Han er bare passe interessert, jeg blir desperat etter anerkjennelse

[AnonymBruker]

Prater med en fyr, og jeg er så interessert i han. Men han virker bare sånn passe interessert i meg.

Dette fører til at jeg så gjerne vil at han skal like meg, og jeg blir på en måte desperat etter hans interesse/anerkjennelse/godkjenning. Jeg har ikke vist han noen tendenser til dette (enda). 

Dette er en side av meg selv jeg misliker utrolig mye. Jeg skal jo ikke ville ha en mann som ikke vil ha meg. Min fremtidige partner skal være hodestups forelsket i meg, det fortjener jeg. 

Hvordan kommer jeg meg ut av en slik situasjon? Og hvordan kan jeg få meg selv til å virkelig skjønne at han vil jeg jo ikke ha? 

Anonymkode: 6947a...615

[AnonymBruker]

Se denne https://www.instagram.com/reel/C1CXzJ9uAqt/

Du må bygge selvfølelse fra andre ting enn andres validering av deg 

Anonymkode: 096a0...35a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Prater med en fyr, og jeg er så interessert i han. Men han virker bare sånn passe interessert i meg.

Dette fører til at jeg så gjerne vil at han skal like meg, og jeg blir på en måte desperat etter hans interesse/anerkjennelse/godkjenning. Jeg har ikke vist han noen tendenser til dette (enda). 

Dette er en side av meg selv jeg misliker utrolig mye. Jeg skal jo ikke ville ha en mann som ikke vil ha meg. Min fremtidige partner skal være hodestups forelsket i meg, det fortjener jeg. 

Hvordan kommer jeg meg ut av en slik situasjon? Og hvordan kan jeg få meg selv til å virkelig skjønne at han vil jeg jo ikke ha? 

Anonymkode: 6947a...615

Man jobber med årsaken til hvorfor man har dårlig selvbilde i samarbeid med en psykolog.

Anonymkode: b7d47...c2a

[AnonymBruker]

Du må fortelle deg selv igjen og igjen at det er turnoff med noen som ikke ønsker deg slik du ønsker han. Jeg var som deg når jeg var i sene tenårene opptil tidlig 20-årene, men etter å ha opplevd hvordan det er når noen faktisk er ordentlig forelsket i deg og tør å vise det - så har jeg hjernevasket meg selv på at jeg godtar intet mindre. 

Det har vært ekstremt nyttig i dating, for man unngår fullstendig alle fuckboys og de som prøver å spille psykiske spill for å få deg hekta. Det har også en motsatt effekt faktisk, fordi du blir plutselig den ettertraktede når gutta ser at du ikke biter på agnet. De vet ikke hvor de har deg, når du plutselig blir kald når de tror du skal falle for dem... Jeg har avsluttet ganske mange datingforhold der jeg synes fyren ga for lite i forhold til hva jeg ga tilbake. Det gir en helt annen selvrespekt, og du føler deg tusen ganger bedre når du enkelt kan velge vekk disse som bare vil ha deg hekta og er ute etter bekreftelse. 

Det hjelper også å lete etter feil hos fyren, se han for det han FAKTISK ER, dvs det han viser deg i ren adferd. Da blir de plutselig mye mindre attraktive også. Fortell deg selv at åpenhet, genuinitet og det at en fyr tør å vise interesse på ordentlig er sexy som pokker! 

Anonymkode: cc47d...4ce

[Helvegen]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Prater med en fyr, og jeg er så interessert i han. Men han virker bare sånn passe interessert i meg.

Dette fører til at jeg så gjerne vil at han skal like meg, og jeg blir på en måte desperat etter hans interesse/anerkjennelse/godkjenning. Jeg har ikke vist han noen tendenser til dette (enda). 

Dette er en side av meg selv jeg misliker utrolig mye. Jeg skal jo ikke ville ha en mann som ikke vil ha meg. Min fremtidige partner skal være hodestups forelsket i meg, det fortjener jeg. 

Hvordan kommer jeg meg ut av en slik situasjon? Og hvordan kan jeg få meg selv til å virkelig skjønne at han vil jeg jo ikke ha? 

Anonymkode: 6947a...615

Så du er interessert og har ikke demonstrert denne interessen på noen måte? Vet han at du er interessert? Kan motparten sitte i akkurat samme situasjon? Blir lettere forvirret over denne posten jeg, men jeg er en dum mann da  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Prater med en fyr, og jeg er så interessert i han. Men han virker bare sånn passe interessert i meg.

