Hvis du arvet et vakkert hus, som har vært i familien i 150 år

[AnonymBruker]

Hvor langt ville du vært villig til å gå for å beholde det? Tenker da på mengdene med vedlikehold. 
Hvis huset attpåtil lå i et attraktivt og sentralt boligstrøk, og du kunne potensielt fått en større sum ved salg. 
Men at familietilknytningen var sterk og langvarig, og det var mye historie. La oss si at huset i tillegg var spesielt flott og unikt, men å ta over ville innebære et livslangt prosjekt med vedlikeholdsprosjekter. 

Anonymkode: 116a3...355

[AnonymBruker]

Jeg har det... riktignok ikke 150 år gammelt, men det nærmer seg 100 års alder, jeg er 4. generasjon. Jeg bruker en del kr på det hvert år for å vedlikeholde, jeg gjør kun det "nødvendige" siden jeg ikke bor der. Men tak og vinduer er skiftet, til neste år skal det males/beises (tømmerhus). Det er heldigvis et solid hus, så det holder seg godt, men noe slipper en ikke unna. 
Holder på det inntil videre - til barnet er gammelt nok til å vite om det vil overta eller ei. Det er godt mulig barnet vil bosette seg der når voksen og skal etableres

Anonymkode: 3f85b...e04

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Hvor langt ville du vært villig til å gå for å beholde det? Tenker da på mengdene med vedlikehold. 
Hvis huset attpåtil lå i et attraktivt og sentralt boligstrøk, og du kunne potensielt fått en større sum ved salg. 
Men at familietilknytningen var sterk og langvarig, og det var mye historie. La oss si at huset i tillegg var spesielt flott og unikt, men å ta over ville innebære et livslangt prosjekt med vedlikeholdsprosjekter. 

Anonymkode: 116a3...355

Ikke særlig langt må jeg innrømme. 
Min helse og økonomi er ikke slik at jeg ville klart å ta så godt vare på et slikt hus som jeg burde gjort, og det ville plaget meg.  Derfor ville jeg heller solgt det videre til noen som kunne tatt bedre vare på det enn meg.

Men jeg ville forhørt meg innad i familien/slekta først, om noen andre ville beholdt det i familien, og hvis de ikke var interessert ville jeg solgt det på det åpne marked.

Anonymkode: 2e4a6...e74

[Diamant20]

Jeg ville gått langt, men så er jeg innmari glad i gamle hus også

[Hareena]

Jeg er altfor rasjonell og alt for lite hendt til at jeg ville tatt på meg et slikt prosjekt, men er veldig glad for at det finnes mennesker som tar vare på gamle hus. Jeg synes jo de er vakre i forhold til trange funkisleiligheter bygd kun for å makse profitt.

[Trek]

Jeg hadde elsket det! Dessverre så har jeg ikke den muligheten. 

[AnonymBruker]

Ville gjort alt for å kunne beholde det.

Mulig å leie ut deler av det for å få litt inntekt? 

Anonymkode: a8783...9e3

[Hedda-78]

Jeg er nok for lat til å ha et slikt hus, og jeg har heller ikke kompetansen til å gjøre noe særlig selv. Det fortjener å bli tatt bedre vare på enn jeg hadde klart. Jeg hadde solgt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvor langt ville du vært villig til å gå for å beholde det? Tenker da på mengdene med vedlikehold. 
Hvis huset attpåtil lå i et attraktivt og sentralt boligstrøk, og du kunne potensielt fått en større sum ved salg. 
Men at familietilknytningen var sterk og langvarig, og det var mye historie. La oss si at huset i tillegg var spesielt flott og unikt, men å ta over ville innebære et livslangt prosjekt med vedlikeholdsprosjekter. 

Anonymkode: 116a3...355

Broren min og jeg kommer til å stå i en liknende situasjon når faren min går bort og vi får full råderett over sommerhuset vårt(faren min har bruksrett, så vi får ikke gjort noe så lenge han lever).

Sommerhuset er ca 200 år gammelt, og ligger på et veldig populært feriested. Men det er MYE som må gjøres, det er blant annet ikke innlagt vann i huset, og fortsatt utedo.

Vi begge har en del utfordringer økonomisk, og jeg vil tippe at selv om huset nok ikke er verdt så mye i seg selv, så kan vi fort få en 6-7 millioner bare for tomt og beliggenhet. Det ville sikrer fremtiden økonomisk for oss begge.

Vedlikehold på huset og oppgraderinger til dagens standard, ville fort blitt alt for dyrt, så vi kommer nok til å selge.

Anonymkode: ed6be...9e0

[AnonymBruker]

Både jeg og samboeren ville gått langt for noe slik. Spesielt han er veldig handy og jeg kan litt/kan bidra. Dessverre er det få slike hus til salgs. Er du så heldig at du kan arve noe slikt gjennom slekten hadde jeg ikke vært i tvil en gang såfremt det ikke var helt rivningsobjekt.

Anonymkode: 15a6b...4d6

[AnonymBruker]

Jeg hadde gått langt om økonomien lå til rette for det. Hadde forsøkt å få det opp til ca. dagens standard, men forsøkt å bevare det jeg kunne av originale detaljer. Elsker gamle, klassiske hus og er interessert i slektshistorie. Hadde jeg blitt lei av vedlikeholdet til slutt, kunne jeg jo solgt det for en pen sum om beliggenheten var attraktiv. 

