Kan du se tilbake og si at du saboterte samvær mellom far og barn?

[AnonymBruker]

Kan noen av dere foreldre innrømme det?

jeg rekker herved opp hånda og sier jeg har mikrosabotert i flere år, og skammer meg nå. Hodet mitt var langt oppi rompa, full av bitterhet og selvmedlidenhet. 

Anonymkode: 76440...d65

[AnonymBruker]

Nei. Jeg kan se tilbake og se at jeg aldri saboterte, men heller oppmuntret til ekstra samvær. Inviterte barnets far på middag en gang i blant, for eksempel, så han kunne omgås barnet og snakke litt, om så bare en time eller to en hverdag.

Vi hadde ikke 50/50, men det var mannens valg og i tillegg litt pga avstand. Han valgte å bosette seg et stykke unna, for der bodde nye dama. 

 

Anonymkode: e9850...fe0

[AnonymBruker]

Nei, og jeg kjenner ikke noen som har gjort det heller.

Anonymkode: e5eaf...01f

[AnonymBruker]

Absolutt ikke!!! (Dessverre)

Da eldste på 23 spurte meg i sommer hvorfor jeg jugde for dem hele oppveksten og latt de leve i håpet om at en gang skulle få se den pappaen jeg fremstilte han som😩

Jeg og barna har heldigvis ett godt forhold på tross av dette, så de tør å si direkte til meg hva de føler… Men akkuratt det spørsmålet knuste meg…💔 
 

 

Anonymkode: 2d4de...d53

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Absolutt ikke!!! (Dessverre)

Da eldste på 23 spurte meg i sommer hvorfor jeg jugde for dem hele oppveksten og latt de leve i håpet om at en gang skulle få se den pappaen jeg fremstilte han som😩

Jeg og barna har heldigvis ett godt forhold på tross av dette, så de tør å si direkte til meg hva de føler… Men akkuratt det spørsmålet knuste meg…💔 
 

 

Anonymkode: 2d4de...d53

Prøvde du å fremstille faren deres i et godt lys? Og nå har de da sett han med voksne øyne og ser den mannen han er?

Anonymkode: 76440...d65

[AnonymBruker]

Nei. Barnefar røyker hasj hver dag som påvirker reaksjonsevnen, tar kokain hver gang han fester som påvirker aggresjon og humør ellers i ukedagene, og liker å slåss på byen så han plutselig kan havne på glattcelle. 

Selvom barnefar kaller det sabotasje og hevn og spiller uskyldig er det ikke hevn det handler om men barnets sikkerhet. Det var også derfor jeg forlot han. Han var ikke trygg å være rundt for meg som voksen og naturligvis er han ikke det for et barn heller. 

 

Anonymkode: ae5fd...358

[AnonymBruker]

Å frata noen samværsrett kan ikke skje uten beviser. Og det er ofte at voldelige menn og fedre bruker det mot mor at hun har papirer på psykiske problemer (pga hans mishandling!!!!) og får tatt fra mor samværsrett selvom barna er redde for far. 

Ikke ofte at mor kan konstruere falske beviser på at far er dårlig far og få fratatt samværsretten uten grunn. 

Anonymkode: ae5fd...358

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Absolutt ikke!!! (Dessverre)

Da eldste på 23 spurte meg i sommer hvorfor jeg jugde for dem hele oppveksten og latt de leve i håpet om at en gang skulle få se den pappaen jeg fremstilte han som😩

Jeg og barna har heldigvis ett godt forhold på tross av dette, så de tør å si direkte til meg hva de føler… Men akkuratt det spørsmålet knuste meg…💔 
 

 

Anonymkode: 2d4de...d53

Skulle du ha sagt til dem at han var helt  rå i senga og det resulterte i unger.... ?Hva forventet de egentlig at du skulle si, du valgte ham jo som far til dem.

Anonymkode: ff059...609

[AnonymBruker]

Jeg har ei venninne som har drevet med mikrosabotering. «Glemme» å sende med barna riktige klær til riktig årstid, ikke være behjelpelig med deling på å hente og bringe, sende tilbake ting barna har fått av far og bonusmor (de trenger ikke flere sett, om det er leker eller andre ting de har ville ha med seg hjem til mamma)

Hun fjaser det bort med litt sånn «jaja, så får de kjenne litt på det, de også» eller andre halvskjulte bitterheter. Forstår så godt at bruddet har vært vondt for henne, men ser ikke at sabotering gjør det bedre.

oi, og må ikke glemme - baksnakking om far og ny kone mens ungene er tilstede. Småslarving med negativ undertone, og det siver så lett ut. 

Anonymkode: 76440...d65

[AnonymBruker]

Jeg har ikke sabotert. Det klarte fint far selv. Heldigvis slipper jeg å forholde meg til det lenger. 

Anonymkode: c2ad8...3e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har ikke sabotert. Det klarte fint far selv. Heldigvis slipper jeg å forholde meg til det lenger. 

Anonymkode: c2ad8...3e6

Du høres bitter ut. Er du det?

Anonymkode: 76440...d65

[AnonymBruker]

Jeg tror nok mange som svarer her inne har null selvinnsikt og mener selv at de oppførte seg som en helgen mens de egentlig var en drittkjerring og saboterte samarbeid

Anonymkode: 59c2b...69c

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd som bonusmor at mor har sabotert samvær. Hun var lite samarbeidsvillig og satt ut rykter om at det var jeg som passet barna. Jeg var barnevakt en ettermiddag og kveld. Far måtte på jobb, men kom hjem samme kveld. 

