Er sjalusi ett tegn på svakhet og usikkerhet i deg selv?

[Mr.Anon]

Hvorfor blir man sjalu på partneren sin? Er det fordi du er redd for å miste partneren din til noen andre? Men hvorfor skulle det skje om alt er rosenrødt, visst dere behandler hverandre som konger og dronninger? Hvilke grunnlag skulle partneren din ha for å gå i fra deg? Hvorfor reagere sint og redd når noen snakker eller danser med partneren din? Harmløs flørting? Når du vet at partneren din blir med deg hjem igjen på slutten av kvelden uansett og ender trygt og godt i sengen igjen sammen.

Om samboeren min ønsker å snakke med andre mannfolk, danse med en kompis eller litt harmløs flørting eller til og med tilbringe tid med kompiser så lar jeg henne selvfølgelig få lov til det uten å tenke mer på det for jeg vet hva jeg er verdt. Visst det er meg hun vil ha så vet jeg at det er meg hun kommer til på slutten av kvelden og jeg kan se på de andre desperate mannfolka som har prøvd seg hele kvelden å tenke at "Du trodde virkelig du hadde en sjangs? haha" mens jeg tar henne inntil meg og gir henne ett saftig kyss på munnen, holder rundt henne å går ut av rommet.

Om hun hadde vist klare signaler på at hun kanskje ikke blir med meg allikevel, råklint med noen andre eller vert utro så hadde jeg ikke blitt sint eller stått og skjelt henne ut som en annen brøleape som de fleste gjør, hun hadde reist hjem alene og funnet tingene hennes pakket og klart ved inngangsdøra med en lapp hvor det står "lykke til videre!".

Jeg kan forstå sjalusi om partneren har gitt signaler i fortid med at personen ikke er til å stole på, men hva er da grunnen for å være sammen? Hvorfor sløse mer tid og energi på denne partneren? Du er mer verdt enn som så.

[AnonymBruker]

Kul du, da.

Anonymkode: abaf6...5a7

[AnonymBruker]

Det viktigste for deg er at hun ender opp i senga sammen med deg. Det er en ærlig sak. Men andre kan ha andre ting som er viktige. For eksempel at han setter meg først når vi er sammen med andre. At jeg er den han helst danser med i et rom fullt av folk. Det å få en mann til å ligge med meg er ikke noen enorm sak. Å få han til å vise utad at jeg er viktigst er noe annet.

Synes du generelt det er vanskelig å akseptere at folk verdsetter forskjellige ting?

Anonymkode: 616c6...7ed

[Mr.Anon]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det viktigste for deg er at hun ender opp i senga sammen med deg. Det er en ærlig sak. Men andre kan ha andre ting som er viktige. For eksempel at han setter meg først når vi er sammen med andre. At jeg er den han helst danser med i et rom fullt av folk. Det å få en mann til å ligge med meg er ikke noen enorm sak. Å få han til å vise utad at jeg er viktigst er noe annet.

Synes du generelt det er vanskelig å akseptere at folk verdsetter forskjellige ting?

Anonymkode: 616c6...7ed

Tvert i mot, nå sa jeg i innlegget mitt at om hun ønsker å danse med andre så skulle hun selvfølgelig få lov til det. Men ønsker hun å tilbringe kvelden sin rundt meg enn å begi seg ut på å finne nye bekjentskaper så selvfølgelig skulle jeg ha respektert det, jeg hadde danset med henne og lyst opp rommet til å få alle rundt oss til å bli sjalu på vårt forhold.

[AnonymBruker]

Det er ihvertfall ganske vanlig å være sjalu. Og det kan fortære en helt. Jeg vet ikke hva det bunner i, en må bare prøve å koble på hjernen. Men når det er sagt, om partneren min overhodet ikke viste tegn til sjalusi, så ville jeg ha syntes det var rart, og ukomfortabelt. 

