Er det angst eller stress?

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at angstbehandling dreier jeg om å møte frykten sin og så oppleve at det går bra. Men jeg frykter ikke noen spesielle situasjoner, jeg er bare utbrent av stress. Hver gang jeg opplever stressende situasjoner aktiveres jeg veldig og det går en uke før jeg har roet ned nervesystemet igjen. Er det forskjell på angst og stress? Hvordan kan jeg vite om jeg unngår ting og får høyere angst eller om jeg stresser og må hvile?  

Anonymkode: fa6d0...6a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.12.2023 den 9.32):

Jeg skjønner at angstbehandling dreier jeg om å møte frykten sin og så oppleve at det går bra. Men jeg frykter ikke noen spesielle situasjoner, jeg er bare utbrent av stress. Hver gang jeg opplever stressende situasjoner aktiveres jeg veldig og det går en uke før jeg har roet ned nervesystemet igjen. Er det forskjell på angst og stress? Hvordan kan jeg vite om jeg unngår ting og får høyere angst eller om jeg stresser og må hvile?  

Anonymkode: fa6d0...6a7

Stress aktiverer nervesystemet og man kan absolutt få angstsymptomer av stress. Kroppen prøver å fortelle deg at du må roe ned og sender da signaler i form av angstsymptomer for at du skal få det ubehagelig og kanskje høre etter 😊 Man trenger ikke å være redd for spesifikke ting for å få angstsymptomer. Om man er utbrent eller får angst pga stress er det en litt annen tilnærming enn om man er redd for spesifikke ting. Har man f. eks edderkoppfobi eller er redd for åpne plasser, trange rom etc, er det  tilpasset eksponeringsterapi som ofte er behandlingen. Har du fått angst fordi du er utslitt er ikke løsningen å kjøre på enda mer eller overse signalene kroppen sender, da er det hvile og andre måter å roe nervesystemet som skal til 😊 Håper det gav mening! 

Anonymkode: ca5d6...6eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Stress aktiverer nervesystemet og man kan absolutt få angstsymptomer av stress. Kroppen prøver å fortelle deg at du må roe ned og sender da signaler i form av angstsymptomer for at du skal få det ubehagelig og kanskje høre etter 😊 Man trenger ikke å være redd for spesifikke ting for å få angstsymptomer. Om man er utbrent eller får angst pga stress er det en litt annen tilnærming enn om man er redd for spesifikke ting. Har man f. eks edderkoppfobi eller er redd for åpne plasser, trange rom etc, er det  tilpasset eksponeringsterapi som ofte er behandlingen. Har du fått angst fordi du er utslitt er ikke løsningen å kjøre på enda mer eller overse signalene kroppen sender, da er det hvile og andre måter å roe nervesystemet som skal til 😊 Håper det gav mening! 

Anonymkode: ca5d6...6eb

Ka det gir mening. Jeg har blitt utbrent av kronisk stress og kroppen min reagerer ekstremt på alt som kan oppleves som stress. Hver minste ting. Jeg er ikke redd for noen situasjoner men jeg har kjent at jeg er for sliten til å være mye på travle steder med kaos og støy. Det er vel rimelig når man er utbrent, men det har gått lang tid og jeg er bare bedre når jeg unngår alt dette, jeg blir ikke mer robust. Men nå har jeg inntrykk av at jeg har fått angst for stress. Siden jeg har unngått. Ved den minste antydning til stress så blir jeg i alarmberedskap og greier ikke sove. Når jeg ikke sove får jeg angst. Og da ser jeg ikke annen råd enn å beskytte meg litt mot stress til jeg er mer ovenpå igjen. Føler jeg går i en uheldig spiral. Mener at jeg i utgangspunktet ikke er deprimert eller har angst men det er veldig knyttet til dagsform og nattesøvn såklart. Har alltid kjørt på og ikke tatt hensyn til kroppen min og nå kjennes det liksom som at kroppen ikke stoler på meg. Som at den regner med at jeg kommer til å gi den trøbbel. Ting som stresser meg kan være relasjonelt stress, konflikter og uoverensstemmelser, folkemengder med stressa folk eller opptøy, mistenkelige mennesker (rare folk som oppfører seg uvanlig for eksempel en fyr på T-banen som satt seg lent mot noen folk og stirret på dem og en annen som stilte seg stående rett ved siden av meg i en tom bane, folk som vandrer rundt uten mening, osv. Og for ikke å nevne forpliktelser, det er mitt største stressmoment. Jeg vet jeg må ting men aner ikke dagsform. Og når noe uventet skjer, endringer, avtaler som kræsjer, nødsituasjoner osv da blir det rett i hjernetåke og handlingslammelse. Trenger ikke være store ting, har glemt å kjøpe et eller annet, glemt å ringe noen, miste kontroll osv. 

