Er samboeren min bare ikke interessert, eller er han mindre begavet?

[AnonymBruker]

Er samboer med en mann som til tider virker helt borte, det har gradvis blitt verre nå de siste månedene.

Vi er begge snart 40 år, så vi er jo fortsatt unge. Jeg har sendt samboer til legen, fordi jeg er oppriktig bekymret for han. Legen sa visst bare at han var sikkert stresset om dagen, og at det ikke var noe.

Jeg lurer jo på om han bare er så lite engasjert i meg og vårt forhold at han ikke gidder, rett.og slett. Jeg blir til tider ekstremt frustrert og forvirret, og vet ikke om jeg orker dette i lengden..

Eksempler er;

Vi blir enige om noe (hva vi skal ha til middag i morgen, hvordan vi skal løse logistikken med barnet osv.), men neste dag er det hele glemt. Han kan komme.og spørre meg, "lurer på hva vi skal ha til middag jeg?", eller foreslå noe som er helt ute på viddene i forhold til hva vi snakket.om dagen før.

Hvis jeg sier at "dette snakket vi jo om i går, og ble enige", så blir han irritert.

For en stund siden skulle han hente meg på togstasjonen etter en reise. Jeg presiserte flere ganger hvilken togstasjon, men han sto allikevel på en annen togstasjon og ventet. Det var sent på kvelden, jeg hadde et trøtt barn med meg og det var -10 grader ute. Da han endelig kom dit vi var, så lot han som ingeting hadde skjedd..

I dag dukket det opp et spørsmål i en julekalender om hvilken dag i februar som kommer kun hvert fjerde år. Han så helt forvirret ut, og skjønte ingenting. Jeg prøvde å hjelpe han ved å si at det er jo skuddår hvert fjerde år, da har vi en dag ekstra. Han forsto det ikke, og innrømte at dette hadde han aldri tenkt over i hele sitt liv. Han hadde rett og slett aldri registrert at det er en ekstra dag hvert fjerde år.

Anonymkode: 5dbf1...947

[AnonymBruker]

Men sjekket legen noe da? Han kan jo ha fått TIAs, små stroker. Stefar fikk det og forandret personlighet. 

Anonymkode: 36497...288

[AnonymBruker]

Hvor lenge har du vært sammen med ham? 

Isolert sett er jo dette litt pussige episoder, men ikke alarmerende. Litt rart å være førti og aldri ha hørt om skuddår, men det finnes jo overraskende kunnskapshull hos de fleste av oss. 

Noen ganger kan jeg være stressa og distré. Jeg har en kjæreste som snakker utrolig mye, og som har mye bedre tid enn meg. Det er altså jevnlig slik at han snakker mens jeg egentlig må konsentrere meg om noe annet, og følgelig er det heller ikke alt jeg husker. Hvis jeg da får "Dette snakket vi jo om", kan jeg bli irritert, for forutsetningene våre for å snakke og huske er temmelig ulike. 

Uansett tenker jeg det beste er å ta en rolig prat med ham om hvordan han har det. Og si at du i blant blir lei deg fordi det virker som om han følger dårlig med. Så kan dere kanskje få en konstruktiv samtale om det?

Anonymkode: f77e1...b6b

[spinner]

Så det var slik det gikk med Elaine og Paddy!

Han er nok litt kort.

[AnonymBruker]

Jobber han? Hvis ja, hvordan løser han utfordringer og arbeidsoppgaver på jobb? Trives han med jobben sin?

Anonymkode: bc25a...0b1

[AnonymBruker]

Har han alltid vært sånn? Eller har han endret seg? I så fall er endringene skjedd gradvis etter dere fikk barn eller nå plutselig?

Anonymkode: e0f61...25e

[AnonymBruker]

Samboeren min kan også fremstå som en komplett idiot noen ganger. Virker som hjernen ikke er skrudd på. Han kunne gjort disse tingene. Men han har vært sånn hele tiden, så jeg mistenker ikke sykdom.