Anonymkode: 36439...ce9

[AnonymBruker]

Hva slags grad av sjalusi mener du da @Mr.Anon 

Jeg kjenner en dame som hadde en helt sykelig sjalu kjæreste. Han diktet opp historier om at hun sminket seg for å flørte med menn. Og at hun flørtet med menn på jobb. Og at hun var utro med menn på kvelden. Han var så kontrollerende at han ville sjekke tlf, sjekke hvem hun var med, sjekke når hun var bortreist osv. 

Det der er så skadelig for personen som utsettes for den mistenksomme holdningen og stygge kommentarene at man blir skadet i sin tilknytning med andre. Bare fordi et patetisk menneske ikke greier å helbrede sine egne psykiske problemer. 

Litt sjalusi er annerledes, feks når man har blitt slått opp med av noen man elsker og så ser på at de går videre med en annen. Jeg kan kjenne på det, men generelt sett så blir jeg aldri sjalu. Men det er lett gjort å bli sjalu om man har en kjæreste som ikke forplikter seg feks, og man alltid kjenner på en usikkerhet om man er ønsket eller ikke. 

Om man er i et forhold og ikke bryr seg en dritt om vedkommede flørter eller får oppmerksomhet av andre så er man enten veldig trygg i forholdet eller så bryr man seg ikke. Det er ikke normalt tror jeg, litt sjalusi er normalt. 

Anonymkode: d7384...ac0

[Mr.Anon]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hva slags grad av sjalusi mener du da @Mr.Anon 

Jeg kjenner en dame som hadde en helt sykelig sjalu kjæreste. Han diktet opp historier om at hun sminket seg for å flørte med menn. Og at hun flørtet med menn på jobb. Og at hun var utro med menn på kvelden. Han var så kontrollerende at han ville sjekke tlf, sjekke hvem hun var med, sjekke når hun var bortreist osv. 

Det der er så skadelig for personen som utsettes for den mistenksomme holdningen og stygge kommentarene at man blir skadet i sin tilknytning med andre. Bare fordi et patetisk menneske ikke greier å helbrede sine egne psykiske problemer. 

Litt sjalusi er annerledes, feks når man har blitt slått opp med av noen man elsker og så ser på at de går videre med en annen. Jeg kan kjenne på det, men generelt sett så blir jeg aldri sjalu. Men det er lett gjort å bli sjalu om man har en kjæreste som ikke forplikter seg feks, og man alltid kjenner på en usikkerhet om man er ønsket eller ikke. 

Om man er i et forhold og ikke bryr seg en dritt om vedkommede flørter eller får oppmerksomhet av andre så er man enten veldig trygg i forholdet eller så bryr man seg ikke. Det er ikke normalt tror jeg, litt sjalusi er normalt. 

Anonymkode: d7384...ac0

Det som damen du kjenner ble utsatt for er skadelig, det er han som er skadet. Han har nok vert i forhold før og blitt utsatt for utroskap og det har ødelagt han helt. Her er det best å gå og la han jobbe med seg selv å få den hjelpen han trenger før han ødelegger for andre.

Det er selvfølgelig alltid tungt å se en partner du elsker dumper deg og går videre med andre. Klart det blir sjalusi ut av sånn for man skulle jo ønske at det var deg hun var med. Men det beste her er å fokusere tid, energi og følelser på å finne deg en ny partner selv om det kanskje er vanskelig der og da så vil det bli lettere.

Når man er i ett uforpliktende forhold så er sjalusi noe helt annet, da er det naturlig og bli sjalu for partneren er jo egentlig ikke din, h*n er free game og du må jobbe beinhardt for å låse personen inn. Så ja her er jeg enig at her kan det forekomme mye sjalusi.

Når man er i ett forhold så er jo hele poenge at man skal være så trygg på hverandre at man ikke har ett behov for å bli sjalu, hva er ellers vitsen?