Anonymkode: cd176...e22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg tror nok mange som svarer her inne har null selvinnsikt og mener selv at de oppførte seg som en helgen mens de egentlig var en drittkjerring og saboterte samarbeid

Anonymkode: 59c2b...69c

Hvorfor skriver du det? 

Anonymkode: cd176...e22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg tror nok mange som svarer her inne har null selvinnsikt og mener selv at de oppførte seg som en helgen mens de egentlig var en drittkjerring og saboterte samarbeid

Anonymkode: 59c2b...69c

For det finnes ikke dårlige fedre mener du? 

Anonymkode: 6fc56...d2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Prøvde du å fremstille faren deres i et godt lys? Og nå har de da sett han med voksne øyne og ser den mannen han er?

Anonymkode: 76440...d65

Jeg tenkte at selvom han var en dårlig mann for meg, så kunne han likevel være en fin pappa for dem. 
Selvom jeg ikke hadde hadde sett han være det de første 9 årene😔 Jeg ble fortalt nesten daglig i 9 år at jeg var en dårlig mor på forskjellige måter, og at han følte seg konstant kritisert av meg når han prøvde å være far. Jeg tok det til meg, begynte jobbet med meg selv, og gav han mer rom for å være far, oppmuntret han til å finne på ting alene med dem osv,osv… 

Da ble han sur og mente jeg var lat og beskyldte meg for å dumpe ungene på han🤦‍♀️

Lang historie, men alt foregikk i ‘’det skjulte’’ fra han, verbale stikk, sarkasme, himling med øynene, demonstrativ offing, surmuling, og passiv aggressiv kommunikasjon når barna ikke var tilstedet..

Vel jeg innså jeg måtte flytte, og 

overraskelse….

Han ble enda mindre emosjonellt og psykisk tilstedet for dem når han hadde de alene…

Jeg sa ALDRI  ett eneste negativt ord til en levende sjel, og ja det var så tydelig at familien hans begynte besøke han når han hadde barna…🙄

Og her er enda en overraskelse; 

Sosiale mediene hans fylt av insta vennelige bilder av han og barna på aktiviteter….🤦‍♀️

At han ikke gav de mat hvis de ikke sa de spesifikt var sulten, var det ingen som så.

Så ja, de oppdaget det selv💔

Anonymkode: 2d4de...d53

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg tenkte at selvom han var en dårlig mann for meg, så kunne han likevel være en fin pappa for dem. 
Selvom jeg ikke hadde hadde sett han være det de første 9 årene😔 Jeg ble fortalt nesten daglig i 9 år at jeg var en dårlig mor på forskjellige måter, og at han følte seg konstant kritisert av meg når han prøvde å være far. Jeg tok det til meg, begynte jobbet med meg selv, og gav han mer rom for å være far, oppmuntret han til å finne på ting alene med dem osv,osv… 

Da ble han sur og mente jeg var lat og beskyldte meg for å dumpe ungene på han🤦‍♀️

Lang historie, men alt foregikk i ‘’det skjulte’’ fra han, verbale stikk, sarkasme, himling med øynene, demonstrativ offing, surmuling, og passiv aggressiv kommunikasjon når barna ikke var tilstedet..

Vel jeg innså jeg måtte flytte, og 

overraskelse….

Han ble enda mindre emosjonellt og psykisk tilstedet for dem når han hadde de alene…

Jeg sa ALDRI  ett eneste negativt ord til en levende sjel, og ja det var så tydelig at familien hans begynte besøke han når han hadde barna…🙄

Og her er enda en overraskelse; 

Sosiale mediene hans fylt av insta vennelige bilder av han og barna på aktiviteter….🤦‍♀️

At han ikke gav de mat hvis de ikke sa de spesifikt var sulten, var det ingen som så.

Så ja, de oppdaget det selv💔

Anonymkode: 2d4de...d53

Jeg fremhevet de gode sidene hans til barna! 
Og ‘’forsvarte’’ han som beste jeg kunne til barna❤️

De reagerte som mange andre barn; De ble hyper selvstendige de gangene de var hos han💔

Anonymkode: 2d4de...d53

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Kan noen av dere foreldre innrømme det?

jeg rekker herved opp hånda og sier jeg har mikrosabotert i flere år, og skammer meg nå. Hodet mitt var langt oppi rompa, full av bitterhet og selvmedlidenhet. 

Anonymkode: 76440...d65

Nei. Har vel heller jobbet mer for at far skal ha MER tid med barna enn mindre - til liten nytte da mye annet blir prioritert foran barna - men det er hans valg og hans tap. 

Anonymkode: ac5ff...020

[AnonymBruker]

Absolutt ikke. Bf påstår enda at jeg driver med samværssabotasje. Det har han gjort siden dagen før vi flytta fra han 🙄 Kan skrive side opp og side ned, men sabotasje har jeg ikke drevet med. Han har utallige unnskyldinger for å ikke gjennomføre samværet eller tilbudene om mer samvær utenom avtalene, men felles for alle er at alt er min skyld.. nå har ungen selv satt ned foten og sier nei til han. 

Anonymkode: 15696...6d6

[AnonymBruker]

Nei, det lovte jeg meg selv, at jeg skulle aldri gjøre annet enn godt for forholdet hans til sin far. Det har jeg klart, og i dag er vi en familie der vi er gode venner med eks og hans samboer, da vi har gjort mye sammen oppigjennom. 

Anonymkode: a5baf...00d