Kan det være jeg ikke trives i studiebyen?

[AnonymBruker]

Hei! Jeg studerer i Trondheim. Jeg har både studert og jobbet ved siden av, og vært sosial, så det har vært mye. Jeg gikk fra å ta opp fag etappevis i flere år, så hadde en dag i uka der jeg var på skole. Jeg blir fort overvelda. Så det fungerte best slik. Slik levde jeg i 4 år, så startet jeg å studere og fikk meg jobb ved siden av og slik har jeg gjort nå i 2 år. I tillegg til det, så har det vært noen livskriser, noe alle går gjennom noen ganger i livet. I sommer møtte jeg veggen. Fikk angst som kom fra ingenting og følte meg plutselig helt utmatta. Jeg trodde jeg var alvorlig syk og skulle dø, så gikk til legen. Han fortalte meg at det er ikke noe som tyder på at jeg er syk. Så ble jeg ikke bedre, så gikk til legen igjen, og jeg trodde oppriktig talt at jeg ble bra nå bare jeg går til legen en gang til. Så sjekket han det jeg var bekymret for, men han sa at jeg har angst, så han henviste meg videre. Så dette har vært en ekstremt tøff høst. Jeg har nå levert siste eksamen, sykemeldt meg fra jobb for en liten stund siden. Har de siste ukene i studiebyen følt på en slags depresjon også. Kunne ikke brydd meg mindre om ting, og nå bryr jeg meg ikke så mye om relasjonene jeg har til venner i studiebyen. Jeg har bestemt meg for at jeg orker ikke ha kontakt med de nå i julen. Selvom det er fine folk, men jeg bare orker ikke. 

Selvom jeg føler meg litt bedre her i hjemmebyen, Jeg er hos mine foreldre i julen, og jeg merker jeg er litt lettere til sinns her. Jeg slapper bedre av. Merker likevel så fort noen krever noe av meg, feks. Familie som vil komme å hilse på, så blir jeg sliten bare av det. Jeg vil bare krype opp i et hjørne og late som jeg ikke er her. Jeg er ikke så opptatt av å møte tanter og onkler, fettere og kusiner. Noe jeg var før, men jeg er bare så sliten. Men lettere til sinns er jeg. Jeg slapper mer av. 

Er det kanskje det at jeg ikke trives i Trondheim? Siden jeg føler meg lettere her 

Anonymkode: 34caf...334

[AnonymBruker]

Når man er deprimert så trives man sjeldent noen plasser. Det er helt klassisk tegn på depresjon at man ikke bryr seg om noe, og at man ikke vil finne på noe sosialt, og at man ikke ser gleden i noe.

Det er også vanlig å føle seg avslappet ett sted hvor det ikke er noen forventninger og hvor man ikke må gjøre noe. Hjemme hos en selv så er det lett å se alt man ikke klarer, alt man burde ha gjort, og kjenne på samvittigheten for manglende støvsuging, skoleboken som ligger uåpnet, eller vennene man ikke orker møte. Hjemme hos foreldre får man ofte pause fra alt dette. Det trenger ikke ha noe med trivsel å gjøre, det er helt typiske symptomer og følelser når man er deprimert.

Du sier lite om trivselen din før du møtte veggen.

Anonymkode: ba92f...728

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Når man er deprimert så trives man sjeldent noen plasser. Det er helt klassisk tegn på depresjon at man ikke bryr seg om noe, og at man ikke vil finne på noe sosialt, og at man ikke ser gleden i noe.

Det er også vanlig å føle seg avslappet ett sted hvor det ikke er noen forventninger og hvor man ikke må gjøre noe. Hjemme hos en selv så er det lett å se alt man ikke klarer, alt man burde ha gjort, og kjenne på samvittigheten for manglende støvsuging, skoleboken som ligger uåpnet, eller vennene man ikke orker møte. Hjemme hos foreldre får man ofte pause fra alt dette. Det trenger ikke ha noe med trivsel å gjøre, det er helt typiske symptomer og følelser når man er deprimert.

Du sier lite om trivselen din før du møtte veggen.