[Lava Anne]

Jeg ser på mild sjalusi som passe sunt. Så lenge man tør si ifra hvis det utvikler seg, og man er interessert og gode på å trygge hverandre. I noen tilfeller er det en berettiget reaksjon, i noen tilfeller er det hjernen som slår seg vrang, i noen tilfeller fordi man er ung og usikker eller voksen og usikker, i noen tilfeller fordi man mangler erfaring med samliv, i noen tilfeller fordi man har tidligere erfaring med utroskap. Osv. På alle mulige måter er det et signal om et eller annet.

[Pippi Lotta]

Sykelig sjalusi er selfølgelig ikke bra, men totalt fravær av det er heller ikke positivt synes jeg. Det at man er litt sjalu er jo et tegn på personen det gjelder er viktige for oss. Om du ikke bryr deg om kjæresten velger deg eller en annen i det helle tatt, så er det kansje på tide å slå opp. Men det må jo ikke bli så mye at det er et problem i hverdagen eller at partner ikke får være seg selv. Tror det kan komme av mange forskjeluge grunner, usikkerhet på en selv, usikkerhet på grund av partners oppførsel eller en kombinasjon.

[AnonymBruker]

Mr.Anon skrev (39 minutter siden):

Det som damen du kjenner ble utsatt for er skadelig, det er han som er skadet. Han har nok vert i forhold før og blitt utsatt for utroskap og det har ødelagt han helt. Her er det best å gå og la han jobbe med seg selv å få den hjelpen han trenger før han ødelegger for andre.

Det er selvfølgelig alltid tungt å se en partner du elsker dumper deg og går videre med andre. Klart det blir sjalusi ut av sånn for man skulle jo ønske at det var deg hun var med. Men det beste her er å fokusere tid, energi og følelser på å finne deg en ny partner selv om det kanskje er vanskelig der og da så vil det bli lettere.

Når man er i ett uforpliktende forhold så er sjalusi noe helt annet, da er det naturlig og bli sjalu for partneren er jo egentlig ikke din, h*n er free game og du må jobbe beinhardt for å låse personen inn. Så ja her er jeg enig at her kan det forekomme mye sjalusi.

Når man er i ett forhold så er jo hele poenge at man skal være så trygg på hverandre at man ikke har ett behov for å bli sjalu, hva er ellers vitsen?

Det var nok ikke "bare" det ved denne personen. Vedkommede forsøkte å ta henne av dage, så det er nok psykisk sykdom eller personlighetsforstyrrelser, narsissisme, sammen med stort kontrollbehov som var hans problem.

Det er et ekstremt tilfelle, men har også kjent menn som har hatt sykelige sjalu kvinnelige partnere og de sliter med effekten av det i mange år etter. Dette var en psykolog, som måtte gi til en psykolog for å nøste opp i skaden som hun påførte han psykisk.  Denne psykologen er faktisk leder i en av de store sykehusene i Oslo området.

Jeg har vært i et forhold der det ikke var noe sjalusi. Ingenting. Mannen brydde seg ikke om noen la an på meg, og jeg brydde meg ikke når noen la an på han. Jeg brydde meg ikke om han så på andre kvinner. Vi hadde så klart ikke noe særlig bra forhold eller nærhet. 

Anonymkode: d7384...ac0

[AnonymBruker]

Jeg tenker at noen få er sykelig sjalu. Også er det noen som er sjalu for en grunn. Ofte kommer sjalusi av at man ikke klarer å stole på sin partner. Mulig at partneren ikke viser tilstrekkelig at du er den utvalgte og den som er verdt å bruke tiden på, altså respekt. Noen ganger er sjalusi et riktig tegn på at noe er galt i forholdet, andre ganger er det en overreaksjon som ikke har noe med virkeligheten å gjøre.

Tror det bugner i at man ikke føler man forstår intensjonene til sin partner, og da kan man enklere overreagere med å bli sjalu. Dette i seg selv er jo gjerne et rødt flagg som sier at noe ikke er bra i relasjonen.

