Hva er det som gjør at noen ønsker forbli i dysfunksjonelle forhold?

[AnonymBruker]

Min bror har levd i tjue år med ei dame som behandler han som sin slave, undersått, you name it....

De siste årene har han begynt å se hvem hun Er og å sette ord på det. Hun skader han, driver med psykisk vold. Det er hennes ord som gjelder, hun er ekstremt dominerende og hun tråkker på han. På toppen av alt har han fortalt at hun straffer med taushet og sex har de ikke hatt på fem år nå.... 

Han har innsett hvor ødelagt han blir og at han må gå. Dette har han nå fortalt henne. Han får hjelp og støtte av psykolog og familiekontoret. Men hva tror dere skjer når han forteller henne at han vil gå fra henne etter jul? At han blir nå pga barna og for å komme gjennom julen? Jo da viser hun seg fra sin beste side. Blir så sjarmerende, søt og snill og sier de må bruke lang tid på et evt brudd, for å forberede barna og det er i og for seg bra... Men tror dere ikke han nå blir i tvil? Og jeg og mine foreldre står og ser på dette og blir helt fortvilet. Endelig hadde vi trodd han skulle bli fri og få et nytt og bedre liv. I stedet blir han altså i tvil, syns jo hun er søt igjen og syns oppi alt synd på henne som sikkert ikke klarer seg alene. Hun vil jo helst ikke ha brudd slik det ser ut og prøver kjøpe seg tid. Og han går fem på og hjelper henne med ting, er vennlig og snill mot henne.... 

Hvorfor ønsker folk bli i dysfunksjonelle forhold? Når de innerst inne vet at de tar skade av det? Det er så utrolig kjipt å se på dette. Hadde virkelig håpt han klarte gå nå men neida.... Vet ikke hva jeg skal råde han til heller, har bare sagt jeg syns det er dumt at han snur så fort hun snur... Og danser etter hennes pipe.... Igjen. Hva kan jeg gjøre for å få han til å forstå at dette bare vil bli dritt igjen om en stund? Han forteller jo selv om en syklus med fine dager, dritt dager, raseri og så fine dager osv.... 

Hjelp?! Føler meg maktesløs og får lyst til å si at han ikke skal komme og prate med søsteren sin igjen når alt går galt igjen.... Sukk..... 

 

Anonymkode: ccafa...4c9

[AnonymBruker]

Voldssirkelen beskriver dette godt. Google voldssirkelen eller circle of domestic violence og fortell han om at dette er et uendelig mønster som aldri stopper før han kommer seg ut. 

Anonymkode: 55b57...6b3

[Jadzia]

Jeg tror helt ærlig ingen ønsker å bli i dårlige forhold. Men det krever vanvittig mye å gå. Man har gjerne et elendig selvbilde og en utrygghet på at man er god nok. Man vet hva man har, men ikke hva man får. Man kan ha bekymringer for alt fra økonomi til ensomhet. de som driver med psykisk vold (spesielt psykisk), driver et terrorspill som stadig bryter deg lengre ned. Du føler deg verdiløs. 

Jeg ble værende pga økonomien de siste tre årene. Jeg klarte ikke å forstå hvordan jeg skulle klare å få det til å gå rundt alene. Til slutt sa det bare stopp! Og bekymringen var helt uten grunn, jeg har mer til overs nå enn før han flytta av ulike årsaker. 

[AnonymBruker]

Jeg kjenner... kjente... et kjærestepar. Hun ble kastet ut fra moren da hun var 17. Hun fikk bo hos familien hans. Så fikk de barn og flyttet for seg selv. Da ville moren hennes plutselig inn i livet hennes igjen. Da hun ble gravid for andre gang, så fikk han valget. Ungene eller familien hans. Siden har ikke familien hans sett han og barnebarna/nevøene (de har barn nå)

Anonymkode: 9ed7c...ce9

[AnonymBruker]

Jeg dro fra et sånt forhold, men det er jo sykt ensomt å være alene. Har det på mange vis bedre, men er så ensom og har det vondt etterpå. 

Min eks var også veldig god på å manipulere, var utrolig vanskelig å gå. Prøvde i nesten to år. 

Anonymkode: df566...8d5

[AnonymBruker]

Jadzia skrev (4 timer siden):

Jeg tror helt ærlig ingen ønsker å bli i dårlige forhold. Men det krever vanvittig mye å gå. Man har gjerne et elendig selvbilde og en utrygghet på at man er god nok. Man vet hva man har, men ikke hva man får. Man kan ha bekymringer for alt fra økonomi til ensomhet. de som driver med psykisk vold (spesielt psykisk), driver et terrorspill som stadig bryter deg lengre ned. Du føler deg verdiløs. 

