Angrer på deling av fellesperiode

[AnonymBruker]

Jeg skal begynne på jobb igjen 2.januar etter permisjon, baby er da litt over 6 måneder. Min mann skal da ha sine 15 uker pappaperm + 6 uker av fellesperioden. Vi har vært veldig enig om å dele fellesen, men nå kjenner jeg at jeg angrer veldig. 

hvordan vil baby reagere/takle at ikke mamma er der med han hele dagen?

hvordan skal det gå med ammingen?

noen som har noen gode råd/erfaringer å dele. Jeg får rett og slett helt vondt i magen av tanken på å ikke være med han hele dagen lenger. Selv om han har verdens flinkeste pappa som hele tiden har stilt mye opp og bysset masse (kolikkbarn) og generelt tatt mye ansvar.

Anonymkode: cc5a3...888

[AnonymBruker]

Vi skulle også dele likt, men så har jeg endt opp med å ta hele fellesdelen. Skjønte veldig tidlig etter fødsel at det ville bli helt feil å starte i jobb. Mannen gleder seg veldig til sin perm, men var heldigvis enig og forståelsesfull for at vi endret de opprinnelige planene. Muligheten til å amme så mye som mulig lengst mulig har vært en av hovedgrunnene her. For å sikre at melkeproduksjonen opprettholdes er nattamming viktig, og det er rett og slett utrolig slitsomt å jobbe og nattamme. Synes ikke du skal nøle med å ta en god prat med partner for å forklare hva du føler og snakke om muligheten for at du tar lengre perm. 

Anonymkode: 8f3fd...fa8

[AnonymBruker]

Snakk med mannen din om hva han tenker. Det er jo ikke sikkert at arbeidsgiverne deres går med på endringer, men verdt å spørre hvis du ønsker å opprettholde ammingen. Jeg gikk tilbake i jobb når det yngste barnet mitt var 6 mnd, og for meg var det helt rett, men vi er alle ulike. Den enorme fordelen ved å splitte foreldrepermisjonen i to, er at man aldri vil ende opp med en mammadalt. Våre 3 barn er like opptatte a pappa som av mamma både når de er syke og friske, i tillegg til at far får en annen forståelse for hvor mye jobb det er med husarbeid når han er den som går hjemme i noen måender, og det er utrolig deilig. 

Anonymkode: e96a4...38d

[AnonymBruker]

Vi øvde på flaske tidlig, og mannen har bidratt på lik linje som meg med skift, mat,legging osv. Det har gått veldig fint

Vi delte også fellesperioden likt

Anonymkode: 830d5...757

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Snakk med mannen din om hva han tenker. Det er jo ikke sikkert at arbeidsgiverne deres går med på endringer, men verdt å spørre hvis du ønsker å opprettholde ammingen. Jeg gikk tilbake i jobb når det yngste barnet mitt var 6 mnd, og for meg var det helt rett, men vi er alle ulike. Den enorme fordelen ved å splitte foreldrepermisjonen i to, er at man aldri vil ende opp med en mammadalt. Våre 3 barn er like opptatte a pappa som av mamma både når de er syke og friske, i tillegg til at far får en annen forståelse for hvor mye jobb det er med husarbeid når han er den som går hjemme i noen måender, og det er utrolig deilig. 

Anonymkode: e96a4...38d

Tullball. Den ordinære pappakvoten er tilstrekkelig for at han får den kontakten. Den er tross alt 15 uker. Far trenger ikke noe sv felles

Anonymkode: c70a8...afc

[AnonymBruker]

Vi gjorde det samme. Det gikk kjempefint, de koste seg sammen. Ammingen holdt vi på til over 1,5 år. Nattammet frem til rett over året (far tok jo våkingen på natt utover ammingen), og hadde ikke noe problemer med melkeproduksjon når vi kuttet den heller. Er jo bare 1-2 ammemåltider som forsvinner, og hvis du får til pumping kan barnet fremdeles få morsmelk. Jeg trivdes godt med å være tilbake i jobb

Anonymkode: 04574...94d

[AnonymBruker]

Vi gjorde også det samme 😊 Var en overgang, men i ettertid ser jeg at det var helt riktig. 
 

Pappaen her har alltid tatt ansvar på en helt annen måte enn de som kun hadde «pappaperioden». Han kom på jobb drn første tiden så jeg fikk ammet Ila dagen, så ammingen holdt seg helt fint 😊

Anonymkode: 2d61f...bf3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Tullball. Den ordinære pappakvoten er tilstrekkelig for at han får den kontakten. Den er tross alt 15 uker. Far trenger ikke noe sv felles

Anonymkode: c70a8...afc

Er 15 uker nok for mor også?

Anonymkode: 8d2db...98f

[AnonymBruker]

Her gikk det veldig fint! Vi delte 50/50 og hadde 59 uker til sammen, så baby var nesten 7 mnd da mannen min tok over sin perm.