Anonymkode: ccc3e...7d0

[Fremmed fugl]

Sykelig sjalusi, er som andre sykelige ting noe sykt. 

Normal sjalusi syns jeg det kan virke fornuftig å tenke på som:

Følelser og tanker. Med tanker mener jeg en fornuftsmessig dimensjon. Følelser er ulike typer av følelser. 

Effekten av sjalusi. Som både kan være positiv eller negativ. Som eksempel så tenker gjerne dem som lever i ikke monogami en del på sjalusi, som dem ofte bruker til å snakke sammen og lage grenser som skaper trygghet i relasjonen.

Har sett flere studier som støtter opp at et forhold som oppleves som mindre verdifullt, så er det mindre sjalusi. Burde ikke overraske noen. Sjalusi handler til slutt en bekymring kring muligheten å miste noe verdifullt. 

[AnonymBruker]

Mr.Anon skrev (3 timer siden):

Hvorfor blir man sjalu på partneren sin? Er det fordi du er redd for å miste partneren din til noen andre? Men hvorfor skulle det skje om alt er rosenrødt, visst dere behandler hverandre som konger og dronninger? Hvilke grunnlag skulle partneren din ha for å gå i fra deg? Hvorfor reagere sint og redd når noen snakker eller danser med partneren din? Harmløs flørting? Når du vet at partneren din blir med deg hjem igjen på slutten av kvelden uansett og ender trygt og godt i sengen igjen sammen.

Om samboeren min ønsker å snakke med andre mannfolk, danse med en kompis eller litt harmløs flørting eller til og med tilbringe tid med kompiser så lar jeg henne selvfølgelig få lov til det uten å tenke mer på det for jeg vet hva jeg er verdt. Visst det er meg hun vil ha så vet jeg at det er meg hun kommer til på slutten av kvelden og jeg kan se på de andre desperate mannfolka som har prøvd seg hele kvelden å tenke at "Du trodde virkelig du hadde en sjangs? haha" mens jeg tar henne inntil meg og gir henne ett saftig kyss på munnen, holder rundt henne å går ut av rommet.

Om hun hadde vist klare signaler på at hun kanskje ikke blir med meg allikevel, råklint med noen andre eller vert utro så hadde jeg ikke blitt sint eller stått og skjelt henne ut som en annen brøleape som de fleste gjør, hun hadde reist hjem alene og funnet tingene hennes pakket og klart ved inngangsdøra med en lapp hvor det står "lykke til videre!".

Jeg kan forstå sjalusi om partneren har gitt signaler i fortid med at personen ikke er til å stole på, men hva er da grunnen for å være sammen? Hvorfor sløse mer tid og energi på denne partneren? Du er mer verdt enn som så.

Det finnes nok like mange årsaker til sjalusi - som typer sjalusi..  

Noen kan være grunnet en usikkerhet/svakhet hos en selv, noen kan være pga tidligere opplevelser eller hendelser, noen pga kontrollbehov etc.. 

Anonymkode: 2ab34...e0c

[AnonymBruker]

Sjalusi er en av menneskets primærfølelser. Så det er en normal og lovlig følelse, men noen er mer og andre mindre sjalu, og det har med ting som oppvekst, tilnytningsstil, tidligere erfaringer, selvfølelse, men kan også ha med manglende empati og kjærlighet å gjøre. En svindler eller psykopat som egentlig ikke elsker partneren sin vil ikke kunne føle sjalusi, men kun være opptatt av maktfølelsen partnerens dedikasjon gir. 

