Jeg bruker trusler mot barnet...

[AnonymBruker]

Huff, det er altfor lett for meg å ty til trusler. Altså ikke naturlige konsekvenser, men trusler for å få barnet til å høre. Har en viljesterk fireåring som kan diskutere i det uendelige, og har hun bestemt seg er det lettere å flytte fjell enn å overtale henne.

- Nå må du rydde opp tallerkenen etter deg.

• Orker ikke!

- Det er du som har brukt tallerkenen, da må du rydde etter deg ellers blir det rotete og ikke koselig hjemme.

• Jeg er sliten! 

- Nå rydder du.

• *begynner å gjøre andre ting*

- Kanskje mamma må rydde vekk lekene dine også da, siden du ikke klarer å holde orden i tingene du bruker?

• Jeg skal rydde nå.

Uff! Jeg er inni en dårlig loop her. Trusler løser problemet der og da, men jeg vet jeg gjør oss en bjørnetjeneste. Men hva gjør man når de naturlige konsekvensene ikke virker???🦧

Anonymkode: 4b8d0...d7d

[AnonymBruker]

Det høres litt slitsomt ut. 

Jeg tror jeg hadde oppmuntrer mer....gjerne manipulert mer. 

-"Nå må du rydde tallerken". Der ville jeg tatt min tallerken og sagt at "nå rydder vi", og heller sagt at alle store barn rydder sin egen tallerken. Ingen diskusjon, og heller latt stillheten tale for seg sånn at han kjente noe ubehag. Den der masingen din blir jo ikke respektert. Så prøv å være stille, og se litt betenkt på han, og oppmuntre med koselige ord, og ikke gå inn i en sånn kjeftefelle. 

 

Anonymkode: 0cd74...944

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det høres litt slitsomt ut. 

Jeg tror jeg hadde oppmuntrer mer....gjerne manipulert mer. 

-"Nå må du rydde tallerken". Der ville jeg tatt min tallerken og sagt at "nå rydder vi", og heller sagt at alle store barn rydder sin egen tallerken. Ingen diskusjon, og heller latt stillheten tale for seg sånn at han kjente noe ubehag. Den der masingen din blir jo ikke respektert. Så prøv å være stille, og se litt betenkt på han, og oppmuntre med koselige ord, og ikke gå inn i en sånn kjeftefelle. 

 

Anonymkode: 0cd74...944

Hehe, det er slik jeg har håndtert det før, men uten hell. Da bare suser hun avgårde og finner på noe annet. Jeg kan jo selvfølgelig lage en lystig fest ut av ryddingen og lokke henne med på det... men seriøst, noen ganger orker jeg ikke være klovn og vil bare hun skal høre etter når hun får en beskjed🫠

Anonymkode: 4b8d0...d7d

[AnonymBruker]

Sett på en morsom sang på telefonen i bakgrunnen og så sier du "Nu skal vi danse mens vi rydder"

Anonymkode: c9096...7ba

[Mr.Anon]

Å gi konsekvenser for handlingene til barna er bare sunt, de vil ta det med seg inn i oppveksten og forstå at livet er ikke en dans på roser, man kan ikke alltid få det som man vil. Setter man ikke grenser og lar barna styre på så blir de vanskeligere å kontrollere. Det er også viktig å belønne barn for det de gjør som vil virke på motivasjonen deres til neste gang.

Rydder du rommet ditt så får du lørdagsgodt, spiser du opp maten din så kan du se på tv etterpå, får du skryt av læreren på skolen av hvor flink og snill du er med fag og medelever så venter det en overraskelse til deg,

Man må være sterk nok å stå på sitt og ikke gi etter for at man ikke orker å ta kampen. Men det nytter ikke å være for streng heller for da er det stor sjanse for utagering i senere tid. 

[AnonymBruker]

Jeg rydder maten etter henne. Eneste jeg setter krav til er at hun har ryddet noe hun har rotet ut selv, om ikke så fjerner jeg det. Jeg stiller høyere krav til hvor god opprydningen burde være etter alder...

