Jeg har mistet livsgleden etter at jeg ble mamma

[AnonymBruker]

Jeg har alltid syntes det har vært tungt å være mamma, ble tidlig overveldet av det store ansvaret og alle praktiske oppgaver som må gjøres absolutt hele tiden. Det er aldri fred å få.

De første årene var riktignok de beste, men etter at barna begynte på skolen så har det bare blitt mer og mer slitsomt….

Barna er nå 7 og 10 år, og jeg opplever livet som skikkelig tungt og slitsomt nå. Dette på tross av at jeg er gift med barnefar som tar sin del. 

Begynner å lure på om jeg er i ferd med å bli utbrent og/eller deprimert. Føler sjelden på glede over noe lenger, livet er bare et stort pliktløp og et hamsterhjul som går og går og går…. Alt oppleves som slitsomt, og jeg klarer nesten aldri å slappe av lenger. Tankene kverner hele tiden om alt jeg må huske på og alt som skal gjøres osv. Alt koster meg mye energi. 

Er det andre som føler på det samme, og hva gjøre dere evt med det? 
 

TS 

Anonymkode: d24a7...481

[Sofakona]

Jepp hele tiden ...det er tung ofte å være foreldre. Men det er viktig å sette av tid for deg selv..når barna er lagt..sett deg ned å se en film, kos deg med det du liker...lag god mat som du eller du og mannen din spiser. 

Pass på at du får sovet godt nok...er det noe dere kan kutte ut slik at ting ikke blir bare stress og mat?

Hvordan er du hjemme...skal det hele tiden se flott og ryddig ut? Legger du må press på deg selv. ? Hva kan du kutte ut eller ned på?

[AnonymBruker]

Det beste man kan gjøre er å legge lista lavere. Ungene må ikke ha en overorganisert fritid med tusen aktiviteter og avtaler. Barna dine er såpass store at de kan fint organisere store deler av fritiden selv, man kan avtale samkjøring (om barna ikke kan sykle/gå/sparke til og fra). Det er fint for barn å lære fra de er små å ikke ha en overvekt av voksenstyrte aktiviteter. 

Hjemme kan man også legge lista lavere. Det som ikke blir gjort får bare vente mens man slenger bena på bordet og ser en film på Netflix i steden

Jeg er alene med 2 barn (vært alene fra de var små da far døde i en ulykke). Barna må hjelpe til hjemme, de får begge ha 1 aktivitet hver, de må være aktive med ungene i gata, de må gjøre lekser og de må holde rommene i orden. Nå høres jeg kanskje ut som en nazi-mamma, men det er jeg ikke for det viktigste er at vi skal ha det gøy sammen. Og vi har det mye gøy, vi ler, vi tuller, vi er sammen og vi trives med hverandre. Og når huset ser nesten helt bomba ut popper vi popcorn og ser film. Og så rydder vi etterpå  

Anonymkode: 0273d...295

[AnonymBruker]

Jepp, har vært sånn siden fødsel her. 

Anonymkode: 41d7c...da0

[AnonymBruker]

Jeg har barn på samme alder, og jeg synes det blir bedre og bedre med tiden. Synes barnehagetiden var veldig slitsom, men nå kan jo barna ansvarliggjøres i mye større grad. Tiåringen kan sendes på butikken med panteflasker og en liten handleliste, går selv til venner og til trening, og klarer en del lekser selv. De trenger ikke legge seg supertidlig, og hverdagen er mer fleksibel. Det blir jo aldri helt perfekt ryddig eller rent hjemme, og jeg har alltid glemt noe - men prøver virkelig å skru av hodet en gang i blant. Barna tåler også å få beskjed om at mamma trenger en liten pause noen ganger. Kanskje du skal tenke litt over om du husker å gjøre ting for deg selv i hverdagen? Gå en tur alene, for eksempel? 

Stor klem til deg  

Anonymkode: 90bf6...e80

[AnonymBruker]

Ja, det er veldig godt råd å legge lista lavere. Gjør livet enklere og mer trivelig for deg selv. Det kommer barna dine til gode også.

Anonymkode: 7e0e7...b10

[AnonymBruker]

Det går ofte i bølger. Får du nok søvn? Trives du i jobben din? Har du utfordringer med barna? 
Slike ting kan påvirke alt 

Anonymkode: 1b3ac...cd5

[AnonymBruker]

Hva gjorde at du fikk to, når en unge var én for mye? 

Anonymkode: d1a5a...ed0

[Isambard]

Kan dere gjøre noen grep for å få mer alenetid og avbrekk? Sett av iitt plass til deg selv. Du må ta vare på deg selv for å ta vare på andre.

[AnonymBruker]

Har dette her virkelig bare med barna å gjøre?

Trives du i jobben din? Hvordan er forholdet med mannen din? Har du venner/egentid/sosialt liv utenfor familien?

Jeg har barn i samme alder og synes ting går bedre nå enn før. Det er bekymringer ja, men så lenge barna trives og hverdagen ellers er positivt så går det ganske fint. Men det kan gå litt i bølger, som en annen skriver.

