og skole må ha et godt samarbeid og bli enige om ting. Et eksempel er en elev jeg hadde. Hn var rett og slett avhengig av mobil og nettbrett. Dette var et stort problem i timene da hn alltid gikk inn på spill osv. I samtale med foreldre ble vi enige om at eleven skulle levere inn ipad til lærer etter skolen, og hn ble ekstra fulgt med på ila timen og det var ingen sjanser hvis eleven gikk inn på spill. Men hjemme fikk eleven drive med mobilen og privat ipad til langt på natt og hadde ingen regler ang skjermtid,  og de snakket heller ikke om dette hjemme. Det endte med utagering på skolen fordi eleven ikke taklet reglene fra læreren. Hn var helt avhengig. Skal man avvenne en person med noe så må man jo gjøre litt innsats og hjelpe den personen. Her gjorde foreldre ingenting, og forventet bare at skolen skulle ta seg av Problemet da de ikke så på skjermavhhegighet som et problem hjemme. Der var det jo ikke noe utagering, hn satt jo bare rolig og spilte og alt var så fint. 

Men i andre tilfeller er det klart at det er skolen som bør gjøre den største innsatsen. Men da trenger skolen ressurser og hjelp. Jeg har selv følt meg overarbeidet som kontaktlærer. Jeg har en kollega som sykemeldte seg pga stress som kontaktlærer. Jeg har den klassen én gang i uka nå, og blir sliten bare etter den timen og å se hvordan klassen oppfører seg på naborommet og i friminuttet. Min kollega sa at det klikket for hn til slutt og hn tok noen dårlige valg. Slik som du beskriver med kjefting og smelling i hovedinnlegget. Men hn var het utslitt og utbrent, sov dårlig, spiste ikke osv. Da sykemeldte hn seg og nektet å fortsette med klassen etterpå. 

Anonymkode: bfddf...19e

[AnonymBruker]

Vi hadde store problemer med første lærer, arrogant og ikke lydhør var hun , jeg vet godt det ikke var vår skyld. Hun fikk tilogmed tilsnakk av statped uten at det hjalp.

Fullstendig inkompetent ,  og jrg vet flere er som hun så da er det ikke rart det blir konflikter

Anonymkode: ea6d8...bfc

[AnonymBruker]

fru Alving skrev (10 timer siden):

Lærerne har mistet mye av autoriteten i klasserommet. Når jeg gikk på skolen hørte vi stort sett på lærerne og hadde respekt for de voksne. Slik er det ikke i dag, jo noen gjør det men ganske mange ikke. 

Lærerne tør ikke å gripe inn, si fra eller irettesette fordi elevenes opplevelse av ting som skjer skal legges til grunn. Hvis eleven opplever noe som krenking, ja da er læreren ille ute.

Og til sist, foreldre bryr seg med ett og alt. Min yngste fikk en litt eldre lærere i 1 trinn, en myndig dame som noen ganger ble sint i klasserommet. Og da måtte selvsagt en av de andre foreldrene si fra at hennes barn ikke likte det når læreren ble sint. Hun ble nemlig urolig av det, barnet altså. Mens jeg mener at det bør faktisk ungene tåle.

Og foreldre bryr seg til langt opp på videregående. Jeg har møtt på foreldre som krever forklaring på karakterer når "ungene" går i 2 og 3 klasse på vgs.

Har og hørt om foreldre som skulle hjelpe de voksne barna som gikk på UIO på rettsvitenskap(juss) og disse foreldrene tok kontakt med et privat advokatfirma for å hjelpe til med en hjemmeoppgave studenten fikk.

Etterpå ringte de og klagde til universitetet, ikke på karakteren men fordi det var så dyrt med advokathonoraret😂

 

Eh ja hvorfor skal man ikke bry seg om karakterer bare fordi de går på Vdg?

Anonymkode: ea6d8...bfc

[AnonymBruker]

Jeg er lærer, og har hatt få konflikter med foreldre. Problemet er ofte at vi blir førstelinja når tilrettelegging ikke skjer, spesialundervisning uteblir på grunn vikarbehov, at tilrettelegging er utfordrende alene i en klasse på 30, osv. Her er det helt legitimt at foreldre reagerer, men det kan også være ubehagelig å stå i det, særlig som fersk lærer. Andre derimot, som ikke har krav på særlig tilrettelegging, glemmer at deres barn er ett av mange. Det kommer av omsorg og kjærlighet, men mange av disse barna (i mitt tilfelle; ungdommer) vil klare seg bedre uten foreldres innblanding. Blir matt av foreldre som spør om lekser, innleveringer, når det hadde vært bedre om ungdommene tok ansvar selv.

Anonymkode: 5bc77...100

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.12.2023 den 9.11):

Det er vanskelig med relasjoner, små barn leker ikke alltid fint og de tar ikke alltid de beste valgene. Beklagelig vis. Det er veldig vondt når det blir sånn og jeg forstår både din og barnet ditt sin frustrasjon❤️

Det er ikke sånn at lærene skal oppdra barna dine. Det er meningen de skal møte opp med ett minimum av folkeskikk og det er dere som foreldre ansvarlige for.

Dersom problemet følger alle barna gjennom alle trinn er det nok lurt å se på deres rolle som foreldre i det hele.

Trolig oppfører barna dine seg dårlig på skolen, du må finne ut hvorfor. Uten å stole blindt på barnas beskrivelse, beklager, men de små rakkerene lyver innimellom. 

Jeg har selv ett barn som sliter sosialt (diagnose). Han forstår ikke at han gjør seg selv upopulær. Selvsagt er det vondt å se barnet sitt slite! Helt grusomt er det, men det er vår jobb som foreldre å hjelpe de mest mulig. Fokuset ditt med å fordele skyld er helt feil, du må fokusere på hva du kan gjøre for å bedre situasjonen. 

Anonymkode: 7e924...df6

Nedlatende kommentar. 

Anonymkode: 67c9a...23f

[AnonymBruker]

Hengebuksvinet skrev (23 timer siden):

Ser ikke noen verdi i å svare på denne. Jeg kjenner mange lærere, og vet vi strekker oss langt forbi tidligere grenser i møte med foreldre/ elever.

Jeg har aldri hatt direkte konflikt med foreldre, men har hatt foreldre som krever veldig mye. Som mener at de kan oppsøke meg flere ganger i uka, og hver for seg (etter skilsmisse). Som forlanger ulike ting, og ikke forstår at barna er utrygge fordi foreldrene har høyt konfliktnivå seg i mellom. Jeg er dessverre ikke foreldres psykolog, og kan ikke bruke timer på samme "foreldreskilsmissepar" hver dag.

Spørsmålet er om skolen selv har lagt tilrette for å være sosialinstitusjon istedet for læringsanstalt? Med stigende fokus på folks privatliv og innføring av flere yrkesgrupper enn lærere, så vil jo almuen oppfatte skolen/lærere som om de har en overordnet "foresattrolle" for familiene?

Anonymkode: 67c9a...23f