Moren min vil at "handikappet" bror skal flytte inn med min familie

[AnonymBruker]

Dere får et par mill hver i forskudd på arv? Det kan i såfall gjøre at han kan kjøpe sin egen lille leilighet.

Jeg kjenner flere med autisme, men det er jo ulike nivåer og de jeg kjenner er jo oppegående folk, med barn og jobb. Virker som foreldrene dine ikke har gitt han en sjanse til å prøve seg i livet. Hva slags livskvalitet får han videre, av å ikke jobbe eller delta på noe sosialt? Jeg jobber i helsevesenet, og her jeg bor er det tilrettelagte leiligheter og arbeidsplasser for de med funksjonsnedsettelser/psykisk sykdom. Vet ikke hvordan broren din er, men jeg ville startet hos fastlegen, deretter Nav. Han må bygge sitt eget liv, og om han trenger boveiledning, får man dette også i kommunen. Du kan evt. bistå med å bli hans økonomiske verge.

Anonymkode: f974f...176

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Han kan bo for seg selv uten og være i jobb da. Alt fra daglig tilsyn, til ukentlig tilsyn til uten tilsyn. Det han trenger er en inntekt, og det må være noen andre enn foreldrene som setter  diagnose, vurderer funksjonsevne, inntektsevne , restarbeidsevne . At familien synes han er « handikappet « spiller ingen rolle. Han trenger nok hjelp til og komme ut i jobb etter så langt tid. 

Anonymkode: 552d8...e3d

 

AnonymBruker skrev (På 17.12.2023 den 11.26):

Vet ikke helt hvor jeg skal starte og godt mulig at jeg tråkker noen på tærne, men prøver likevel 

Broren min er det eneste søskenet jeg har og han ble diagnostisert med en mild form for autisme allerede som barn. Det er mer tydelig nå som han er voksen (slutten av 20-årene), han bor fremdeles hos foreldrene mine, og har ikke noen form for utdanning eller jobb. Han kjenner seg ikke igjen i diagnosen og støttefunksjoner har derfor aldri vært involvert (f.eks. så kan han få lettere raserianfall om dette foreslås). Han har altså ikke noen form for inntekt/stønad utover lommepenger foreldrene mine gir ham.

Moren min har siden jeg var i tenårene sagt at jeg kommer til å måtte ta over å ta vare på broren min når de selv blir for gamle. Dette har jeg aldri sagt ja til, men heller tenkt at situasjonen kan endre seg (f.eks. arbeidstrening via nav) og at det finnes botilbud for dem med nedsatt funksjonsevne.

Foreldrene våre har nå gått av med pensjon og prater om at de ønsker å selge huset for å heller flytte inn i en mer vedlikeholdsfri leilighet. De sier at vi (jeg og broren min) kommer til å få et par millioner hver i forskudd på arv fra salget. Min familie (mann og små barn) bor i Oslo hvor boligprisene kan være ganske brutale, så vi ser på dette som en mulighet til å oppgradere bolig (vi skal uansett flytte til noe større mtp barna, men det hjelper veldig på å ha mer egenkapital). 

Men da har det altså startet.. foreldrene mine ser visst etter en leilighet med ett soverom, evt. to slik at de har til gjester. Jeg og mannen får også småkommentarer angående vår boligjakt (vi ser ikke aktivt etter boliger, men foreldrene mine vet at vi ser for oss noe større om ikke så lenge) om at vi også må se etter en bolig med soverom til broren min, evt. en egen kjellerenhet.

Hadde det vær verdens undergang om broren min flyttet inn med oss? Nei, han er selvgående og det er begrenset hvor mye hjelp han trenger. Påvirker det hvilken type bolig og hvilke områder vi kan se etter boliger i? Ja, absolutt. Vi tenker å kanskje få et barn til og så for oss å også ha et gjesterom. Om broren min skal flytte inn med oss trenger vi en bolig med 5-6 soverom her i Oslo og det tror vi ikke at vi har råd til i de områdene vi ønsker. 

