Tilgi mamma?

[AnonymBruker]

Hei når jeg gikk på barneskolen og min storesøster på ungdomskolen så ble pappa og mamma skilt, mamma var lei av menn og følte at hun ikke fikk utforsket muligheter i livet, hun ville ha oss hos pappa hver helg for da fikk hun være "fri" i helgene jeg er glad i deg og mamma, men tilbake til saken når de ble skilt så krevde mamma at pappa skulle hente oss og levere oss, min søster slet med en sykdom som ga store muskelsmerter det gjorde at hun ikke klarte, og gå til og fra skolen guess what? PAPPA måtte hente henne hjemme hos mamma og kjøre henne til skolen, så hente henne på skolen og kjøre hjem til mamma pga mamma ikke gadd og gjøre det selv, mamma mente at siden pappa var arbeidsløs så kunne han bruke tid på sine barn han har alvorlig bekthrevs, enda så bet han tenna sammen og gjorde dette for min storesøster uansett hvor store smertene hans var, jeg satt på med dem hjem for jeg likte og prate med venner på vei til skolen og jeg kunne se på pappa, at han hadde det helt jævlig og jeg tenkte at han er min helt så praktisk talt så vi han hver eneste dag, når jeg begynte på ungdomsskolen og søster på videregående så så vi hvor plaget han var, knokene hans så ut som tennisballer og flere av fingrene hans var numne det var rett og slett forferdelig og besøke han, for det var så vondt og se han slite men vi elsket og høre han le og se han smile, jeg husker siste dagen min søster bodde hos mamma vi spiste middag så gråt vi pga vi syntes så synd på pappa, for han ringte mamma og sa at han hadde fått isjias og så himlet mamma med øynene og sa "ta deg en paracet før du drar i morgen", da klikket min storesøster og sa "DU BURDE SKAMME DEG JEG FLYTTER HJEM TIL PAPPA", jeg ble helt stiv og ryggraden var iskald da så mamma på meg og sa "SPIS MATEN DIN GÅ OG DUSJ SÅ LEGGER DU DEG", da skulle liksom JEG straffes for min søsters sinneutbrudd min søster kuttet mamma helt ut når hun var ferdig på videregående, jeg har aldri kuttet ut mamma men jeg har lite kontakt med henne idag er pappa så plaget, at han nesten ikke klarer og stå på bena uten hjelp og vet dere hva? HVERT eneste år siden skilsmissen, så har han sendt et kort til mamma på hennes bursdag mamma har ALDRI sendt han et eneste kort, jeg har 5 barn og han er en god morfar min søster vil ikke ha barn pga frykten for og bli en dårlig mor, hun fikk psykiske problemer pga mammas behandling av pappa hun bodde hos pappa til hun fylte 40, for da møtte hun en mann som tar godt vare på henne og jeg har ikke sett henne så lykkelig på mange år, jeg foreslo til henne at hun burde ringe mamma og spørre om og møtes for og forsones, "når den kjærringa er døende så skal jeg møte henne" jeg forstår hennes frustrasjon men hun er moren våres, burde jeg ha dårlig skyldfølelse fordi at jeg har kontakt med mamma? jeg bør vel gjøre som min søster?.

Anonymkode: 84cf5...206

[AnonymBruker]

Det er ikke uvanlig at far har barna sine i helger når mor har de i ukedagene. Dette var ikke bare fordi din mor ville ha fri, men også fordi far har krav på samvær. 
Høres ut som deres mor har slitt med sine ting, sol hun ka skje har skjult for dere. Det kan være depresjon, nerver etc. ta en prat med henne og fortell hvordan dere har hatt det, og still åpne spm om hvordan hun hadde det i denne tiden. Prøv ikke anklag, men vær nyskjerrig på henne. Anklager du blir det forsvar osv. 

Anonymkode: bd78b...85e

[AnonymBruker]

Sikker på at denne saken har andre sider enn det du prøver å formidle, som var fryktelig rotete og usammenhengende

Anonymkode: 92193...944

[AnonymBruker]

Det er ikke noe galt i å ha kontakt med moren din, det må du kjenne på selv.

Ville bare si at dere har vært heldige som har en så god og snill pappa! Han kommer til å være med dere for alltid! 

Det var rørende å lese. Ønsker dere alt godt!

Anonymkode: ff942...bc7

[AnonymBruker]

Jeg tror også at det er mye dere søstrene ikke vet eller klarer helt å forstå.

Det er nok mye mer enn pappas sykdom inne i bildet. Har dere prøvd å snakke med moren deres etter dere ble voksne? Skjønner at søsteren din tydeligvis ikke har gjort det, men det kan være så mye dere ikke vet, som verken far eller mor har fortalt dere. 

Har moren deres kontakt med dine barn? Hvordan fungerer hun som mormor? 

Anonymkode: 27f79...09c

[Nymerïa]

Det høres ut som om det var en del styr mellom de voksne i familien som dere barn aldri skulle ha vært involvert i.

Ha den kontakten med moren din som du mener er best for deg. Hva de andre mener spiller ingen rolle. Og prøv å ikke la forholdet mellom foreldrene dine gå innover deg, det har aldri vært ditt ansvar.