Frivillig adopsjon, har noen erfaring med det?

[AnonymBruker]

Hei. Før jeg begynner: Spar deg for å kalle meg dårlig mor, dersom du selv ikke har stått i mine sko - på forhånd takk.

I 2017 fikk jeg et barn som resultat av en voldtekt, jeg var 19 år og benektet svangerskapet frem til uke 20, da jeg ba om hjelp og fikk jordmor til å hjelpe meg med å sende bekymringsmelding til barnevernstjenesten. Barnevernet ville først og fremst prøve ut tilltak, til tross for min store traume og at jeg allerede der visste at tillknytingen til barnet ville bli svært dårlig.

Vi ble sendt på familiesenter, og 4 mnd ut i barnets liv var jeg så sliten at jeg ba om plassering i fosterhjem. Alt frivillig, har aldri hadd noen uenigheter med barnevernet. Nå, 6 år senere er jeg blitt bedre, men ønsker ikke tilbakeføring. Barnet har hele sitt liv bodd i fosterfamilien, det er der h*n har sitt liv, skole, venner, familie. Vi har samvær, men barnet annser meg ikke som mor - og det er heller ikke noe jeg ønsker til å påpresse barnet, h*n har et familietre, har tilpasset alderen fått vite litt av sin historie, men det faller så klart ikke naturlig for h*n å kalle meg mamma.

Jeg vurderer nå frivillig adopsjon, jeg ønsker ikke å rive barnet ut av en trygg omgivelse og den eneste familien barnet kjenner til. Jeg lurer på om noen har erfaring med dette? Har tatt dette opp med fosterhjemmet, og vi ble enige om å i fellesskap ta det opp på neste møte med barnevernet, men jeg ønsker bare å høre om noen har erfaring med det?

Og nei, jeg driter ikke i barnet og tar en enkel vei ut som enkelte sikkert tenker. Jeg setter egne følelser til siden og ønsker det beste for barnet, forstå det eller ei.

Anonymkode: 148cd...291

[AnonymBruker]

Som adoptert selv tenker jeg at du har riktig motivasjon som ønsker et stabilt liv for barnet. Jeg syns du har gjort alt riktig i prosessen. 

Anonymkode: ab5b5...da9

[AnonymBruker]

Jeg synes det høres ut som det eneste rette. Støtter deg. Det vil gi større stabilitet for barnet ditt.

Anonymkode: 40b41...c4f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hei. Før jeg begynner: Spar deg for å kalle meg dårlig mor, dersom du selv ikke har stått i mine sko - på forhånd takk.

I 2017 fikk jeg et barn som resultat av en voldtekt, jeg var 19 år og benektet svangerskapet frem til uke 20, da jeg ba om hjelp og fikk jordmor til å hjelpe meg med å sende bekymringsmelding til barnevernstjenesten. Barnevernet ville først og fremst prøve ut tilltak, til tross for min store traume og at jeg allerede der visste at tillknytingen til barnet ville bli svært dårlig.

Vi ble sendt på familiesenter, og 4 mnd ut i barnets liv var jeg så sliten at jeg ba om plassering i fosterhjem. Alt frivillig, har aldri hadd noen uenigheter med barnevernet. Nå, 6 år senere er jeg blitt bedre, men ønsker ikke tilbakeføring. Barnet har hele sitt liv bodd i fosterfamilien, det er der h*n har sitt liv, skole, venner, familie. Vi har samvær, men barnet annser meg ikke som mor - og det er heller ikke noe jeg ønsker til å påpresse barnet, h*n har et familietre, har tilpasset alderen fått vite litt av sin historie, men det faller så klart ikke naturlig for h*n å kalle meg mamma.

Jeg vurderer nå frivillig adopsjon, jeg ønsker ikke å rive barnet ut av en trygg omgivelse og den eneste familien barnet kjenner til. Jeg lurer på om noen har erfaring med dette? Har tatt dette opp med fosterhjemmet, og vi ble enige om å i fellesskap ta det opp på neste møte med barnevernet, men jeg ønsker bare å høre om noen har erfaring med det?

