Moren min vil at "handikappet" bror skal flytte inn med min familie

[AnonymBruker]

1. Barn vokser ikkje av seg autisme, derfor har han det framleis. Og har fått tilsynelatande ingen eller lite hjelp i voksen alder til å bli autonom. Mange vaksne autistar framstår lite autistiske fordi dei tilpasse seg samfunnet og kamuflere autismen.

2. Ikkje la han flytta inn. Det er ikkje ditt ansvar og følje med ein bøttebalett av problemer du ikkje har tenkt igjennom. Sjølv om han er snill og greie seg ok sjølv. Det mora di driver med er utpressing.

3. Det er ingen automatikk i at han burde vore ufør, kvifor arbeida når man får alt dekka heima? Kvifor utsetta seg sjølv for ubehagelige situasjoner frivillig når man kan slippe? Eg er sjølv vaksen autist og hadde heilt klart likt den ordninga. Eg trenger nesten ingen sosial kontakt. Klart vi er forskjellige, eg "slo opp" med verna bedrift, utdanna meg, gjekk i intensiv terapi og har i mange år arbeida utan noko apparat. Eg har gode strategiar og system som fungerer. Det kan godt vere broren din burde vore ufør, mange av oss er det og burde vere det! Men det pisse meg litt off at ein diagnose er synonymt med uførhet. Han har jo ikkje prøvd arbeidslivet ein gong! Kva i alle dagar?? 

Anonymkode: 5a665...ea6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

 

3. Det er ingen automatikk i at han burde vore ufør, kvifor arbeida når man får alt dekka heima? Kvifor utsetta seg sjølv for ubehagelige situasjoner frivillig når man kan slippe? Eg er sjølv vaksen autist og hadde heilt klart likt den ordninga. Eg trenger nesten ingen sosial kontakt. Klart vi er forskjellige, eg "slo opp" med verna bedrift, utdanna meg, gjekk i intensiv terapi og har i mange år arbeida utan noko apparat. Eg har gode strategiar og system som fungerer. Det kan godt vere broren din burde vore ufør, mange av oss er det og burde vere det! Men det pisse meg litt off at ein diagnose er synonymt med uførhet. Han har jo ikkje prøvd arbeidslivet ein gong! Kva i alle dagar?? 

Anonymkode: 5a665...ea6

 

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Foreldrene mine, spesielt moren min, har til vane for å forvente det verste før det har skjedd. Altså, hun har siden jeg var i tenårene sagt at han sikkert aldri kommer til å klare å få seg en jobb, så da har de heller ikke jobbet spesielt målrettet for at han skal få det til heller.

Broren min har hatt kortere perioder hvor han har hatt enkle jobber og det har gått helt fint (altså jeg har jo faktisk vært den som har kommet over jobbannonnsene på finn, fått ham til å søke, lest gjennom/skrevet søknad, osv), men jobbene har vært av typen sesongbaserte eller endt opp som permittert på grunn av covid. Jeg tror at grunnen til at han ikke får tilbud om å komme tilbake igjen er på grunn av at han faller gjennom på det sosiale på arbeidsplassen og ikke klarer å danne en relasjon til sjefene han har hatt, noe som gjør at de heller prioriterer andre ansatte. Jeg mener at han kan være i arbeid (og trives med det), men trenger hjelp i store deler av prosessen (noe jeg ikke lengre har tid til å gjøre med egen jobb og mann og barn).

Nå lar foreldrene mine han leve i hans egen verden og har nok gitt opp på den måten at de ser ham som noen som konstant kommer til å måtte bo hjemme. Det er ikke noe stigma rundt diagnosen utover at de ikke prater med ham om diagnosen hans da de ikke orker å forholde seg til raseriutbruddene hans. 

