Søsken som ikke har kontakt

[AnonymBruker]

Hva gjør man som mor om voksne barn ikke vil ha kontakt med hverandre? Tvinger de sammen? Inviterer begge uten å si fra til den andre om det? Søsken blir sittende der i klein stemning.. og ikke snakke med hverandre? 

 

Anonymkode: 674f8...79c

[AnonymBruker]

Du respekterer at de ikke vil ha kontakt. Du inviterer begge der det er naturlig, f.eks en bursdag. Ellers lar du dem finne ut av dette selv 

Anonymkode: d9d56...51b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du respekterer at de ikke vil ha kontakt. Du inviterer begge der det er naturlig, f.eks en bursdag. Ellers lar du dem finne ut av dette selv 

Anonymkode: d9d56...51b

Nå er det slik at jeg er det ene søskenet. Min forelder prøver stadig og invitere, og av og til lurer meg på besøk mens søskenet mitt er der. Grusomt irriterende! 

Anonymkode: 674f8...79c

[AnonymBruker]

Det er så tragisk.. har selv søsken, både hele og halve, som tilsynelatende ikke ønsker familiær kontakt. Mor og far er triste over dette.. men de skulle gjort noe med den dårlige familiedynamikken for mange mange år siden. Nå er det nok for sent.

Anonymkode: 600eb...31c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Nå er det slik at jeg er det ene søskenet. Min forelder prøver stadig og invitere, og av og til lurer meg på besøk mens søskenet mitt er der. Grusomt irriterende! 

Anonymkode: 674f8...79c

Hva er problemet? Tåler du ikke familien din?

Anonymkode: 600eb...31c

[Fireflies]

Det er vanskelig å svare på når man ikke vet hvorfor de ikke vil ha kontakt.

[AnonymBruker]

Det skjer av og til veldig vonde ting i familier, og foreldre som prøver å reparere gjør ofte ting enda verre. 

Anonymkode: 4aa09...71d

[AnonymBruker]

Herregud, du er likt mitt søsken. Så barnslig. Vil ikke ha kontakt og jeg aner ikke hvorfor. Så lenge ikke dette søskenet ditt har gjort noe alvorlig galt mot deg (overgrep, skadet noen du er glad i osv) så er det noe som heter å prate ut om problemene som vi voksne burde skjønne og gjøre. Verden er blitt så forbanna gæærn at jeg blir gal av hele dritten. Voksne folk som oppfører seg som tullinger og blir krenka for både det ene og det andre og krangler som småbarn om hvem som skal ha den gule spaden i sandkassa. 

Anonymkode: 34975...29b

[AnonymBruker]

Selv om man har samme blod betyr ikke det det samme som at det er de man har den sterkeste relasjonen til. Den kan oppstå andre steder. 

Anonymkode: 5216c...b20

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Herregud, du er likt mitt søsken. Så barnslig. Vil ikke ha kontakt og jeg aner ikke hvorfor. Så lenge ikke dette søskenet ditt har gjort noe alvorlig galt mot deg (overgrep, skadet noen du er glad i osv) så er det noe som heter å prate ut om problemene som vi voksne burde skjønne og gjøre. Verden er blitt så forbanna gæærn at jeg blir gal av hele dritten. Voksne folk som oppfører seg som tullinger og blir krenka for både det ene og det andre og krangler som småbarn om hvem som skal ha den gule spaden i sandkassa. 

Anonymkode: 34975...29b

Eller kanskje du er en drittunge hun ikke vil forholde seg til. Din frekke holdning her gir en indikasjon på hvorfor søstera di tar avstand 

Anonymkode: cd9e0...787

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Hva gjør man som mor om voksne barn ikke vil ha kontakt med hverandre? Tvinger de sammen? Inviterer begge uten å si fra til den andre om det? Søsken blir sittende der i klein stemning.. og ikke snakke med hverandre? 

 

Anonymkode: 674f8...79c

Man må nesten bare snakke sammen.. Jeg har såvidt kontakt med mine søsken. Det er større aldersforskjell mellom oss og avstand, og det er nok en stor del av det, vi har bare ikke så voldsomt mye til felles å snakke om og har generelt uenige meninger, men vi går også overens og har ikke noe mot hverandre heller, treffes noen ganger ila året.. 

Har det skjedd noe spess som gjør at det blir kleint?