Jeg har prøvd å forsiktig foreslå for moren min at denne fordelingen av forskudd på arv kanskje ikke er ideell når vi må se etter bolig med et ekstra soverom enn hva vi så for oss. Foreldrene mine er likevel fast bestemt på at fordeling av arv skal være 50-50. Jeg har også spurt om det kan være en idé at broren min betaler husleie/leieinntekt slik at vi kan betjene et høyere lån, men det var visst også uaktuelt. 

Synes at situasjonen vår til dels er ganske surrealistisk, men hvordan ville dere gått frem? Vi har jobb, nettverk og mannens familie her og ønsker ikke å flytte til en by med lavere boligpriser. Jeg vil gjerne være der for broren min, men samtidig så vil jeg ikke at det skal begrense boligjakten vår. 

 

Anonymkode: 8b1c2...c26

 

Hvor kommer denne misforståelsen om at broren ikke er diagnostisert fra? Og påstander om at dette er bare noe foreldrene tror…?

Sett flere (muligens samme AB?) si det.

Broren ble diagnostisert med autisme som barn alt.

Han må jo selvfølgelig sjekkes for funksjonsevne idag, som ser ut til å ha falt pga manglende stimulans og tilrettelegging mot å leve et selvstendig liv. Men først av alt må kommunen kobles på - ambulant team, autisme team el.l finnes de fleste steder. Kommunen har uansett ansvaret for oppfølging.

 

Anonymkode: db98e...ce2

[AnonymBruker]

issoras skrev (1 time siden):

Bekymringsmelding til hvem? Mannen er myndig og voksen, det er ingen som kan tvinge han til å ta imot tjenester hvis han ikke vil. 

Kommunelegen.

Det bør vurderes om broren er samtykkekompetent, eller om han må få verge for å ivareta egne interesser.

 

Anonymkode: db98e...ce2

[AnonymBruker]

Har trådstarter rømt tråden?

Anonymkode: ac1ba...fa0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.12.2023 den 11.41):

 

Kjernen i saken er jo at han er relativt oppegående og nekter for å ha diagnosen, altså han er for oppgående til å miste autonomi i beslutninger angående ham selv og ønsker samtidig ikke å få noe hjelp. (for han har jo ingen diagnose ifølge seg selv) 

Han kan nok fint bo på egenhånd og har null problem med å være alene i foreldrene mine sin bolig mens de er på ferier og lignende. Det er mer "papirarbeid" han trenger hjelp til med i hverdagen og generelt bare sjekke om alt er som det skal være. 

ts

Anonymkode: 8b1c2...c26

Dette grunnlaget er jo alt for tynt til at du kan påberope deg mer arv.

At andre inkludert deg sykeliggjør han, tror , mener og synser er ikke grunn nok.

Kjernen er at du er tilbøyelig til å kontakte fylkeslegen mot hans vilje. Han ønsker tydeligvis å eie sin egen selvstendighet. Til det trengs det penger.Og ikke deg som boveileder.Men en nøytral en som kan lede han i den retningen han selv vil og ønsker eller kanskje han klarer det utmerket selv!

Du kan ikke lede han i noen som helst retning.Du må tre ut av sjefsrollen.Hvorfor tror du at du er uunnværlig?

 

Anonymkode: b3704...d5f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.12.2023 den 11.35):

Men er dette grunnlag for bekymringsmelding (antar at det er det du snakker om)? Jeg bor som sagt i en helt annen by enn dem og er ikke så veldig involvert lengre

ts

Anonymkode: 8b1c2...c26

Bekymringsmelding og bekymringsmelding.. jeg tror jeg ville gått til fastlege med problemstillingen rett og slett.. Hvordan din brors situasjon blir den dag dine foreldre ikke lenger kan er en problemstilling som dine foreldre skulle ordnet opp i. 
 