Anonymkode: 74f07...2e7

[AnonymBruker]

Hvis det handler om at du vil at hun skal hjelpe til med ting hjemme kan du jo prøve et belønningssystem. Jeg brukte en periode en liste med bilde av alle oppgavene barnet måtte gjøre, og for hver dag oppgavene ble gjort kunne det klistre på et klistermerke. Det var ting som å holde rommet ryddig, sette bort tallerkenen etter mat, hive tøyet sitt i skittentøyskurven osv. Eller så kan du jo begynne med ukepenger for eksempel, hvis ikke du akkurat vil gi penger så kan du jo gi en ekstra godteting på lørdag eller noe. Min erfaring er hvertfall at et belønningssystem fungerer bedre i hverdagen enn at man må gå å mase på barnet hele tiden.

Anonymkode: 47952...188

[AnonymBruker]

Har holdt på slik jeg og😬 men etter å ha lest mye fra pedledern på instagram har jeg lært ett og annet. 

Istede for å kommandere til å ta vekk fatet fra bordet sier jeg heller "Orker du å hjelpe meg å ta av bordet?" Gjerne etterfulgt av "Så gjør vi noe sammen etterpå?" 

Veldig mange ting går så mye lettere når jeg tar den tonen. Istede for å kommandere, så spør jeg om han kan gjøre sånn og slik. Han sier nesten aldri nei lenger når jeg har sluttet å kommandere han rundt🫣

Anonymkode: edaf1...219

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Huff, det er altfor lett for meg å ty til trusler. Altså ikke naturlige konsekvenser, men trusler for å få barnet til å høre. Har en viljesterk fireåring som kan diskutere i det uendelige, og har hun bestemt seg er det lettere å flytte fjell enn å overtale henne.

- Nå må du rydde opp tallerkenen etter deg.

• Orker ikke!

- Det er du som har brukt tallerkenen, da må du rydde etter deg ellers blir det rotete og ikke koselig hjemme.

• Jeg er sliten! 

- Nå rydder du.

• *begynner å gjøre andre ting*

- Kanskje mamma må rydde vekk lekene dine også da, siden du ikke klarer å holde orden i tingene du bruker?

• Jeg skal rydde nå.

Uff! Jeg er inni en dårlig loop her. Trusler løser problemet der og da, men jeg vet jeg gjør oss en bjørnetjeneste. Men hva gjør man når de naturlige konsekvensene ikke virker???🦧

Anonymkode: 4b8d0...d7d

Hva er trusler og hva er konsekvens? Grensen der er av og til hårfin. 

Du går inn i diskusjon. Ikke si noe. Når han har gått og begynt på noe annet så gå etter og si at han glemte å rydde tallerkenen og må komme tilbake for å gjøre det før han kan fortsette. Stå der til han kommer. 

Å avbryte det man har begynt på for å rydde tallerken er fint for det har de ikke lyst til, og lærer etter noen ganger at det er bedre å rydde den med en gang enn å bli hentet tilbake. Mye mer virksomt enn mas. Mas blir bare støy i øret som ingen hører. 

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Har holdt på slik jeg og😬 men etter å ha lest mye fra pedledern på instagram har jeg lært ett og annet. 

Istede for å kommandere til å ta vekk fatet fra bordet sier jeg heller "Orker du å hjelpe meg å ta av bordet?" Gjerne etterfulgt av "Så gjør vi noe sammen etterpå?" 

Veldig mange ting går så mye lettere når jeg tar den tonen. Istede for å kommandere, så spør jeg om han kan gjøre sånn og slik. Han sier nesten aldri nei lenger når jeg har sluttet å kommandere han rundt🫣

Anonymkode: edaf1...219

Hva gjør du når barnet sier "vil ikke" eller bare går? 

 

 

Anonymkode: 18b85...f89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hva er trusler og hva er konsekvens? Grensen der er av og til hårfin. 