Anonymkode: fa6d0...6a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ka det gir mening. Jeg har blitt utbrent av kronisk stress og kroppen min reagerer ekstremt på alt som kan oppleves som stress. Hver minste ting. Jeg er ikke redd for noen situasjoner men jeg har kjent at jeg er for sliten til å være mye på travle steder med kaos og støy. Det er vel rimelig når man er utbrent, men det har gått lang tid og jeg er bare bedre når jeg unngår alt dette, jeg blir ikke mer robust. Men nå har jeg inntrykk av at jeg har fått angst for stress. Siden jeg har unngått. Ved den minste antydning til stress så blir jeg i alarmberedskap og greier ikke sove. Når jeg ikke sove får jeg angst. Og da ser jeg ikke annen råd enn å beskytte meg litt mot stress til jeg er mer ovenpå igjen. Føler jeg går i en uheldig spiral. Mener at jeg i utgangspunktet ikke er deprimert eller har angst men det er veldig knyttet til dagsform og nattesøvn såklart. Har alltid kjørt på og ikke tatt hensyn til kroppen min og nå kjennes det liksom som at kroppen ikke stoler på meg. Som at den regner med at jeg kommer til å gi den trøbbel. Ting som stresser meg kan være relasjonelt stress, konflikter og uoverensstemmelser, folkemengder med stressa folk eller opptøy, mistenkelige mennesker (rare folk som oppfører seg uvanlig for eksempel en fyr på T-banen som satt seg lent mot noen folk og stirret på dem og en annen som stilte seg stående rett ved siden av meg i en tom bane, folk som vandrer rundt uten mening, osv. Og for ikke å nevne forpliktelser, det er mitt største stressmoment. Jeg vet jeg må ting men aner ikke dagsform. Og når noe uventet skjer, endringer, avtaler som kræsjer, nødsituasjoner osv da blir det rett i hjernetåke og handlingslammelse. Trenger ikke være store ting, har glemt å kjøpe et eller annet, glemt å ringe noen, miste kontroll osv. 

Anonymkode: fa6d0...6a7

Skjønner deg veldig godt! Har selv vært ganske alvorlig utbrent over lang tid og jeg kjenner meg igjen i det å få angst for stress. Jeg var livredd for å bli sliten og stresset i lang tid. Hver minste lille antydning til trøtthet og slitenhet utløste tårer og redsel hos meg i sikkert et halvt år etter at jeg begynte å komme litt til hektene igjen. 
På meg høres det ut som at nervesystemet ditt er litt for aktivert fortsatt i og med at du får såpass sterke reaksjoner. Nå vet jeg ikke hvor lenge dette har pågått hos deg da. Det begynte sakte, saaakte men sikkert å bli bedre for min del når jeg erfarte at jeg kunne gjøre litt og litt mer uten at jeg ble helt utslått etterpå. Men det tok som sagt lang tid… ca 1,5-2 år før jeg klarte å stole på at kroppen tålte litt. Jeg bygde på litt og litt med tanke på belastning over mange måneder. Det føles helt håpløst mens det står på og det er jammen ikke rart man kommer inn i en vanskelig sirkel. Håper du finner ut av det ❤️

Anonymkode: ca5d6...6eb

[AnonymBruker]

Angstbehandling kan være forskjellige ting. Det du beskriver her, eksponeringsterapi, er ikke nødvendigvis bra for alle som har angst. Jeg fikk angstbehandling som bestod i medisiner, kognitiv og metakognitiv terapi. Det kan bety at man får lære om kroppen, hjernen og angstreaksjoner, hjelp til å tenke annerledes rundt en stressende situasjon eller hjelp til å gjøre endringer i livet. Alt ettersom hva den enkelte trenger.

