Hjelp meg å forstå oppveksten mik

[AnonymBruker]

Jeg og mine søsken har vokst opp med foreldre som i alle år har slitt med angst og depresjon. Det har vært mye sinne og lite tålmodighet. Også mye straff i form av ris, klaps og ørefik. De har hatt nok med seg selv og ikke fulgt opp oss noe særlig. Ikke lekser, ikke fritidsaktiviteter eller sosiale aktiviteter. Vi var alltid familien som havnet på utsiden. Deltok ikke på noe av det de andre barna deltok på og foreldrene mine hadde ingen relasjoner med de andre foreldrene i klassene våre/naboene våre. Jeg tror de har prøvd så godt de kunne,æ og innimellom hadde vi allrighte episoder, men jeg har hovedsaklig vært alene. De prater heller ikke særlig, vi har aldri pratet om følelser og de har aldri sagt at de er glade i oss/elsker oss. 

Jeg  har lite med foreldrene mine å gjøre i dag. Og medg mine søsken snakker ikke om oppveksten vår og hvordan det har preget oss. Jeg vet derfor ikke hvordan de har det. Nå har jeg selv barn og merker så alt for godt at tålmodigheten er ikke tilstede, jeg blir raskt sint og er mye sint. Akkurat slik jeg hadde bestemt meg for å ikke være ovenfor mine barn. Jeg klarer ikke styre sinnet og irritasjonen. 

Hvorfor klarer jeg ikke styre meg når jeg vet hvor vondt det er å vokse opp under slike forhold?

Anonymkode: d1300...ad6

[AnonymBruker]

Du må nesten ta dette her opp med en psykolog.

Anonymkode: 78245...71e

[AnonymBruker]

Snakk med helsestasjonen din om dette om du har små barn. Eventuelt ta direkte kontakt med familievernkontoret og se om de har et tilbud til deg. Det høres ut som at for eksempel kurset Stopp Voldsarven kan være noe for deg ❤️❤️

Anonymkode: 514f8...ad2

[AnonymBruker]

https://www.bufdir.no/familie/tilbud/sinnemestring/

Anonymkode: 514f8...ad2

[AnonymBruker]

Hva skal vi forstå?

Du må bryte generasjonstraumet. Gå til psykolog. ❤️

Anonymkode: 470af...e5f

[AnonymBruker]

Gode råd over her. Hvis du vil gi barna dine en god oppvekst og ha en god og nær relasjon til barna dine etter de flytter ut så gjør noe med dette nå ❤️ 

Anonymkode: 9abf3...9ef

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Jeg og mine søsken har vokst opp med foreldre som i alle år har slitt med angst og depresjon. Det har vært mye sinne og lite tålmodighet. Også mye straff i form av ris, klaps og ørefik. De har hatt nok med seg selv og ikke fulgt opp oss noe særlig. Ikke lekser, ikke fritidsaktiviteter eller sosiale aktiviteter. Vi var alltid familien som havnet på utsiden. Deltok ikke på noe av det de andre barna deltok på og foreldrene mine hadde ingen relasjoner med de andre foreldrene i klassene våre/naboene våre. Jeg tror de har prøvd så godt de kunne,æ og innimellom hadde vi allrighte episoder, men jeg har hovedsaklig vært alene. De prater heller ikke særlig, vi har aldri pratet om følelser og de har aldri sagt at de er glade i oss/elsker oss. 

Jeg  har lite med foreldrene mine å gjøre i dag. Og medg mine søsken snakker ikke om oppveksten vår og hvordan det har preget oss. Jeg vet derfor ikke hvordan de har det. Nå har jeg selv barn og merker så alt for godt at tålmodigheten er ikke tilstede, jeg blir raskt sint og er mye sint. Akkurat slik jeg hadde bestemt meg for å ikke være ovenfor mine barn. Jeg klarer ikke styre sinnet og irritasjonen. 

Hvorfor klarer jeg ikke styre meg når jeg vet hvor vondt det er å vokse opp under slike forhold?

