Svangerskaps depresjon?

[AnonymBruker]

Jeg står litt rådvill i situasjonen jeg står i nå. 
Jeg er nå i uke 24 i svangerskapet og føler meg mer å mer tom og «bortkommen». Jeg har i flere år slitt med angst og depresjon, dette førte videre til at jeg ikke fungerer helt i hverdag og jobb. Før svangerskapet startet hadde jeg en veldig «fin» periode, jeg trudde virkelig ting startet snu, spesielt når vi fikk vite om gravditeten. Jeg ble lykkelig, samtidig redd men virkelig lykkelig, en helt annen følelse enn jeg har følt tidligere. Både jeg og samboer nok nyheten veldig bra, og vi gleder oss til lille kommer. Men nå har jeg den siste tiden følt meg verre igjen, jeg føler meg ikke som meg selv lenger. Å se den forandringen på kroppen har tatt veldig på, og jeg vet virkelig ikke hvordan jeg kan se postitivt på det selv om jeg prøver. Jeg har tidligere slitt med spiseforstyrrelse og dette er noe som har sittet siden da med fokus på hvordan kroppen min ser ut. (Jeg trente daglig før graviditeten og prøver trene daglig nå, dette er min form for terapi). Men nå har virkelig smellen kommet. Jeg har en veldig snill samboer, men jeg føler ikle helt han ser hvor mye jeg sliter med både det psykiske eller fysiske om dagen. Etter oppveksten sliter jeg med en del ting som traumer og angst om å bli forlatt. Hvordan kan jeg prøve få han til å forstå at dette er en tung periode? Jeg klarer ikke helt si det til han, for da bryter jeg bare helt sammen. 
 

beklager en veldig rotete melding, det var ikke så lett forklare situasjonen. 

Anonymkode: fa896...9c6

[Lorieen]

Snakk med jordmor, få henvisning til psykisk helse lavterskeltilbud i kommunen din.

[AnonymBruker]

Lorieen skrev (Akkurat nå):

Snakk med jordmor, få henvisning til psykisk helse lavterskeltilbud i kommunen din.

Tusen takk for tipset, glemte helt nevne at jeg skal inn til dps i midten av januar. Men jeg har prøvd dette tidligere flere ganger uten å helt klare åpne meg. Fortalte samboer for en måned siden at jeg skulle, men han virket mer lei seg over at jeg ikke kunne snakke med han om problemer heller  noe jeg har fult forståelse for, men det er ikke alt som er lett snakke med han om heller fra oppveksten. 

Anonymkode: fa896...9c6

[AnonymBruker]

Kan du skrive noe til han? Vise han dette innlegget? 

Jeg er i samme situasjon som deg, og sliter også med å snakke med samboer. Har istedet åpnet meg for jordmor. 

Anonymkode: a5b54...2e8

[AnonymBruker]

gjør alt som står i deres makt for å komme dere ovenpå innen babyene kommer:  Ta ansvar. Hilsen en som dessverre ble satt inn i verden av en meget deprimert mor. Det har ikke vært noe fint på noen som helst måte. 

Vanlige spørsmål og svar om psykiske lidelser (legeforeningen.no)

Arveligheten varierer mellom de ulike psykiske lidelsene. Generelt sett er arveligheten størst for psykiske lidelser som er knyttet til ulike grader forstyrrelser av hjernens utvikling som f.eks. autisme, Aspergersyndrom, schizofreni, bipolare lidelser samt psykisk utviklingshemming som ofte skyldes underliggende arvelige legemlige sykdommer. For mer «vanlige» psykiske lidelser som angstlidelser og ikke-bipolare depressive lidelser, er arveligheten lavere, anslagsvis 40 prosent. Det betyr at livsforhold, både tidligere og nå, har større betydning for utvikling av slike lidelser. Men også her er det selvfølgelig individuelle forskjeller for årsaken til f.eks. en angstlidelse kan variere mellom individer selv om diagnosen er lik.

 

Anonymkode: 9ab8b...5fa