Hva kan man forvente av hjelp fra barnet sitt på 22 år?

[AnonymBruker]

Ville absolutt forventet at mitt barn på 20 hjalp til om jeg ba om hjelp. Men kanskje ikke midt i eksamensperioden. Kanskje ikke på en vakt han allerede hadde satt seg opp på.

Selv ville jeg reist til verdens ende for familien min, om det var reelle og gjennomførbare ønsker de hadde. Ville også gjort som deg, alt for mine barn ❤️

Anonymkode: a5d47...c89

[Daria]

Han burde ha stilt opp for deg i forbindelse med dødsfallet, det synes jeg er en selvfølge. Men å forvente at han skal dra ut ens ærend for å levere noe du har solgt eller at han skal droppe jobben for å hjelpe deg med å flytte (hvorfor måtte det skje akkurat da?) er litt merkelig (og "etter alt jeg har bidratt med"-argumentasjonen kommer man aldri heldig ut av). At han bruker mer tid på kjærestens familie handler vel om hva slags forhold hun har til dem.

[AnonymBruker]

Jeg har selv to barn og de har alltid vært flinke til å hjelpe til, de er 19 og 21, ene er student. Aldri nei om jeg trenger hjelp med noe. Men det har vært en selvfølge i alle år at en stiller opp for hverandre og hjelper til. Sånn er det med meg og mine søsken også mot vår mor, sønnen din virker bortskjemt. Slutt gi han noe, og betal heller noen andre for å hjelpe deg om du trenger det

Anonymkode: d97cd...fca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.12.2023 den 16.01):

Jeg visste ikke at han leste til eksamen i dag for jeg trodde han var ferdig med siste eksamen, og i går kveld var han på bursdagsfest til kjæresten til moren til sin kjæreste, så det gikk tydligvis helt fint an å gjøre midt i eksamenslesingen.

Han fylte 43 år så det var jo ikke akkurat en stor rund viktig dag.

Jeg har spurt han om han kan droppe en vakt på McDonald's for å hjelpe meg uken etterpå, og jeg har sagt at jeg skal betale han den lønnen han da hadde gått glipp av så McDonald's, men det var han ikke intressert i.

Ts

Anonymkode: 64417...3b7

Det kan jo være de fikk beskjed i god tid om bursdagen og dermed hadde planlagt den tidsbruken?
Jeg hadde heller ingen problem med å stille opp på ting i eksamenstiden om det var varslet i god tid slik at jeg kunne planlegge lesingen rundt det. Jeg kunne tilogmed reise på helgetur så lenge det var planlagt, og jeg brukte tiden ellers på lesing. Planlegging er stikkordet her.

Og man skipper ikke jobb på en ukes varsel... Som mor bør du jo faktisk være stolt over at sønnen din overholder forpliktelsene han har tatt på seg. Du virker være veldig opptatt av hvor han jobber når du sier du ber han ta deg fri, hadde det vært anderledes om han jobbet i hjemmetjenesten? Eller på en fancy restaurant? De fleste som er i jobb må planlegge hvis de skal ta fri, det er en del av forpliktelsene man tar på seg idet man sier ja til en jobb. Det handler ikke om lønn, det handler om respekt for jobben sin.

Anonymkode: ef4f6...b62

[AnonymBruker]

Jeg syns du ber om mye, og er sår på at han er "så mye med samboeren/samboerens familie". Det virker som om du er avhengig av å ha han i livet ditt, og ha kontroll på han. Det er bra du har støttet han økonomisk slik at han har fått seg et bosted, men han er ikke satt i gjeld til deg for resten av livet. Kanskje han trenger litt pause fra deg også. Og hvorfor kan du ikke be kjøperen komme til deg for å hente tingen de har kjøpt?

Anonymkode: c7707...6dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det kan jo være de fikk beskjed i god tid om bursdagen og dermed hadde planlagt den tidsbruken?
Jeg hadde heller ingen problem med å stille opp på ting i eksamenstiden om det var varslet i god tid slik at jeg kunne planlegge lesingen rundt det. Jeg kunne tilogmed reise på helgetur så lenge det var planlagt, og jeg brukte tiden ellers på lesing. Planlegging er stikkordet her.

Og man skipper ikke jobb på en ukes varsel... Som mor bør du jo faktisk være stolt over at sønnen din overholder forpliktelsene han har tatt på seg. Du virker være veldig opptatt av hvor han jobber når du sier du ber han ta deg fri, hadde det vært anderledes om han jobbet i hjemmetjenesten? Eller på en fancy restaurant? De fleste som er i jobb må planlegge hvis de skal ta fri, det er en del av forpliktelsene man tar på seg idet man sier ja til en jobb. Det handler ikke om lønn, det handler om respekt for jobben sin.

Anonymkode: ef4f6...b62

Det er du som henger deg opp i hvor han jobber hen, for meg er det akkurat det samme.

Han tar veldig mange ekstravakter for å tjene ekstra med penger, og det er en av disse ekstravaktene jeg har spurt om han kan droppe så kan jeg betale han, men det ville han ikke.