Du går inn i diskusjon. Ikke si noe. Når han har gått og begynt på noe annet så gå etter og si at han glemte å rydde tallerkenen og må komme tilbake for å gjøre det før han kan fortsette. Stå der til han kommer. 

Å avbryte det man har begynt på for å rydde tallerken er fint for det har de ikke lyst til, og lærer etter noen ganger at det er bedre å rydde den med en gang enn å bli hentet tilbake. Mye mer virksomt enn mas. Mas blir bare støy i øret som ingen hører. 

Hva gjør du når barnet sier "vil ikke" eller bare går? 

 

 

Anonymkode: 18b85...f89

Da blir jeg mer tydelig. "Kan du ta fatet før du går?". Velger også mine kamper med omhu. Om jeg vet det må kjeft og trusler til for å få det som jeg vil hender det jeg bare lar det gå, men da har jeg sett hvordan han er, og orker ikke mase med det. 

Men er faktisk uhyre sjeldent han ikke gidder å gjøre som han får beskjed om, sålenge jeg bedt han gjøre noe på en grei måte. Ingenting blir uansett bedre med kjeft og trusler, jeg har som kjent prøvd det å😬

Anonymkode: edaf1...219

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Huff, det er altfor lett for meg å ty til trusler. Altså ikke naturlige konsekvenser, men trusler for å få barnet til å høre. Har en viljesterk fireåring som kan diskutere i det uendelige, og har hun bestemt seg er det lettere å flytte fjell enn å overtale henne.

- Nå må du rydde opp tallerkenen etter deg.

• Orker ikke!

- Det er du som har brukt tallerkenen, da må du rydde etter deg ellers blir det rotete og ikke koselig hjemme.

• Jeg er sliten! 

- Nå rydder du.

• *begynner å gjøre andre ting*

- Kanskje mamma må rydde vekk lekene dine også da, siden du ikke klarer å holde orden i tingene du bruker?

• Jeg skal rydde nå.

Uff! Jeg er inni en dårlig loop her. Trusler løser problemet der og da, men jeg vet jeg gjør oss en bjørnetjeneste. Men hva gjør man når de naturlige konsekvensene ikke virker???🦧

Anonymkode: 4b8d0...d7d

Det er fryktelig slitsomt når det blir sånn...

Min trigges fryktelig av 'må'. 'Nå må du rydde tallerkenen etter deg.' - men hun har andre planer, og synes ikke det haster så fryktelig med den tallerkenen, for den kan fint stå der til senere eller så kan jeg ta den. Å bruke 'nå må' er oppskriften på viljekamp her i huset. Jeg har hatt langt større hell med 'rydd vekk tallerkenen er du snill', samme beskjed og forventning, men uten 'må'. 

Av og til er det selvsagt ting man 'må', som å gå for å rekke bussen (bussen går når den går) eller pusse tenner - men også disse kampene ble færre når hun ikke gikk i konstant 'prøv å tving meg' mentalitet fordi hun stadig fikk høre 'må' om ting hun teknisk sett ikke 'må'.

Kan din være av samme ulla? Det kan være verdt et forsøk å se om en enkel endring i ordlyden kan skape bedre samarbeid mellom dere så dere slipper den konstante knivingen som ender i trusler. (Ikke at å true med å rydde vekk ting hun bruker når hun ikke vil rydde opp er en direkte ulogisk straff, men det blir ikke direkte koselig av slike småtrusler heller.)

Anonymkode: b8288...87d

[AnonymBruker]

Mitt barn ville aldri sagt ja til noe om jeg spurte «orker du» først 😅 Kjenner barn som sier ja altså, men det er stor forskjell. Her må jeg forberede først så ingen er i tvil om hvilke krav som stilles. Hvis ting ikke blir gjort så må neste ting som er gøy vente. 

Anonymkode: b810e...5a1

[Gjest Jentamedtekopp]

Truer barnet ca 2-4 ganger i uka. «Hvis ikke jeg får børste håret nå klipper jeg samme sveis som pappa». 

