Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

På jobben min virker det som om alle elsker å være der! De kan liksom ikke få nok! Det er sosiale arrangementer etter jobb flere ganger i uken. Lønningspils, idrettsaktiviteter, juleverksted, kino, you name it! Og vi har egne grupper på sosiale medier hvor folk poster så fort de har gått ut kontordøra liksom.  Det er jo bra at det er et godt miljø og at folk trives, men…it’s too much! I hvertfall for meg som er introvert. Når det er helg, er jeg klar for å gjøre andre ting enn å henge med kolleger liksom… Hyggelig med julebord og sommerfest og slik, men det holder. Det blir liksom veldig falskt føler jeg…ingen er SÅ glad i ALLE kollegene og jobben sin? Nesten litt creepy… jeg føler meg som den særingen fordi jeg ønsker litt ro og fordi jeg har et liv utenom jobb🤔

Er dette normalt? Det ligner ikke noe annet sted jeg har jobbet i hvertfall.

Anonymkode: f4010...2b0

  • Liker 3
  • Hjerte 1
  • Nyttig 2
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Det er slik på min arbeidsplass også, men da spesielt blant de yngste (22-30 år). De som er etablert med familie har ikke tid til å være like sosiale lengre. Jeg var veldig sosial med kollegaer før jeg fikk familie.

Anonymkode: a204c...5a8

  • Liker 1
Skrevet

Noen steder er det slik, andre steder ikke. Jeg har vært med på begge deler, i flere bedrifter. 

Men det er jo bare å la være? At andre poster ting på facebook, betyr verken at du må lese det, eller at du også må legge ut ting. Det er jo bare å mute/forlate gruppen, det? Og sosiale arrangementer utenom arbeidstid velger du helt fritt om du vil være med på eller ei. 

Jeg er introvert, og i tillegg småbarnsmor, og jeg er med på ganske lite. Aldri vært et problem, de aller fleste skjønner jo at ikke alle vil henge med kolleger utenom jobb. Men så er det et veldig greit tilbud til de som faktisk vil det. Alt som bekjemper ensomhet og gir folk glede. 

Anonymkode: d13ac...1e8

  • Hjerte 1
Skrevet

Jeg er veldig glad i kollegene mine, vi gjør ofte ting utenom arbeidstid sammen. Men nå er vi flere single (enten med eller uten barn), har ingen å dra hjem til, og tror noen av oss er litt ensomme. Så da er det fint å ha et nettverk på jobb :)

Anonymkode: 18e55...0b9

  • Liker 1
Skrevet

Syns det er fint for de som har mulighet og lyst. Helt enig i at det kan bli for mye, men hver sin smak.

Hvor jeg jobber nå er det motsatt, det er godt arbeidsmiljø altså - men fåtallet er interessert i / har tid til å gjøre ting sammen utenom jobb. Helt greit det altså, men bor på et lite tettsted og har en nokså isolerende jobb hvor man ikke møter andre bygdefolk (annet enn enn de jeg jobber med), så blir fort litt ensomt og vanskelig å bli kjent med andre i bygda så har særdeles lite venner her 😅

Anonymkode: 941b3...500

Skrevet

Helt fint det, så lenge det ikke blir noe press om å måtte være med, eller forskjellsbehandling mellom de som deltar mye og de som av ulike grunner faktisk ikke kan (ansatte med egen familie, ansatte med sykdom osv.). 

Anonymkode: e687f...080

Skrevet

På min jobb måtte vi sette i gang med masse aktiviteter og hytteturer og fandens oldemor for å få ansatt folk. Det sosiale var veldig viktig og ble spurt etter på intervjuer av de som søkte jobb hos oss.

Anonymkode: 2d818...957

Skrevet
AnonymBruker skrev (12 timer siden):

På jobben min virker det som om alle elsker å være der! De kan liksom ikke få nok! Det er sosiale arrangementer etter jobb flere ganger i uken. Lønningspils, idrettsaktiviteter, juleverksted, kino, you name it! Og vi har egne grupper på sosiale medier hvor folk poster så fort de har gått ut kontordøra liksom.  Det er jo bra at det er et godt miljø og at folk trives, men…it’s too much! I hvertfall for meg som er introvert. Når det er helg, er jeg klar for å gjøre andre ting enn å henge med kolleger liksom… Hyggelig med julebord og sommerfest og slik, men det holder. Det blir liksom veldig falskt føler jeg…ingen er SÅ glad i ALLE kollegene og jobben sin? Nesten litt creepy… jeg føler meg som den særingen fordi jeg ønsker litt ro og fordi jeg har et liv utenom jobb🤔

Er dette normalt? Det ligner ikke noe annet sted jeg har jobbet i hvertfall.

Anonymkode: f4010...2b0

Jeg er veldig lik deg, og jobber også en plass hvor vi har mye samlinger i arb.tid, men til tider utenom også. Slitsomt hvis d blir for mye syns jeg. Hvorvidt det er normalt eller ikke er jeg usikker på...

Anonymkode: 86864...72d

Skrevet
AnonymBruker skrev (12 timer siden):

jeg føler meg som den særingen fordi jeg ønsker litt ro og fordi jeg har et liv utenom jobb🤔

Vær den du er og ønsket å være, så kan kollegene dine gjøre det de ønsker. Problem løst 😊

Tror ikke de tenker på deg som sær, de forstår helt sikkert din situasjon også. 

Anonymkode: 91e5e...9f5

Skrevet

Sitter i akkurat samme situasjon, TS! 