 

Anonymkode: 9b012...f9b

[AnonymBruker]

issoras skrev (17 timer siden):

Bekymringsmelding til hvem? Mannen er myndig og voksen, det er ingen som kan tvinge han til å ta imot tjenester hvis han ikke vil. 

Han har jo ikke alltid vært det, en bekymringsmelding burde vært sent for lenge siden. Nå er det fastlegen og boligkontoret som bør kontaktes. Det er ikke helt riktig at man ikke kan tvinge voksne til og ta imot helsetjenester hvis de ikke vil, men det kommer jo an på hvor syk personen er. Hvis han ikke er så veldig syk er det jo og sette krav til han som må til, men uansett så må helsetjenesten kobles inn, og ha diagnosen « handikappet» av familien og leve livet på en arv på 2 millioner vil jo ikke fungere i lengden. Jeg jobber med ungdom med autisme ( også til de fyller 18 og foreldrene ikke har forsørgeransvar lenger) og fatter ikke at ikke dette har blitt oppdaget i barnehage/ barneskole/ ungdomskole. Hvis foreldrene ikke har skjult han da? Eller er han ikke syk, men foreldrene vil at han skal være det? Dette er kanskje bare et godt trolleforsøk, men jo er han for syk til og klare seg selv kan han bli tvunget til og motta helsetjenester som er bra for han, selvom han kanskje ikke innser det sekv her og nå. 

Anonymkode: 552d8...e3d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.12.2023 den 11.33):

Vel, han har jo en funksjonsnedsettelse som gjør at han ikke er i arbeid (om det er pga diagnosen eller manglende oppfølging av foreldrene mine er en annen sak)

ts

Anonymkode: 8b1c2...c26

Du har utrolig tafatte foreldre! Broren din får null hjelp til å klare seg selv. De behandler han som et barn, derav dine holdninger? Han har jo rett på hjelp til å både klare seg i livet, få økonomisk hjelp samt bolig og muligens verge fra NAV. Han kan få økonomisk støtte selv når han bor hjemme. 

Anonymkode: 514d5...7b1

[AnonymBruker]

issoras skrev (17 timer siden):

Bekymringsmelding til hvem? Mannen er myndig og voksen, det er ingen som kan tvinge han til å ta imot tjenester hvis han ikke vil. 

Kommuneoverlegen nå , med tanke på avstanden og alder.. Det kan komme et team hjem til dem og vurdere alt. Hjelpe han med alt egentlig, søknader, lege, nav, psykolog, komme seg til frisøren, kontakte boligkontoret , bli med han på bingo .. what ever. Legger en langsiktig plan for hva han trenger for og klare seg mest mulig selv, få en inntekt, ha et sted og bo, få et best mulig liv. Det er for voksne, barn blir gjerne plukket opp på skolen. Han kan nekte og slippe dem inn, men med tanke på situasjonen vil de komme tilbake, og det kan komme tvang inn i bildet. 

Anonymkode: 552d8...e3d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kommuneoverlegen nå , med tanke på avstanden og alder.. Det kan komme et team hjem til dem og vurdere alt. Hjelpe han med alt egentlig, søknader, lege, nav, psykolog, komme seg til frisøren, kontakte boligkontoret , bli med han på bingo .. what ever. Legger en langsiktig plan for hva han trenger for og klare seg mest mulig selv, få en inntekt, ha et sted og bo, få et best mulig liv. Det er for voksne, barn blir gjerne plukket opp på skolen. Han kan nekte og slippe dem inn, men med tanke på situasjonen vil de komme tilbake, og det kan komme tvang inn i bildet. 

Anonymkode: 552d8...e3d

Tror du seriøst at kommuneoverlegen sender hjem et team hjem til han som skal hjelpe han med alt? Da har du virkelig misforstått noe her.

Anonymkode: ac1ba...fa0

[ops2]

Altså, dere er ganske merkelige hvis dere mener at trådstarter, som har full jobb og små barn, skal kjøre 8 timer og "ta med broren" til fastlege og Nav.