Endret 22. desember 2023 av Jentamedtekopp
Anonym bruker skjønte ikke det var skrivefeil.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

- Kanskje mamma må rydde vekk lekene dine også da, siden du ikke klarer å holde orden i tingene du bruker?

Dette er jo en konsekvens av å ikke rydde opp etter seg, og ikke en trussel du kaster ut for å være slem.
Du forklarer hele veien tydelig og enkelt, så ungen forstår hva som ventes av hen. Jeg tenker du gjør alt riktig her, så fortsett med det så lærer hen etterhvert. 

Anonymkode: 4e536...a19

[AnonymBruker]

Så lenge det er trusler som ikke er alt for drøye og faktisk blir gjennomført, om barnet ikke hører, ser jeg ikke problemet. Livet er ikke en dans på roser, kan fort bli brutale konsekvenser senere i livet. Syns eksempelet du tok over var fint. Hvorfor skal hun ha ork til å leke når hun ikke har ork til å rydde tallerken? Samtidig tar du henne på ordet og hun lærer mye om språket (er nok derfor hun diskuterer så mye og, det funker, hun kan snakke for seg. Og det er og en god egenskap senere i livet )

Anonymkode: 96cbd...789

[AnonymBruker]

Jeg har sagt til ungen under middag at hun skal ta tallerkenen av etter seg. Forberedelsene starter 'lenge' før handlingen skal skje, ikke i det øyeblikket det skal skje på (i en voksen sine øyne). Påminnelser kan også skje. Barn glemmer fort og er veldig godee på å leve i nuet.

Hvis hun går fra bordet uten tallerkenen, har hun fått beskjed om å sette seg ved bordet igjen og bli sittende til hun tar fatet av bordet og inn i oppvaskmaskinen hvor det hører hjemme.

Det var konsekvensen: Bli sittende til hun tar ansvaret hun har.

Anonymkode: 19f2e...c4f

[AnonymBruker]

1 hour ago, Jentamedtekopp said:

Truer barnet ca 2-4 ganger i uka. «Hvis ikke jeg får børste håret nå klipper jeg samme sveis på pappa». 

Du truer med å klippe håret til pappaen? Har det noe for seg?

Anonymkode: b7bd2...def

[AnonymBruker]

Mulig det ikke er pedagogisk korrekt men jeg gjorde ofte dette med barna mine som i dag er veloppdragne og høflige😅 truet med typen «hvis du ikke rydder rommet ditt blir det ikke lørdagsgodis». Var nøye på å ikke true om å forlate dem av typen «hvis dere ikke er stille i bilen så setter jeg dere av og kjører videre» eller begynte å gå fra dem på lekeplassen o.l. hvis de ikke ville bli med hjem. Men filleting en gang i blant skader nok ikke  selv om det sikkert finnes en pedagogisk løsning som fungerer bedre😅

Anonymkode: 6fbe7...aba

[Gjest Jentamedtekopp]

AnonymBruker skrev (På 20.12.2023 den 22.03):

Du truer med å klippe håret til pappaen? Har det noe for seg?

Anonymkode: b7bd2...def

Tuller du nå eller skjønte du virkelig ikke hva jeg mente? 

[AnonymBruker]

Jentamedtekopp skrev (På 20.12.2023 den 20.44):

Truer barnet ca 2-4 ganger i uka. «Hvis ikke jeg får børste håret nå klipper jeg samme sveis som pappa». 

Jeg går ut fra at etter en stund er dette tomme trusler, og da mister det sin virkning.. Så enten må du være klar til å klippe eller så bør du finne noe bedre som "trussel" 

En kan godt gi beskjed etterfult av en konsekvens om beskjeden ikke følges, men det er to ting som må til for at dette skal være en konstruktiv fremgangsmåte; barnet må være i stand til å skjønne både beskjeden og konsekvensen og ikke minst konsekvensen må komme, ikke bare henge som en trussel.. 

Anonymkode: 73321...95e