Anonymkode: 44299...546

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ka det gir mening. Jeg har blitt utbrent av kronisk stress og kroppen min reagerer ekstremt på alt som kan oppleves som stress. Hver minste ting. Jeg er ikke redd for noen situasjoner men jeg har kjent at jeg er for sliten til å være mye på travle steder med kaos og støy. Det er vel rimelig når man er utbrent, men det har gått lang tid og jeg er bare bedre når jeg unngår alt dette, jeg blir ikke mer robust. Men nå har jeg inntrykk av at jeg har fått angst for stress. Siden jeg har unngått. Ved den minste antydning til stress så blir jeg i alarmberedskap og greier ikke sove. Når jeg ikke sove får jeg angst. Og da ser jeg ikke annen råd enn å beskytte meg litt mot stress til jeg er mer ovenpå igjen. Føler jeg går i en uheldig spiral. Mener at jeg i utgangspunktet ikke er deprimert eller har angst men det er veldig knyttet til dagsform og nattesøvn såklart. Har alltid kjørt på og ikke tatt hensyn til kroppen min og nå kjennes det liksom som at kroppen ikke stoler på meg. Som at den regner med at jeg kommer til å gi den trøbbel. Ting som stresser meg kan være relasjonelt stress, konflikter og uoverensstemmelser, folkemengder med stressa folk eller opptøy, mistenkelige mennesker (rare folk som oppfører seg uvanlig for eksempel en fyr på T-banen som satt seg lent mot noen folk og stirret på dem og en annen som stilte seg stående rett ved siden av meg i en tom bane, folk som vandrer rundt uten mening, osv. Og for ikke å nevne forpliktelser, det er mitt største stressmoment. Jeg vet jeg må ting men aner ikke dagsform. Og når noe uventet skjer, endringer, avtaler som kræsjer, nødsituasjoner osv da blir det rett i hjernetåke og handlingslammelse. Trenger ikke være store ting, har glemt å kjøpe et eller annet, glemt å ringe noen, miste kontroll osv. 

Anonymkode: fa6d0...6a7

Jeg har hatt det sånn. For meg har det utviklet seg til depresjon også. Jeg gikk en periode på propanolol, det tok en del fysiske angstsymptomer, og da hadde jeg også lite angsttanker. Jeg har også tatt tabletter for å sove og dempe tankekjør om natten. Det har hjulpet på å holde ting i sjakk. Også får jeg behandling for depresjon, og forhåpentligvis hjelper det også på stresstoleransen og angsten. Man må finne det som funker for seg. 

Men jeg tenker at alt dette stresset også et signal om at du ikke har det så bra og at livet ditt sånn som det er nå ikke funker så bra for deg. Kan du gjøre livsstilsendringer? Trene? Yoga? Turer i skogen? Gjøre flere aktiviteter som du setter pris på? Være sosial? Ha en hobby? Jeg tenker at sånne ting kan være en motvekt til stresset, så ikke alt man opplever er stressende. 

Anonymkode: 86fe6...903

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Ka det gir mening. Jeg har blitt utbrent av kronisk stress og kroppen min reagerer ekstremt på alt som kan oppleves som stress. Hver minste ting. Jeg er ikke redd for noen situasjoner men jeg har kjent at jeg er for sliten til å være mye på travle steder med kaos og støy. Det er vel rimelig når man er utbrent, men det har gått lang tid og jeg er bare bedre når jeg unngår alt dette, jeg blir ikke mer robust. Men nå har jeg inntrykk av at jeg har fått angst for stress. Siden jeg har unngått. Ved den minste antydning til stress så blir jeg i alarmberedskap og greier ikke sove. Når jeg ikke sove får jeg angst. Og da ser jeg ikke annen råd enn å beskytte meg litt mot stress til jeg er mer ovenpå igjen. Føler jeg går i en uheldig spiral. Mener at jeg i utgangspunktet ikke er deprimert eller har angst men det er veldig knyttet til dagsform og nattesøvn såklart. Har alltid kjørt på og ikke tatt hensyn til kroppen min og nå kjennes det liksom som at kroppen ikke stoler på meg. Som at den regner med at jeg kommer til å gi den trøbbel. Ting som stresser meg kan være relasjonelt stress, konflikter og uoverensstemmelser, folkemengder med stressa folk eller opptøy, mistenkelige mennesker (rare folk som oppfører seg uvanlig for eksempel en fyr på T-banen som satt seg lent mot noen folk og stirret på dem og en annen som stilte seg stående rett ved siden av meg i en tom bane, folk som vandrer rundt uten mening, osv. Og for ikke å nevne forpliktelser, det er mitt største stressmoment. Jeg vet jeg må ting men aner ikke dagsform. Og når noe uventet skjer, endringer, avtaler som kræsjer, nødsituasjoner osv da blir det rett i hjernetåke og handlingslammelse. Trenger ikke være store ting, har glemt å kjøpe et eller annet, glemt å ringe noen, miste kontroll osv. 