Ts

Anonymkode: 64417...3b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Jeg syns du ber om mye, og er sår på at han er "så mye med samboeren/samboerens familie". Det virker som om du er avhengig av å ha han i livet ditt, og ha kontroll på han. Det er bra du har støttet han økonomisk slik at han har fått seg et bosted, men han er ikke satt i gjeld til deg for resten av livet. Kanskje han trenger litt pause fra deg også. Og hvorfor kan du ikke be kjøperen komme til deg for å hente tingen de har kjøpt?

Anonymkode: c7707...6dd

Jeg ser han jo nesten ikke, kanskje én gang i måneden hvis jeg er heldig og han bor fire kilometer unna meg.

Ts

Anonymkode: 64417...3b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg ser han jo nesten ikke, kanskje én gang i måneden hvis jeg er heldig og han bor fire kilometer unna meg.

Ts

Anonymkode: 64417...3b7

Uavhengig av om det er 1 gang i måneden eller ei, så er han og samboer voksne med egne liv. Jeg ser ikke broren min hver dag jeg heller, til tross for at vi bor i samme borettslag. Avvent litt og la han heller komme til deg med spørsmål om han kan komme på besøk. Da jeg var 22 år var ikke samvær med forelder på topplista over ting jeg villle gjøre jevnlig. Men så er vi alle ulike. Han studerer og jobber, og har samboer. Hverdagen høres hektisk nok ut for en ung voksen, i mitt hode.

Anonymkode: c7707...6dd

[AnonymBruker]

Kan du ikke prate med han da? Si at du gjerne ønsker mer hjelp og besøk og høre hva han tenker om det. Vi som sitter her på kvinneguiden har jo ingen forutsetninger for å bedre situasjonen mellom dere. Også synes jeg du skal være forsiktig med å påstå at _han_ hjelper og stiller opp for svigerfamilien, kan godt være det er svigerdatteren din som har et nært forhold til sin familie og at han bare slenger seg på – kanskje kjenner han på noe som gjør at hans relasjon til deg ikke er like nær og dermed heller ikke tar initiativ til å dra med seg kjæresten for å hjelpe deg osv.

Anonymkode: 908b1...476

[AnonymBruker]

Når jeg var student var det også en periode jeg hadde behov for å utfolde meg i mitt liv, og foreldrene mine kom langt bak i mine daglige prioriteringer. Hadde de da mast og krevd hadde jeg nok trukket meg mer bort, da skole, jobb og det sosiale også krever sitt. Noen år etter er det familielivet og de jeg i større grad prioriterer. Og sånn er livet i perioder når man vokser opp.

Synes ærlig talt du krever mye av han når du ber han ta fri fra sine forpliktelser for å hjelpe deg med noe så ubetydelig som å levere noe du har solgt. Da bør du vel strengt tatt solgt med forbehold om at vedkommende hentet varen. Du ser også forskjell på å prioritere tiden sin i eksamensperioden til å dra i en bursdag som også gir han noe, enn å reise å levere en vare til en ukjent som du har solgt. Det er en rein tjeneste. 

Anonymkode: 7aba7...60a

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt jeg, utenom det etter dødsfallet, så synes jeg ikke det virker så rart at han ikke hjelper med det du spør om. 

Jeg jobbet selv en god del ekstravakter som student, og det var jo viktig å si ja for å gi et godt inntrykk og fortsette å få vakter. Det tar seg heller ikke ut å drive å bytte vakter hele tiden. Så han har jo god arbeidsmoral. 

I eksamensperioden deltok jeg på ting jeg visste om i forkant og hadde tatt med i beregningen når jeg la opp hvordan jeg skulle forberede meg. Noe spontant stilte jeg ikke opp på. Så kunne gjerne skje at jeg var i middagsbesøk hos svigers, men ikke stilte på uplanlagt middag hos mamma. Ikke fordi jeg ikke brydde meg om mamma, men fordi det ikke passet i kabalen der. 

Jeg hadde heller ikke tatt buss frem og tilbake på den måten for å hjelpe å selge noe på finn. Da hadde jeg bedt mamma si at varen må hentes eller at hun måtte bruke fiks ferdig. Hadde jeg hatt egen bil og det var snakk om maks 30 min totalt, ja. 

Anonymkode: 0ed63...91d

[AnonymBruker]

On 12/17/2023 at 11:28 AM, AnonymBruker said:

Han er student og jdg har gitt han penger så han har egenkapital til å kjøpe bolig i fremtiden.

Den settningen likte jeg ikke.. Akkuratt som at du prøver å gi han dårlig samvitighet fordi at du har gitt han penger til bolig, for å hjelpe deg. Det er heller ikke rett

Anonymkode: 1ef91...2d7

[AnonymBruker]

Hva har han gjort før? Hva har du lært han opp til? Gutter må også settes krav til. Fra de er små..

Anonymkode: d94d9...726

[Trolltunge]

Jeg har vært rimelig klar ovenfor barna at når jeg spør dem om hjelp til noe forventer jeg også å få ja, så mye som de forventer at jeg sier ja til, og jeg gjør det. Jeg begynte imidlertid med slike taler fra de var små, og vet ikke hvor mye man kan forvente dersom man aldri har krevd noe av sine barn. Jeg tenker imidlertid at det ikke er for sent å ha en skikkelig samtale med din sønn om dette, og at den samtalen er viktig også for ham.