Anonymkode: 61a70...95c

[AnonymBruker]

Mr.Anon skrev (3 timer siden):

Hvorfor blir man sjalu på partneren sin? Er det fordi du er redd for å miste partneren din til noen andre? Men hvorfor skulle det skje om alt er rosenrødt, visst dere behandler hverandre som konger og dronninger? Hvilke grunnlag skulle partneren din ha for å gå i fra deg? Hvorfor reagere sint og redd når noen snakker eller danser med partneren din? Harmløs flørting? Når du vet at partneren din blir med deg hjem igjen på slutten av kvelden uansett og ender trygt og godt i sengen igjen sammen.

Om samboeren min ønsker å snakke med andre mannfolk, danse med en kompis eller litt harmløs flørting eller til og med tilbringe tid med kompiser så lar jeg henne selvfølgelig få lov til det uten å tenke mer på det for jeg vet hva jeg er verdt. Visst det er meg hun vil ha så vet jeg at det er meg hun kommer til på slutten av kvelden og jeg kan se på de andre desperate mannfolka som har prøvd seg hele kvelden å tenke at "Du trodde virkelig du hadde en sjangs? haha" mens jeg tar henne inntil meg og gir henne ett saftig kyss på munnen, holder rundt henne å går ut av rommet.

Om hun hadde vist klare signaler på at hun kanskje ikke blir med meg allikevel, råklint med noen andre eller vert utro så hadde jeg ikke blitt sint eller stått og skjelt henne ut som en annen brøleape som de fleste gjør, hun hadde reist hjem alene og funnet tingene hennes pakket og klart ved inngangsdøra med en lapp hvor det står "lykke til videre!".

Jeg kan forstå sjalusi om partneren har gitt signaler i fortid med at personen ikke er til å stole på, men hva er da grunnen for å være sammen? Hvorfor sløse mer tid og energi på denne partneren? Du er mer verdt enn som så.

Jeg er overhodet ikke sjalu. Jeg kan absolutt bli usikker men ikke akkurat sjalu. Jeg er tilbøyelig til å se på damer som vil ha min mann som stakkarslige med null evne til å provosere meg. Hvis min kjære hadde gjort ting som å legge opp til at damer fikk flørte mye med ham ville jeg ha himlet med øynene fordi jeg hadde oppfattet det som et gjennomsnittlig og dårlig forsøk på å trekke meg. For jeg vet at han vet at hanv har draget og at det har null nyhetsverdi for ham.

Men min kjære må jobbe mye med seg selv for å ikke reagere med sjalusi på selv små tegn til at jeg er opptatt av og bryr meg om andre mennesker. Vi tematiserer det ikke som sjalusi men som å skape trygghet. For ja, han er redd for å miste meg til andre, delvis eller helt. Redd jeg skal foretrekke en annen, lengte etter en annen eller strekke meg etter en han ikke kan konkurrere mot. Det handler ikke om hvem som ender i senga med meg den kvelden men om han kan stole på at jeg velger ham om igjen og virkelig vil ha ham med hud, hår og iblant tullete adferd. Han sliter generelt med å stole på folk, noe som nok har å gjøre med både personlighet og bakgrunn. Mens jeg på min side har mye lettere på å stole på folk- ja, kanskje tom er litt naiv til tider. 

Anonymkode: 5a21a...9e8

[AnonymBruker]

Grad av sjalusi er jo viktig i et forhold. Blir man sjalu av at kjæresten går ut av døra, er du sprø. Blir du sjalu av hun går på fest med en kompis er det mer forståelig, og man kan prate om det. Men om du blir sjalu av at hun kliner med han kompisen, er du helt normal. 

Tid man har vært sammen, egne grenser, kjærestens grenser pluss en hel masse variabler spiller inn. 

Anonymkode: c2675...d1a

[AnonymBruker]

Det er sunt og normalt med litt sjalusi. Sunnhetstegn er jo at du ser en oppførsel/holdning som er truende for forholdet til en person du ikke ønsker og miste. 

For det å se sin partner tilsynelatende ikke være interessert i seg, men opptatt av andre. Burde skape noe usikkerhet i den som opplever det. 

