Er han forelsket i meg

[AnonymBruker]

Jeg er 23 år, har kjent denne fyren siden jeg var fjorten, han er like gammel. Da vi var yngre pleide jeg å høre fra andre at han var så forelsket i meg, at han snakket om meg og synes jeg var så fantastisk pen, digg, deilig osv. Vi rotet litt rundt på noen fester, men jeg var nesten alltid forelsket i en annen (som aldri ville ha meg).

Jeg kan ikke huske at han virkelig gjorde noe fremstøt eller forsøkte å få et forhold til meg, jeg fikk aldri en melding eller en telefon fra han. Men hvis vi møttes på en fest og begge var single så var det akkurat som om vi bare falt i hverandres armer, og ingen av oss hadde øyne for noen andre den kvelden. Dette pågikk fra jeg var fjorten til nitten, med ujevne mellomrom. 

Jeg tenkte aldri at det kunne bli noe mellom oss, for det første trodde jeg virkelig ikke noe på han var forelsket i meg siden han aldri gjorde noe forsøk på å få kontakt med meg utenom på fest. En annen ting er at vi var veldig ulike, og selv om han kunne sjarmere meg  og vi hadde det ustyrtelig gøy så var han "ikke min type" - tenkte jeg da. 

Nå er det noen år siden vi traff hverandre sist, men da vi møttes på en fest med felles kjente forrige helg rotet vi oss nok en gang borti hverandre. Da jeg gikk bort til han den kvelden så jeg at han ble glad, og han sa etterhvert at det alltid hadde vært meg, før han sa "jeg blir helt satt ut av deg" og viste meg hendene sine, han skalv på han ristet. 

Det ble masse klining den natta, før jeg måtte dra hjem i en taxi med venninner. Søndag håpet jeg kanskje å få en melding, men den kom aldri. Jeg turte heller ikke sende noe til han, men nå har jeg skikkelig lyst til   å finne ut om dette kan bli noe. Tror dere han faktisk liker meg eller er jeg bare en å rote med på fest? Jeg har hele tiden vært innstilt på det siste men nå er jeg plutselig redd for at det er sånn, for jeg vil at det skal være noe mer.... Hjelp! 

Anonymkode: 5d8b4...c75

[luna1]

Jeg kan si at jeg alltid har fått den store skjelven når jeg har truffet et alvorlig crush. Gått over med årene, men som ung var det ille.

Trodde det var helt vanlig. Skjelven og helt lockdown i toppen, kom aldri på noe å si, var bare klein. Og skjelven 😅

[AnonymBruker]

Jeg vil gjerne prøve å få kontakt uten å være for åpenbar, vet ikke hvorfor jeg er så redd. Føler meg som en idiot for at jeg ikke tør. Han har mange korte forhold bak seg og er ikke en som har vanskelig for å få seg dame, og jeg tenker at kanskje er han sånn med alle. Det har aldri plaget meg før, jeg har vært fornøyd med å ha det moro, nå lurer jeg på hvorfor han blir sammen med "alle andre enn meg", selv om vennene hans kun har hørt snakk om meg som "drømmedama" i snart ti år. Jeg klarer ikke tro at han mener noe med det når han ikke prøver hardere. 

Anonymkode: 5d8b4...c75

[exictence]

Kanskje han er sammen med damer som tar initiativ. Derfor er han sammen med andre som kaprer ham?

 

Endret 20. desember 2023 av exictence

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg vil gjerne prøve å få kontakt uten å være for åpenbar, vet ikke hvorfor jeg er så redd. Føler meg som en idiot for at jeg ikke tør. Han har mange korte forhold bak seg og er ikke en som har vanskelig for å få seg dame, og jeg tenker at kanskje er han sånn med alle. Det har aldri plaget meg før, jeg har vært fornøyd med å ha det moro, nå lurer jeg på hvorfor han blir sammen med "alle andre enn meg", selv om vennene hans kun har hørt snakk om meg som "drømmedama" i snart ti år. Jeg klarer ikke tro at han mener noe med det når han ikke prøver hardere. 

Anonymkode: 5d8b4...c75

Jeg er sikkert ikke rett person til å gi råd, men jeg prøver likevel. Jeg har aldri vært den som har hatt mange menn etter meg, så de jeg har vært sammen med, der er det jeg som har tatt initiativet. Det betyr ikke at jeg ikke synes det å sende første melding, eller på andre måter vise interesse, er kjempeskummelt.

Jeg bruker å si at hjernen min burde på overtidsbetalt, for den er fader meg på jobb og i aktiv tjeneste døgnet rundt. Jeg skulle skrive en melding til en bekjent tidligere i dag, bare for å spørre om hun var bedre etter å ha ligget med korona sist uke. Og hjernen min går i katastrofeberedskap bare der. For tenk om hun egentlig ikke vil snakke med meg, tenk om hun synes jeg maser, tenk om hun ikke svarer. Og når det gjelder menn jeg liker er det enda verre katastrofetanker. Jeg har en jeg synes er sjarmerende, og vet jeg sikkert burde sende ham en melding, men det har ikke skjedd hittil. Og dette kommer jeg sikkert til å ligge å tenke på i natt.