Det var absoluty ikke noe problem. Jeg har jobb med 2 t ammefri første året, så jeg kom senere og gikk tidlig. Ellers hadde hun begynt med litt fast føde og fikk vel en flaske mme ila dagen.

Største overgangen var at vi ikke delte seng lenger, siden jeg ble vekket hvet 2.-3. t da vi samsov. Men det øvde vi på i en mnd tid før permisjonen, og hun sov raskt overraskende godt på eget rom.

Anonymkode: a1cd9...142

[AnonymBruker]

Delte likt med andre barnet. Gikk veldig fint og ville helt klart gjort det samme igjen. Ammet til barnet var 1,5 år.

Anonymkode: 43b35...77b

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg skal begynne på jobb igjen 2.januar etter permisjon, baby er da litt over 6 måneder. Min mann skal da ha sine 15 uker pappaperm + 6 uker av fellesperioden. Vi har vært veldig enig om å dele fellesen, men nå kjenner jeg at jeg angrer veldig. 

hvordan vil baby reagere/takle at ikke mamma er der med han hele dagen?

hvordan skal det gå med ammingen?

noen som har noen gode råd/erfaringer å dele. Jeg får rett og slett helt vondt i magen av tanken på å ikke være med han hele dagen lenger. Selv om han har verdens flinkeste pappa som hele tiden har stilt mye opp og bysset masse (kolikkbarn) og generelt tatt mye ansvar.

Anonymkode: cc5a3...888

Det kommer til å gå fint. Utrolig nok. Det er verre for deg enn barnet. Her storkoste de seg sammen. Jeg begynte jobbe 50% samtidig som mannen tok ut 50% når barnet var 4-5 mnd. Jeg trodde det skulle bli baluba og styr, selv om pappa’n tok både netter og var involvert. Kom hjem til to fornøyde og blide karer som hadde vært på tur, som hadde kost seg sammen. Når jeg gikk ut døra første morgenen, føltes det ut som om jeg gjorde noe kriminelt, men det gikk over etter noen dager. Er SÅ takknemlig vi delte permisjon som vi gjorde. Det viser seg i både båndet deres og hvordan vi avlaster hverandre. Du kan fremdeles amme og være nær; og ha ammefri for korte dager. Min tanke er: vi skulle gjøre det vi ble enige om og ha den innstillingen, uansett hva hormonene skulle tulle med meg om i løpet av perioden. 

Anonymkode: d08d7...2bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Snakk med mannen din om hva han tenker. Det er jo ikke sikkert at arbeidsgiverne deres går med på endringer, men verdt å spørre hvis du ønsker å opprettholde ammingen. Jeg gikk tilbake i jobb når det yngste barnet mitt var 6 mnd, og for meg var det helt rett, men vi er alle ulike. Den enorme fordelen ved å splitte foreldrepermisjonen i to, er at man aldri vil ende opp med en mammadalt. Våre 3 barn er like opptatte a pappa som av mamma både når de er syke og friske, i tillegg til at far får en annen forståelse for hvor mye jobb det er med husarbeid når han er den som går hjemme i noen måender, og det er utrolig deilig. 

Anonymkode: e96a4...38d

De trenger da ikke ende opp som mammadalt selv om mor har fellesperioden av permisjonen. Her har mor hatt fellesperioden begge gangene og far hatt sin kvote. Våre barn er skikkelig pappadalter, og det har de vært fra de var 1-1.5 år. 

Anonymkode: ffc65...de3

[AnonymBruker]

Jeg angrer også på deling av fellesperioden, selv om jeg tok 80 % og en måned ulønnet perm slik at babyen var 9 måneder da jeg var tilbake på jobb. Det var midt i separasjonsangst-tiden så det var hyl og gråt når jeg dro, og han er fortsatt superklengete på meg når jeg er hjemme, han er ett år nå. 

Anonymkode: 6b6cc...b7d

[AnonymBruker]

Det går nok aldeles glimrende med babyen når han er med pappaen sin. 

Nå har du fått kose og bonde med babyen i et halvt år, unner du ikke pappaen å få gjøre det samme? 

Mannen min koste seg enda mer i permisjon enn hva jeg gjorde. Og ikke minst: han er en like naturlig omsorgsperson... Å dele permisjonen og gjøre det naturlig at mannen også har omsorgsansvar, at det ikke er en mamma-greie, er veldig praktisk og greit seinere... Det er ikke kjekt å være default-personen som alltid skal skifte bleier og ordne med ungene. 

Anonymkode: 889a5...eaf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det går nok aldeles glimrende med babyen når han er med pappaen sin. 

Nå har du fått kose og bonde med babyen i et halvt år, unner du ikke pappaen å få gjøre det samme? 

Mannen min koste seg enda mer i permisjon enn hva jeg gjorde. Og ikke minst: han er en like naturlig omsorgsperson... Å dele permisjonen og gjøre det naturlig at mannen også har omsorgsansvar, at det ikke er en mamma-greie, er veldig praktisk og greit seinere... Det er ikke kjekt å være default-personen som alltid skal skifte bleier og ordne med ungene. 

