Samboer har innrømmet utroskap og innledet forhold.

[Michelly]

Hei, jeg og samboeren min har vært sammen i snart 10 år. Vi er 34 år begge to og har to barn sammen. En på 4 år og en på snart 9 mnd. Nå har han innrømmet at han har vært utro. Han startet først med å si han ikke hadde følelser for meg mer og ønsket å gå fordi han syntes familielivet ble litt mye. Han savnet «livet» sitt. Sakte men sikkert har det kommet frem at det er en annen jente inni bilde og han ble kjent med hun for 8 mnd siden. 1 mnd etter vår datter ble født. Han har innrømmet at han ønsker å være med henne. Hun er 21 år. Jeg er helt knust. Han kaster bort alt vi har for en ung jente. Vi bor sammen. Kjøpte hus for et halvt år siden. Jeg har ingen familie i nærheten. Det har ikke han heller. Han fortsetter dette «forholdet» med denne kvinnen og jeg bare råtner hjemme. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Vi hadde også planer om å gifte oss om 1 år. Kjærligheten har vært ganske død mellom oss de siste to årene, men småbarnslivet har vært tøft. Nå har han liksom funnet kjærligheten hos en jente som han sier han liker så godt og vil kaste meg og barna og satse på henne. Han ønsker kontakt med barna, men har ikke lyst å ha de mye. Han mener han ikke er egnet til det. 
 

Jeg er så såra og føler meg så lite verdt og alt er bare så uforståelig. Jeg trodde vi var solide. Dette skjedde også veldig brått. Aldri følt på et så stort svik:( Trenger virkelig råd. 

[AnonymBruker]

Er du helt sikker på at han ikke er i en fødselsdepresjon? For jo, menn kan også utvikle det. Virker ikke som at han er helt virkelighetsorientert, med tanke på hva han sier og hvordan han handler. 

https://www.klikk.no/foreldre/baby/etter-fodselen/fodselsdepresjon-hos-far-2384550

Anonymkode: 873b7...8a9

[AnonymBruker]

WOW. Drømmefyr. La ham gå. Og vær glad du blir kvitt ham. Gi deg selv tid til å sørge. 

Anonymkode: 4e738...1fb

[Michelly]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Er du helt sikker på at han ikke er i en fødselsdepresjon? For jo, menn kan også utvikle det. Virker ikke som at han er helt virkelighetsorientert, med tanke på hva han sier og hvordan han handler. 

https://www.klikk.no/foreldre/baby/etter-fodselen/fodselsdepresjon-hos-far-2384550

Anonymkode: 873b7...8a9

Jeg har tenkt tanken, men umulig å vite helt sikkert. Han er jo glad og i lykkerus med denne nye flørten sin. Det eneste han uttrykker er at han er forelska i denne unge jenta og møter henne bak ryggen min. Til og med hun har tatt kontakt med meg for å «forklare» hva som skjedde. Noe som jeg selv syns var helt patetisk. Han skyver meg mer og mer vekk. Og alt han vil er å være med hun. Jeg takler ikke dette. Jeg har prøvd alt for å få han til å tenke gjennom dette. Rett og slett fordi vi har to små barn. Hvis ikke hadde jeg gått på dagen. Han sier han ikke er lykkelig og må tenke på seg selv

[AnonymBruker]

Uansett om han har fødselsdepresjon eller ei, forholdet deres er over.

Du må gjøre deg iskald og sterk. Be han flytte ut snarest. Kutt mest mulig kontakt med han. Dra hjem til familien din på juleferie, få hjelp og avlastning mens du får hentet deg inn litt, samt hjelp til å tenke på hva du skal gjøre nå med hus og fremtid.

Ring å få time på familievernkontoret, slik at du får meklingsasttest, og kan søke overgangsstønad og utvidet barnetrygd, samt bidrag snarest.

 

 

Anonymkode: a41ee...74f

[Michelly]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

WOW. Drømmefyr. La ham gå. Og vær glad du blir kvitt ham. Gi deg selv tid til å sørge. 

Anonymkode: 4e738...1fb

Ja, i know. Nå står vi i en situasjon hvor vi ikke kan selge huset før det har gått ett år. Så det er jo tortur og bo sammen. I tillegg er barna veldig krevende, spesielt med legging hvor man helst bør være to stk. det føles urettferdig hvis jeg skal ta alt av barn sånn at han kan leve det livet han så fint ønsker. Jeg tar ekstremt mye ansvar fra før. Og er så sinnsyk sliten. 

[Trolltunge]

Vel, bruk hans motivasjon til å komme seg videre til å sikre deg og ungene godt økonomisk, og så lar du ham gå. Har han laget to unger og nå overlater alt ansvaret til deg bør han i det minste sørge for at du og barna har et skikkelig hjem og ok økonomi. Det får han i det minste gjøre for barna sine før han "lever ut drømmer ". Det er ikke noe annet å gjøre enn å la ham gå dessverre. Alt mellom dere vil uansett være ødelagt permanent. Det er ingen vei tilbake. 