En bror som er fullvoksen og som blir rasende hvis noen nevner at han har en diagnose. Hvordan skal hun gjøre det? Det er ikke en seksåring som man kan bære ut i bilen.

Nei, det eneste trådstarter kab gjøre er å si til foreldrene klart og tydelig at han ikke skal flytte inn hos henne. Ikke noe hvis eller men. Si nei. Selv om hun får 3/4 av arven, så er det ikke nok for å forsørge en mann som kan leve i 40-50 år til.

Å være voldelig er ikke bare fysisk vold. Om han ikke slår sine foreldre, men "bare" blir sint og smeller med dørene, spiller ingen rolle. Det hadde vært lettere for ts og foreldrene å innse situasjonen hvis han hadde brukt knyttnevene på de. Han blir så sint at de unngår å snakke med han. Han bruker ord, kroppspråk og oppførsel for å kontrollere de. Det er psykisk vold, røde flagg i massevis. Her kan bare situasjonen bli verre, hos foreldrene eller hos trådstarter.

Så lenge broren får det som han vil, så er han snill og føyelig. Hvordan blir han om 6-7 år når trådstartes barn har blitt tenåringer? Skal de alltid passe seg for å ikke si noe som kan gjøre han sint?

Nei, pengene er bare en liten del av problemet her.

Foreldrene er oppegående. De har hatt god inntekt, de er i stand til å starte prosessen med å selge bolig og kjøpe leilighet. De er ikke så gamle. De er ikke dumme. De er bare late og vil ha problembarnet bort på enkleste vis. I verste fall har raseriet hans blitt så stort at de er direkte redde for å snakke med han. Jeg synes synd på alle i denne smørja her, men trådstarter kan ikke ta over problemet. Foreldrene må gjøre det. Selv om det blir ubehagelig for de. Blir han sint, får de i verste fall ringe politiet. Men broren må få vite at hans liv som evig guttunge må ta slutt. Foreldrene må få vite i klart språk at det er deres ansvar å ta tak i situasjonen.

Dialogen med foreldrene om hvor broren skal bo, må ta slutt. Foreldrene fornekter at det er noe problem, så lenge trådstarter vil fortsette diskusjonen om hvordan hun skal ta over ansvaret for broren.

 

[AnonymBruker]

Sykelig og nærmest umyndiggjort gjemt bort av foreldrene med ene datters velsignelse nesten et helt liv.

 

Et gufs fra fortiden. Det finnes diagnoser på slike familier som passer på å holde folk nede slik at de skal føle seg bedre selv.

Det finnes  advokater som har erfaring med slike saker som ser det store bildet slik at din bror kan ivaretas økonomisk på en trygg og sikker måte.

Anonymkode: b3704...d5f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Tror du seriøst at kommuneoverlegen sender hjem et team hjem til han som skal hjelpe han med alt? Da har du virkelig misforstått noe her.

Anonymkode: ac1ba...fa0

Nei, ut i fra hva ts skriver så tror jeg broren vil få hjelp. Jeg tror det seriøst ut i fra opplysningene som er gitt,men de kan være feil, og hele tråden kan være tull.  Hjelpe med « alt» blir jo feil, man legger en plan om hva som trengs av hjelp. Bekymringsmelding til kommune / bydelsoverlege går videre til ambulant team eller lignende. 
hva mener du jeg har misforstått?

Anonymkode: 552d8...e3d

[AnonymBruker]

ops2 skrev (23 minutter siden):

Altså, dere er ganske merkelige hvis dere mener at trådstarter, som har full jobb og små barn, skal kjøre 8 timer og "ta med broren" til fastlege og Nav.

En bror som er fullvoksen og som blir rasende hvis noen nevner at han har en diagnose. Hvordan skal hun gjøre det? Det er ikke en seksåring som man kan bære ut i bilen.

Nei, det eneste trådstarter kab gjøre er å si til foreldrene klart og tydelig at han ikke skal flytte inn hos henne. Ikke noe hvis eller men. Si nei. Selv om hun får 3/4 av arven, så er det ikke nok for å forsørge en mann som kan leve i 40-50 år til.