Og nei, jeg driter ikke i barnet og tar en enkel vei ut som enkelte sikkert tenker. Jeg setter egne følelser til siden og ønsker det beste for barnet, forstå det eller ei.

Anonymkode: 148cd...291

Jeg har dessverre ingen erfaring med dette, men en god mor setter sitt barn ve og vel før seg selv, og det er det det virker som at du gjør her. 

Anonymkode: 45926...775

[AnonymBruker]

Du virker som ei god mor som setter barnets beste først. Synes det virket som et godt forslag jeg. Lykke til❤️

Anonymkode: 55acd...6a6

[AnonymBruker]

Hvorfor i all verden skulle noen kalt deg dårlig mor? Det du skriver sier jo at du er en fantastisk god mor!

Du innså selv at du ikke var der du burde, og sørget for at barnet fikk det bra. Og selv nå, så velger du barnet før deg selv.

Kjære ts, du er alt annet enn en dårlig mor. 

Anonymkode: ab417...3cf

[AnonymBruker]

Fra adopsjonsloven (lovdata.no): 

§ 9.Barnets deltakelse og samtykke til adopsjon

Har barnet fylt 7 år, skal det gis mulighet til å uttale seg før det treffes vedtak om adopsjon. Det samme gjelder barn som er yngre enn 7 år, hvis barnet er i stand til å danne seg egne synspunkter. Barnet skal få informasjon om hva en adopsjon innebærer, og veiledning som er tilpasset barnets evne til å forstå. Barnets mening skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.

Et barn som har fylt 12 år, kan adopteres bare hvis det samtykker til adopsjonen. Dette gjelder likevel ikke dersom barnet på grunn av psykisk utviklingshemming eller psykisk eller fysisk sykdom åpenbart ikke er i stand til å forstå hva et samtykke innebærer.

Før barnet gir samtykke, skal det få informasjon om hva det innebærer å bli adoptert. Samtykket skal være skriftlig og gitt frivillig uten at barnet har fått eller blitt lovet vederlag eller noen annen ytelse for det. Bare en offentlig tjenesteperson kan ta imot eller bekrefte samtykket. Tjenestepersonen skal forsikre seg om at barnet har forstått informasjonen.

Kommunen skal bistå med å opplyse saken og innhente samtykke dersom adopsjonsmyndigheten ber om det.

§ 10.Foreldrenes samtykke til adopsjon

Et barn under 18 år kan ikke adopteres uten samtykke fra den eller dem som har foreldreansvaret. Dersom en av dem som har foreldreansvar, er forsvunnet, eller dersom en av dem åpenbart ikke er i stand til å forstå hva et samtykke innebærer, er et samtykke fra den andre tilstrekkelig. Er begge i en situasjon som nevnt i andre punktum, kreves det samtykke fra barnets oppnevnte verge.

Før et samtykke gis, skal foreldre og eventuelle verger få informasjon om hva det innebærer å samtykke. Samtykket skal være skriftlig og gitt frivillig uten motytelse. Bare en offentlig tjenesteperson eller en advokat kan ta imot eller bekrefte samtykket.

Foreldrenes samtykke etter første ledd kan ikke gis før to måneder etter at barnet er født. Også en forelder som har overført foreldreansvaret til den andre forelderen før barnet er to måneder gammelt, skal samtykke til adopsjonen.

En far eller mor som ikke har foreldreansvar, skal varsles og få uttale seg før adopsjonssøknaden avgjøres, jf. forvaltningsloven § 16.

Dersom andre enn foreldrene er oppnevnt som barnets verge, eller dersom far eller mor selv har verge, skal også vergen få uttale seg.

 

Anonymkode: c679e...2bf