Svigerforeldrene mine missliker meg og jeg blir ikke en del av familien.

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen nå med min samboer i flere år og vi har et felles barn. De likte meg ikke fra første stund, de er en flott familie, mens jeg kommer fra en arbeiderklassefamilie. Jeg hadde barn fra før, tatoveringer og ingen utdanning, de dømte meg fra første stund da jeg var alt de ikke ville ha. At jeg jobber 100 prosent, tjener greit og er en god dame på flere måter har visst ikke så mye å si. Svigermor setter på seg et smil og er på en måte hyggelig mot meg, men det skinner så gjennom at hun ikke liker meg. Hun faller også ut av alle samtaler med meg, akkurat som alt jeg sier er totalt uinteressant. Svigerfar hakker mye på meg, fnyser av ting jeg sier og ser ikke på meg som en del av familien, han skjuler ikke at han er missfornøyd med "en som meg". Han skal fortelle meg at jeg har lagt på meg hvis han synes jeg spiser mye i selskap,han hakker på ting jeg ikke har oppnådd og legger seg opp i det meste jeg sier og skal kverulere. Han får meg til å se ut og føle meg dum. 

Min samboer er totalt blind for dette, og ser veldig opp til foreldrene sine. Til og med når disse tingene foregår rett foran øynene på han, enser han det ikke. Jeg har tatt det opp flere ganger at jeg føler meg så liten med dem og at jeg føler de ikke liker meg. Sist jeg tok det opp etter faren hadde vært frekk med meg, så svarte samboeren min at jeg ikke skulle snakke dritt om faren hans. Jeg ble lei meg, for jeg pratet alldeles ikke dritt om han, jeg snakket om at faren fikk MEG til å føle meg dårlig. 

Nå har jeg sluttet å ta det opp, og heller trukket meg så bort fra svigerforeldrene som jeg kan. Men noen ganger må jeg se dem, i begivenheter og foreksempel til jul. Jeg gruer meg til denne julen da vi skal feire der, og jeg gruer meg til og ikke kunne være meg selv. Jeg kan heller ikke snakke hardt tilbake til svigerfar heller for da hadde min samboer mest sannsynlig blitt ordentlig sur på meg. Så jeg sitter der og svelger dritten. 

Jeg er jo skuffet over samboer også oppi dette, og skjønner ikke hvordan han kan være så blind i situasjonen. 

Jeg ønsker råd, og kanskje også høre fra andre som har opplevd lignende.

Anonymkode: 50ace...c58

[AnonymBruker]

Samboeren din er en tufs. Kanskje du kan vise ham dette innlegget?

Anonymkode: beba1...195

[AnonymBruker]

Bestill time på familievernskontoret eller annen familieterapeut, fortell hvordan du opplever dette og hva du føler. Forklar der at du ikke snakker dritt om hans far når du gjenforteller hva hans far gjør mot deg.

 

Anonymkode: 035ee...202

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Hun faller også ut av alle samtaler med meg, akkurat som alt jeg sier er totalt uinteressant. Svigerfar hakker mye på meg, fnyser av ting jeg sier og ser ikke på meg som en del av familien, han skjuler ikke at han er missfornøyd med "en som meg". Han skal fortelle meg at jeg har lagt på meg hvis han synes jeg spiser mye i selskap,han hakker på ting jeg ikke har oppnådd og legger seg opp i det meste jeg sier og skal kverulere. Han får meg til å se ut og føle meg dum. 

Hadde lett tatt igjen med begge to! Hadde ikke satt mine bein hos dem noe mer. 

Du er voksen og trenger ikke finne deg i at andre mennesker trykker deg ned på den måten. 

Dere liker ikke meg, det går begge veier, jeg tror det er best at jeg holder meg unna dere siden dere ikke engang klarer å oppføre dere høflig når dere må. Noe sånt hadde jeg bare sagt rett ut til dem. Jeg lar meg ikke pelle på nesa! 

Og samboeren din er en dott! 

 

Anonymkode: 4ca2d...e84

[Snublefot62]

Du må begynne med å snakke med han om dette. Og så må du sette grenser for deg selv.

Hvorfor skal du bruke mye tid sammen med noen som ikke respekterer deg eller inkluderer deg?

