Hvordan komme seg gjennom jula

[AnonymBruker]

Har kjøpt inn flotte gaver som jeg vet vil falle i samk, har igjen småpynting og handle inn.. har mann, barn og alt ligger til rette for ei fin feiring. 
Men.. vi mistet en ungdom i nær familie dette året i ei ulykke, og året har vært preget av mye indre uro, angst og en frykt for at noe skal skje med mine nærmeste. Jeg har nettopp startet opp med psykolog, og har hatt en time. 
Julen er jo tid for ettertanke, familien og takknemlighet. Jeg har mest lyst å bare spole forbi hele jula, og starte hverdagen igjen. 
Er så redd jeg skal få det tungt og være den som ødelegger jula for de andre. 
Planen min er å distansere meg fra sorgen og ta jula som vanlige dager og være her og nå. Ikke tenke.

har dere noen tips dere som er i lignende situasjon? 

Anonymkode: 8c8c7...4e9

[AnonymBruker]

?

Anonymkode: 8c8c7...4e9

[Sofakona]

Jeg tenker at den person som døde ikke ville at du skal føle slikt. Hva med å feire denne personen denne jula...tenkt på gode minner...og tenk at dere selv lever og har det bra. Det er forferdelig at en person er borte...men jeg tror ikke de be person hadde blitt glad om han viste at du gikk med slik tanker i jula.

Kos deg med god samvittighet. 

[AnonymBruker]

Du sier at dere mistet en ungdom i nær familie. Ikke ditt eget barn tolker jeg det som? Men sorgen er likevel så stor at du har behov for psykolog. Jeg lurer fordi jeg funderer på om det er sorgen etter den ungdommen, eller angsten over at det samme kan ramme en av dine som er det verste. Når man tenker kan jo innfallsvinkelen være ulik. Men både sorg OG angst er overveldende og kan være lammende.

La oss si det er sorg og savn. Kan dere som familie snakke om det? I så fall kan man jo dele både smerten og de gode minnene. Det er naturlig. Ikke noe å være bekymret for. Barna har ikke vondt av at voksne er lei seg - og du kan be om hjelp med god grunn. 

Er det sorg og savn, men kanskje angsten som har hengt seg altfor sterkt på, tror jeg det er en hard tilleggsbelastning. Det er ofte vanskeligere å prate om. Håper du har en time hos psykologen til før jul, slik at du kan prate om bekymringene dine.

Jeg har selv mistet en som sto meg veldig nær for ikke så lenge siden. Jeg tar dag for dag. Det verste sjokket er lagt seg og jeg klarer å kose meg i perioder. For meg hjelper det veldig å snakke om vedkommende. 

Har dessverre ingen gode råd, men jeg håper at jula for dere blir mye bedre enn du frykter. 

 

Anonymkode: 48400...39e

[AnonymBruker]

Sofakona skrev (49 minutter siden):

Jeg tenker at den person som døde ikke ville at du skal føle slikt. Hva med å feire denne personen denne jula...tenkt på gode minner...og tenk at dere selv lever og har det bra. Det er forferdelig at en person er borte...men jeg tror ikke de be person hadde blitt glad om han viste at du gikk med slik tanker i jula.

Kos deg med god samvittighet. 

Gode minner er litt vanskelig å tenke på enda, da sjokket og traumet fortsatt er dominerende, og jeg er så forbaska følsom. Jeg skjønner liksom ikke at den fine ungdommen er borte, selv om jeg vet det. Det er så brutalt. 
planen er å skyve det bort mest mulig, sorgen er jo der ellers. 

Anonymkode: 8c8c7...4e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du sier at dere mistet en ungdom i nær familie. Ikke ditt eget barn tolker jeg det som? Men sorgen er likevel så stor at du har behov for psykolog. Jeg lurer fordi jeg funderer på om det er sorgen etter den ungdommen, eller angsten over at det samme kan ramme en av dine som er det verste. Når man tenker kan jo innfallsvinkelen være ulik. Men både sorg OG angst er overveldende og kan være lammende.