Det mange gjør er jo at de prøver å gi utrykk for den usikkerheten som dukker opp i vedkommende når noe slikt skjer. Og verdifølelsen dukker opp, om man enten velger å dra (om man ikke blir hørt) eller ved at man kaver å hoyer å prøver desperat og gi utrykk for denne usikkerheten.

Så, nei sjalusi har ikke noe med ens egenverd. Det er hva man velger å gjøre når man ikke blir hørt i en slik situasjon, hvor ens egenverd blir bevart eller ikke. 

Når vi snakker om de som konstant er sjalue, så er det både egenverdi og kontroll behov som slår inn på full guffe. 

Jeg har vært med en slik før. Og uansett hva jeg gjorde eller ikke gjorde ble det et spørsmål om min lojalitet mot han. Og hans usikkerhet og kontroll behov var i høygir!. 

Anonymkode: 6a40c...e67

[AnonymBruker]

Ja. Også er det er tegn på at du er seksuelt underlegen din partner

Anonymkode: a63ae...4d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg er overhodet ikke sjalu. Jeg kan absolutt bli usikker men ikke akkurat sjalu. Jeg er tilbøyelig til å se på damer som vil ha min mann som stakkarslige med null evne til å provosere meg. Hvis min kjære hadde gjort ting som å legge opp til at damer fikk flørte mye med ham ville jeg ha himlet med øynene fordi jeg hadde oppfattet det som et gjennomsnittlig og dårlig forsøk på å trekke meg. For jeg vet at han vet at hanv har draget og at det har null nyhetsverdi for ham.

Men min kjære må jobbe mye med seg selv for å ikke reagere med sjalusi på selv små tegn til at jeg er opptatt av og bryr meg om andre mennesker. Vi tematiserer det ikke som sjalusi men som å skape trygghet. For ja, han er redd for å miste meg til andre, delvis eller helt. Redd jeg skal foretrekke en annen, lengte etter en annen eller strekke meg etter en han ikke kan konkurrere mot. Det handler ikke om hvem som ender i senga med meg den kvelden men om han kan stole på at jeg velger ham om igjen og virkelig vil ha ham med hud, hår og iblant tullete adferd. Han sliter generelt med å stole på folk, noe som nok har å gjøre med både personlighet og bakgrunn. Mens jeg på min side har mye lettere på å stole på folk- ja, kanskje tom er litt naiv til tider. 

Anonymkode: 5a21a...9e8

Du er trygg på forholdet deres og han. 

Som du sa, når andre damer prøver seg på han. Gir det null effekt. 

Du, har aldri sett han, glo på andre damer, danse med de istedenfor deg en hel kveld etc. 

For om du elsker han, og HAN hadde gjort det. Vil jeg tro du hadde følt på sjalusiet 😊

Jeg tror de fleste reagerer på partnerens adferd, ikke det at andre "prøver seg". 

For hvordan skal man liksom kontrollere det. 

 

Anonymkode: 6a40c...e67

[AnonymBruker]

Svar på overskriften er både ja og nei. Som svar på innlegget handler det ikke bare om sjalusi som i type "usikker og svakhet i seg selv", men også for hvor ens grenser ligger for hva som er ok og ikke. Og noe som en annen her skrev; hva som er viktig, hva man verdsetter, er jo faktisk også noe du kan tenke over.

Det kan også handle om intuisjon og magefølelse. Sistnevnte har jeg fått erfare, og det var første ganga jeg følte på sjalusi noen gang, enda ingenting tilsa at det lå utroskap i kortene. Eksen jobba alltid mye overtid sammen med blant annet en mann og to andre damer, så at han jobba sent med teamet, var helt vanlig. Plutselig snudde det, og jeg følte meg mistenksom og sjalu da han skulle jobbe sent. Det viste seg å være intuisjon og magefølelse. Viste seg at ene dama på jobb nettopp hadde blitt singel og søkte "trøst".

Anonymkode: 94a33...cfa