Våkne med sorg

[AnonymBruker]

Er det normalt å våkne hver morgen med en følelse av sorg? 

Jeg må liksom "snakke meg selv gjennom det", si til meg selv at jeg har noen mennesker det er viktig at jeg eksisterer for. 

Er det vanlig?

Anonymkode: 49d48...a62

[AnonymBruker]

Det er et symptom på depresjon ihvertfall. Jeg tror det er relativt vanlig….? Men det er jonikke sånn det skal være.

Anonymkode: 885a2...557

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke lenger huske når jeg sist våknet og bare hadde det greit, stod opp og startet en ny dag. 

Anonymkode: 49d48...a62

[AnonymBruker]

Det er kanskje flere enn meg der ute, som må forholde seg til sorg når de våkner?

Anonymkode: 49d48...a62

[Rødstrupa]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Er det normalt å våkne hver morgen med en følelse av sorg? 

Jeg må liksom "snakke meg selv gjennom det", si til meg selv at jeg har noen mennesker det er viktig at jeg eksisterer for. 

Er det vanlig?

Anonymkode: 49d48...a62

Nei, det er ikke vanlig. Du har sikkert nytte av å snakke med noen. Ikke gruble/elte så mye♥️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det er kanskje flere enn meg der ute, som må forholde seg til sorg når de våkner?

Anonymkode: 49d48...a62

Ja, tror alle oss som står i sorg kan føle på det. Det føles liksom som den er borte om natten. Så slår det inn for fullt om morgenen. Har et barn med hjerneskade. Grubler på kvelden, så føles det som alt er borte om natten, også våkner man om morgenen og det er liksom fredelig også slår sorgen inn. Litt tilsvarende følelse du har kanskje? Jeg har snakket litt med psykisk helse i kommunen, det har hjulpet. Kanskje du bør sjekke om de har lignende tilbud i din kommune? Det skal være ganske lavterskel for å oppsøke.

Anonymkode: 0af8b...917

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, tror alle oss som står i sorg kan føle på det. Det føles liksom som den er borte om natten. Så slår det inn for fullt om morgenen. Har et barn med hjerneskade. Grubler på kvelden, så føles det som alt er borte om natten, også våkner man om morgenen og det er liksom fredelig også slår sorgen inn. Litt tilsvarende følelse du har kanskje? Jeg har snakket litt med psykisk helse i kommunen, det har hjulpet. Kanskje du bør sjekke om de har lignende tilbud i din kommune? Det skal være ganske lavterskel for å oppsøke.

Anonymkode: 0af8b...917

Forstår at du kjenner på sorg og bekymringer, og det blir bare absurd at jeg gjør det når jeg ikke står i en likedan situasjon. Jeg håper du og barnet ditt får god hjelp og støtte ❤️

Anonymkode: 49d48...a62

[AnonymBruker]

Noen morgener er helt jævlige for meg, faktisk de fleste. Da må jeg minne meg selv på at det går over etter et par timer og at jeg ikke behøver å ta tankene mine på alvor akkurat da. Det hjelper faktisk mye, men jeg har måttet øve på å huske det og gjøre det.

Anonymkode: a6d2f...215

[AnonymBruker]

Har du disse følelsene uten at det er noen åpenbar grunn til det, TS? Eller står du i noe som gjør at det er ganske naturlig at du føler det som du gjør?

Jeg vet ikke om det er vanlig, men det er ikke vanlig for meg, likevel har jeg den siste uken våknet med klump i magen og gråten i halsen, og det helt uten at det er noen grunn til det. Jeg aner ikke hva det er som feiler meg. 2023 har vært et fint år, og det er ikke mange ukene siden jeg var på en all time high, men så har jeg bare kræsjlandet fullstendig. Og jeg vet ikke hvorfor. For det er ingen åpenbar grunn til at jeg skal føle det sånn. Det er nesten så jeg begynner å bli redd for at kroppen min forutser noe alvorlig som skal skje, mens hjernen min ikke skjønner bæret. 

Så om du har det på lignende måte, så vet jeg ikke om det er vanlig, men jeg kan i hvert fall berolige med at det skjer andre også. Da betyr det vel kanskje at det ikke er helt unormalt, i hvert fall.

Anonymkode: 1a6f2...dd9