Anonymkode: 580a2...1d2

[AnonymBruker]

Jeg er glad i gamle hus, og i oppussing og å alltid ha noe prosjekter der, men jeg er litt usikker.. etter å ha vært "vitne" til en kollega av meg som overtok foreldrenes bolig og hvordan hun og mannen stresset og styrte med det i alle år vi jobbet sammen og nesten ble skilt, så er jeg usikker 😂 

Det dukket jo alltid opp noe nytt og uforusett også, og så blander plutselig kommune og naboer seg inn. Mye greier. Jeg vet enda ikke om de er ferdige. 

Kjenner jo også par, som vi alle vel gjør, som kjøpte et oppussingsobjekt sammen og ble skilt midt i. Det er ikke for alle.

Anonymkode: f6e10...496

[Forvirret23]

Jeg hadde aldri solgt det, hadde følt enorm skam om jeg hadde måtte selge. Min forfedre hadde jobbet hardt for huset og jeg hadde gjort alt for å beholde. Nå skal det sies at dette er min drøm også, jeg får aldri oppnådd den da  

[AnonymBruker]

Jeg er singel alenemamma og hadde nok ikke klart å gå så veldig langt for å beholde det. Hadde heller ønsker at broren min overtok huset. Han er praktisk og handy, kan gjøre mye selv, han har bedre råd enn meg og han har også mer tid. 

Jeg har et helt nytt hus og er glad for det. Større vedlikeholdsprosjekter er ikke helt min greie og jeg beundrer de som får det til, som forstår seg på å pusse opp, stil osv. 

Anonymkode: 69507...068

[AnonymBruker]

Det spørs jo helt på huset. Vedlikehold er ikke noe problem, men samtidig synes jeg det er en uting med denne "vært i familien i århundrer"-fetisjen. Det fører bare til unødvendige sekundærboliger som står og forfaller av tradisjonsgrunner, helt til en eller annen arving endelig får nok og selger det unna.

Anonymkode: 8b856...1ad

[Taluno]

Det kommer an på om det er ett hus som tilfredsstiller mine behov, med tanke på beliggenhet, størrelse og "driftskostnader". 

Ett attraktivt område for andre er ikke nødvendigvis attraktivt for meg. 
Ett hus som er så stort og/eller gammelt at strømregningen tilsvarer en halv månedslønn er heller ikke noe jeg kunne beholdt. 
Ett hus med fem soverom ville vært bortkastet for meg. 

[AnonymBruker]

For min del hadde det jeg ikke ønkset et slikt ansvar med mindre jeg hadde bodd der selv. Hadde jeg bodd i det, eller flytte inn, kunne jeg ha gjort det hvis huset var gjeldsfritt. Pga redusert inntekt, måtte jeg ha regnet på det om det var mulig å sitte på det. Mye mulig at kostnadene hadde blitt for høye. Ville da ha solgt huset og heller kjøpt noe som passet min situasjon.

Anonymkode: 4e028...91d

[AnonymBruker]

Det som har vært i familien i mange generasjoner er for meg viktig å beholde. Ikke bare for meg men for kommende generasjoner. Handler om tradisjon og identitet. Det hadde vært et poeng om jeg selv hadde bodd i huset før eller ikke da, om jeg hadde en relasjon til huset. 

 

Anonymkode: a2aa3...602

[AnonymBruker]

Selv om jeg elsker oppussing og renovering, er jeg litt der at ting ikke skal eie meg, og har verken lyst til å arve hus eller hytte. Har ikke vokst opp med boliger som har vært i familien i et århundre, men det har min mann, så i hans familie er det viktig å beholde alt av hytter og hus. Disse boligene har selvsagt attraktive lokasjoner, men jeg ser virkelig ikke vitsen med å holde kloa i en bolig når man ikke har lyst til å bo der selv. Synes ingenting om denne fråtsingen av sekundærboliger her i landet, folk har jo et hvell av "hytter" strødd rundt her i landet🙄

Anonymkode: 05dae...66b

[aksase]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvor langt ville du vært villig til å gå for å beholde det? Tenker da på mengdene med vedlikehold. 
Hvis huset attpåtil lå i et attraktivt og sentralt boligstrøk, og du kunne potensielt fått en større sum ved salg. 
Men at familietilknytningen var sterk og langvarig, og det var mye historie. La oss si at huset i tillegg var spesielt flott og unikt, men å ta over ville innebære et livslangt prosjekt med vedlikeholdsprosjekter. 

Anonymkode: 116a3...355

Det er jo den situasjonen som de fleste bønder er i, når de overtar hjemgården. Og da er det ofte ikke bare et gammelt hus å ta vare på, men mange hus. Det er mye historie og mange følelser knyttet til slike slektsgårder.

Selv har jeg overtatt familiegårdene på både min fars og min mors side og er eier av fire boliger og en rekke ulike uthus. Eldste huset er fra 1700-tallet og er mye påkostet for å nå god boligstandard. De fleste andre bygg er bygget eller renovert av mine forgjengere. Etter hvert må mange av byggene(har 13 bygninger), ha større vedlikehold. Det er enorme kostnader og enormt med arbeid i vente framover. Men jeg har foreløpig tenkt å stå i det og gjøre det jeg kan for å få det til, fordi jeg er glad i stedene, historien og familiene som har vokst opp der og som også er glad i stedene. Om jeg skulle velge å selge en eller begge gårdene ut av slekta, ville det berøre minst 50 personer som føler de har tilknytning til stedene samt flere familiemedlemmer som bor i husene på gårdene, og som ville synes det er dumt at stedet ikke lenger er bebodd av familie. Det sitter derfor veldig langt inne å selge en slik eiendom og man ender ofte opp med å gjøre mer enn det som er klokt og fornuftig for å unngå salg.

Endret 18. desember 2023 av aksase