Anonymkode: 3c00b...734

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Eller kanskje du er en drittunge hun ikke vil forholde seg til. Din frekke holdning her gir en indikasjon på hvorfor søstera di tar avstand 

Anonymkode: cd9e0...787

Jeg har ikke sagt noe til mitt søsken om dette, det har bare blitt sånn. Jeg har ikke frekk holdning, blir bare veldig engasjert og "sint" her fordi jeg synes det er så unødvendig og vi burde begynne å ha mye mer hjerterom og husrom for hverandre. Kanskje slutte å dømme folk utifra bare noen linjer i en tråd på KG? 🤔

Anonymkode: 34975...29b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hvis man ikke vil snakke med hverandre da? Jeg har et ste søken som er på en annen planet. Skjønner ts godt. 

Anonymkode: 097f3...a53

Ja men hvorfor vil man ikke prate med hverandre? Det er jo bare tullete å oppføre seg sånn når man er voksen. Hvis dere har barn, tenk deg hvis det var ditt barn som ble holdt utenfor, det hadde ikke vært mye koslig å få hjem et barn hver dag som gråt fordi de rett og slett ble utestengt. 

Anonymkode: 34975...29b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Hva er problemet? Tåler du ikke familien din?

Anonymkode: 600eb...31c

Jeg elsker familien min, og vi alle har gode relasjoner. Men jeg har ett søsken som fryser meg ut. Dvs. ektefellen til søskenet mitt som står bak. Det man kaller svioger/svigerinne. Du verdens som jeg har prøvd. Invitert i bursdager til barna mine, men de kommer ikke. 
Prøvd å snakke men nei.. 

lite jeg kan gjøre hvis de ikke ønsker kontakt. Men grunnen til at jeg ikke liker å dra i felles selskap som de er fordi de stenger meg ute, og det er veldig kjedelig å sitte 6 stk i et rom der to velger å ikke snakke med meg. Da kjenner man på det. Derfor unngår jeg slike situasjoner så langt det går, for å beskytte meg selv. 
Det er så barnslig og dårlig gjort at det er ikke til å tro. Vi er alle over 40 

Anonymkode: 674f8...79c

[Amossa]

Du må aller først finne ut hvorfor de ikke vil ha kontakt med hverandre.  Er aldersforskjellen så stor at de har lite felles?  Var de lite sammen som barn?  Har noe spesielt skjedd?  Eller er de bare i en travel periode i livet, begge?

Selv hadde jeg et veldig godt forhold til mitt søsken i oppveksten.  Likevel mistet vi kontakten midt i livet.  Jeg var opptatt med mitt osv.  Så, etter mange år, begynte mitt søsken å ringe meg hver mandag.  Det er 20 år siden, og vi snakker alltid lenge sammen på mandager.  Kontakten ble gjenreist, og vi er viktige for hverandre igjen.  

Men i bunnen tror jeg foreldre må legge til rette for søskenkontakt tidlig.  Man må snakke om viktigheten av familie og -bånd.  At søsken passer på hverandre.  At når alt annet går galt, og foreldre er borte, så har man sine søsken.  Som foreldre er det vår oppgave å binde de båndene mellom barna våre.  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ja men hvorfor vil man ikke prate med hverandre? Det er jo bare tullete å oppføre seg sånn når man er voksen. Hvis dere har barn, tenk deg hvis det var ditt barn som ble holdt utenfor, det hadde ikke vært mye koslig å få hjem et barn hver dag som gråt fordi de rett og slett ble utestengt. 

Anonymkode: 34975...29b

Ja det er helt forferdelig. Vi har også barn, og de blir jo ikke kjent med fetter/kusiner.. fordi de har tatt dette valget 

Anonymkode: 674f8...79c

[AnonymBruker]

Amossa skrev (2 minutter siden):

Du må aller først finne ut hvorfor de ikke vil ha kontakt med hverandre.  Er aldersforskjellen så stor at de har lite felles?  Var de lite sammen som barn?  Har noe spesielt skjedd?  Eller er de bare i en travel periode i livet, begge?

Selv hadde jeg et veldig godt forhold til mitt søsken i oppveksten.  Likevel mistet vi kontakten midt i livet.  Jeg var opptatt med mitt osv.  Så, etter mange år, begynte mitt søsken å ringe meg hver mandag.  Det er 20 år siden, og vi snakker alltid lenge sammen på mandager.  Kontakten ble gjenreist, og vi er viktige for hverandre igjen.  

Men i bunnen tror jeg foreldre må legge til rette for søskenkontakt tidlig.  Man må snakke om viktigheten av familie og -bånd.  At søsken passer på hverandre.  At når alt annet går galt, og foreldre er borte, så har man sine søsken.  Som foreldre er det vår oppgave å binde de båndene mellom barna våre.  