Anonymkode: fa6d0...6a7

Du sier du ikke orker kaotiske steder med mye støy. Bare lurer på noe i forhold til det. Har selv en tråd her hvor jeg skriver at jeg har opplevd angst de siste ukene pga krevende arbeidssituasjon. Jeg opplever som deg at kaotiske steder føles helt overveldende. Alle høye lyder føles ekstreme og lyden fra store folkemengder på eks kjøpesenter setter meg helt ut av spill. Skulle på julehandel og jeg opplevde at kroppen gikk i en slags sjokkreaksjon av alle som sprang på kryss og tvers, og jeg fikk sånn vattfølelse i hodet. Kroppen ble tung. Utrolig ekkelt. Måtte bare gi meg. Er det sånn du opplever det? Tror det er angst fordi med en gang jeg kom meg ut, bort og folk ble borte følte jeg meg ok. 

Anonymkode: f8c66...c56

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Du sier du ikke orker kaotiske steder med mye støy. Bare lurer på noe i forhold til det. Har selv en tråd her hvor jeg skriver at jeg har opplevd angst de siste ukene pga krevende arbeidssituasjon. Jeg opplever som deg at kaotiske steder føles helt overveldende. Alle høye lyder føles ekstreme og lyden fra store folkemengder på eks kjøpesenter setter meg helt ut av spill. Skulle på julehandel og jeg opplevde at kroppen gikk i en slags sjokkreaksjon av alle som sprang på kryss og tvers, og jeg fikk sånn vattfølelse i hodet. Kroppen ble tung. Utrolig ekkelt. Måtte bare gi meg. Er det sånn du opplever det? Tror det er angst fordi med en gang jeg kom meg ut, bort og folk ble borte følte jeg meg ok. 

Anonymkode: f8c66...c56

Stress gjør nervesystemet overaktivt og det er veldig vanlig å få overreaksjoner når det blir mye å forholde seg til. Jeg ble lyd og lyssky, hadde problemer med å fokusere når det var mye folk rundt osv, noe som ofte resulterte i angstsymptomer. Jeg fikk også følelsen av å svime av når det ble for mye rundt meg. Dette har heldigvis gått over nå som formen har kommet seg og nervesystemet er mer i vater igjen. 

Anonymkode: ca5d6...6eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.12.2023 den 9.32):

Jeg skjønner at angstbehandling dreier jeg om å møte frykten sin og så oppleve at det går bra. Men jeg frykter ikke noen spesielle situasjoner, jeg er bare utbrent av stress. Hver gang jeg opplever stressende situasjoner aktiveres jeg veldig og det går en uke før jeg har roet ned nervesystemet igjen. Er det forskjell på angst og stress? Hvordan kan jeg vite om jeg unngår ting og får høyere angst eller om jeg stresser og må hvile?  

Anonymkode: fa6d0...6a7

Du har ikke angst, men stress.  Er man fryktelig sliten talker man dårlig stress, og ting kan føles overveldende å håndtere.

Ta vare på deg selv.
(Sove nok, spise nok og sunt, kom deg ut i frisk luft, normal mosjon, ikke overdriv trening om du er sliten)


 

Anonymkode: 40f8e...721

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Stress gjør nervesystemet overaktivt og det er veldig vanlig å få overreaksjoner når det blir mye å forholde seg til. Jeg ble lyd og lyssky, hadde problemer med å fokusere når det var mye folk rundt osv, noe som ofte resulterte i angstsymptomer. Jeg fikk også følelsen av å svime av når det ble for mye rundt meg. Dette har heldigvis gått over nå som formen har kommet seg og nervesystemet er mer i vater igjen. 

Anonymkode: ca5d6...6eb

Det er AKKURAT dette jeg opplever. Og det er så ekstremt å oppleve, veldig overveldende. Men heldigvis er det så situasjonsbetinget at jeg er overbevist om at det er angst/stressreaksjon. Har du noen tips til hvordan man kan bli kvitt det? Burde jeg unngå de stedene som trigger det en stund? Jeg er litt lost. Står jo der og føler inni meg at jeg er ikke redd, men det som skjer i kroppen min gjør meg redd og det skjer altså på automatikk der det blir mye folk, mye lyder og har også opplevd at jeg føler jeg skal svime av. Det er så ekkelt!!!!  Tar i mot tips med stor stor takknemlighet. 