Anonymkode: ba92f...728

Jeg følte jeg trivdes godt over alt før jeg møtte veggen. Da trivdes jeg egentlig bedre i Trondheim enn hjemme hos foreldrene mine. Jeg rakk ikke å være hjemme hos de så lenge før jeg lengtet tilbake. Men nå i høst, så har jeg vært mye hos de. Vært her 3 ganger i høstsemesteret. I fjor var jeg ikke noe hos de i høstsemesteret, følte jeg ikke hadde noe behov for det. Men dette semesteret derimot har jeg hatt veldig behov for å komme hjem litt for å kunne slappe av og prøve å slippe hverdagen litt. 

Ts

Anonymkode: 34caf...334

[AnonymBruker]

Du har vel møtt veggen? Tillat deg selv å hvile.

Anonymkode: 8d4b8...bad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Du har vel møtt veggen? Tillat deg selv å hvile.

Anonymkode: 8d4b8...bad

Jeg gjør det

ts

Anonymkode: 34caf...334

[I Grosny]

AnonymBruker skrev (På 18.12.2023 den 15.30):

 så startet jeg å studere og fikk meg jobb ved siden av og slik har jeg gjort nå i 2 år. I tillegg til det, så har det vært noen livskriser, noe alle går gjennom noen ganger i livet. I sommer møtte jeg veggen.

Studier med jobb ved siden av går helt greit det, til å  begynne med. Men etter hvert kan hindringer oppstå. Sykdom, en eksamen må tas på nytt samtidig som man egentlig burde  lest til neste. Trykket øker gradvis, og til slutt kan det bli overbelastning. Jeg vet ikke om du kjente på  slik problematikk, men jeg mistenker det. Jeg vet ikke hva som er kuren heller, men gjetter på at et rolig halvår  med bra spising, mosjon og moro kan hjelpe. Heltidsstudier er egentlig heltidsstudier, og den som jobber ved siden av risikerer noe,

Endret 19. desember 2023 av I Grosny

[AnonymBruker]

I Grosny skrev (3 timer siden):

Studier med jobb ved siden av går helt greit det, til å  begynne med. Men etter hvert kan hindringer oppstå. Sykdom, en eksamen må tas på nytt samtidig som man egentlig burde  lest til neste. Trykket øker gradvis, og til slutt kan det bli overbelastning. Jeg vet ikke om du kjente på  slik problematikk, men jeg mistenker det. Jeg vet ikke hva som er kuren heller, men gjetter på at et rolig halvår  med bra spsising, mosjon og morokan hjelpe. Heltidsstudier er egentlig heltidsstudier, og den som jobber ved siden av risikerer noe,

Har ikke måttet å ta eksamen på nytt enda heldigvis. Men blir spennende å se resultater nå. Det var vårsemesteret som var mest hektisk. Da hadde jeg ikke tid til mine hobbyer og lite tid til å være sosial. Så plutselig smalt det i sommer. Som bare har fulgt meg denne høsten. Jeg har spist ganske sunt. Jeg har også hatt veldig helseangst, så har vært veldig bevist på å spise sunt og være i aktivitet. Men aktiviteten ble etterhvert vanskelig da jeg ble mer og mer sliten både fysisk og psykisk. Men det å spise sundt har jeg klart å holde meg til. Fordi jeg har vært redd for å ikke spise sundt pga, min helseangst. Og nå de siste ukene har det nok gått over til en slags depresjon. Ts 

Jeg skal ha deltidspermisjon i studier også neste år og ta vare på helsa, og heller fokusere på å være i naturen og leve litt mer.
ts

Anonymkode: 34caf...334

[AnonymBruker]

Men du sier legen har henvist deg videre. Har du startet opp med behandling? Eller venter du på behandling enda?

Utbrenthet med angst kan absolutt gi depresjon. Jeg havnet i lang depresjon etter jeg møtte veggen. Og det er veldig vanskelig finne balansen alene, for du bør forsøke gjøre tingene du tidligere fant glede i, men samtidig må du også gi deg tid til å hvile.

Anonymkode: ba92f...728

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Men du sier legen har henvist deg videre. Har du startet opp med behandling? Eller venter du på behandling enda?

Utbrenthet med angst kan absolutt gi depresjon. Jeg havnet i lang depresjon etter jeg møtte veggen. Og det er veldig vanskelig finne balansen alene, for du bør forsøke gjøre tingene du tidligere fant glede i, men samtidig må du også gi deg tid til å hvile.

Anonymkode: ba92f...728

Venter på behandling. Får muligens behandling i februar. I verste fall mars. ts

Anonymkode: 34caf...334