Men prøv å tenke at han kanskje har de samme tankene som deg og meg. At han er redd for å være til bry, redd for at interessen ikke er der, redd for å mase eller virke påtrengende. Jeg bruker ofte å få et godt øye til menn som ikke gjør så mye ut av seg, som går ganske stille i dørene, kanskje han din er litt sånn også. Så poenget mitt er, klarer du å overse alle de vanskelige tankene, og bare gjøre det? Jeg vet det ikke er lett, for jeg har fortsatt en melding jeg vurderer å sende, men som jeg må overtenke litt til først.

Den meldingen jeg sendte til min bekjente gikk helt fint da. Hun svarte og vi hadde en hyggelig liten samtale. Frisk hadde hun blitt og.

Anonymkode: 91eaa...966

[Doktor Dyregod]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg er 23 år, har kjent denne fyren siden jeg var fjorten, han er like gammel. Da vi var yngre pleide jeg å høre fra andre at han var så forelsket i meg, at han snakket om meg og synes jeg var så fantastisk pen, digg, deilig osv. Vi rotet litt rundt på noen fester, men jeg var nesten alltid forelsket i en annen (som aldri ville ha meg).

Jeg kan ikke huske at han virkelig gjorde noe fremstøt eller forsøkte å få et forhold til meg, jeg fikk aldri en melding eller en telefon fra han. Men hvis vi møttes på en fest og begge var single så var det akkurat som om vi bare falt i hverandres armer, og ingen av oss hadde øyne for noen andre den kvelden. Dette pågikk fra jeg var fjorten til nitten, med ujevne mellomrom. 

Jeg tenkte aldri at det kunne bli noe mellom oss, for det første trodde jeg virkelig ikke noe på han var forelsket i meg siden han aldri gjorde noe forsøk på å få kontakt med meg utenom på fest. En annen ting er at vi var veldig ulike, og selv om han kunne sjarmere meg  og vi hadde det ustyrtelig gøy så var han "ikke min type" - tenkte jeg da. 

Nå er det noen år siden vi traff hverandre sist, men da vi møttes på en fest med felles kjente forrige helg rotet vi oss nok en gang borti hverandre. Da jeg gikk bort til han den kvelden så jeg at han ble glad, og han sa etterhvert at det alltid hadde vært meg, før han sa "jeg blir helt satt ut av deg" og viste meg hendene sine, han skalv på han ristet. 

Det ble masse klining den natta, før jeg måtte dra hjem i en taxi med venninner. Søndag håpet jeg kanskje å få en melding, men den kom aldri. Jeg turte heller ikke sende noe til han, men nå har jeg skikkelig lyst til   å finne ut om dette kan bli noe. Tror dere han faktisk liker meg eller er jeg bare en å rote med på fest? Jeg har hele tiden vært innstilt på det siste men nå er jeg plutselig redd for at det er sånn, for jeg vil at det skal være noe mer.... Hjelp! 

Anonymkode: 5d8b4...c75

Han er redd for å få et nei tenker jeg. Tenker at ungdomsforelskelsen sitter nok dypt i ham. 

[Andro]

Du bør definitivt sende en melding og be han med på kafe. Han er sjenert, og redd for å få nei.
Du har ingenting å tape. Du har mye å vinne.

[AnonymBruker]

Send han melding. Han er nok redd for at du ikke er interessert i noe mer og tør ikke ta kontakt. Her har du alt å vinne.

Anonymkode: b960a...2ae

[AnonymBruker]

Jeg har vært i lignende situasjon. 

Ikke glem da folkens, at menn har usikkerheter, redd for avvisning og ønsker om at følelser skal være gjengjeldt på lik linje som oss...

Og jeg vil tørre å påstå at dette vil i aller høyeste grad gjelde DEN dama han VIRKELIG vil ha. Da dukker alle usikkerheter opp...

Min, dukket opp ca 10år etter han også. Men, han var så lite på og jeg skjønte ikke hvorfor.. 

Jeg gikk videre, og tenkte at nei, det var sikkert bare jeg som følte så mye for han. 

Det måtte gå 10år til.... Da jeg ble singel, første uka mens ingen andre enn mine nærmeste viste at jeg hadde flyttet, sendte han meg første melding. Viser seg, at han har likt meg heletiden og aldri sluttet og følge med på meg. 

Altså... Hæ? WTF? Aaaaah. 

(Han, et også en sånn som har masse damer etter seg.) 

Men, det blir nå da. Bare mere komplisert 🙄

Anonymkode: 1e4a4...f3f

[AnonymBruker]

Tja. Jeg har også en slik. Etter mange år, ga jeg ham en sjanse. Viste seg at han er en player. 

Anonymkode: 65cb1...939

[AnonymBruker]

Men han HAR jo tatt det første skrittet! "Det har alltid vært deg", sa han jo. Han viste frem hendene sine, han skal når han så deg. Neste skritt er absolutt ditt. Er du interessert, så sender du ham en melding, er du ikke, så sender du ham en melding da også og oppklarer en gang for alle så han får sjans til å komme over deg. 

Lykke til, håper dere er hverandres store kjærlighet ❤️

Anonymkode: 6b1a0...142

[AnonymBruker]

Du må sende han melding og si hvordan det går! Han liker deg jo så åbenbart

Anonymkode: 3c18d...15a