Anonymkode: d1300...ad6

Du er traumatisert av din oppvekst . Å dersom du ikke skaffer deg hjelp , psykolog evnt sinnemestringskurs , går din dårlige oppvekst i arv til dine barn . Handlingene du ble utsatt for , er ikke din skyld , men det er ditt ANSVAR å skaffe deg hjelp til å heale deg selv ❤️

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg så godt. Har hatt en lignende oppvekst. Emosjonell omsorgssvikt heter det. Siden du vet med deg selv at oppveksten din preger deg på en måte som går ut over dine barn, så kan det være lurt å gå til psykolog. Kanskje du kan bestille en time over teams som et første forsøk? Bare velg en psykolog som er god på emosjonell omsorgssvikt og relasjonstraumer og prøv en første time. 
 

Jeg har gått litt til psykolog, og har lest en del selvhjelpsbøker. Det har vært til hjelp for å sortere egne følelser og fjerne skammen og skyldfølelsen jeg har båret på. I dag føler jeg meg bestyrtet over at mine foreldre kunne være så uengasjerte og «full av seg selv». De dyrket egne lidelser fremfor å skaffe seg hjelp og møte oss barna på en god måte. Har et ok forhold til de idag, men får fremdeles vondt i magen bare av tanken på å skulle besøke de. Hjelp fra en psykolog kan ikke ta bort smerten din, men kan få ditt indre deg til å plassere skylden der den hører hjemme. Og deretter må du ta kontroll over ditt eget liv, din egen sinnemestring og din egen evne til å føle kjærlighet. Lykke lykke til❤️❤️
 

Anonymkode: 1b416...aef

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Jeg og mine søsken har vokst opp med foreldre som i alle år har slitt med angst og depresjon. Det har vært mye sinne og lite tålmodighet. Også mye straff i form av ris, klaps og ørefik. De har hatt nok med seg selv og ikke fulgt opp oss noe særlig. Ikke lekser, ikke fritidsaktiviteter eller sosiale aktiviteter. Vi var alltid familien som havnet på utsiden. Deltok ikke på noe av det de andre barna deltok på og foreldrene mine hadde ingen relasjoner med de andre foreldrene i klassene våre/naboene våre. Jeg tror de har prøvd så godt de kunne,æ og innimellom hadde vi allrighte episoder, men jeg har hovedsaklig vært alene. De prater heller ikke særlig, vi har aldri pratet om følelser og de har aldri sagt at de er glade i oss/elsker oss. 

Jeg  har lite med foreldrene mine å gjøre i dag. Og medg mine søsken snakker ikke om oppveksten vår og hvordan det har preget oss. Jeg vet derfor ikke hvordan de har det. Nå har jeg selv barn og merker så alt for godt at tålmodigheten er ikke tilstede, jeg blir raskt sint og er mye sint. Akkurat slik jeg hadde bestemt meg for å ikke være ovenfor mine barn. Jeg klarer ikke styre sinnet og irritasjonen. 

Hvorfor klarer jeg ikke styre meg når jeg vet hvor vondt det er å vokse opp under slike forhold?

Anonymkode: d1300...ad6

Dette er tillært via oppveksten din og din adferd mot dine barn vil barna dine lære fra deg og ta etter når de får barn(i mildere eller sterkere grad).

Du må anerkjenne at du er sånn her og jobbe for å endre dette. Det går fint å jobbe med dette men du må ha hjelp av psykolog for å se på hvordan og hvorfor for lettere å reflektere og kjenne etter hvordan du har det og hva du driver med. Også kan du få foreldreveiledning for å få inn gode teknikker og økt kunnskap rundt hvordan du kan gjøre ting annerledes i en del situasjoner. Både for å forebygge og for å hindre barna dine å få en uønsket adferd i "arv". 

Ved å gå igjennom disse endringsprosessene vil du oppleve mestring, blir blidere, få roligere barn som også føler seg mer sett og ønsket + mye mindre avvist. 

Endret 17. desember 2023 av Fighter83