Anonymkode: 889a5...eaf

Jeg er enig i at mor ikke skal være default omsorgsperson og far "slipper", men det er helt uproblematisk om far tar sin del når han er hjemme. Dessuten er det jo ikke sånn at far ikke får permisjon om mor tar hele fellesperioden. Det er noe grunnleggende galt med å ta mor vekk fra barnet i en alder av 6 måneder, i en alder hvor barnet er svært sterkt knyttet til mor. Spesielt ille er det om man ammer og jobben går på bekostning av det allerede i så ung alder. 
 

Vi hadde også bestemt oss for å dele noe av fellesperioden, men ble etter hvert enige om at jeg skulle ta hele, og det angrer vi ikke på. Var uproblematisk å endre det hos NAV bare få måneder før min permisjon var over, men mener å huske der var en eller annen frist man måtte overholde.

Anonymkode: c0998...6b7

[IkkeStudentLenger]

Vi gjorde det sånn, jeg startet på jobb 100% da baby var 5.5 måneder. Vi hadde hjemmekontor (corona-periode), så det hjalp i forhold til amming, og jeg hadde mulighet til å være ganske fleksibel på uttak av ammefri (1 time spredd utover dagen, i tillegg til min halvtimes lunsjpause). Vi jobbet hardt i månedene før for å få mini til å ta flaske med mme også slik at far kunne gi flaske og ikke være avhengig av pupp, og vi startet med smaksprøver på grønnsaksmos o.l. ved 4 måneder, så hun kunne få litt fast føde også. Det gikk veldig bra Netter var fortsatt ett mareritt, og hun godtok ikke annet enn pupp når hun våknet selv om flaske var ok på dagtid, så det ble ikke slik at far tok nettene slik vi hadde planlagt. Det var tungt med såpass avbrutt søvn, og jeg måtte legge meg kl 20 for å få det til å gå søvnmessig, men jeg er glad vi delte 50/50, de to har et så godt forhold og jeg var veldig glad for å ha noe tid med andre voksne mennesker og jobb der jeg kunne fokusere på noe annet enn baby og amming. 

[AnonymBruker]

Jobben min er såpass teoretisk krevende at med nattamming så hadde jeg rett og slett ikke fått gjort jobben min. Og jeg vil ikke risikere å miste melkeproduksjon ved å stoppe med nattamming. Ergo er det beste alternativet at jeg tar mer av permisjonen. Faren tar likevel like stor del av bleieskift, lek og byssing når han ikke er på jobb. Og får 15 kjempefine uker + ferie og avspasering med barnet vårt når den tid kommer.

Anonymkode: 8f3fd...fa8

[AnonymBruker]

Patetisk mannebarn du har, de driter i babyen, de vil bare ha fri

sitter vel å spiller PlayStation og tar en øl og legger babyen etter sitt behov og ikke babyen

 

menn👎

Anonymkode: bc798...e37

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg er enig i at mor ikke skal være default omsorgsperson og far "slipper", men det er helt uproblematisk om far tar sin del når han er hjemme. Dessuten er det jo ikke sånn at far ikke får permisjon om mor tar hele fellesperioden. Det er noe grunnleggende galt med å ta mor vekk fra barnet i en alder av 6 måneder, i en alder hvor barnet er svært sterkt knyttet til mor. Spesielt ille er det om man ammer og jobben går på bekostning av det allerede i så ung alder. 
 

Vi hadde også bestemt oss for å dele noe av fellesperioden, men ble etter hvert enige om at jeg skulle ta hele, og det angrer vi ikke på. Var uproblematisk å endre det hos NAV bare få måneder før min permisjon var over, men mener å huske der var en eller annen frist man måtte overholde.

Anonymkode: c0998...6b7

Det gikk ikke på bekostning av noe. At du føler det annerledes inni deg, er noe annet, men det er ikke slik at det finnes en fasit for alle. Mange kvinner føler nok på at «de må» og har dårlig samvittighet, hvis de skal begynne å jobbe, fordi det er så mange meninger og holdninger til at «mamma er best». Hvor ofte blir en mann spurt «Men hvor er barnet mens du er på jobb?». Kvinner blir møtt med dette daglig hvis de velger annerledes enn standarden som samfunnet mener er riktig. Så du kan gjerne ha tankegangen, at det er utrolig grunnleggende feil, men du kan også tilnærme det at ulike familier har ulike behov, og finner det som er rett for dem. Være litt mer åpen.

Anonymkode: d08d7...2bd

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Patetisk mannebarn du har, de driter i babyen, de vil bare ha fri

sitter vel å spiller PlayStation og tar en øl og legger babyen etter sitt behov og ikke babyen

 

menn👎

Anonymkode: bc798...e37

Og du burde jobbe litt med forholdet ditt til menn. 

Anonymkode: d08d7...2bd