Hvorfor gikk du fra mannen din og fikk du det bedre??

[AnonymBruker]

Vi har nesten ikke sex lenger.. jeg har ikke lyst. Han vil helt andre ting enn meg og tenker for mye på seg selv. Føler ikke at vi er et par, men er redd for å gå også. Redd jeg kommer til å angre

Anonymkode: d51f6...b7d

[AnonymBruker]

Jeg gikk fra mannen min fordi han er voldelig, kontrollerende og manipulerende. På slutten var jeg redd hele tiden. En tøff tid med barnefordelingssaker og usanne beskyldninger om det meste som er vondt og vanskelig, men har aldri angra på at jeg dro. I dag har jeg og barna det godt. Vi greier oss fint uten han. 

Anonymkode: 35bab...f04

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg gikk fra mannen min fordi han er voldelig, kontrollerende og manipulerende. På slutten var jeg redd hele tiden.

Samme her. Jeg har angret flere ganger, men det er komplisert og kommer av traumene jeg har opplevd og at jeg tror det er mitt eneste valg om jeg skal ha «noen», at det ikke finnes noen andre som vil ha meg. Men jeg er fortsatt redd hele tiden. 

Beklager for et dårlig og unyttig svar, ts 😕 

Anonymkode: 2f3fd...05d

[AnonymBruker]

Vi gikk fra hverandre en periode jeg var syk ..Jeg har førsr skjønt i ettertid at jeg ikke var frisk. Totalt utbrent, psykisk "syk", antagelig har jeg udiagnostisert asberger eller lignende. Tynn som en strek... spiste lite, var mye på byen eller ute av huset.... Jeg klarte ikke familielivet lengre. Det ble "for mye".  Så vi måtte dele oss. Ellers hadde jeg ikke levd i dag,  rett og slett. Nå , åtte år etter har vi det mye bedre. Våre tre barn har det fint og jeg er veldig glad faren 

Anonymkode: 47679...01d

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Vi har nesten ikke sex lenger.. jeg har ikke lyst. Han vil helt andre ting enn meg og tenker for mye på seg selv. Føler ikke at vi er et par, men er redd for å gå også. Redd jeg kommer til å angre

Anonymkode: d51f6...b7d

Jeg angrer ikke et sekund. Måtte jobbe for det i noen år før jeg valgte å gå. Og etter jeg valgte å gå så tok det 1,5 år før jeg kom meg ut. 

Hadde en flott fyr som barnefar men han var som en mannebaby o.l uten evne til å ta hensyn til mine behov. Kommunikasjonsmessig fungerte det dårlig. Han var egentlig ikke en slem eller dårlig fyr men jeg hadde det bare skikkelig jævlig med en sånn her fyr. Ble bare mer og mer deprimert, sint og ikke meg selv. Var sinnsykt lite og dårlig sex også så... magien ligger kanskje i ofte og deilig sex? 

[Kålrota]

Jeg gikk, etter å ha delt over tjue år sammen. Det var ikke lett, men veldig nødvendig. For meg var det tilliten som glapp, og en voldsom sjalusi jeg stadig måtte rette meg etter. 
 

Det var noen tøffe år, men nå er jeg forlovet med en fantastisk mann som gir meg så mye mer enn jeg forsto var mulig. 
 

Definitivt verdt det i lengden for meg, men det er ikke noen dans på roser.

[AnonymBruker]

Jeg har fått et mye bedre liv etter det ble slutt. Det første året var litt tøft, men nå føler jeg at jeg virkelig trives og har det bra i livet! Når en god ting skjer så kommer de andre gode tingene på rekke og rad også 😊

Anonymkode: ced76...55d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg gikk fra mannen min fordi han er voldelig, kontrollerende og manipulerende. På slutten var jeg redd hele tiden. En tøff tid med barnefordelingssaker og usanne beskyldninger om det meste som er vondt og vanskelig, men har aldri angra på at jeg dro. I dag har jeg og barna det godt. Vi greier oss fint uten han. 

Anonymkode: 35bab...f04

Samme her ❤️ Utrolig tøff tid, både i forholdet og det å komme seg ut av det, med barna og helsen (sånn delvis) i behold. Har det mye bedre nå. 

Anonymkode: 84f9f...ac3

[Gjest WhisperingWind]

Separerte meg før sommeren og har aldri vært lykkeligere.

Livskvaliteten gikk opp og jeg fant tilbake til meg selv igjen når han forsvant ut.