Hvis dette er nyoppståtte ting, ville jeg presset ham til å gå til legen (igjen). Er det andre ting han strever med? Andre endringer?

Anonymkode: 9841c...140

[Andro]

Dette kan ha mange årsaker, og det er vanskelig å gjette hvilken som er mest sannsynlig med så lite informasjon.
Har dere vært sammen lenge, så du ser en klar endring i kognitiv fungering?
Er han like sløv med avtaler også med andre, eller er det bare familien?

Kaster ut teorier:
SYKDOM
- Det kan være forvarsel på en tidlig sykdom som leder til demens
- Det kan være ettervirkninger av mindre hjerneslag eller tidlig symptom på kreft
- Det kan være depresjon eller annen psykisk plage som reduserer oppmerksomhet og hukommelse
- Inntar han mye alkohol, eller har gjort det? Det kan gi organiske skader, som vises seinere i livet. Andre rusmidler?

TILSTANDER
- Kan han ha ADHD? Da vil han ikke ha reell mulighet til å få med seg og huske muntlige beskjeder

STRATEGIER
- Kan han spille hjelpeløs for å lesse ansvaret for alt over på deg, og slippe lettere unna?
- Liker han å se deg stresset, oppgitt og irritert? For da kan alt bli din skyld?
- Er forholdet ferskt, så det du har sett hittil er sjarmstrategi, og nå slapper han av?
- Tar han initiativ og ansvar hjemme ellers, eller er det bare det at han ikke holder orden på informasjon?
- Vil han heller være en ansvarsløs "sønn" enn en likeverdig partner?

SELVREFLEKSJON:
- Gir du beskjeder mens han driver med andre ting?
- Gir du beskjedene skriftlig?
- Noterer han det han skal gjøre, når han skal møte opp, hva han skal kjøpe? Eller antar du at "det er slik folk husker"?

Bare noen strøtanker...
 

Endret 20. desember 2023 av Andro

[AnonymBruker]

Jeg har ME og er i svime. Opplever store kunnskapshull. MEN altså, hvis han hadde skriftlig beskjed ang hvilken togstasjon, da er det direkte sløvt av han å ikke gidde å sjekke. Hadde blitt forbannet.

Anonymkode: ccb72...6d1

[AnonymBruker]

Tenker du bør bli med han til legen, eller ta kontakt med legen med en bekymringsmelding så dette blir tatt på alvor!

Det kan være TIA, lite slag, svulst på hjernen, MS, starten på demens eller Alzheimer, å mye annet.

Kan også være at han er utro og helt på bærtur pga det, men det er vel lite sannsynlig vil jeg tro

Anonymkode: 998e8...c4f

[AnonymBruker]

Men altså… dere diskuterer hva dere skal ha til middag i morgen og du er sjokkert over at han glemmer det? Lever folk sånn?

Anonymkode: b8b55...f2a

[Andro]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men altså… dere diskuterer hva dere skal ha til middag i morgen og du er sjokkert over at han glemmer det? Lever folk sånn?

Anonymkode: b8b55...f2a

Dersom det var hans ansvar å kjøpe og lage maten, og dukker opp uten, så er det naturligvis en stressfaktor.
Da kan man ikke fungere i daglivet.

[AnonymBruker]

Andro skrev (31 minutter siden):

Dersom det var hans ansvar å kjøpe og lage maten, og dukker opp uten, så er det naturligvis en stressfaktor.
Da kan man ikke fungere i daglivet.

Jeg bare fatter ikke at folk sitter og detaljplanlegger hva de skal ha til middag - sammen! Det er vel samme faen hva han kjøper og lager! Den som lager mat bestemmer. Altså, her snakker vi voksne  folk med barn og jobb. De må ha veldig god tid.

Anonymkode: b8b55...f2a

[AnonymBruker]

Andro skrev (50 minutter siden):

Dette kan ha mange årsaker, og det er vanskelig å gjette hvilken som er mest sannsynlig med så lite informasjon.
Har dere vært sammen lenge, så du ser en klar endring i kognitiv fungering?
Er han like sløv med avtaler også med andre, eller er det bare familien?

