Katt og Hund kommer ikke overens...

[AnonymBruker]

Jeg har katter fra før, og skaffet en omplasseringshund som eier sa var vandt og oppvokst med katt. Jeg tok hunden og sa jeg ville prøve i en periode pga kattene, skulle beholde kontakten osv. 

Overraskende nok var kattene ganske rolige, dog skeptiske til det nye familiemedlemmet. Hunden er mellomstor, typ 50cm i mankehøyde. Så jeg var ganske innstilt på å dele opp huset i begynnelsen slik at kattene kunne bli vandt til hunden fra trygg avstand. Det hjalp, de kunne ligge rolig på sofaen å se på, men fortsatt skeptiske da.

MEN de gangene la ikke hunden merke til kattene. Når han først gjorde det, så ble han helt gæren, hopper og bjeffer og er i full fart i alle retninger. Etter 6mnd har han ikke blitt noe roligere, og nå trekker kattene seg unna så fort de hører ham.

Jeg holder ham alltid i bånd inne pga at han plutselig legger merke til kattene/lukta dems og går fra 0 til 100. Uten å ha ham i bånd ville han løpt rundt helt vilt, sikkert dratt med seg møbler mens han lukter etter kattene.

Jeg prøvde å la ham snuse på en av kattene slik at han kunne få muligheten til å hilse og kanskje roe seg ned, men neida, det ble ren kaos i hus.

Han reagerer sånn på alle dyr, han blir ekstremt ivrig når han lukter eller ser hund, katt, rev, rådyr osv osv. Fugler ser han på og er nysgjerrig, men er myye roligere.

 

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre lenger. Kattene var ikke problemet i begynnelsen slik jeg trodde det skulle være, heller var hunden den som måtte vennes til kattene... Ikke det jeg forventet når eier sa han var oppvokst med katt. Det viste seg til å være ren løgn selvfølgelig, og eieren nekter å ta ham tilbake, "han er ditt problem nå". Selv om bosituasjonen akkurat nå ikke er ideell, føles veldig ut som en slags fengselsordning hvor hund og katter må flyttes på slik at de ikke kommer i kontakt samtidig som at de skal få lov til å få litt frihet i hus, lukte på alt og slikt.

Jeg føler mao at det er en OK midlertidig ordning, men å leve slik i 1+ år kommer ikke til å gå an, hvertfall ikke om sommeren når dører står åpne og katter går inn og ut.

Jeg vurderer omplassering slik at han kan få bo mer normalt i et hus hvor han kan gå fritt slik som kjæledyr vanligvis gjør. Jeg syns ellers at han er kjempesøt og morsom, så det blir jo trist å ikke kunne ha ham... Men jeg står litt fast i det, liksom "burde jeg holdte ut lenger til det KANSKJE går seg til?" Det virker jo dumt å satse på noe slikt. Alle blir mer knyttet til ham, og ham til oss, jo lenger vi lar ham bo med oss, så det blir ikke enklere. Men siden vi ser 0 forbedring, heller at det blir verre med tida egentlig, så er kanskje det beste å omplassere?

 

Det ble mange tanker og følelser, men ønsker å vite hva dere hadde gjort, eller hva dere har gjort i lignende situasjoner?

Noen ganger har man f.eks. to eller flere hunder som ikke går overens, og det er ikke alltid det går seg til, så det blir en slik situasjon med kattene og hunden her.

Anonymkode: ba112...70a

[AnonymBruker]

Ta å omplasser han nå. Å dra det ut i tid er ikke bra for noen parter. 

Anonymkode: 2d767...f3c