Anonymkode: a5560...5ae

[AnonymBruker]

Kjenner på det samme. For meg er alt som foregår uten barn en skikkelig vitamininnsprøytning. Lever for jobb, fri i ukedagene, aktiviteter og venninnetreff. 

Det beste med barn er å være ute hvor de løper rundt og koser seg mens jeg kan tenke noen tanker for meg selv.

Anonymkode: 03ee8...d8c

[AnonymBruker]

Mulig jeg høres arrogant ut, men jeg klarer ikke forstå hvordan tobarnsmødre blir så utslitt. 
Barna dine er jo store at de greier det meste selv? Eller er du litt curlingmamma? 
Du bør gå gjennom med deg selv hvor du legger lista. Har du greid å kappe navlestrengen? Eller tror du at barna fortsatt trenger at du fotfølger dem?

Anonymkode: 5ddf4...fca

[AnonymBruker]

Ta deg en tur til fastlegen og sjekk nivåene av B12, folat, D-vitamin og jern.

Anonymkode: 5e54c...d3a

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Ta deg en tur til fastlegen og sjekk nivåene av B12, folat, D-vitamin og jern.

Anonymkode: 5e54c...d3a

Tenker dette er et godt tips + snakke  med legen om nettopp det du har skrevet til oss her i tråden 💓 Det er hjelp å få men kanskje vanskelig å se mulighetene alene. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Mulig jeg høres arrogant ut, men jeg klarer ikke forstå hvordan tobarnsmødre blir så utslitt. 
Barna dine er jo store at de greier det meste selv? Eller er du litt curlingmamma? 
Du bør gå gjennom med deg selv hvor du legger lista. Har du greid å kappe navlestrengen? Eller tror du at barna fortsatt trenger at du fotfølger dem?

Anonymkode: 5ddf4...fca

Det gjør du helt klart!

Men at du ikke forstår, betyr det at det ikke er sånn for noen?

Jeg kan nevne noen ting som kan gjøre at vi oppfatter ting annerledes:

-Barn er forskjellige (sover de gjennom natta, er de mye syke, er de veldig aktive osv)

- Vi har forskjellige jobber

-Vi har forskjellig mengde med aktiviteter.

- Hvor mye/lite avlastning

- er man alene/jobber den ene parten mye og den andre har mer ansvar.

 

Anonymkode: 344e3...67c

[AnonymBruker]

Du måtte få to unger?

Anonymkode: 1dae4...30a

[AnonymBruker]

Høres ut som du er utbrent og da følger depresjon gjerne med ❤️ her er en tur til fastlege på sin plass, og som andre sier en full sjekk av blodprøver i tillegg. 

Anonymkode: 02fd7...4f5

[AnonymBruker]

Takk for alle innspill ❤️

Har ihvertfall fått bestilt meg legetime i dag for en helsesjekk. 
Har ellers en krevende jobb som gjør meg ekstra sliten, og jeg tenker å søke ny jobb. Ellers er det ikke så mye å endre på tror jeg, vi har gode rutiner på det meste og standarden på husvask osv er allerede senket. Ukeshandler på Oda. Mer egentid bør jeg nok innvilge meg selv. Håper på en gradvis bedring etter jul 😛

TS 

Anonymkode: d24a7...481

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Takk for alle innspill ❤️

Har ihvertfall fått bestilt meg legetime i dag for en helsesjekk. 
Har ellers en krevende jobb som gjør meg ekstra sliten, og jeg tenker å søke ny jobb. Ellers er det ikke så mye å endre på tror jeg, vi har gode rutiner på det meste og standarden på husvask osv er allerede senket. Ukeshandler på Oda. Mer egentid bør jeg nok innvilge meg selv. Håper på en gradvis bedring etter jul 😛

TS 

Anonymkode: d24a7...481

Kjenner meg igjen i mye av det samme du skriver. Jeg tok en tur til legen, som mente jeg var deprimert. Har nå gått på medisiner en stund og livet er litt lettere. Jeg vil ikke si jeg er lykkelig akkurat, men har i hvert fall øyeblikk jeg kjenner på glede. Samtidig har jeg innsett at to barn ikke var rett for meg og jobber med å akseptere at jeg rett og slett må justere en del ting i eget hode for å trives i mammatilværelsen. 

 

Anonymkode: 80490...2c9

[AnonymBruker]

Jeg tror det vil hjelpe noe med litt mer egentid og prøve finne tilbake til det som er deg selv og hva du liker. Det er lett å sette det til side, og jeg merker selv, selv om jeg har hatt fokus på det fra barna var født, at i perioder hvor det forsvinner litt, blir det tyngre til sinns også. Her er vi en liten venninnegjeng som har månedlig jentekveld, og det er virkelig gull verdt  Alle vet hvilken dag det er i måneden, alltid samme dag - både partnere, barn og vi selv - og det gjør at man ikke mister den tiden man egentlig trenger og har godt av. Kanskje det er noe å prøve? Så det ikke går i glemmeboka og man får litt drahjelp fra andre. 

Anonymkode: 2a9de...20a