Singel i 40 årene

[AnonymBruker]

Jeg antar at jeg straks er det. Jeg er i 40 årene og i ferd med å gå ut av et langvarig forhold.. 

jeg gleder meg egentlig til å være singel og ikke måtte ha en mann i livet mitt. Sikkert hyggelig å date litt osv.. men ikke noen planer om å hoppe inn i noe langvarig og alvorlig. 
 

så gruer jeg meg selvfølgelig. Kommer til å savne barna når de ikke er hos meg. Blir jeg ensom? 
 

Ønsker gjerne erfaringer og gode råd fra noen som er singel i 40 årene. 

Hvordan har overgangen og egentlig livet vært for dere?

Anonymkode: 0f979...2e2

[AnonymBruker]

Koser meg egentlig veldig som singel. Kom også ut fra et langvarig forhold og har barna 50/50. Det er litt deilig når jeg leverer de til mor etter en uke, men så blir det fryktelig stille etter et par dager. Så bygger savnet seg opp og gjensynsgleden når de kommer til meg igjen er enorm. Så koser vi oss masse uka de er hos meg og uka jeg er uten barn prøver jeg å sysselsette meg eller så bare slapper jeg av og koser meg med en serie på tv.

-Singel mann i 40-årene

Anonymkode: ef198...6f6

[AnonymBruker]

Det kan nok føles tomt og tungt uten barna i begynnelsen, men du må skape deg en ny tilværelse. Sette pris på freden og hvilen du kan ta det, verdsette friheten til å gjøre opplevelser du ikke ellers har tid til, museumer, utstillinger, catche opp med gamle venninner, spennende foredrag, kino, kanskje et vinkurs eller dansekurs, kanskje noe frivillig arbeid, kanskje bli fast hundelufter for naboen om du liker dyr, ta deg helgeturer og se verden. Det er din tid nå som menneske, og det er fantastisk å ikke BARE være mamma!

Anonymkode: 0c40e...65b

[AnonymBruker]

Da jeg flyttet for meg selv var det litt rart de 3 første dagene så var det greit da alt var ferdig innflyttet.

Hvis man har pleid sine vennskap da man var gift så finner man på ting med vennene, og går ut osv. Har ikke 50/50 så er langt mer fri da barnet er hos moren hele tiden, så dropper jeg innom når det passer. 

Trives i mitt eget selskap og. Merker jeg har blitt veldig kresen på hvilke damer jeg velger å tilnærme. Har lært utrolig mye av forrige ekteskap og vet enda bedre hva jeg skal se etter denne gangen! 

Anonymkode: 819b2...0b2

[Sparkling_Pink]

Jeg er mer tilfreds. Selv om jeg savner en partner, så er det bedre for meg enn å være i et forhold hvor jeg er redd, blir psyket ned, ikke får omsorg, stadige krangler om husarbeide, store forskjeller i seksuell drive og utforskertrang.

Jeg brukte noen år på å lære å flørte igjen etter bruddet. Jeg flyttet til en ny by hvor jeg ikke kjente noen, nå etter noen år har jeg fått meg et nytt nettverk her og har ei veldig god venninne jeg bruker noe tid med. Jeg ser meg aktivt om etter en ny mann, men har ikke tålmodighet med mye av  tullet som mange karer driver med, det være seg for utstrakt ølling, avkobling med hasj eller vingling. Heldigvis har mannfolkene også blitt mer kresne de og!

Overgangen(e) har  for meg vært smertefulle, ensome, vanskelige og helt og holdent vert det. Jeg et takknemlig hver dag for å slippe stresset som jeg hadde med mine tidligere kjærester.

[AnonymBruker]

Det er en befrielse å kunne bestemme alt selv og å slippe få kjeft for alt mulig og aldri ha egentid. Jeg har nå en uke for meg selv Ila 6 uker og nyter den tiden maks. Det er alltid litt tomt uten de små. Jeg er heldigvis ikke kontrollfreak, så klarer å kose meg uten de. Dateringen er det heller dårlig med.  Føler de fleste har så mye bagasje og det er så lett å gå videre til neste i dag. Jeg er nok også blitt litt kresen, selv om det ikke er noe problem å møte noen. Jeg ser for meg å være særboer til barna e store.

Anonymkode: ddc24...3cc