Hva er forelskelse for deg?

[AnonymBruker]

Føler det er litt dumt, men jeg ønsker å høre om hva dere føler forelskelse er og hvordan det oppleves. Jeg tror jeg aldri har vært det.... Jeg har vært så fornuftig hele livet og endt opp i forhold som ikke fungerte likevel. 

Fortell meg hva jeg skal kjenne etter

Anonymkode: 129bc...3c2

[AnonymBruker]

Den er forskjellig hver gang. 

Anonymkode: a9a5e...a2a

[AnonymBruker]

Forelskelse for meg er å tenke på vedkommende 24/7, snakker "tilfeldigvis " om han rett som det er, kan bli litt overopphengt i informasjon, googler, ser på bilder, vil finne ut mest mulig om han, kan bli litt klam og påtatt rundt han (før vi definerer oss som kjærester), vil se han, være nær, er generelt oppstemt og tydelig glad. 

Anonymkode: 83995...c7f

[AnonymBruker]

Den ultimate rusen!

Anonymkode: b6b83...924

[AnonymBruker]

Forelskelse er en kjemisk reaksjon som fører til bobler i hele kroppen og magen og brystet og intens lykke. 

Det er ikke en sunn følelse, det sammenlignes med psykose fordi man blir desillusjonert 

Anonymkode: 8f022...8dc

[AnonymBruker]

Bryr meg ikke så mye om følelser, viktigste er at det er en person jeg kan bli glad i. Det var nyttig for huleboere, men ikke oss. Vi kan tenke litt lenger 

Anonymkode: e5286...6bf

[AnonymBruker]

Når man utbryter midt i en samtale «åh, der kom det melding fra «navn»»

Anonymkode: 9f1ee...5e5

[AnonymBruker]

lengsler, og en blanding av lykke og sårhet, pluss trygghet og tillit

 

Anonymkode: 05ce6...67c

[AnonymBruker]

Når man blir hekta på en person og får sommerfugler i magen hver gang man tenker på eller ser dem. Typisk vil man se veldig frem til å møte personen og se for seg situasjonen på forhånd. Veldig intense tilstand

Anonymkode: 94f98...e52

[AnonymBruker]

Ja, det er veldig intenst.

Han er den første jeg tenker på når jeg våkner, og den siste jeg tenker på før jeg sovner. Det er en veldig god følelse, men også blandet med redsel for hva som kan skje eller ikke skjer... Heldigvis virker det som at han har det på samme måten, og det var han som trakk til seg oppmerksomheten min først.

Anonymkode: 87f69...56c

[Gjest WhisperingWind]

Forelskelse for meg har endret seg med alderen. 
 

Da jeg var yngre slukte det meg. Klarte ikke å tenke på annet enn han og gikk i konstant rus.

Etterhvert ble den følelsen litt roligere med årene og i alle tilfellene gikk den over og en innså at når rusen var borte hadde jeg lite eller ingen sterke og dype følelser for vedkommende.

Nå er jeg i 40 årene og har truffet en mann som jeg definitivt er forelsket i, men jeg klarer å være rasjonell nok til å se igjennom rusen og tenke rasjonelt og logisk. Og vi er kompatibel på alle områder. Like bakgrunner, verdier, mål og livssyn. Likt syn på oppdragelse og vi er også allerede verdens beste venner. I tillegg til ekstrem lidenskap og insane god sex. 
 

Jeg kjenner på et konstant savn når vi ikke er sammen, tanken på han gjør meg varm og jeg kjenner at det bobler inni meg. Men det føles ikke som en lammende følelse der jeg ikke fungerer normalt. Altså; en sunn forelskelse der jeg kan kjenne på savnet, men på en god måte. Og når vi møtes er det som en soloppgang. Han lyser opp alt og når han knuseklemmer meg er det som å komme hjem❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.12.2023 den 21.33):

Føler det er litt dumt, men jeg ønsker å høre om hva dere føler forelskelse er og hvordan det oppleves. Jeg tror jeg aldri har vært det.... Jeg har vært så fornuftig hele livet og endt opp i forhold som ikke fungerte likevel. 

Fortell meg hva jeg skal kjenne etter

Anonymkode: 129bc...3c2

Bare forelskelse har jeg lært kan være farlig. Jeg ble stormende forelsket i en mann ,sånn forelsket at jeg følte jeg fikk influensa symptomer og ble fysisk dårlig de dagene vi ikke så hverandre. Vi kunne også sitte natten lang å bare se på hverandre og ha sex 8 ganger liksom. VEL den mannen holdt på å ta livet mitt etter noen år. En narsissistisk drittsekk som kun etter 1-2 mnd startet psykisk vold mot meg. Dessverre fikk vi et barn sammen,og det er tøft fordi han har gitt meg diagnosen ptsd/angst. Kommuniserer kun OK /ja/nei med han. Husker magefølelsen min sa NEI etter få måneder da han begynte vise sin krangle side og forholdet ble et helvete....så kun forelskelse kan være farlig.

NÅ har jeg verdens fineste kjæreste. Vi startet med en dyp sjelig kommunikasjon, vi så hverandre bare...som vi var 2 sjeler som passet sammen. Han var puslespill biten jeg manglet. Aldri i mitt liv har jeg noen gang følt trygghet fra en mann,mens nå er kjæresten min mitt alt,min trygghet i livet. Han ser meg og tar meg nøyaktig for den jeg er. Han er rolig, men sterk og står i alt med meg. Etter vi hadde blitt godt kjent kom forelskelsen. En helt annen type forelskelse. En dyp og inderlig ekte..umulig å forklare. Vi kan ikke leve uten hverandre. hvorfor vet jeg ikke. Det bare er slik. Den mest fantastiske elskeren er han også. Bestevenn, kjæreste, sjelevenn,trygghet alt i en vakker innpakning.

 

Måtte bare igjennom et helvete først....dessverre.

Anonymkode: 3aa91...ac3