Dette fører til at jeg så gjerne vil at han skal like meg, og jeg blir på en måte desperat etter hans interesse/anerkjennelse/godkjenning. Jeg har ikke vist han noen tendenser til dette (enda). 

Dette er en side av meg selv jeg misliker utrolig mye. Jeg skal jo ikke ville ha en mann som ikke vil ha meg. Min fremtidige partner skal være hodestups forelsket i meg, det fortjener jeg. 

Hvordan kommer jeg meg ut av en slik situasjon? Og hvordan kan jeg få meg selv til å virkelig skjønne at han vil jeg jo ikke ha? 

Anonymkode: 6947a...615

Dropp ham, han trigger ting i deg som en normalt interessert person ikke hadde trigget. Jeg har det også slik, når utilgjengelige menn trekker seg tilbake så blir jeg helt desperat etter dem. Jeg anerkjenner at jeg føler det slik, men går videre om ingenting forandrer seg. 

Anonymkode: dee74...05f

[AnonymBruker]

Jeg var i samme situasjon i fjor, måtte bare kutte ham ut. Det er rart, for jeg havnet i en ny, lignende situasjon i år. Men da mistet jeg bare interessen selv, så det var bare noe med han første som gjorde meg sprø. Vi er venner nå i stedet for å date, men jeg kjenner fortsatt på det higet etter oppmerksomheten hans 🙈 Noen mennesker man treffer har vel bare den effekten på en. 

Anonymkode: 9bc11...318

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg var i samme situasjon i fjor, måtte bare kutte ham ut. Det er rart, for jeg havnet i en ny, lignende situasjon i år. Men da mistet jeg bare interessen selv, så det var bare noe med han første som gjorde meg sprø. Vi er venner nå i stedet for å date, men jeg kjenner fortsatt på det higet etter oppmerksomheten hans 🙈 Noen mennesker man treffer har vel bare den effekten på en. 

Anonymkode: 9bc11...318

Bra du klarte å bryte ut før det ble forjævlig. Jeg mistet meg selv veldig i ett sånt forhold, aldri mer. 

Anonymkode: dee74...05f

[AnonymBruker]

Helvegen skrev (52 minutter siden):

Så du er interessert og har ikke demonstrert denne interessen på noen måte? Vet han at du er interessert? Kan motparten sitte i akkurat samme situasjon? Blir lettere forvirret over denne posten jeg, men jeg er en dum mann da  

Jeg er bevisst på at jeg blir desperat etter oppmerksomheten hans, så jeg begrenser meg. Så han har nok ikke merket at jeg er så interessert som jeg er. Har plukket opp mobilen flere ganger i dag for å ta kontakt, men har ikke gjort det. 

Men jeg er like fullt i denne vonde situasjonen, og ønsker bekreftelse fra han. 

Anonymkode: 6947a...615

[Helvegen]

20 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg er bevisst på at jeg blir desperat etter oppmerksomheten hans, så jeg begrenser meg. Så han har nok ikke merket at jeg er så interessert som jeg er. Har plukket opp mobilen flere ganger i dag for å ta kontakt, men har ikke gjort det. 

Men jeg er like fullt i denne vonde situasjonen, og ønsker bekreftelse fra han. 

Anonymkode: 6947a...615

Er ikke sikker på at jeg skjønner tegninga. Er ikke dette helt vanlig? 

[Snop]

Jeg anbefaler deg på det groveste å lese psykolog/parterapeut Sissel Gran sin bok Hekta på et håp om kjærlighet. Den har hjulpet både meg og flere venninner helt enormt i liknende situasjoner, så ting faller på plass såpass i hodet at vi har klart å løsrive oss fra sånne relasjoner (som noen av oss satt fast i både i måneder og år). 

[AnonymBruker]

Hva om du tenker på hvordan det vil være å være samboer med han, der du hver dag, skal føle på den desperasjonen og usikkerheten du sitter med nå? 

Anonymkode: 644d5...cc2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hva om du tenker på hvordan det vil være å være samboer med han, der du hver dag, skal føle på den desperasjonen og usikkerheten du sitter med nå? 

Anonymkode: 644d5...cc2

Absolutt en viktig tanke. Og jeg vet jo alt dette, at han ikke er bra for meg/psyken min. Problemet er at jeg vil ha han likevel. 