Har nå møtt en fantastisk mann som jeg er opp etter ørene forelsket i og ikke kan få nok av🤗🥰

[Blåjojo]

Gikk fra far til mine barn og har ikke angret et sekund. Han var lite interessert i sex, snakket kun til meg om praktiske ting, og delte aldri noe fra hverdagen sin. 
Var veldig i tvil, men har fått det veldig fint nå, og er lykkelig gift med drømmemannen.

[Gipetto]

Jeg gikk fra barnefar nå i sommer etter syv år sammen, to barn. På en måte angrer jeg ikke, var eneste måte jeg fikk han til å innse hvordan han holdt på. Han er i utgangspunktet en veldig snill mann, men ble veldig egoistisk i tankegangen de siste årene. På den andre siden angrer jeg, og har lyst å gi han en sjanse. 

[AnonymBruker]

Gikk fra faren til barna fordi han aldri hjalp til og ikke var interessert i noe reelt fellesskap (det virket mest som om han ville ha en som kunne fikse i huset og gi ham sex). Jeg har fått det SÅ mye bedre! Det var en lettelse da det var over. I ettertid har jeg fått meg en kjempesnill og interessant kjæreste som har endret synet mitt på parforhold totalt.

Anonymkode: abe8c...b62

[AnonymBruker]

Fighter83 skrev (7 timer siden):

Jeg angrer ikke et sekund. Måtte jobbe for det i noen år før jeg valgte å gå. Og etter jeg valgte å gå så tok det 1,5 år før jeg kom meg ut. 

Hadde en flott fyr som barnefar men han var som en mannebaby o.l uten evne til å ta hensyn til mine behov. Kommunikasjonsmessig fungerte det dårlig. Han var egentlig ikke en slem eller dårlig fyr men jeg hadde det bare skikkelig jævlig med en sånn her fyr. Ble bare mer og mer deprimert, sint og ikke meg selv. Var sinnsykt lite og dårlig sex også så... magien ligger kanskje i ofte og deilig sex? 

Tok du hensyn til hans behov? Eller var det kun dine behov som var viktig, eller rettere «de riktige»? Spør fordi, selv om jeg er kvinne, har sett så mange venninner og bekjente som har gått fra mennene sine pga mennene ikke ser deres behov, mens jeg og mange andre ser at de behovene kvinnene har rettet mot sine menn er slik DE ønsker å ha det, og ikke som ønsker heller, mer som krav, mens mennene gjør alt de kan for å klare å gjøre konemor tilfreds, livredde for å gjøre feil. Vi som står utenfor og ser dette, ser en kvinne som bestemmer alt, og standarden skal være som hun ønsker, ellers er ikke mannen noe å samle på 😕 . Tror mange kvinner har godt av å jekke seg litt ned. Menn og kvinner er, og vil alltid være, forskjellige! Kvinner bør godta at sånn er det, og at man ikke alltid kan forvente at mannen ser på ting på samme måte! Tror skilsmisseraten hadde gått ned da  Kanskje vi hadde fått flere lykkelige mødre generelt, hvis man klarte å leve litt mer i nuet istedet for alle regler man pålegger seg selv, mann og barn! 

Anonymkode: 29269...7a8

[Jadzia]

Psykisk voldelig forhold som ble stadig verre. Sexlivet fungerte aldri ordentlig og alt ble egentlig bare destruktivt og vondt. Det er en del kaos med samvær og avtaler, han gjør alt han kan for å gjøre livet surt enda. Jeg er kjempesliten og alt sånt. Men jevnt over har jeg det bedre. Jeg går ikke på nåler lenger. Jeg har mine egne regler, ingen som motarbeider og ødelegger. Det er ryddigere og renere her, jeg har bedre økonomi pga endringer i forbruket, ungene er mer fornøyde osv. 

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Tok du hensyn til hans behov? Eller var det kun dine behov som var viktig, eller rettere «de riktige»? Spør fordi, selv om jeg er kvinne, har sett så mange venninner og bekjente som har gått fra mennene sine pga mennene ikke ser deres behov, mens jeg og mange andre ser at de behovene kvinnene har rettet mot sine menn er slik DE ønsker å ha det, og ikke som ønsker heller, mer som krav, mens mennene gjør alt de kan for å klare å gjøre konemor tilfreds, livredde for å gjøre feil. Vi som står utenfor og ser dette, ser en kvinne som bestemmer alt, og standarden skal være som hun ønsker, ellers er ikke mannen noe å samle på 😕 . Tror mange kvinner har godt av å jekke seg litt ned. Menn og kvinner er, og vil alltid være, forskjellige! Kvinner bør godta at sånn er det, og at man ikke alltid kan forvente at mannen ser på ting på samme måte! Tror skilsmisseraten hadde gått ned da  Kanskje vi hadde fått flere lykkelige mødre generelt, hvis man klarte å leve litt mer i nuet istedet for alle regler man pålegger seg selv, mann og barn! 