Kaster ut teorier:
SYKDOM
- Det kan være forvarsel på en tidlig sykdom som leder til demens
- Det kan være ettervirkninger av mindre hjerneslag eller tidlig symptom på kreft
- Det kan være depresjon eller annen psykisk plage som reduserer oppmerksomhet og hukommelse
- Inntar han mye alkohol, eller har gjort det? Det kan gi organiske skader, som vises seinere i livet. Andre rusmidler?

TILSTANDER
- Kan han ha ADHD? Da vil han ikke ha reell mulighet til å få med seg og huske muntlige beskjeder

STRATEGIER
- Kan han spille hjelpeløs for å lesse ansvaret for alt over på deg, og slippe lettere unna?
- Liker han å se deg stresset, oppgitt og irritert? For da kan alt bli din skyld?
- Er forholdet ferskt, så det du har sett hittil er sjarmstrategi, og nå slapper han av?
- Tar han initiativ og ansvar hjemme ellers, eller er det bare det at han ikke holder orden på informasjon?
- Vil han heller være en ansvarsløs "sønn" enn en likeverdig partner?

SELVREFLEKSJON:
- Gir du beskjeder mens han driver med andre ting?
- Gir du beskjedene skriftlig?
- Noterer han det han skal gjøre, når han skal møte opp, hva han skal kjøpe? Eller antar du at "det er slik folk husker"?

Bare noen strøtanker...
 

Ts her igjen;

Takk for fyldig svar.

Vi har vært sammen nesten 5 år, og har et barn på nesten 2.

Han har alltid vært noe vimsete, men jeg synes det har blitt verre og verre etter barnet kom.

Han er surrete i relasjon til andre også, glemmer avtaler noen ganger osv. Men føler det er aller verst når det gjelder avtaler og samtaler med meg.

Det skyldes ikke søvnmangel, fordi jeg tar alt av netter og står opp med barnet hver dag selv. Han tar generelt lite ansvar, hvis jeg ikke ber han om det.

Jeg har nevnt ADHD for han, tenker det kan være en mulighet. Eller så er jeg redd han er en av disse mennene som ikke gidder å gjøre sin del etter man fikk barn. 

Han har nylig sagt opp jobben sin, og blitt student igjen. Han klaget på dårlig arbeidsmiljø og alle andre var visstnok "apekatter" ( hans ord). Han søkte mange andre jobber, men fikk ingen av de.

Jeg kan skrive handleliste til han, men allikevel kjøper han kun halvparten på lista, fordi han ikke "skjønte" hva ting var ,eller ikke fant de ikke butikken.

Togstasjon - hendelsen skjedde skriftlig, og jeg skrev en påminnelse som bekreftet hvor vi skulle møtes kort tid før vi var fremme. Avtalen ble også gjort skriftlig tidligere på dagen..

Jeg må passe på alt, og det er så slitsomt.. han kan ha en tendens til å skylde på meg hvis ting går galt. Hvis han har glemt noe, eller.dummet seg ut, så er det jeg som ikke forklarte godt nok, eller ikke minnet han på det..

 

Anonymkode: 5dbf1...947

[Gjest storetora]

Første jeg tenkte er vitaminmangel.

[Pingvinen]

Tidlig demens? Jeg har jobbet med demens i mange år. Vi fikk tidvis inn pasienter som hadde begynt å vise sånne tegn alt før 40 årene. Han bør uansett utredes for dette er ikke normalt. Noe er galt 

Endret 20. desember 2023 av Pingvinen

[AnonymBruker]

Jeg har adhd og er helt lik. Jeg blir værre under stress. 