Å være voldelig er ikke bare fysisk vold. Om han ikke slår sine foreldre, men "bare" blir sint og smeller med dørene, spiller ingen rolle. Det hadde vært lettere for ts og foreldrene å innse situasjonen hvis han hadde brukt knyttnevene på de. Han blir så sint at de unngår å snakke med han. Han bruker ord, kroppspråk og oppførsel for å kontrollere de. Det er psykisk vold, røde flagg i massevis. Her kan bare situasjonen bli verre, hos foreldrene eller hos trådstarter.

Så lenge broren får det som han vil, så er han snill og føyelig. Hvordan blir han om 6-7 år når trådstartes barn har blitt tenåringer? Skal de alltid passe seg for å ikke si noe som kan gjøre han sint?

Nei, pengene er bare en liten del av problemet her.

Foreldrene er oppegående. De har hatt god inntekt, de er i stand til å starte prosessen med å selge bolig og kjøpe leilighet. De er ikke så gamle. De er ikke dumme. De er bare late og vil ha problembarnet bort på enkleste vis. I verste fall har raseriet hans blitt så stort at de er direkte redde for å snakke med han. Jeg synes synd på alle i denne smørja her, men trådstarter kan ikke ta over problemet. Foreldrene må gjøre det. Selv om det blir ubehagelig for de. Blir han sint, får de i verste fall ringe politiet. Men broren må få vite at hans liv som evig guttunge må ta slutt. Foreldrene må få vite i klart språk at det er deres ansvar å ta tak i situasjonen.

Dialogen med foreldrene om hvor broren skal bo, må ta slutt. Foreldrene fornekter at det er noe problem, så lenge trådstarter vil fortsette diskusjonen om hvordan hun skal ta over ansvaret for broren.

 

Trenger jo ikke og kjøre dit da, hun har vel telefon eller pc? 
hvis han blir rasende er det helsepersonell som må komme hjem til han, ikke ts som bærer han ut i bilen. Han kan jo ikke fortsette og være uten inntekt, bolig, liv, legehjelp fordi han blir « rasende « . Hvis han er voldelig må jo psykiatrien inn i bildet? 
 

ts kan ikke forsørge han på arv og ta vare på han resten av livet, der er vi enige, men og kontakte et hjelpeapparat er vi merkelige som mener? 

Anonymkode: 552d8...e3d

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Sykelig og nærmest umyndiggjort gjemt bort av foreldrene med ene datters velsignelse nesten et helt liv.

 

Et gufs fra fortiden. Det finnes diagnoser på slike familier som passer på å holde folk nede slik at de skal føle seg bedre selv.

Det finnes  advokater som har erfaring med slike saker som ser det store bildet slik at din bror kan ivaretas økonomisk på en trygg og sikker måte.

Anonymkode: b3704...d5f

med ene datters velsignelse? Jeg tenker dette har vært slik siden de var barn. Hva skulle ts gjort da hun var barn mener du? og jeg tror ikke hun som voksen heller har gitt sin velsignelse til dette, men da har det allerede pågått så lenge at det er vanskelig å snu mønsteret

[AnonymBruker]

Gå til fastlege og NAV, han må få en diagnose og uføretrygd, evten tilrettelagt jobb. Si til foreldrene dine at han ikke får bo hos dere med mindre han tar imot profesjonell hjelp og kan bidra med leieinntekter. Ellers må kommunen ta over.

Anonymkode: 09ce5...2bb

[ops2]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Trenger jo ikke og kjøre dit da, hun har vel telefon eller pc? 
hvis han blir rasende er det helsepersonell som må komme hjem til han, ikke ts som bærer han ut i bilen. Han kan jo ikke fortsette og være uten inntekt, bolig, liv, legehjelp fordi han blir « rasende « . Hvis han er voldelig må jo psykiatrien inn i bildet? 
 

ts kan ikke forsørge han på arv og ta vare på han resten av livet, der er vi enige, men og kontakte et hjelpeapparat er vi merkelige som mener? 