Så... ta ham ikke tilbake når hun på 21 år er ferdig med ham, og han angrer. Finn deg en skikkelig god mann. En som er verdt å stole på. 

 

[Michelly]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Uansett om han har fødselsdepresjon eller ei, forholdet deres er over.

Du må gjøre deg iskald og sterk. Be han flytte ut snarest. Kutt mest mulig kontakt med han. Dra hjem til familien din på juleferie, få hjelp og avlastning mens du får hentet deg inn litt, samt hjelp til å tenke på hva du skal gjøre nå med hus og fremtid.

Ring å få time på familievernkontoret, slik at du får meklingsasttest, og kan søke overgangsstønad og utvidet barnetrygd, samt bidrag snarest.

 

 

Anonymkode: a41ee...74f

Han nekter å flytte. Jeg har veldig liten familie. En mor som er mye syk. Hvor det ikke er plass til oss alle. Har reist noen helger innimellom, men muligheten for å være hos familie er begrenset. Har fått time på familiekontoret rett etter jul. 

[Hannah80]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Er du helt sikker på at han ikke er i en fødselsdepresjon? For jo, menn kan også utvikle det. Virker ikke som at han er helt virkelighetsorientert, med tanke på hva han sier og hvordan han handler. 

https://www.klikk.no/foreldre/baby/etter-fodselen/fodselsdepresjon-hos-far-2384550

Anonymkode: 873b7...8a9

Hvis han hadde hatt en fødselsdepresjon, skulle man tro at fokuset var andre steder enn å pule på andre damer. 

[Trolltunge]

Michelly skrev (1 minutt siden):

Han nekter å flytte. Jeg har veldig liten familie. En mor som er mye syk. Hvor det ikke er plass til oss alle. Har reist noen helger innimellom, men muligheten for å være hos familie er begrenset. Har fått time på familiekontoret rett etter jul. 

Han nekter å flytte, samtidig som han er oppunder ørene forelsket i annen, og har satt dere i denne situasjonen?

Er du veldig mild og snill? Her må du ta frem urkraften i deg. Bli sinna! Rasende!

[Nymerïa]

Jeg synes du også skal tenke på deg selv. Det er tross alt han som har rotet det til, barna dine trenger at i hvert fall en forelder fungerer. Å passe på at du og barna har det så bra som mulig er mer enn nok for deg nå. Ettersom han ikke vil ha så mye samvær tenker jeg at det er naturlig at du får et gunstig oppgjør. Hadde han begynt å diskutere hadde jeg rett og slett sagt "Du vil sikkert at barna skal ha det så bra som mulig selv om du flytter." I denne situasjonen skal du overhodet ikke ha dårlig samvittighet for å sette deg og barna først, for han gjør det ikke.

Og når det gjelder den andre dama så tipper jeg at det forholdet enten ryker ganske fort eller at hun har problemer av noe slag. Jeg har aldri noensinne møtt en 21-åring som var seriøst interessert i en 34 år gammel småbarnsfar.

[Michelly]

Trolltunge skrev (1 minutt siden):

Vel, bruk hans motivasjon til å komme seg videre til å sikre deg og ungene godt økonomisk, og så lar du ham gå. Har han laget to unger og nå overlater alt ansvaret til deg bør han i det minste sørge for at du og barna har et skikkelig hjem og ok økonomi. Det får han i det minste gjøre for barna sine før han "lever ut drømmer ". Det er ikke noe annet å gjøre enn å la ham gå dessverre. Alt mellom dere vil uansett være ødelagt permanent. Det er ingen vei tilbake. 

Så... ta ham ikke tilbake når hun på 21 år er ferdig med ham, og han angrer. Finn deg en skikkelig god mann. En som er verdt å stole på. 

 

Jeg vet alt for oss er ødelagt uansett. Kunne aldri tatt han tilbake uansett hvor mye jeg hadde hatt lyst. Derfor ønsker jeg å komme over han. Dette er min store kjærlighet. Jeg trodde jeg betydde alt for han også:(. Han stiller sterkere økonomisk enn meg. Og med min jobb, lønn og barn ville jeg hatt vanskeligheter med å kjøpe leilighet alene. Jeg bekymrer meg mye for fremtiden mtp det økonomiske og ser meg nødt til å bytte helt beite mtp jobb. Det er ikke lett. 

[AnonymBruker]

La han gå, han er en ræva partner og en ræva far. "Vil ikke ha barna så mye, mener han ikke er egnet" det betyr bare at han er en umoden egoist og som aldri så barna sine som levende mennesker og som tror det å få barn er som å kjøpe seg en kanin de kan avlive etter noen år når det ikke lenger var så koselig han trodde. Og det skal du ikke la han slippe unna med, han skal ha de barna 50% og ikke ødelegge livet ditt enda mere med utmattelse og null frihet fordi du må ha hovedansvar for barna. Dette er et kontrollmiddel han bruker for at ikke du skal få et eget og bra liv eller ny mann, mens han skal være fri som fuglen. Fuck han! Finn sinnet ditt, se ned på han som den skittstøvelen han er, la hun andre få han, men hold deg saklig og stå på ditt når det kommer til samværsfordelingen med barna. 