Anonymkode: f8c66...c56

[AnonymBruker]

Stresse ned, før det blir kronisk.

Jeg har hatt noen sånne greier hvor jeg var super-stressa hele tiden, og det var alltid mer og mer stress. Lenge.

Jeg brukte lang tid på å komme meg, og fant alle mulige verktøy for å unngå igjen, og for å få det bra igjen.

Så skjedde det bare litt mer stress etter noen år, og kroppen ble helt ødelagt av det, hodet spant og angsten holdt på å ta knekken på meg.

Det tok en stund å få kontrollen tilbake, måtte starte på antidepressiva.

Så begynte jeg å sette de grensene jeg ikke klarte å sette første perioden, og få folk til å respektere de grensene.

Så kunne jeg begynne å leite etter roen igjen.

Må aktivt leite etter ro.

Og innse at stress er uaktuelt, så jeg må finne strategier på å takle alt som vil føre til stress på en måte som hindrer det i å eskalere.

Anonymkode: 0054d...1a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Det er AKKURAT dette jeg opplever. Og det er så ekstremt å oppleve, veldig overveldende. Men heldigvis er det så situasjonsbetinget at jeg er overbevist om at det er angst/stressreaksjon. Har du noen tips til hvordan man kan bli kvitt det? Burde jeg unngå de stedene som trigger det en stund? Jeg er litt lost. Står jo der og føler inni meg at jeg er ikke redd, men det som skjer i kroppen min gjør meg redd og det skjer altså på automatikk der det blir mye folk, mye lyder og har også opplevd at jeg føler jeg skal svime av. Det er så ekkelt!!!!  Tar i mot tips med stor stor takknemlighet. 

Anonymkode: f8c66...c56

Altså, snakk med legen din og fortell det du skriver her så finner dere ut av dette sammen.

Anonymkode: 44299...546

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Du har ikke angst, men stress.  Er man fryktelig sliten talker man dårlig stress, og ting kan føles overveldende å håndtere.

Ta vare på deg selv.
(Sove nok, spise nok og sunt, kom deg ut i frisk luft, normal mosjon, ikke overdriv trening om du er sliten)


 

Anonymkode: 40f8e...721

Takk. Det har bare vart i to år nå så jeg hadde forventet at det ble bedre. I dag gikk jeg på butikken (grøss og gru) og vanligvis ville det stresse meg, men jeg konsentrerte meg om å ikke bli jaget opp men ta en og en ting på lista i ro og mak. Det gikk veldig fint. 
 

Jeg gjør alt for å legge til rett rette for søvn, går en liten tur før jeg legger meg, hører rolige podcaster og noen ganger meditasjonsapp. I begynnelsen gjorde jeg feil med trening og trente for hardt. Nå får jeg opp pulsen jevnlig men trener heller kort og hyppig enn de lange øktene jeg hadde før jeg ble syk. Kjenner at det roer kroppen litt. 

Anonymkode: fa6d0...6a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Stresse ned, før det blir kronisk.

Jeg har hatt noen sånne greier hvor jeg var super-stressa hele tiden, og det var alltid mer og mer stress. Lenge.

Jeg brukte lang tid på å komme meg, og fant alle mulige verktøy for å unngå igjen, og for å få det bra igjen.

Så skjedde det bare litt mer stress etter noen år, og kroppen ble helt ødelagt av det, hodet spant og angsten holdt på å ta knekken på meg.

Det tok en stund å få kontrollen tilbake, måtte starte på antidepressiva.

Så begynte jeg å sette de grensene jeg ikke klarte å sette første perioden, og få folk til å respektere de grensene.

Så kunne jeg begynne å leite etter roen igjen.

Må aktivt leite etter ro.

Og innse at stress er uaktuelt, så jeg må finne strategier på å takle alt som vil føre til stress på en måte som hindrer det i å eskalere.

Anonymkode: 0054d...1a7

Har hatt det i to år (hadde det i mange år vare lettere grad men siste to år har jeg vært ute av arbeid fordi det eskalerte og traff veggen.) Siden det er gått to år er NAV koblet inn og jeg kjenner at det er fryktelig stressende å være i det systemet. Jeg føler jeg mister kontroll, er redd for at de skal kreve mer av meg enn jeg klarer, redd for at de har gitt meg for mye penger og plutselig krever tilbake, redd for helseopplysninger på avveie osv. altså ikke ubegrunnet bekymring😂 Det er veldig dumt at dette systemet er så stressende at jeg blir sykere av det. Men det er visst ikke så uvanlig. Jeg er takknemlig for at vi får hjelp når vi blir syke da. 