La oss si det er sorg og savn. Kan dere som familie snakke om det? I så fall kan man jo dele både smerten og de gode minnene. Det er naturlig. Ikke noe å være bekymret for. Barna har ikke vondt av at voksne er lei seg - og du kan be om hjelp med god grunn. 

Er det sorg og savn, men kanskje angsten som har hengt seg altfor sterkt på, tror jeg det er en hard tilleggsbelastning. Det er ofte vanskeligere å prate om. Håper du har en time hos psykologen til før jul, slik at du kan prate om bekymringene dine.

Jeg har selv mistet en som sto meg veldig nær for ikke så lenge siden. Jeg tar dag for dag. Det verste sjokket er lagt seg og jeg klarer å kose meg i perioder. For meg hjelper det veldig å snakke om vedkommende. 

Har dessverre ingen gode råd, men jeg håper at jula for dere blir mye bedre enn du frykter. 

 

Anonymkode: 48400...39e

Det er ikke mitt eget barn, men et annet i nær familie. En ulykke kommer sjelden alene, og det rant inn med nye vonde ting i tiden etterpå. Så jeg går i en alarmberedskap og er redd noe skal skje med mine. Angsten henger seg på og det skal lite til, da kroppen er så aktivert. 
Jeg har ikke time hos psykologen før etter nyttår. Til daglig er jeg på jobb, holder hjulene i gang og har fine stunder. 
Det er også mye selskap i jula, fullt hus her, besøke svigers, bursdagsfeiringer og mye greier. Det er jo koselig, men kjenner det blir mye greier. 
Er så redd for å skuffe 

Anonymkode: 8c8c7...4e9

[AnonymBruker]

Kan du snakke med mannen din så dere kan støtte hverandre? 

Anonymkode: d7133...680

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Kan du snakke med mannen din så dere kan støtte hverandre? 

Anonymkode: d7133...680

Har gjort det . Vi skal prøve å kose oss så godt vi kan, gå turer og se filmer. Ikke bli med på alt «plikt ting» som andre forventer, men heller bli med på det vi selv ønsker 

Anonymkode: 8c8c7...4e9

[AnonymBruker]

Kjære deg. Først av alt. Kondolerer. Så utrolig leit å miste en kjær, som i tillegg var så ung. Det er flott at du etterhvert får hjelp til å takle det sammen med en psykolog. I mellomtiden har jeg noen råd til deg. 

Det er lov til å sørge. Ting som var fint før kan være tungt nå. Gi plass til sorgen, men forsøk å styre den litt. For eksempel kan du sette av litt tid på kvelden der du skriver ned hva du tenker. Da får du rom til egen tanke og sorg. 

Følelsen av å skuffe andre er tung. Men du kan bare gjøre det beste du kan. Blir noen skuffet når du har gjort ditt beste er det ute av dine hender. Det at du gjør hyggelige og «vanlige ting» med dine nærmeste er viktig og riktig. Fint at du gjør det. 
 

Det er ingen måte som er best, tror jeg, for å komme seg gjennom dette. Vi mistet en ungdom i ulykke i familien da jeg selv var ungdom og jeg ble fryktelig redd og engstelig selv. For meg hjalp det med skrivingen. Derfor jeg foreslo det. Du kjenner deg selv best, og sorg tar mange former. Det blir lettere med tiden, men det er klart det er trist fortsatt innimellom. Jeg husker at det var så rart, at alle rundt meg liksom levde som vanlig, som om ikke verden var rykket opp med roten på en måte. Senere ble dette noe jeg satte pris på. At livet går videre uansett. 

Dersom du orker ville jeg snakket om det. For meg ble det lettere å dele. Jeg kjenner ikke deg og vet ikke hva slags personlighet du har, så kanskje det blir vanskelig. Jeg vet ikke.

Husk det gode med den du var glad i. Det er kanskje mitt beste råd. Stor klem❤️

Anonymkode: b455c...8ac