Anonymkode: 6947a...615

[AnonymBruker]

Helvegen skrev (16 minutter siden):

Er ikke sikker på at jeg skjønner tegninga. Er ikke dette helt vanlig? 

Vet ikke om jeg ordlegger meg feil eller hva. Men virker i hvertfall som mange i tråden forstår hva jeg mener. 

Anonymkode: 6947a...615

[AnonymBruker]

Helvegen skrev (18 minutter siden):

Er ikke sikker på at jeg skjønner tegninga. Er ikke dette helt vanlig? 

Det er ikke vanlig å bli desperat etter oppmerksomhet, selv om det såklart er vanlig å bli litt koko. Men det går en grense hvor det slutter å være normalt og usunt 😊

Anonymkode: 9bc11...318

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Absolutt en viktig tanke. Og jeg vet jo alt dette, at han ikke er bra for meg/psyken min. Problemet er at jeg vil ha han likevel. 

Anonymkode: 6947a...615

Oh boy, det er som å lese om min egen situasjon. Jeg vet at min fyr trigger usikkerheten i meg, han gir meg sjelden komplimenter, ønsker meg aldri en fin dag via tekstmelding, spør meg aldri spørsmål, har dårlig kommunikasjon og sexen er ikke veeeldig bra. Jeg forstår ikke hvorfor jeg ikke avslutter forholdet. Hatt det slik i 1 år nå. Jeg vet at det ikke blir bedre. Problemet er at jeg lilevel vil ha han. Sånn som du også beskriver. Takk for at jeg ikke er alene om å være "treg i nøtta". (Vet ikke hvordan jeg skal avslutte forholdet.)

Anonymkode: f1725...001

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg er bevisst på at jeg blir desperat etter oppmerksomheten hans, så jeg begrenser meg. Så han har nok ikke merket at jeg er så interessert som jeg er. Har plukket opp mobilen flere ganger i dag for å ta kontakt, men har ikke gjort det. 

Men jeg er like fullt i denne vonde situasjonen, og ønsker bekreftelse fra han. 

Anonymkode: 6947a...615

Hvorfor spille "hard to get".. Hadde jeg lagt merke til det hadde jeg bare blokka deg å gått..

Blir sånn 15 års jenter opplegg.

Hvorfor ikke bare si at du liker han? Istedent for å spille et dumt spill

Anonymkode: 579e5...b8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hvorfor spille "hard to get".. Hadde jeg lagt merke til det hadde jeg bare blokka deg å gått..

Blir sånn 15 års jenter opplegg.

Hvorfor ikke bare si at du liker han? Istedent for å spille et dumt spill

Anonymkode: 579e5...b8d

Jeg spiller ikke hard to get. Jeg tar bare kontakt 1 av 10 ganger jeg ønsker å ta kontakt. Han svarer alltid og vi har da en samtale frem og tilbake. Men det er alltid jeg som sender først. 

Anonymkode: 6947a...615

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Oh boy, det er som å lese om min egen situasjon. Jeg vet at min fyr trigger usikkerheten i meg, han gir meg sjelden komplimenter, ønsker meg aldri en fin dag via tekstmelding, spør meg aldri spørsmål, har dårlig kommunikasjon og sexen er ikke veeeldig bra. Jeg forstår ikke hvorfor jeg ikke avslutter forholdet. Hatt det slik i 1 år nå. Jeg vet at det ikke blir bedre. Problemet er at jeg lilevel vil ha han. Sånn som du også beskriver. Takk for at jeg ikke er alene om å være "treg i nøtta". (Vet ikke hvordan jeg skal avslutte forholdet.)

Anonymkode: f1725...001

Ja du beskriver det veldig godt! Hvorfor i alle dager er vi slik. 

Anonymkode: 6947a...615

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Ja du beskriver det veldig godt! Hvorfor i alle dager er vi slik. 

Anonymkode: 6947a...615

Fordi vi har sånn ett dypt ønske om å skli sett, forstått og elsket. 

Jeg hadde en psykisk syk mor som ikke var helt tilstede i oppveksten min. Dette resulterte i at jeg strakk meg aaaalt for langt for hennes kjærlighet. Så har jeg tatt det med meg videre i voksen livet. 

Man ønsker bare så inderlig at personen skal elske en slik som man ønsker å bli elsket. Så man tror at om man bare kan vise de hva man trenger, hvis man gjør alt riktig, eller venter litt så blir det bra. 

Vi bygger oss luftslott av håp og drømmer. 

Anonymkode: 00171...210