[AnonymBruker]

Snublefot62 skrev (44 minutter siden):

Du må begynne med å snakke med han om dette. Og så må du sette grenser for deg selv.

Hvorfor skal du bruke mye tid sammen med noen som ikke respekterer deg eller inkluderer deg?

Som jeg skriver så har jeg snakket med han om dette mange ganger, hvis det var min samboer du mente? 

Jeg har også satt grenser for meg selv ved at jeg har trukket meg unna dem, men noen få ganger i året så må jeg se de da jeg og samboer tross alt har felles barn. Jeg kan ikke ikke feire jul med barnet mitt når jeg og samboer er et par. 

Jeg bruker ikke mye tid med dem lengre. 

Anonymkode: 50ace...c58

[AnonymBruker]

Svigers er mennesker som tror dem er bedre en andre og mobber og fryser deg ut. Mannen støtter deg ikke, jeg ville tatt en tur til parterapi. Kunne aldri vært med en partner som sto ved sine foreldre i sånt. Mest sannsynlig ser han det ikke selv, eller villig til og se. Jeg hadde avsluttet forholdet en ting er om mannen forsto deg men det gjør han ikke, er det sånn du vil ha det. Ville kuttet dem ut

Anonymkode: 6b3ad...f60

[AnonymBruker]

Når din svigerfar sier "du har lagt på deg" så sier du "Det var ikke særlig hyggelig sagt. Hva vil du egentlig oppnå med en slik kommentar?".

Du må sette han på plass uten å havne på hans lave nivå. Din mann bør også be sin far ta seg sammen når han slenger ut slike kommentarer. 

Anonymkode: 75faf...2f6

[AnonymBruker]

Du og partner er fra forskjellge samfunnslag, men hvordan vil dere oppdra barnet og leve som par? 

Hadde det vært meg hadde jeg villet oppdra ungen som øvre middelklasse og forsøkt å passe inn der, og tatt klassereisen oppover heller enn at samboer og barn skal ta klassereisen nedover. Og vært glad for at denne familien kan tilby ungen en hel masse. 

Anonymkode: 8a1ec...24b

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke fortelle deg hva som fungerer, men jeg kan fortelle deg hva som ikke fungerer når du har vanskelige svigerforeldre og barn en samboer som er under pisken deres:

* Å kutte _ditt_ samvær til en minimum. Barnet kommer til å bli stort og (sannsynligvis) ønske å omgås besteforeldrene i ferier for all framtid.

Jeg tror at konflikt er løsningen. Ta dem til side uten den tafatte samboeren til stede rett etter ar de hsr behandlet deg på en ugrei måte. «Hvis du snakker sånn til meg så ønsker jeg ikke kontakt med deg. Hvis du sitter uten sønn og barnebarn på juleaften, i påsken og i sommerferien i årene framover så er det en direkte konsekvens av måten du er på mot meg.

Jeg står ikke i en posisjon til å diktere hva familien min skal gjøre hver jul, men selv halvparten av alle julefeiringer framover er veldig mye tapt tid med familien din. Ditt valg».

Anonymkode: 2bb88...556

[AnonymBruker]

Ikke tenk på å ta deg nær av svigers engang. Vær deg selv, akkurat som du er!

Svigerforeldre er ikke fasiten på livet. Heldigvis. 

Be svigerfar passe sin egen vekt eller spør hvorfor han kommer med slike spydige kommentarer. Utrolig latterlig og barnslig gjort av en voksen mann.  

 

Anonymkode: 7a43b...31c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Som jeg skriver så har jeg snakket med han om dette mange ganger, hvis det var min samboer du mente? 

Jeg har også satt grenser for meg selv ved at jeg har trukket meg unna dem, men noen få ganger i året så må jeg se de da jeg og samboer tross alt har felles barn. Jeg kan ikke ikke feire jul med barnet mitt når jeg og samboer er et par. 

Jeg bruker ikke mye tid med dem lengre. 

Anonymkode: 50ace...c58

Jeg ville regelrett nektet å reise til dem. Og julefeiring fikk pent foregå hjemme hos oss, på mine premisser. (Altså, uten dem.) 

Men jeg er veldig usikker på hvor lenge jeg ville blitt i et forhold der min mann ikke var på min side, og passet på at foreldrene hans behandlet meg bra. 