Anonymkode: fa6d0...6a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Stress gjør nervesystemet overaktivt og det er veldig vanlig å få overreaksjoner når det blir mye å forholde seg til. Jeg ble lyd og lyssky, hadde problemer med å fokusere når det var mye folk rundt osv, noe som ofte resulterte i angstsymptomer. Jeg fikk også følelsen av å svime av når det ble for mye rundt meg. Dette har heldigvis gått over nå som formen har kommet seg og nervesystemet er mer i vater igjen. 

Anonymkode: ca5d6...6eb

Så godt at du ble bedre igjen. Hvor lang tid tok det for deg? Regner med det var gradvis, men det er vanskelig å vite når man er klar for å belastes igjen. Jeg kan være en uke på fjellet og føle meg helt fin. Men så kommer jeg hjem til krav og mas og da blir jeg satt langt tilbake igjen.

Anonymkode: fa6d0...6a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.12.2023 den 13.19):

Så godt at du ble bedre igjen. Hvor lang tid tok det for deg? Regner med det var gradvis, men det er vanskelig å vite når man er klar for å belastes igjen. Jeg kan være en uke på fjellet og føle meg helt fin. Men så kommer jeg hjem til krav og mas og da blir jeg satt langt tilbake igjen.

Anonymkode: fa6d0...6a7

Samme her. I naturen forsvinner alle symptomer på meg. Helst langt uti skogen eller på fjellet. Tror det er urmennesket i oss, det er i sånne omgivelser vi egentlig trives. Tror mange av oss rett og slett lever fullstendig i strid med vår natur i det kaoset og stresset vi befinner oss i. Noen takler det, får faktisk mer energi av masse på programmet, være sosial og aldri omtrent sette seg ned. (Har en kollega som er sånn). Andre igjen tappes, trenger hente seg inn, men muligheten til det er ofte ikke der. Så det er noe med mennesketyper også, vår natur. Og samfunnet er veldig rammebasert. Alle skal passe inn i en firkant. Veldig synd, samtidig som jeg på mange måter forstår at det må være sånn for at ting skal gå rundt. Men til syvende og sist resulterer det i at en god del går på smell etter smell. Og det er kanskje på tide å senke kravene litt. 

Anonymkode: f8c66...c56

[AnonymBruker]

Jeg har også angst (ikke angstlidelse, men reaksjonen), men kroppen min reagerer helt likt på stress som du beskriver. Jeg vet ikke om det er separat eller sammensatt. Men et snev av stress kan sende meg rett i kjelleren, og trigge angsten min. Det er utrolig slitsomt for en som har studert 100%, jobbet 80% og hatt mange baller i lufta hele livet. Man må bare prøve finne metoder som hjelper. Øke belastningen over tid. Litt og litt. For min del kan deg dog dukke opp utenom situasjoner som burde vært stressende, kanskje det er forskjellen? For eksempel i natt, så ble angsten min trigget og da kom stresset. 

Anonymkode: 304f8...7fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.12.2023 den 1.57):

Stresse ned, før det blir kronisk.

Jeg har hatt noen sånne greier hvor jeg var super-stressa hele tiden, og det var alltid mer og mer stress. Lenge.

Jeg brukte lang tid på å komme meg, og fant alle mulige verktøy for å unngå igjen, og for å få det bra igjen.

Så skjedde det bare litt mer stress etter noen år, og kroppen ble helt ødelagt av det, hodet spant og angsten holdt på å ta knekken på meg.

Det tok en stund å få kontrollen tilbake, måtte starte på antidepressiva.

Så begynte jeg å sette de grensene jeg ikke klarte å sette første perioden, og få folk til å respektere de grensene.

Så kunne jeg begynne å leite etter roen igjen.

Må aktivt leite etter ro.

Og innse at stress er uaktuelt, så jeg må finne strategier på å takle alt som vil føre til stress på en måte som hindrer det i å eskalere.

Anonymkode: 0054d...1a7

Kronisk trenger vel ikke bety at man ikke blir frisk igjen?

Anonymkode: 4c498...e94