Anonymkode: 552d8...e3d

Dere er merkelige som mener trådstarter skal gjøre noe annet enn å si nei.

Endret 19. desember 2023 av ops2

[regine]

Det du burde lese deg opp på, TS, er noe som heter medavhengighet. Det brukes ofte om pårørende til feks rusmisbrukere - som hele tiden tilrettelegger, tror at de må gjøre slik og sånn for å "hjelpe" misbrukeren. I realiteten tilrettelegger de for at h*n kan fortsette sitt misbruk. 

Sånn som jeg leser det du skriver så er foreldrene dine, men du og, medavhengige i din brors misære. Mest foreldre, men du og. DU skriver at du er villig til at broren skal bo hos dere, at du selvsagt skal tilrettelegge for at han skal fortsette å være "utenfor", ikke stå på egne ben, ikke bo alene etc.

I prinsippet er du villig til å ofre din egen familie og framtid fordi "han klarer seg ikke selv". Og det har du selvsagt rett i  - så lenge foreldrene dine eller du fortsetter å tilrettelegge for ham. Det du burde gjøre er å si til dine foreldre - i klartekst - at du ikke kan akseptere at broren din skal bo hos deg. Ved at du sier klart NEI så må dine foreldre - på et eller annet tidspunkt - forholde seg til at broren din faktisk må få hjelp fra det offentlige. For det vil han få. Det er derfor vi har en velferdsstat, for at mennesker som din bror ikke skal være avhengig av deg eller dine foreldre. 

Jeg forstår at det er vanskelig å si nei til din mor, du har jo alltid fått høre at broren "blir" ditt ansvar. Men for din egen del og for dine barns del, for ditt ekteskaps del, så MÅ du faktisk gjøre det. Du vet ingenting om hva framtiden bringer, og om noen år kan du være både skilt og syk. Og hva da med broren din? En annen sak er at jeg vil anse det som svært trolig at du blir skilt dersom broren din flytter inn til dere. For det er noe annet å ha en voksen person boende i huset, tilstede ved alle måltider etc enn om det "bare" er deg og mannen/barna. Du sier også at dere vil ha et barn til - hvordan tenker du det skal gå, med et ekstra voksent barn i huset??

Du skriver i overkant mye om dette med arven - at det vil hjelpe dere til å få kjøpt større hus. Men er det en pris du er villig til å betale - altså i prinsippet at du nærmest lar deg "kjøpe" av dine foreldre til å overta ansvaret for broren din? Jeg tror du bør tenke nøye gjennom den økonomiske disposisjonen her også, for dette handler om mye mer enn at det er "urettferdig" - neoe det jo faktisk er- at arven deles likt, mens du skal kjøpe hus som er stort nok for dere begge. Det handler også om at dine foreldre "kjøper" ditt samtykke i å oveta ansvaret. 

 

[AnonymBruker]

For det første må han bli vurdert for uføretrygd, slik at han har egen inntekt. Så uverdig å måtte leve av foreldrene sine. 
Så må det sjekkes om han kan få en eller annen form for bolig. Dette er jo det vanlige i slike tilfeller. 
Det vil være best for både din familie og for broren din. Han må få oppleve selvstendighet og frihet, selvsagt innenfor det som er mulig innenfor hans funksjonsnivå. 

Anonymkode: 83cbe...03e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Gå til fastlege og NAV, han må få en diagnose og uføretrygd, evten tilrettelagt jobb. Si til foreldrene dine at han ikke får bo hos dere med mindre han tar imot profesjonell hjelp og kan bidra med leieinntekter. Ellers må kommunen ta over.

Anonymkode: 09ce5...2bb

Han får ikke uføretrygd sånn ut av det blå, det er ikke sånn det funker.

Anonymkode: ac1ba...fa0