For utfordringen med at du trekker deg unna dem, er at han drar dit uten deg. Og hva de sier om deg når du ikke er der, har du ingen kontroll på, men jeg vil anta at det ikke er pent. 

Anonymkode: c5ffe...e9e

[Gjest CamillaCollett]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Du og partner er fra forskjellge samfunnslag, men hvordan vil dere oppdra barnet og leve som par? 

Hadde det vært meg hadde jeg villet oppdra ungen som øvre middelklasse og forsøkt å passe inn der, og tatt klassereisen oppover heller enn at samboer og barn skal ta klassereisen nedover. Og vært glad for at denne familien kan tilby ungen en hel masse. 

Anonymkode: 8a1ec...24b

Øh.

Jeg, derimot, ville tenkt at det viktigste man lærer barn er å behandle andre mennesker med respekt, samme hvilken "klasse" de tilhører. 

Jeg ville sagt klart fra til disse foreldrene. Det er greit at de ikke liker, men voksne mennesker forventer jeg at har folkeskikk. Mannen hadde jeg dratt med på familievernkontor.

Hvordan opplever egentlig barnet denne situasjonen?

[Sinsiew]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Du og partner er fra forskjellge samfunnslag, men hvordan vil dere oppdra barnet og leve som par? 

Hadde det vært meg hadde jeg villet oppdra ungen som øvre middelklasse og forsøkt å passe inn der, og tatt klassereisen oppover heller enn at samboer og barn skal ta klassereisen nedover. Og vært glad for at denne familien kan tilby ungen en hel masse. 

Anonymkode: 8a1ec...24b

🤢🤮

[Trolltunge]

Tror det hadde blitt en julekjole som fremhevet tatoveringer her. Tror jeg måtte spandert en ekstra tydelig på meg innen julaften også. Bøye nakken hadde jeg ikke gjort. 

Din samboer må stå opp for deg her, ellers vil ikke dette slutte. Vis ham gjerne tråden ja. 

[Snublefot62]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Som jeg skriver så har jeg snakket med han om dette mange ganger, hvis det var min samboer du mente? 

Jeg har også satt grenser for meg selv ved at jeg har trukket meg unna dem, men noen få ganger i året så må jeg se de da jeg og samboer tross alt har felles barn. Jeg kan ikke ikke feire jul med barnet mitt når jeg og samboer er et par. 

Jeg bruker ikke mye tid med dem lengre. 

Anonymkode: 50ace...c58

Men å snakke med samboeren betyr å finne en løsning. Det har dere ikke gjort.

Personlig hadde jeg gjort det tydelig at du ikke godtar måten de behandlet deg på og at du ikke ønsker at denne oppførselen skal arves videre i familien. Det er godt mulig huset er flott men personligheten er ræva. Da setter du tydelige grenser for deg selv. Og jeg ville samtidig vært tydelig på at om de sitter noen år frem i tid uten kontakt med sønn og barnebarn så skal de tenke godt tilbake over valgene de nå skjæringspunktet for det var.

De trenger ikke å like deg men det minste du kan kreve er at de respekterer deg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Når din svigerfar sier "du har lagt på deg" så sier du "Det var ikke særlig hyggelig sagt. Hva vil du egentlig oppnå med en slik kommentar?".

Du må sette han på plass uten å havne på hans lave nivå. Din mann bør også be sin far ta seg sammen når han slenger ut slike kommentarer. 

Anonymkode: 75faf...2f6

Støtter denne. Å synke ned på deres nivå vil bare få den blinde mannen til å mene at det også er din skyld. Å heller adressere det på denne måten kan heller få opp øynene hans. 

Støtter også forslagene om parterapi, enten familiekontoret eller andre. Mannen din må få opp øynene for hvordan dette parkerer deg, og må kunne ta din side. Familieralsjoner er komplekse, og det gjelder også sikkert hans relasjon til sine foreldre. 

Anonymkode: a4062...e12

[AnonymBruker]

Jeg hadde bare blitt hjemme med barnet denne julen, for jo det kan du. Hadde ikke unnet meg noe så vondt som å dra til svigerforeldre som behandler meg dårlig, for da viser du at aksepterer det. 

