Dere med barn som man bare kan si natta og gå ut av soverommet

[AnonymBruker]

Dere som bare kan si god natta til barnet deres og gå ut mens de fortsatt er våken (uavhengig av alder, jeg tar imot tips fra alle). Har dere gjort noe spesielt for å få sånne barn?😂 har dere drevet med søvntrening? 
 

Var dere strenge på at barnet skulle sove i egen seng fra de var små babyer? Eller har dere tidligere samsovet og bare gått over til å legge dem på eget rom så har det gått smooth?

 

Jeg er redd vi har «skjemt bort» barnet med å ligge med henne til hun sovner (hun er 4 år), hver gang hun våkner og er alene på rommet blir det jo grining. Men føler ikke vi kan gjøre det på noen annen måte heller, har prøvd å ha god leggerutine, si god natt og gå ut men da blir det bare gråting (gråtekur er altså uaktuelt). Har prøvd stoltrikset. Opp- og nedmetoden. You name it. Ingenting funker. Nå har vi også et barn på 6 mnd. og jeg vil gjerne se om disse barna som bare sovner av seg selv har noe felles😂 for hvordan jeg skal klare å legge minsten når jeg bruker to timer hver kveld på storesøster forstår jeg ikke helt🫠 help

Anonymkode: bba14...076

[Lykkeligliten]

Følger denne tråden 😅 vi sliter med det samme her, men eldste barnet ble lettere å legge engang i mellom 4-5 årsalderen. 2 åringen holder på lenge hver kveld 😅 Men minste på 6 mnd har blitt enklere å legge de siste ukene. Mater, legger ned i senga, gir bamse, sier god natt og går vekk 😊 

Å la barna gråte seg i søvn har aldri hvert et tema for oss 

 

[AnonymBruker]

Vi kunne det med vårt barn, helt til pedleder hun var knyttet til døde brått. Nå ligger vi ved siden av til hun sovner, og har gjort det siden mars. Hun finner kun roen om en av oss foreldre eller besteforeldre er der når hun skal sove. Regner med vi må holde på lenge, og det er kjedelig, men vi pusher ikke, og prøver å huske at det vil gå seg til. 

Anonymkode: cfc44...868

[katties]

Har en kollega med et slikt. Nei, hun gjorde ikke noe spesielt - hun har bare et barn som sa god natt og gikk og la seg selv fra hun var under 2 år gammel 🤷‍♀️

[Perfume]

Ja, tror det er litt flax også, med snille barn.. Men det vi gjorde med begge våre var å legge dem på eget rom fra de var 1 mnd ( de gråter jo når det er noe og lå på naborommet uten baby- call) fordi vi ville sove godt, og vi la dem ned, slo av lys og lukket døren. ( var lydt så ingen problem) 

De sovnet stort sett alltid av seg selv og alt gikk fint 😁

[AnonymBruker]

Søvntrening fra 6-7 mnd alder her. Legge han i egen seng, si natta, gå ut, vente 30 sek, inn og si at det er natta, stryke på kinnet, gå ut, vente 1 min osv. Gradvis øke tida før vi går inn igjen. Tok 45 min første kveld, 15 min andre kveld og 10 min tredje kveld. Siden det har vi kunnet legge, si natta-sove godt og gå ut. Han våkner bare og gråter om han er syk, ellers finner han roa selv om han våkner. Godt for liten og stor med kjente rutiner. Anbefales 😊 

Anonymkode: 527ba...59b

[Forumkonto]

Har samme problem! Har store unger, men de er enda et styr å få til å sove 😣 

[Trolltunge]

Vi hadde en veldig hyggelig kveldsrutine som ungene elsket. Det var noe de så frem til hver kveld, så derfor ikke vanskelig å få dem til å gå i seng. Lærte trikset av min egen far. Vi hadde også en så hyggelig rutine på kvelden at det ikke var vanskelig å være innstilt på leggetid. Det kunne imidlertid ikke direkte overføres til mine barn. Min far leste og "tulleeleste" for meg og min søster, men mitt ene barn hadde ikke roen til å bli lest for, så vi hadde prat og sang. 

Når jeg var ferdig med det var det masse kyss og klem, og så godnatt. Konsekvent. 

Noe annet gjorde jeg egentlig ikke, men det holdt. "Fylle koppen" godt først, og så være konsekvent. Hendte jo at barna ville ha mer underholdning og kos, men da sa jeg ærlig slikt som at "Nei nå må mamma vaske klær", eller det jeg skulle. Det var jo faktisk aldri fri for meg når de la seg, og det tror jeg de skjønte. 

(Ærlig talt sa jeg nok heller slikt som "Nå må mamma vaske klær, for ellers må du gå med bukse med prompelukt i morgen." Slik at de lo, istedenfor å føle seg avvist. At det var smil, hyggelig og latter var veldig vesentlig del av leggerutinen. Den skulle være positiv. Om jeg så var dønn utslitt. Da var det bare å klistre på seg positiv innstilling. 😅)

Endret 18. desember 2023 av Trolltunge

[AnonymBruker]

Jeg har 3 barn (5 år, 3 år og liten baby). Femåringen og treåringen blir lagt, vi sier god natt og går ut mens de er våkne. Ikke rom for annet med 3 barn.  Har aldri brukt skrikekur. 