Anonymkode: 29269...7a8

Du har nok helt rett. Jeg er ganske sikker på at jeg er den som var vanskeligst mot den andre i dette forholdet. Jeg krevde mye og jeg slet med å gjøre meg forstått sånn at han forstod.

Jeg sliter med å være tydelig og har behov for å være alene hjemme når jeg har egentid. Jeg fikset enormt dårlig å bo med en person som ikke prioriterte det å vedlikeholde forholdet og det hjemmet vi delte. Så jeg kan vel si at kommunikasjon oss i mellom var sinnsykt vanskelig for meg. 

Jeg ønsket parterapi eller kurs uten at han kunne skjønne hvorfor enda jeg sa flere ganger at det var jeg som hadde behov for dette fordi jeg slet veldig med å være utydelig og slet med vår kommunikasjon. + at vi var veldig dårlig på å lage i stand kjærestetid/kvalitetstid oss i mellom (dette var vi dårlige på begge to, jeg gadd rett og slett ikke å løfte en finger for dette de siste årene pga at jeg gikk rundt med et stadig sinne og bitterhet mot han). Han hadde ikke behov for egentid og elsket å være med meg 24/7 men jeg var ganske motsatt og dette klarte han ikke å møte meg på. Han fikset dårlig å være alene med barna og jeg måtte alltid bli med og aktivisere. 

Det ble bare for vanskelig for meg å bo og leve med han. Jeg følte meg som et monster og var absolutt ikke den personen jeg kjente meg selv som. Jeg hadde det ikke bra. Han ble desperat og prøvde å få meg til å ville bli etter at jeg sa jeg ville gå ut av forholdet. Han forstod ikke alvoret før etter at jeg hadde valgt å gå. Da var jeg så langt nede at jeg ønsket å heller å ta livet av meg fremfor å leve videre sånn som vi hadde det sammen, jeg følte meg så kvalt. 

[AnonymBruker]

Han forlot meg fordi jeg var lubben, ville kun ha sex annenhver dag, festet for lite og var alltid sur. Ja, og så fordi han hadde funnet seg ei 10 år yngre dame som likte å trene og feste, og som trodde på alt det fine han sa om seg selv 🤣

Nå har jeg det mye bedre. Er den samme blide jenten (med stor sexappetitt) som jeg var før exen. Og sluttet å trøstespise. Deilig å slippe dritten hans. Nå har de fått baby, så nå har de ingen ungefri uker, så nå blir det mye mindre festing. Ihvertfall for henne.

Anonymkode: 954a5...ee4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Hvorfor stalker du han? Er du jelly with a big belly?

Anonymkode: 4fd95...77d

Hun trenger da ikke stalke ham for å vite dette?

Jeg har selv en eksmann der jeg hører litt forskjellig fra felles venner osv., og vi har en sønn sammen. Selv om jeg vet en del om livet hans nå, betyr ikke det at jeg biter negler og håper at det skal bli oss to igjen... Jeg har gått videre i livet, den døren er lukket.

For å svare TS, så har livet blitt annerledes. Jeg har møtt en annen, men tar det veldig rolig fordi jeg ble utsatt for utroskap og er redd for at noe sånt kan skje igjen. Jeg stolte på eksmannen min, og det var skikkelig tungt å få vite om sviket. Du mister troen på andre mennesker, og jeg har ikke lyst til å gjenoppleve den tøffe perioden. Trenger tid.

 

Anonymkode: c5fd7...0cf

[AnonymBruker]

Gikk fra min første mann av flere årsaker, blant annet mange episoder med økonomisk utroskap, løgn og bedrag, men den definitive dråpen var da han ble tatt for nedlastning av overgrepsmateriell i operasjon Dark Room. 

Anonymkode: 3b219...ff3

[AnonymBruker]

Vi var veldig uenig i barneoppdragelse, så det var grunnen til at jeg gikk. Nå er ungene voksne og vi har funnet tilbake til hverandre

Anonymkode: d56f7...c67

[AnonymBruker]

Gikk fra han grunnet økonomisk utroskap, og de 2 siste årene, så nektet han helt å hjelpe til med noe husarbeid, barn eller annet praktisk. Så da jeg endelig gikk, var det en stor lettelse. Og jeg fikk det mye bedre.

Anonymkode: f80ba...993