Hvordan kutte ut ut en venninne uten å måtte kutte ut alle i gjengen ?

[AnonymBruker]

Noen som kan fortelle meg hvordan man skal kunne kutte ut  en som er i gjengen som viser seg å være falsk og som jeg blir veldig nervøs av å være sammen med . Jeg kan ikke snakke med henne og si hva jeg mener om noe for da får jeg høre det i etterpå. Hun later som om hun bryr seg om meg , men det vet jeg at hun ike gjør. Og så er hun veldig misunnerlig på meg. Hun drar opp ting fra lang tid tilbake og forteller meg hvor dum jeg var, eller hun sier ting som gjør meg veldig lei meg. Jeg orker ikke å ha noe mer med henne å gjøre.

Ingen av de andre ser eller hører det hun sier, eller de vil ikke høre det.

Det har vært sånn i mange år og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Det går ikke å bare møte de andre uten henne for det vil de ikke, og de andre er ok å være sammen med men de forstår ikke hvordan jeg har det så de bryr seg ikke om å møtes uten at alle er sammen. De andre er greie å være sammen med og vi kan prate om alt når vi er sammen .

Så skal jeg kutte ut hun ene så må jeg kutte ut hele gjengen og det syntes jeg er leit, vi ha kjent hverandre i mange år.

Noen som har forslag

Anonymkode: b0425...e9f

[AnonymBruker]

Jeg tok et oppgjør med en slik venninne for mange år siden. Vi var i begynnelsen av 20-årene og hun var en sånn som elsket å baksnakke de som ikke var til stede. Det gikk ekstra utover noen, blant annet meg. Hun var ikke direkte slem mot meg, snarere tvert imot. Men skikkelig falsk, og det var gjerne den som ikke var til stede som fikk gjennomgå. Hun var veldig flink til å etterlikne stemme og væremåte, så det var på en måte litt morsomt å høre på henne også når hun gjorde det. Så jeg tror etterhvert at hun nøt oppmerksomheten og ble litt avhengig av å ha en ny og oppsiktsvekkende sladderhistorie hver gang vi møttes om noen personer. Hun var veldig ille med en annen venninne av meg også, og da vi to flyttet sammen i kollektiv, så begynte vi å sammenlikne historier, og det viste seg at hun hadde vært ille mot oss begge. Og gjerne overdrevet masse, og til og med løyet om hva vi drev med. Hun var nok også veldig misunnelig på oss. Det var egentlig på grensen til injurier det hun sa om oss. 

Det jeg da gjorde, var at jeg skrev et veldig ærlig og direkte brev til henne (dette var før sosiale medier, så brevskriving var det som gjaldt). Jeg skrev hva jeg hadde funnet ut, og hva jeg tenkte om henne. Jeg visste også noe om henne som jeg visste at hun helst ikke så at kjæresten (som hun senere giftet seg med) sikkert ikke ønsket at han skulle få vite, så jeg sa at hvis jeg hørte at hun snakket dritt om meg eller venninna mi igjen, så ville jeg fortelle det til ham. Jeg avsluttet med å si at jeg ville forbeholde meg retten å fortelle hvordan hun var til de som var interessert. 

Jeg fikk så høre av andre venner i den gjengen, at hun faktisk endret seg etter dette. Hun sluttet å snakke om andre, og de kom til meg og lurte på hva som hadde skjedd, for de hadde hørt at hun hadde fått et brev. Jeg sa jo som det var. Og i mange år etterpå så unngikk hun meg og var stiv av skrekk om jeg møtte henne sammen med kjæresten. Hun ble nesten en grå mus i vennegjengen, fordi hun ikke turte å snakke dritt om noen lengre. Så hun fikk seg tydeligvis en lærepenge. 

Hun unnskyldte seg aldri overfor meg. Flere år etterpå så var vi litt sammen med felles venner og hun hadde sjansen til å si unnskyld, men det har hun aldri turt å gjøre. Men jeg har levd veldig godt med å ikke ha kontakt med henne. Er glad jeg oppdaget det. Og jeg tror helt ærlig at jeg hjalp henne til å bli et bedre menneske. 

Så ta et oppgjør! Jeg tror slike folk trenger å få høre hvordan de holder på! 

Anonymkode: b6da1...23c

[AnonymBruker]

Kan du ikke bare la være å snakke med henne? 

Anonymkode: 67338...85f