Mitt søsken har alltid vært nedlatende og dominerende og frekk. Våre foreldre har aldri turt å si hen i mot, og tok heller oss andre. Søskenet er ikke vant til å bli sagt i mot, er sjefete og skal bestemme. 
Da jeg sa i fra om noe som var ugreit ble søsken og ektefelle rasende.. da var jeg syk i hodet, gal osv. svart hvitt 

Anonymkode: 674f8...79c

[Amossa]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Mitt søsken har alltid vært nedlatende og dominerende og frekk. Våre foreldre har aldri turt å si hen i mot, og tok heller oss andre. Søskenet er ikke vant til å bli sagt i mot, er sjefete og skal bestemme. 
Da jeg sa i fra om noe som var ugreit ble søsken og ektefelle rasende.. da var jeg syk i hodet, gal osv. svart hvitt 

Anonymkode: 674f8...79c

Jeg forstår.  Dine foreldre har ikke ført dere sammen, men ubevisst gjort det motsatte.  Tenker at et søskenforhold som aldri har vært nært, er vanskelig å gjenreise. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg elsker familien min, og vi alle har gode relasjoner. Men jeg har ett søsken som fryser meg ut. Dvs. ektefellen til søskenet mitt som står bak. Det man kaller svioger/svigerinne. Du verdens som jeg har prøvd. Invitert i bursdager til barna mine, men de kommer ikke. 
Prøvd å snakke men nei.. 

lite jeg kan gjøre hvis de ikke ønsker kontakt. Men grunnen til at jeg ikke liker å dra i felles selskap som de er fordi de stenger meg ute, og det er veldig kjedelig å sitte 6 stk i et rom der to velger å ikke snakke med meg. Da kjenner man på det. Derfor unngår jeg slike situasjoner så langt det går, for å beskytte meg selv. 
Det er så barnslig og dårlig gjort at det er ikke til å tro. Vi er alle over 40 

Anonymkode: 674f8...79c

Da beklager jeg min første respons TS 🫶 Da har vi det akkurat likt og jeg vet AKKURAT hvordan du har det for jeg har også PRØVD ALT. Det er en ensom, trist, altoppslukende og forferdelig følelse når tingene blir sånn og ikke minst bruker man mye energi på å tenke på det og undre seg over hvorfor det må være sånn, vi er også her alle over 40 år. Hvorfor de ikke vil ha noe med oss å gjøre osv når man vet de er aktive med andre og bare velger deg bort som du er luft. Man begynner å tvile veldig på seg selv da og det er vondt. Det er så barnslig og dårlig gjort som du skriver og som du skjønner så kjenner jeg meg veldig igjen. Jeg kan bare si at du er ikke alene, vi er i samme båt og jeg sender et ♥️ til deg for situasjonen du er i. 

Anonymkode: 34975...29b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Da beklager jeg min første respons TS 🫶 Da har vi det akkurat likt og jeg vet AKKURAT hvordan du har det for jeg har også PRØVD ALT. Det er en ensom, trist, altoppslukende og forferdelig følelse når tingene blir sånn og ikke minst bruker man mye energi på å tenke på det og undre seg over hvorfor det må være sånn, vi er også her alle over 40 år. Hvorfor de ikke vil ha noe med oss å gjøre osv når man vet de er aktive med andre og bare velger deg bort som du er luft. Man begynner å tvile veldig på seg selv da og det er vondt. Det er så barnslig og dårlig gjort som du skriver og som du skjønner så kjenner jeg meg veldig igjen. Jeg kan bare si at du er ikke alene, vi er i samme båt og jeg sender et ♥️ til deg for situasjonen du er i. 

Anonymkode: 34975...29b

Leit å høre at du også har det slik i din familie. For min del har det vært slik i 3 år. Nå har jeg kommet til et punkt der jeg ikke orker å bruke energi på det lengre. Sluttet å invitere i bursdager siste året, da de har takket nei de siste 5 årene. Men de inviterer oss i bursdag når deres barn skal feire, men driter i mine barn når de har dag. 
Blir bare kleint å invitere den 11’e gangen når de har takket mei alle gangene. Da lar vi være, for å beskytte oss selv. 
Skjønner godt det er vanskelig og dumt for resten av familien. Men ingen tør å si noe til de.. det sier litt om hvor dominerende de er. De kan lett bare kutte ut. De har gjort det med et annet søsken av oss også. Vi er 5 stk og viner 2 som er kuttet ut.

Veldig trist å ikke ha en relasjon og bli kjent med barn jeg er tante til, men jeg er kommet dit at det er deres tap, jeg kan ikke tvinge meg på.

 

Anonymkode: 674f8...79c