Flytte med sensitivt barn

[AnonymBruker]

Vi bor på gård, med datter på 11 år. Hun et veldig følsom , særlig når det gjelder endringer. Min mann har odel på nabogården, der bor svigers i dag. Avstand bort til de er ca 100 m. Fra nyttår skal mannen overta gården han har odel på, og vi skal med stor sannsynlighet flytte /bytte hus med svigers til sommeren.  Vi har fortalt datter om dette da hun trenger god tid til å bearbeide store endringer. 

Hvordan kan vi møte hennes engstelse,  uro og tanker i denne prosessen.  Vi har vært mye i huset til svigers, men hun har bodd i vårt hus hele livet. Vi svarer på de spm hun har, og prøver etter beste evne å møte de vanskelige følelsene hun har rundt denne prosessen. 

Flytting medfører ikke skolebytte eller bytte av fritidsaktiviteter.  

Anonymkode: 5ce77...c4b

[Eneri]

Hun er jo så stor at hun kan sette ord på ting hun føler vanskelig med endringen. Hjelper det at hun tenker på at hun kan ha alle møblene og tingene fra rommet sitt over til nytt hus? Velge farge på rommet selv? Beholde gammelsoverommet sitt for overnatting hos besteforeldre hvis dere bytter hus? Dere flytter jo ikke langt, så er ikke total omveltning som inkl skole/omgangskrets

[AnonymBruker]

Jeg har ikke personlig erfaring med et så sensitivt barn, men jeg har barn med mye følelser og som liker ting slik de alltid har vært. Så jeg tar forbehold om skivebom her. 

Jeg tror jeg ville laget minst mulig fuss ut av flyttingen. Dere har sikkert tidligere erfaringer med at hun trenger mye forberedelse, men når det ikke engang er sikkert, så synes jeg det er litt dramatisk å fortelle det over et halvt år i forveien? Hvordan forbereder dere henne på livet og livsmestring med en slik motstand mot endringer? Å flytte 100 m til et annet hus er naturlig at er en milepæl i livet, og kan være ganske skummelt, men det er ikke farlig, og det er noe hun mest sannsynlig vil gjøre flere ganger i livet? 

Så alt i alt så ville jeg ikke gjort så mye annerledes enn du forteller at dere gjør, jeg ville tatt i mot følelsene og spørsmålene, kanskje sagt at du også gruer deg litt, men at du vet at det ikke er farlig og at du tror dere kommer til å trives. Altså være veldig trygg på valget som er tatt. 

Og så ville jeg vel kanskje ikke fortalt noe før det er 100% sikkert. Ett halvt år er lenge å grue seg til noe som kanskje ikke skal skje.  

Anonymkode: 4d0d2...1cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Jeg har ikke personlig erfaring med et så sensitivt barn, men jeg har barn med mye følelser og som liker ting slik de alltid har vært. Så jeg tar forbehold om skivebom her. 

Jeg tror jeg ville laget minst mulig fuss ut av flyttingen. Dere har sikkert tidligere erfaringer med at hun trenger mye forberedelse, men når det ikke engang er sikkert, så synes jeg det er litt dramatisk å fortelle det over et halvt år i forveien? Hvordan forbereder dere henne på livet og livsmestring med en slik motstand mot endringer? Å flytte 100 m til et annet hus er naturlig at er en milepæl i livet, og kan være ganske skummelt, men det er ikke farlig, og det er noe hun mest sannsynlig vil gjøre flere ganger i livet? 

Så alt i alt så ville jeg ikke gjort så mye annerledes enn du forteller at dere gjør, jeg ville tatt i mot følelsene og spørsmålene, kanskje sagt at du også gruer deg litt, men at du vet at det ikke er farlig og at du tror dere kommer til å trives. Altså være veldig trygg på valget som er tatt. 

Og så ville jeg vel kanskje ikke fortalt noe før det er 100% sikkert. Ett halvt år er lenge å grue seg til noe som kanskje ikke skal skje.  

Anonymkode: 4d0d2...1cb

Vi skal overta huset til svigers, når avhenger av når advokater som kan gårdsoverdragelse er ferdig med sine ting. Det er antydet i sommer, derfor skrev jeg det.

Anonymkode: 5ce77...c4b