Samsov med treåringen fram til hun var 2,5 år. Da forberedte vi henne på at hun skulle over i storjenteseng på eget rom (presentert som et privilegium). Forklarte i forkant. Ble noen dager der vi måtte sitte ved senga å støtte og legge henne ned. Så sa vi fra at «i kveld sier vi god natt og går ut» det ble akseptert, men prøvde å komme i vår seng noen netter. Vi var konsekvente og holdt oss til det vi hadde sagt. Ble vanskeligere senere da hun sluttet med smokk så da har vi gått mer inn og ut ved legging (maks 20 min). Hun har aldri fått samsove i vår seng igjen uansett antall oppvåkninger på natt.  Har i perioder vært strenge til begge på at de ikke får ligge å rope og tulle ved legging. Etter «god natt» skal det være stille. Litt småprating og synging for seg selv blander vi oss ikke oppi hvis volumet er lavt/normalt.

Tips: podcasten «Kan du ikke bare sove?»

https://share.podimo.com/s/9gB8E55l

Anonymkode: 2cdb8...8f4

[AnonymBruker]

Har alltid bare sagt god natt og gått ut, har ikke gjort noe spesielt.

Anonymkode: cf51a...8da

[AnonymBruker]

Ingen søvntrening, samsov med førstemann i seks mnd før hun sov på eget rom. Samsov med andremann til han var rundt året, og så på eget rom. Jeg har vært veldig bevisst på å ikke legge med ved siden av de, det er det eneste jeg kommer på. Og det at vi har en fast kveldsrutine. Nå som de er fire og seks år, vet de at vi leser én bok på rommet, og så er det natt. 

Anonymkode: 94f82...b39

[AnonymBruker]

Vi har en av hver. Eldste har alltid lagt seg fint og sovnet selv. Yngste på 8 år er fremdeles vanskelig. Tror mye ligger i personligheten til barna. 

Anonymkode: e5cda...6a9

[AnonymBruker]

Barn er ulike. Møt barnas behov når de trenger det ❤️

Anonymkode: e6b0f...323

[Anononyma]

Vi har en ettåring som blir veldig forstyrret når han skal finne søvnen. Vi prøvde lenge å være på rommet med han, holde, stryke, synge, være til stede. Trodde alle barn trengte det.

Da pappaen en kveld fant ut at han skulle prøve noe nytt, la han mini i senga, sa god natt og gikk ut. Da gikk leggingen bedre enn på lenge! 

Nå legger vi bare, sier god natt konsekvent og går. Hender han etterlyser oss i løpet av første 30 min, da går vi bare inn og trygger. Gir en klem, sier god natt og går igjen. Da sovner han 😊

Tror det har litt med hvem barnet er også!

[snurk]

Vi tok kampen - det vil si ikke kampen mot barna men kampen mot egne og samfunnets forventninger til søvn. Vi aksepterte at barna ønsket nærhet og trygghet, så vi samsov helt til de selv uttrykte at de ville sove i egen seng. Alt kom av seg selv. Barna e 3 og 6 år, og legger seg selv. Sovner typisk på 10-15 minutter.

[Bacteria]

Barn er forskjellige.
Har fire barn. De tre første, jenter, måtte jeg ligge på rom sammen med… lenge… helt til de sovna. Varte opp til skolealder. Det hjalp ikke engang at to av de var tvillinger og hadde hverandre. Lå og telte til 100. Snek meg ut… så…mamma?

Han siste sovner selv, har gjort det siden han var ganske liten. Er han som har fått mest nærhet som baby også. 
Men jeg begynte å legge ham våken når han var 9 mndr, Litt mild ferber. 
Han er den som er mest ukomplisert ift søvn. 

[Bacteria]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Barn er ulike. Møt barnas behov når de trenger det ❤️

Anonymkode: e6b0f...323

Sånn sov jeg til jeg var 8 ❤️🩵

[AnonymBruker]

Vi samsov til hun var 3 år. På slutten hadde vi en bedside crib og sa til henne å krabbe over dit for å sove. Så fikk hun eget rom og nå ligger hun en liten stund i vår seng med en av oss før vi følger henne inn i hennes seng, gir nuss og kos og går ut. Hun sovner på få minutter.

Anonymkode: 778ea...017

[AnonymBruker]

snurk skrev (11 minutter siden):

Vi tok kampen - det vil si ikke kampen mot barna men kampen mot egne og samfunnets forventninger til søvn. Vi aksepterte at barna ønsket nærhet og trygghet, så vi samsov helt til de selv uttrykte at de ville sove i egen seng. Alt kom av seg selv. Barna e 3 og 6 år, og legger seg selv. Sovner typisk på 10-15 minutter.

👏🏼👏🏼👏🏼

Anonymkode: e6b0f...323

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Søvntrening fra 6-7 mnd alder her. Legge han i egen seng, si natta, gå ut, vente 30 sek, inn og si at det er natta, stryke på kinnet, gå ut, vente 1 min osv. Gradvis øke tida før vi går inn igjen. Tok 45 min første kveld, 15 min andre kveld og 10 min tredje kveld. Siden det har vi kunnet legge, si natta-sove godt og gå ut. Han våkner bare og gråter om han er syk, ellers finner han roa selv om han våkner. Godt for liten og stor med kjente rutiner. Anbefales 😊 

Anonymkode: 527ba...59b

Har fire barn og har praktisert dette fra de var rundt 6 mnd, bortsett fra at vi ikke økte tiden, men max 1 min. To av barna har alltid sovnet av seg selv, mens brukte denne metoden på de to andre. Tredje kveld sovnet de blid og fornøyd av seg selv og sov også da hele natten. 

Anonymkode: f504d...6ff