Jeg ble værende pga økonomien de siste tre årene. Jeg klarte ikke å forstå hvordan jeg skulle klare å få det til å gå rundt alene. Til slutt sa det bare stopp! Og bekymringen var helt uten grunn, jeg har mer til overs nå enn før han flytta av ulike årsaker. 

Åh, kan du fortelle mer om det siste? Jeg er i et sånt forhold nå, og bekymrer meg for økonomien (og det å skulle bli alenemor). Samtidig har jeg vært mye borte på jobb pga hans humør, noe som har gitt meg reduserte inntekter. Så vil gjerne vite! 🥰

Det andre jeg bekymrer meg for, er ensomheten. Og å skulle klare alt alene med små barn. 

Anonymkode: 0ebd4...7db

[Jadzia]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Åh, kan du fortelle mer om det siste? Jeg er i et sånt forhold nå, og bekymrer meg for økonomien (og det å skulle bli alenemor). Samtidig har jeg vært mye borte på jobb pga hans humør, noe som har gitt meg reduserte inntekter. Så vil gjerne vite! 🥰

Det andre jeg bekymrer meg for, er ensomheten. Og å skulle klare alt alene med små barn. 

Anonymkode: 0ebd4...7db

Jeg bruker penger annerledes og prioriterer annerledes. Jeg trodde utgiftene bare skulle gå opp. Men matbudsjettet er halvvert, strøm og vannregningen har gått ned. Utgifter til bil, fritid, klær osv har gått ned mye! Jeg har innsett at jeg har brukt mer enn jeg trodde på sløsing og drittmat/godteri. Trøsteshopping og trøstespising koster! Jeg har mindre utbetalt, men mer igjen. Helt merkelig greie.

ensomheten merker jeg ikke noe til selv om jeg var redd for den. Jeg fikk en psykisk knekk et par mnd etter bruddet, men har reist meg igjen. Nå er det deilig å være alene. En ro på en måte. Jeg er kronisk syk og var og bekymret for det med å skulle stå i alt alene, men det har gått over all forventning det og. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Åh, kan du fortelle mer om det siste? Jeg er i et sånt forhold nå, og bekymrer meg for økonomien (og det å skulle bli alenemor). Samtidig har jeg vært mye borte på jobb pga hans humør, noe som har gitt meg reduserte inntekter. Så vil gjerne vite! 🥰

Det andre jeg bekymrer meg for, er ensomheten. Og å skulle klare alt alene med små barn. 

Anonymkode: 0ebd4...7db

En av mine store bekymringer er at jeg ikke blir alenemor, men må sende ungen til han annenhver uke, som er det vanlige nå til dags....

Anonymkode: a839f...259

[Andro]

Jeg ville brukt omsorg for ungene som et argument. Skal han sørge for at de får gode forbilder, som står opp for seg selv, og skaper gode levekår - eller skal han lære dem at man biter seg fast i folk som behandler dem dårlig?
Å være vitne til vold, er å bli utsatt for vold, og det er ingen tvil om at han lever i vold. Barna vet, ser og frykter.
Det er rett og slett ikke forsvarlige oppvekstkår, og de er garantert traumatisert allerede. Skal han skjære dypere?

[AnonymBruker]

On 12/19/2023 at 4:18 PM, AnonymBruker said:

Hjelp?! Føler meg maktesløs og får lyst til å si at han ikke skal komme og prate med søsteren sin igjen når alt går galt igjen.... Sukk.....

Anonymkode: ccafa...4c9

Kan du researche litt om traumabonding og lignende som kanskje kan hjelpe ham? Når han har vært med denne personen så lenge så har hun blitt en del av ham. De har sikkert masse gode minner sammen (få har bare dårlige minner, spesielt over så lang tid). det gjør det enda vanskeligere å avslutte.

Det er godt han er i systemet, men etter så lang tid trenger han at alle rundt ham hjelper ham å løfte ham ut av dette.

23 hours ago, AnonymBruker said:

Åh, kan du fortelle mer om det siste? Jeg er i et sånt forhold nå, og bekymrer meg for økonomien (og det å skulle bli alenemor). Samtidig har jeg vært mye borte på jobb pga hans humør, noe som har gitt meg reduserte inntekter. Så vil gjerne vite! 🥰

Det andre jeg bekymrer meg for, er ensomheten. Og å skulle klare alt alene med små barn. 

