Har du vært til syning?

[AnonymBruker]

Jeg lurer på hvordan det var?

Anonymkode: 0a9e8...f97

[AnonymBruker]

Nei, men min mor døde på sykehus og ble da stelt der. De tok på henne klær hun skulle ha i kisten osv. Vi så henne etter at de var ferdig med stellet, og det var en fin stund. Andre familiemedlemmer fikk tilbud om å se henne i kapellet, men ingen ønsket det.

Jeg synes det å se den avdøde var godt. Det er mulig jeg ville vurdert annerledes hvis det var en smertefull død.

Anonymkode: f5a37...d34

[K.B.]

Flere ganger, var helt uproblematisk. Hva slags forhold du har til døden og døde mennesker har jo alt å si i en sånn situasjon.

[AnonymBruker]

Nei, det har jeg valgt å aldri gjøre. Det kan sikkert være en fin ting for noen, men jeg synes det er en uting at det har begynt å bli et press rundt dette. 

Anonymkode: e3dd1...346

[AnonymBruker]

Jeg har sett et dødt menneske og det var farfar til barna, det var bare 1-2 timer etter han hadde dødd. Jeg husker selv om vi var mange i rommet så var det så stille på en måte. Jeg syntes ikke det var ekkelt men en veldig rar følelse atmosfære på en måte. Jeg har alltid vært veldig redd for det, men gla jeg gjorde det. Jeg strøk på han på kinnet og tittet rundt hjørnet av døra før jeg spratt frem til der han lå. Aner ikke hvordan det er og se noen etter et par dager. Men jeg har sett så mye bilder av døde mennersker og ikke minst alle dem som har mistet ved fødsel eller rett etterpå. Nå kan det hende det nærmer seg jeg får muligheten igjen. En som ligger dødende av kreft i nær familie 😭❤️

Anonymkode: 553e4...2a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Nei, det har jeg valgt å aldri gjøre. Det kan sikkert være en fin ting for noen, men jeg synes det er en uting at det har begynt å bli et press rundt dette. 

Anonymkode: e3dd1...346

Press må det aldri være ❤️ det er en uting, og kan føles veldig tramatiserende. Ingen skal føle noe forventning til og delta på sånt. Tilbud men det er det. 

Anonymkode: 553e4...2a7

[AnonymBruker]

Ja, da min storebror døde for 4 år og 5 mnd siden. Jeg angrer heller ikke på at jeg gjorde det.

Anonymkode: bc17b...437

[Sinsiew]

Ja. 

Det er en rar opplevelse. Jeg syns ikke personen ser ut som seg selv, rett og slett. Jeg ser jo at det er personen som ligger der, men samtidig ikke hvis det er forståelig? 

[AnonymBruker]

To ganger og det var ikke ekkelt. Det var fint å se men samtidig rart å se svigermor tom. Jeg så eks svigerfar også men ham hadde jeg ikke så nært forhold til pluss at vi var mange inne samtidig. Med svigermor var det kun jeg og min mann som var inne og det var like etter hun ble stelt på sykehjemmet. Jeg var knust og det hjalp å se henne i stillhet, kunne si det jeg følte for å si og gråte uten tilskuere.

Anonymkode: 1c873...b6f

[AnonymBruker]

Ja, det har jeg. Jeg hadde ei søster som døde da jeg var ganske ung selv, og fikk dermed et ganske naturlig forhold til døden da jeg var med på å se henne, stelle henne, ta på henne, snakke til henne osv. i dagene før begravelsen. Så selv om det var ekstremt trist og vondt, har døden blitt naturlig for meg. Det er ikke noe jeg syns er skummelt eller ekkelt. Så videre har jeg sett andre familiemedlemmer og en venn. 

Anonymkode: 9024e...9a8

[AnonymBruker]

Ja, men jeg har jo sett folk dø og, er ikke veldig stor forskjell, det er helt tydelig når de dør at de ikke "er der" lenger. Så det er bare kroppen igjen. Jeg synes det er fint å være med å stelle og slik. 

Anonymkode: 7c2ac...1ea

[AnonymBruker]

Har sett en del døde mennesker i jobben jeg hadde tidligere. Men jeg hadde bare et profesjonelt forholde til de, og unnet de hvilen etter lang tid sykdom, da de fleste var mellom 90-100 år. Men det er noe vedmodig med det. Det er døden, ikke noe man blir vant med. 
 

var på syning i år etter en ungdom i familien (ikke mitt barn) døde i ei ulykke. 
Det var beintøft. Hen var preget av skader i ansiktet, og hoven. Hen lå der så fin som de  fikk hen til, med egne klær. Men det var bare et skall, det var tomt på en måte- hen var ikke der. 
Når du er i sjokk og traume var det både godt å se og ikke godt. 
først nå et halv år etter er jeg glad jeg såg. I starten angret jeg. 
Å se kan gjøre godt for prosessen man er gjennom, men det er et helt personlig valg. Ikke noe en må presse seg til å gjøre. Eller overtales til. 
Tenk deg godt om før du gjør det. Ha med deg noen, ikke gjør det alene. 
Det setter seg på netthinnen en god stund, men på sint kan man kjenne det var godt. Vi er alle så ulik. 
med som ordner lager det så fint som mulig, men god atmosfære, tenkte lys og lav musikk. 
tror det er lettere å angre om man ikke ser
 

Anonymkode: dbf29...eab

[AnonymBruker]

Ts her

Da jeg skrev syning, mente jeg at man ser avdøde noen dager etter dødsfallet og ikke var til stede når vedkommende døde, men takk for svarene likevel.

Fint å lese at så mange av dere opplevde det å se avdøde som fint.

Anonymkode: 0a9e8...f97

[Januar2]

Jeg har sett og vært tilstede når beboere på sykehjemmet jeg jobber på dør, spesielt men også fint. 
men mine egne har vært noe annet.

 

Jeg husker bisettelsen til bestemor som døde i 95, da var jeg liten å minnet om den døde gule damen sitter i den dag idag, 

Jeg var til stede da min sønn på 9 mnd sovnet inn på sykehuset, fikk være med å stelle han, det gjorde vondt, men var også fint. Vi hadde bisettelse for han noen dager før begravelsen, da fikk jeg se han i kisten, han var så fin 🩵

 

3.juledag i 2018, utførte jeg HLR på min mamma som ble funnet livløs hjemme, hun ble erklært død hjemme. Vi hadde bisettelse for henne nyttårsaften, jeg valgte å se for en avsluttning min bror ventet utenfor.

 

jeg synes folk må få velge selv, men vente utenfor på de som velger å gå inn kan jo også være fint 🌺 sorg og savn oppfattes så ulikt,  

 

Endret 18. desember 2023 av Januar2

[Stoltskeiv]

Ja. Det har vært en fin opplevelse. Men på sist syning, så kjente jeg egentlig ikke personen igjen, så følte jeg ikke fikk noe ut av det. Men er likevel glad jeg gjorde det. Det kom på som et stort sjokk, så det var fint for bearbeidingen. Og få se at den personen er død. Det er fortsatt ett sjokk egentlig selvom det snart blir 4 år siden ❤️ 

[AnonymBruker]

Ja, jeg har desverre vært på mange syninger, den første da jeg var 6 år gammel. Jeg synes det er fint å få en rolig stund, får liksom en avslutning. Begravelsen blir liksom ikke like tøff da, for man har allerede sagt farvel.

En gang var jeg på syning av noen som hadde ligget i saltvann en stund. Det var litt tøft, for ansiktet, huden og kroppen var mer preget enn jeg syntes var greit.

Anonymkode: df2e8...89f