Si til samboer, at i år så blir jeg og barnet hjemme. Om han velger å dra til sine foreldre, eller blir hjemme med dere - er opptil han. Men hans handling vil si mye om han og hva han prioriterer.

Anonymkode: f0933...b24

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har vært sammen nå med min samboer i flere år og vi har et felles barn. De likte meg ikke fra første stund, de er en flott familie, mens jeg kommer fra en arbeiderklassefamilie. Jeg hadde barn fra før, tatoveringer og ingen utdanning, de dømte meg fra første stund da jeg var alt de ikke ville ha. At jeg jobber 100 prosent, tjener greit og er en god dame på flere måter har visst ikke så mye å si. Svigermor setter på seg et smil og er på en måte hyggelig mot meg, men det skinner så gjennom at hun ikke liker meg. Hun faller også ut av alle samtaler med meg, akkurat som alt jeg sier er totalt uinteressant. Svigerfar hakker mye på meg, fnyser av ting jeg sier og ser ikke på meg som en del av familien, han skjuler ikke at han er missfornøyd med "en som meg". Han skal fortelle meg at jeg har lagt på meg hvis han synes jeg spiser mye i selskap,han hakker på ting jeg ikke har oppnådd og legger seg opp i det meste jeg sier og skal kverulere. Han får meg til å se ut og føle meg dum. 

Min samboer er totalt blind for dette, og ser veldig opp til foreldrene sine. Til og med når disse tingene foregår rett foran øynene på han, enser han det ikke. Jeg har tatt det opp flere ganger at jeg føler meg så liten med dem og at jeg føler de ikke liker meg. Sist jeg tok det opp etter faren hadde vært frekk med meg, så svarte samboeren min at jeg ikke skulle snakke dritt om faren hans. Jeg ble lei meg, for jeg pratet alldeles ikke dritt om han, jeg snakket om at faren fikk MEG til å føle meg dårlig. 

Nå har jeg sluttet å ta det opp, og heller trukket meg så bort fra svigerforeldrene som jeg kan. Men noen ganger må jeg se dem, i begivenheter og foreksempel til jul. Jeg gruer meg til denne julen da vi skal feire der, og jeg gruer meg til og ikke kunne være meg selv. Jeg kan heller ikke snakke hardt tilbake til svigerfar heller for da hadde min samboer mest sannsynlig blitt ordentlig sur på meg. Så jeg sitter der og svelger dritten. 

Jeg er jo skuffet over samboer også oppi dette, og skjønner ikke hvordan han kan være så blind i situasjonen. 

Jeg ønsker råd, og kanskje også høre fra andre som har opplevd lignende.

Anonymkode: 50ace...c58

Jeg vet ikke hvordan det står til med den psykiske helsen hos dine svigers, men jeg synes nå det høres ut som det er noe som ikke helt stemmer jeg. De minner meg litt om foreldrene til ekskjæresten min, som var fryktelig mistenksomme ovenfor meg, og alle andre, for ingen grunn. De hadde merkelige mentale fengsler på hver sin måte. Moren har bipolar og mener at livet skal være "sånn og sånn" man skal ha religiøse verdier og hun blanket også ut av samtaler jeg hadde med henne.

og faren har noe annet, og er en skikkelig manipulerende jæ--- som slo barnet sitt når barnet gikk på barneskolen. 

Det værste i ditt tilfelle tror jeg er at din samboer er helt blind for oppførselen. Så det blir nok ikke så lett framover for deg, om dere får barn, feks. Du må da forholde deg til to fæle folk som tror det værste om deg, og så en samboer som står der dum som et brød og ikke har noen mening, eller støtter deg. Da vil du bli utsatt for dette mentale misbruket, og ikke få noe støtte, og det vil dermed si at du ikke blir den beste versjonen av deg selv, både som mor, som samboer, som arbeidstager og som familiemedlem. 

Gå i tenkeboksen din og vurder som dette er rett for deg. Er dette drømmemannen? 

Anonymkode: 515d6...430

[AnonymBruker]

Skal sier at moren snakket veldig merkelig. Jeg merket noen trekk på adhd og kanske litt autisme. Men det er i så fall ikke noen diagnose på dem. Også barna ( inkludert min eks ) vise symptomer. så ja. 

Anonymkode: 515d6...430