Anonymkode: 0ebd4...7db

Etter jeg gjorde slutt med min, så ble livet sånn ca. en million ganger bedre. Økonomien var stram, men barna hadde en lykkelig mamma. VI danset, sang, var sammen. Barna har gode kjerneminner fra en tid der jeg nesten ikke hadde råd til noenting utover regninger. Men jeg var for første gang tilstede, og glad.

Fra å være bekymret for om hva jeg gjorde skulle ha konsekvenser, så kunne jeg gjøre hva jeg ville i mitt eget hjem. Lage hvilken mat som helst. Si (nesten) hva som helst. Det var en ubeskrivelig frihet.

Anonymkode: 85f27...d74

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.12.2023 den 16.18):

Min bror har levd i tjue år med ei dame som behandler han som sin slave, undersått, you name it....

De siste årene har han begynt å se hvem hun Er og å sette ord på det. Hun skader han, driver med psykisk vold. Det er hennes ord som gjelder, hun er ekstremt dominerende og hun tråkker på han. På toppen av alt har han fortalt at hun straffer med taushet og sex har de ikke hatt på fem år nå.... 

Han har innsett hvor ødelagt han blir og at han må gå. Dette har han nå fortalt henne. Han får hjelp og støtte av psykolog og familiekontoret. Men hva tror dere skjer når han forteller henne at han vil gå fra henne etter jul? At han blir nå pga barna og for å komme gjennom julen? Jo da viser hun seg fra sin beste side. Blir så sjarmerende, søt og snill og sier de må bruke lang tid på et evt brudd, for å forberede barna og det er i og for seg bra... Men tror dere ikke han nå blir i tvil? Og jeg og mine foreldre står og ser på dette og blir helt fortvilet. Endelig hadde vi trodd han skulle bli fri og få et nytt og bedre liv. I stedet blir han altså i tvil, syns jo hun er søt igjen og syns oppi alt synd på henne som sikkert ikke klarer seg alene. Hun vil jo helst ikke ha brudd slik det ser ut og prøver kjøpe seg tid. Og han går fem på og hjelper henne med ting, er vennlig og snill mot henne.... 

Hvorfor ønsker folk bli i dysfunksjonelle forhold? Når de innerst inne vet at de tar skade av det? Det er så utrolig kjipt å se på dette. Hadde virkelig håpt han klarte gå nå men neida.... Vet ikke hva jeg skal råde han til heller, har bare sagt jeg syns det er dumt at han snur så fort hun snur... Og danser etter hennes pipe.... Igjen. Hva kan jeg gjøre for å få han til å forstå at dette bare vil bli dritt igjen om en stund? Han forteller jo selv om en syklus med fine dager, dritt dager, raseri og så fine dager osv.... 

Hjelp?! Føler meg maktesløs og får lyst til å si at han ikke skal komme og prate med søsteren sin igjen når alt går galt igjen.... Sukk..... 

 

Anonymkode: ccafa...4c9

Det er ganske skremmende at du løpet av disse 20 årene ikke har lest deg noe opp på det å leve i en voldelig relasjon

Anonymkode: 6ec29...0a9

[AnonymBruker]

50 minutter siden, Andro said:

Jeg ville brukt omsorg for ungene som et argument. Skal han sørge for at de får gode forbilder, som står opp for seg selv, og skaper gode levekår - eller skal han lære dem at man biter seg fast i folk som behandler dem dårlig?
Å være vitne til vold, er å bli utsatt for vold, og det er ingen tvil om at han lever i vold. Barna vet, ser og frykter.
Det er rett og slett ikke forsvarlige oppvekstkår, og de er garantert traumatisert allerede. Skal han skjære dypere?

Støtter denne. Min eks var utro, og fysisk voldelig. Dette du skriver var det som løftet meg ut av situasjonen. Skal jeg lære mine barn at man kan behandle noen på denne måten?

Jeg vet at mine år med tvil har bragt mine barn traumer, og det lider jeg under. Men jeg har vist dem at man kan komme seg ut av det, og det er forhåpentligvis en gave de kan dra nytte av.

Anonymkode: 85f27...d74

[AnonymBruker]

Andro skrev (57 minutter siden):

Jeg ville brukt omsorg for ungene som et argument. Skal han sørge for at de får gode forbilder, som står opp for seg selv, og skaper gode levekår - eller skal han lære dem at man biter seg fast i folk som behandler dem dårlig?
Å være vitne til vold, er å bli utsatt for vold, og det er ingen tvil om at han lever i vold. Barna vet, ser og frykter.
Det er rett og slett ikke forsvarlige oppvekstkår, og de er garantert traumatisert allerede. Skal han skjære dypere?

Hadde det bare vært så enkelt

Anonymkode: 6ec29...0a9