Vennine prioterer hus og familie og ikke venner

[AnonymBruker]

Vi er en vennine gjeng på 3 der hun ene har kjøpt seg hus og som har blitt tante. Men meg og hun siste føler at hun glemmer oss noen ganger og ikke prioterer oss like mye som vi ønsker. Vi føler hun prioter hus og familien sinn mere en oss.. er vi egoistiske som tenker dette? Vi føler jo at hun ikke setter pris på oss.. ettersom hun ikke tar kontakt og ikke prioterer oss like mye som hun gjorde før.. dette fører jo til at vi føler vi må ta avstand fra henne.. Har folket noen råd om hva vi kan gjøre eller hvordan vi kan bygge opp vennskapet før det ryker?.. vi har jo vært som en person i flere år.. 

Anonymkode: 46133...a72

[Fireflies]

Har dere tatt opp at dere savner mer kontakt med henne? Nytt hus og tantebarn tar mye tid og det kan være at prioriteringene har endret seg.

[AnonymBruker]

Hvis dere har vært som en person i flere år, skjønner jeg at hun trenger litt space. 

Anonymkode: dca3e...1f8

[lillevill]

Time to grow up 🤣

[AnonymBruker]

Men er det ikke naturlig, da, at når man kjøper seg hus så blir det førstepri en periode? Gode venner vil forstå det.

Anonymkode: 40e59...c54

[AnonymBruker]

At din venninne prioriterer famlie, og hjem til fordel for venner synes eg ikkje er så merkeleg.  Har de barn, og jobb så er det slett ikkje alle som har overskudd til venner, 

Anonymkode: 3cabc...993

[AnonymBruker]

Dere er jaggu lite forståelsesfulle.

Livet endrer seg når en etablerer seg, familieutvidelser, hus.

I ungdomstiden er venner også substitutt for egen familie, det er den perioden i livet hvor en har mest tid til overs.

Helt vanlig og naturlig at det ikke er mulig å bruke like mye tid på venner når en blir voksen. Sånn er livet.

Det betyr ikke at hun har glemt dere, eller er mindre glad i dere.

 

Anonymkode: 435fe...954

[MariaIsabel]

Hvor gamle er dere? Det er ganske naturlig at man tilbringer mindre tid med venner etterhvert fordi andre ting har høyere prioritet. Jeg har gode, nære venninner, men flere av dem ser jeg bare et par ganger i året. Ellers snakker vi stort sett på tlf når vi begge kjører bil. 

Endret 21. desember 2023 av MariaIsabel

[AnonymBruker]

Når man er voksen, har bolig, jobb og barn å bry seg om, så er ikke venninner første prioritet.  

Anonymkode: 9fdf0...25e

[AnonymBruker]

Er ikke det bare vanlig, da? Her i hus går dagene med til jobb, studier, familie, hverdagsliv og hobby. Da er det ikke mye overskudd til venner lengre. Snakker en del på meldinger og snap da, selvsagt, men jeg har jo ikke tid til å prioritere venninnetid i hverdagen. 

Anonymkode: 3b126...b19

[PM75]

Livet går i faser med mer eller mindre tid til venner. Slikt må man akseptere hvis vennskapet skal vare hele livet! Ha det heller hyggelig sammen når det passer enn å sutre over at hun har mindre tid. 

[AnonymBruker]

Hva i alle dager… Er dere 17 år?? 
Livet handler om mer enn bare venner når man blir voksen! 
 

Anonymkode: 86a18...631

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Vi er en vennine gjeng på 3 der hun ene har kjøpt seg hus og som har blitt tante. Men meg og hun siste føler at hun glemmer oss noen ganger og ikke prioterer oss like mye som vi ønsker. Vi føler hun prioter hus og familien sinn mere en oss.. er vi egoistiske som tenker dette? Vi føler jo at hun ikke setter pris på oss.. ettersom hun ikke tar kontakt og ikke prioterer oss like mye som hun gjorde før.. dette fører jo til at vi føler vi må ta avstand fra henne.. Har folket noen råd om hva vi kan gjøre eller hvordan vi kan bygge opp vennskapet før det ryker?.. vi har jo vært som en person i flere år.. 

Anonymkode: 46133...a72

Dere føler, dere blir glemt og ikke prioritert, dere ditt og dere datt. 

Hva med å slutte og baksnakke venninnen deres og heller forstå at i en periode vil det være andre prioriteringer? Dere har vært som en person i flere år, gi henne litt space og respekter tiden hennes. 

Dere må ikke ta avstand selv om hun gjør litt andre ting, dere kan bare sette henne på pause litt og heller ta opp igjen den gode kontakten når det passer henne. 

Anonymkode: 1d3ec...be5

[Gjest Anonyme-meg]

Tenker det er hennes tap den dagen hun trenger en venn. 

[AnonymBruker]

Hvor ofte treffes dere nå da? 

Hvor ofre trefftes dere tidligere? 

Har hun samboer/mann? 

Anonymkode: 6f94c...6f8

[AnonymBruker]

Helt normalt at man med årene prioriterer familie og hus mer enn i yngre dager hvor venner er førsteprioritet. Folk er forskjellige noen er mer hjemmekjære. Gi det litt tid og ikke press. 

Anonymkode: e65e2...f7e

[AnonymBruker]

Hvilke forventninger har dere? Altså, hvor ofte tenker dere at dere bør prate sammen og møtes? 
 

Mine beste venner treffer jeg kanskje hver 3. - 4. mnd, snakker ikke med de hver uke, men vi vet at vi kan ringe hverandre hvis noe skulle oppstå. Vi vet også at vi alle har nok i hverdagen med barn, hus, samboer (må pleie forholdet også), og jobb. 
 

Det mest slitsomme er vennskap som må pleies og holdes gående hele tiden… Det orker jeg ikke😅 Barna kommer først, venner er faktisk sist i rekken, ganske naturlig når man har egen familie. 

Anonymkode: 83112...8e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

dette fører jo til at vi føler vi må ta avstand fra henne.. Har folket noen råd om hva vi kan gjøre eller hvordan vi kan bygge opp vennskapet før det ryker?.. vi har jo vært som en person i flere år.. 

Anonymkode: 46133...a72

Dere må ta avstand fra henne? Hallo? Er det noen hjemme?? Dere er jo skikkelige dårlige venninner som gjør dette. Det er klart at hus og familie skal ha første pri, sånn er det. Sånn er faktisk livet. Det forandrer seg hele tiden. Gode venner kan gå måneder uten å treffes, men fremdeles være like gode venner.

Den dagen dere får det, om dere får det, vil dere forstå dette.

Dere må slutte å ta avstand fra henne! Dere må jo da selvsagt inkludere henne på samme måte som før, alt annet er dårlig gjort av dere.

Anonymkode: 89ebf...a46

[AnonymBruker]

Så glad for at jeg har venner som forstår dette. Kan gå nesten et pr år før jeg snakker med noen. Også er det som om at tiden ikke har gått når vi møtes. Slik liker jeg det. Livet går så fort. Og jeg stiller opp mår dem trenger meg. Har ei venninne som jeg nesten ikke har kontakt med. Forskjellig plass i livet. Men det er meg hun ringer når det er det stor tingene i livet. Og jeg stiller opp. 

Anonymkode: eaf86...07f

[AnonymBruker]

Er vel helt normalt at en ikke henger med venninner hele tiden når en har kommet til et annet stadie i livet. Dere vil nok forstå når dere kommer til det stadiet også.

 

Anonymkode: 70133...569