Jeg syns det er bra om folk faktisk trives, men jeg tror dessverre mange faker det for å passe inn. Det er viktig å fungere kultumessig, så da henger man seg på..

Hos oss er det i tillegg en del av kulturen å skulle jobbe ekstra, ikke ta pauser og sitte stivt og pyntlig i 8 timer, minimum.Det er lite fleksibilitet og veldig stivt. Er vant med at folk sjekker avisene på morgenen, men hos oss ligger de til pynt. Lunsjen varer knapt halvtimen. Alle virker anspente og skjerpet. Så er det noe sosialt det forventes at vi deltar på og alle er med. Det er så flink pike- kultur

Anonymkode: 38f1f...bb2

Skrevet

Jeg forsøkte å stå i en liten jobb for å slippe å bli 100% ufør. De hadde en messengergruppe alle måtte være med i. Der var det en blanding av beskjeder fra leder (som vi måtte lese og gjerne svare på) og "morsomme" bilder, vitser og alt mulig rart pluss samtaler div folk i mellom. Det plinget i ett døgnet rundt. Jeg spurte om å slippe å være i den gruppa siden mine arbeidsoppgaver ikke hadde noe med de andres oppgaver å gjøre (jeg vasket, de andre jobbet ute med veiarbeid) men det ble så tungt for leder hvis han skulle huske å gi meg beskjeder utenom gruppa...så jeg sluttet i jobben. Kronisk syk, mye smerter og behov for å hvile når jeg ikke er på jobb. Har og familie å ta meg av.

Anonymkode: 7aa74...3d6

Skrevet
AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg forsøkte å stå i en liten jobb for å slippe å bli 100% ufør. De hadde en messengergruppe alle måtte være med i. Der var det en blanding av beskjeder fra leder (som vi måtte lese og gjerne svare på) og "morsomme" bilder, vitser og alt mulig rart pluss samtaler div folk i mellom. Det plinget i ett døgnet rundt. Jeg spurte om å slippe å være i den gruppa siden mine arbeidsoppgaver ikke hadde noe med de andres oppgaver å gjøre (jeg vasket, de andre jobbet ute med veiarbeid) men det ble så tungt for leder hvis han skulle huske å gi meg beskjeder utenom gruppa...så jeg sluttet i jobben. Kronisk syk, mye smerter og behov for å hvile når jeg ikke er på jobb. Har og familie å ta meg av.

Anonymkode: 7aa74...3d6

Du kunne jo bare slått av varsler for gruppa? Drastisk å slutte i jobben på grunn av det. 

Anonymkode: 18e55...0b9

  • Nyttig 2
Skrevet

Nei, dette er ikke normalt, men høres jo bra ut for de det gjelder om miljøet virkelig er så bra?

Jeg er introvert og trenger å lade batteriene for meg selv eller med nær familie etter jobb. Sosialisering 24/7 fungerer ikke for meg, selv om jeg er veldig utadvendt og liker å prate med folk når jeg først er ute (mange tror at å være introvert betyr at man er stille og asosial). 

Dette med arbeidsmiljø virker være veldig tilfeldig. Vi har et veldig bra arbeidsmiljø hvor alle er gode venner og har det gøy sammen på avslutninger og ellers, men de færreste henger sammen på fritiden. Noen unntak. Jeg er jo nesten litt misunnelig på de som trives så bra sammen at de er venner på fritiden også (har to venner som har et slikt miljø), men samtidig er det også litt godt å ha et skille mellom jobb og privat. 

Anonymkode: 792e9...450

Skrevet

Ja, jeg tror det som plager meg er at det blir et press å være med på alt for ikke å havne utenfor. Når jeg er med på ting, så er det veldig definerte klikker som gjør det vanskelig å bare slenge seg ned et sted.
 

I tillegg som det nevnes her, er det de som er veldig aktive på alt dette sosiale som blir fremhevet. Ikke vi som faktisk gjør jobben vår.

Anonymkode: f4010...2b0

  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du kunne jo bare slått av varsler for gruppa? Drastisk å slutte i jobben på grunn av det. 

Anonymkode: 18e55...0b9

Enig, er jo bare å si til leder at man bruker de første/siste ti min av arbeidsdagen på å skrolle gjennom beskjeder, men ikke leser meldinger resten av døgnet.

Anonymkode: 3c3dd...b41

Skrevet

Høres ut som min egen arbeidsplass. Ser ikke noe problem med det så lenge det ikke er en forventning om at man skal være med på alt. Jeg er med på det jeg orker/gidder og jeg får ikke noe tyn for det. Men jeg synes allikevel det er hyggelig at enkelte kolleger en gang i blant uttrykker at de gjerne skulle sett meg oftere på sosiale tilstelninger, men jeg opplever ikke det som press.

Skjønner ikke helt hvorfor du skal mistenkeliggjøre eller sykeliggjøre ("creepy") at dine kolleger liker å tilbringe tid sammen. Jeg er introvert selv, men jeg skjønner at andre har helt andre behov enn jeg selv har når det gjelder sosialisering. Det er flere årsaker til at folk er mer eller mindre sosiale; noen bor i nærheten av jobben, noen er single, unge, ingen barn, har nylig flyttet til byen og trenger nettverk, osv osv. 

Skrevet
AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Du kunne jo bare slått av varsler for gruppa? Drastisk å slutte i jobben på grunn av det. 

Anonymkode: 18e55...0b9

Så enkelt var det ikke, det kunne være det hastet feks at noen hadde grist til doene eller de hadde gått tett (vegvesenet har krav jeg måtte følge).

Anonymkode: 7aa74...3d6

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...