Anonymkode: ec16e...5fe

[Trolltunge]

Michelly skrev (7 minutter siden):

Ja, i know. Nå står vi i en situasjon hvor vi ikke kan selge huset før det har gått ett år. Så det er jo tortur og bo sammen. I tillegg er barna veldig krevende, spesielt med legging hvor man helst bør være to stk. det føles urettferdig hvis jeg skal ta alt av barn sånn at han kan leve det livet han så fint ønsker. Jeg tar ekstremt mye ansvar fra før. Og er så sinnsyk sliten. 

Det kan dere. Dere må bare skatte av eventuelt overskudd. 

Tror forøvrig dere til gjengjeld kan skrive eventuelt tap av på skatten tilsvarende.

[Michelly]

Trolltunge skrev (Akkurat nå):

Han nekter å flytte, samtidig som han er oppunder ørene forelsket i annen, og har satt dere i denne situasjonen?

Er du veldig mild og snill? Her må du ta frem urkraften i deg. Bli sinna! Rasende!

Jeg er vel en person som setter andres behov før mine egne ja, men igjen kan jeg bli rasende. Jeg hsr klikka i vinkel her i huset også. Da kalte han meg psykotisk og bruker det mot meg. Mener jeg gråter foran barna og får meg til å føle meg som en dårlig mor. (Klikka ikke foran barna). Han har også sagt skal fu gjøre det vansklig for meg skal jeg gjøre det vanskelig for deg. Han har endret helt personlighet. Kjenner han ikke igjen. 

[Trolltunge]

Michelly skrev (2 minutter siden):

Jeg vet alt for oss er ødelagt uansett. Kunne aldri tatt han tilbake uansett hvor mye jeg hadde hatt lyst. Derfor ønsker jeg å komme over han. Dette er min store kjærlighet. Jeg trodde jeg betydde alt for han også:(. Han stiller sterkere økonomisk enn meg. Og med min jobb, lønn og barn ville jeg hatt vanskeligheter med å kjøpe leilighet alene. Jeg bekymrer meg mye for fremtiden mtp det økonomiske og ser meg nødt til å bytte helt beite mtp jobb. Det er ikke lett. 

Du er ikke første i denne situasjonen. Det finnes økonomisk hjelp. Et gunstig oppgjør for deg og ungene er også rett og rimelig, og du bør ikke være vag og feig. 

[Michelly]

Trolltunge skrev (Akkurat nå):

Det kan dere. Dere må bare skatte av eventuelt overskudd. 

Tror forøvrig dere til gjengjeld kan skrive eventuelt tap av på skatten tilsvarende.

Ja, vi kan, men vi taper. Jeg føler økonomisk jeg kommer dårligst ut av det. Jeg trenger overskuddet og badet skal i tillegg pusses opp her i regi av borettslaget. Jeg vil tjene på det her sånn at jeg kan sitte igjen med noe. 
 

men ja, jeg vurdere å bare si vi selger med en gsng. BSre redd jeg skal angre på det valget. 

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne som var i nesten helt lik situasjon. Høygravid med nummer tre og i nybygd hus da mannen fant ut at den atten år gamle nabojenta var tingen. 

Fem år senere er hun veldig fornøyd med livet. Mens han er blakk, dumpet og har minimal kontakt med barna sine - inkludert særkullsbarnet hans som var tidlig i tenårene og nå totalt avviser far, men har god kontakt med søsken og tidligere bonusmor.

Anonymkode: 90451...533

[Trolltunge]

Michelly skrev (4 minutter siden):

Jeg er vel en person som setter andres behov før mine egne ja, men igjen kan jeg bli rasende. Jeg hsr klikka i vinkel her i huset også. Da kalte han meg psykotisk og bruker det mot meg. Mener jeg gråter foran barna og får meg til å føle meg som en dårlig mor. (Klikka ikke foran barna). Han har også sagt skal fu gjøre det vansklig for meg skal jeg gjøre det vanskelig for deg. Han har endret helt personlighet. Kjenner han ikke igjen. 

Du skal ikke gjøre det vanskelig for ham, du slipper ham jo til det livet han ønsker seg. Likevel, DU står igjen med ansvaret han forlater, og det skal han selvfølgelig kompensere for så du og HANS barn klarer dere praksis og økonomisk. 

Fokusrettet fornuftig sinne, ikke krakilsk, er viktig nå. Stå opp for deg og ungene. For ungene om du selv er vanskelig å stå opp for. 

Endret 18. desember 2023 av Trolltunge

[Michelly]

Trolltunge skrev (1 minutt siden):

Du er ikke første i denne situasjonen. Det finnes økonomisk hjelp. Et gunstig oppgjør for deg og ungene er også rett og rimelig, og du bør ikke være vag og feig. 

Du har helt rett. Jeg må bli tøffere. Fordi jeg er  veldig feig når det kommer til akkurat dette. Jeg er livredd for å ikke klare meg. Har vokst opp med en mor som aldri hadde penger og min største frykt er å ende opp å slite slik som hun gjorde. Derfor syns jeg det er vanskelig å ta slike avgjørelser