Anonymkode: b4756...bc2

[Andro]

Jeg tenker at du må ta den store praten med ham; at han ikke har mindre ansvar for sitt eget hjem og sitt eget barn enn du har, og at han ikke kan skylde på deg. Dere må finne ut av hvordan dere skal løse hverdagen sammen, om dere skal klare å være gode for hverandre videre. Ellers kommer dette forholdet til å ryke. Å være alenemor i samboerforhold går ikke.
Det virker som han har strevd på jobben også da, ettersom han sa opp og begynte å studere. Studier tar jo også mye hjernekapasitet, og kan få det til å rote seg for noen hver. Han kan også være utbrent? Det gir også forbigående kognitiv svikt. Søvnapné? Snorker han?

Du må være klar på at du forventer å bli tatt på alvor når du forteller hva barnet og du trenger, og at han ikke slipper unna å finne ut av det. Enten løsningen er lege, parterapi eller omstrukturering av hverdagen, så må noe gjøres. 
Du har grunn til å være bekymret for ham, og du har rimelige forventninger til at han følger opp seg selv for å fungere.

Har han ADHD så er ikke det kurerbart, men symptomer kan lindres, ting kan tilrettelegges og man kan få det bedre. De rundt også. (Jeg har ADHD selv) Heldigvis har jeg alltid hatt systemer som har hjulpet meg å huske, men det er alltid mer vanskelig for meg enn for en nevrotypisk å koordinere tid og holde orden på ting som krever arbeidsminne. Men jeg er voksen, jeg tar ansvar; det er et valg.

Har han vondt i vilja fordi han er selvopptatt, og ikke har noen egentlig medfølelse med deg, eller føler skyld selv; 
da har du ikke noe annet å gjøre enn å avrunde forholdet med minst mulig ståhei. Da skyldes adferden weaponized incompetence, og det vil du aldri kunne gjøre noe med.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men altså… dere diskuterer hva dere skal ha til middag i morgen og du er sjokkert over at han glemmer det? Lever folk sånn?

Anonymkode: b8b55...f2a

Tja, både jeg og mannen sliter tydeligvis med det der, og ja - vi prøver å avtale hva vi skal ha til middag.

Dette fordi vi har 3 barn som jevnlig går gjennom en "liker ikke"-periode med ett eller annet, vi har begge mødre som kan finne på å sende oss masse mat som må spises opp i tide, og så kan det hende at en av oss må handle og den andre lage maten ellers går ikke logistikken opp - og da kan det være greit å ha snakket gjennom middagsplanene (og frokost- og lunsjplanene neste dag) i forhold til hvilken butikk man skal stoppe på, hvor det er tilbud, og hva vi har fra før i kjøleskap og fryser... og mannen min ELSKER matlaging, så han kan skravle i timevis om den oppskriften han nettopp fant på X som ser kjempebra ut og har -lurt triks A, B og X-  og midt i dette et sted så tuner jeg ut, skriver ned hva jeg skulle handle hvor, og glemmer hva vi egentlig skulle ha til middag fordi vi nå har snakket om 20 forskjellige retter. Mens han gjerne glemmer at jeg skulle lage fiskekaker med gulrøtter til ungene, fordi det ikke krevde verken oppskrift, forberedelsestid eller butikktur og da var det ikke interessant nok til å huske på. 

Vi er helt friske, altså 😆

Anonymkode: 9317a...0e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg bare fatter ikke at folk sitter og detaljplanlegger hva de skal ha til middag - sammen! Det er vel samme faen hva han kjøper og lager! Den som lager mat bestemmer. Altså, her snakker vi voksne  folk med barn og jobb. De må ha veldig god tid.

Anonymkode: b8b55...f2a

For en utrolig merkelig ting å reagere på. Ja, mange av oss trenger å planlegge ting, bl.a matinnkjøp for at logistikken skal gå opp. Spesielt om man har barn. Selv hater jeg å gå på butikken og gjør det minst mulig. Da er det naturlig å legge en plan for middagene utover uke så man kan handle alt når man har tid til å dra innom butikken. 

Høres ut som du har lite plikter i livet ditt og lever som en hippie, om dette er en helt fremmed tanke for deg.

Anonymkode: b1ca3...059