Forresten, jeg ser at noen har misforstått og tror at jeg ikke kommer til å få noe forskudd på arv om jeg ikke lar han flytte inn, det stemmer ikke. Jeg kommer fremdeles til å få arv, men foreldrene mine har et veldig tunnelsyn på at broren min nå må flytte inn med meg og min familie. Er foreldrene mine urimelige og forverrer arven situasjonen? Absolutt, men essensen er at foreldrene mine ikke ser noen annen utvei (fordi de har gitt opp og ikke lengre prøver å finne ut av hva slags hjelp broren min har krav på og få ham til å motta hjelp)

ts

Anonymkode: 8b1c2...c26

 

Broren har prøvd seg i jobb, med hjelp av TS til å søke. Han har fungert fint i jobb, og trivdes med å jobbe.

Bare framhever dette, fordi mange ser ut til å ha gått glipp av det.

Det gjør jo saken bare enda mer tragisk, når broren tydeligvis fungerer så bra at han kunne fått til et nokså vanlig liv med litt hjelp.

Og som du sier - med hans historikk er det ingen automatikk i noen uføretrygd nei.

 

Anonymkode: db98e...ce2

[Alice123]

Ts, som veldig mange andre i tråden har påpekt:

du bor 8 timer unna foreldrene og broren din og har ikke bodd med dem på 10+ år. Du skriver selv flere ganger at du på grunn av avstand og kun telefonkommunikasjon ikke har full oversikt over situasjonen hjemme eller helsesituasjonen til din bror, annet enn at han blir så oppfarende at foreldrene dine/deres vegrer seg for å ta opp temaet.

I praksis vet du ikke noe annet enn det foreldrene dine vil du skal vite, og de vil også at du skal overta det fulle ansvaret for han resten av hans, eller ditt, liv. Så det er rimelig å anta at informasjonen du får i beste fall er mangelfull.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Ser du på autister som handikappede? Jøss, kanskje på tide å gjøre noe med fordommene dine først.

Anonymkode: bc769...c00

HAHAHA! Snakk om å drite seg loddrett ut. Kjøp deg en krenkekrakk, a!

Anonymkode: 8ee2f...53c

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

 

 

Broren har prøvd seg i jobb, med hjelp av TS til å søke. Han har fungert fint i jobb, og trivdes med å jobbe.

Bare framhever dette, fordi mange ser ut til å ha gått glipp av det.

Det gjør jo saken bare enda mer tragisk, når broren tydeligvis fungerer så bra at han kunne fått til et nokså vanlig liv med litt hjelp.

Og som du sier - med hans historikk er det ingen automatikk i noen uføretrygd nei.

 

Anonymkode: db98e...ce2

men omg da. da må han få jobbe da!!!

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (3 minutter siden):

men omg da. da må han få jobbe da!!!

 

Eh, ja?

Men han får jo ikke til dette på egenhånd, og har mistet mye sosial læring og annen læring han burde hatt, så han nå er mer preget av autismen enn da han var yngre.

Det vil ta tid å komme tilbake dit, og han trenger et team rundt seg som kan hjelpe ham dit - når foreldrene har sviktet ham over år.

TS må først og fremst sette hardt mot hardt ovenfor foreldrene, at nå må hjelpeapparatet involveres, når de ikke har lagt to pinner i kryss for at broren skal få selvstendighet, tilrettelagt jobb og hjelp med leilighet og støtte for å bo.

 

Anonymkode: db98e...ce2

[AnonymBruker]

Du skal selvsagt ikke overta ansvaret etter dine foreldre, som åpenbart har sviktet sønnen sin. Tenk hvilke fremtidsmuligheter de har tatt fra han, ved å gjøre han denne bjørnetjenesten. Han kunne jo kanskje hatt noe arbeidsevne i en vernet bedrift, han kunne trives med å bo for seg selv i kommunal leilighet (eventuelt i en type bofelleskap) og uansett har de fratatt han uføretrygd. Og hadde han fått riktig hjelp tidlig, kunne livet hans sett helt annerledes ut nå. Både funksjonsmessig og med tanke på livskvalitet. Det er bare trist. Jeg skjønner at foreldrene dine ikke mener noe vondt med hvordan de behandler sønnen sin, men de har like fullt ødelagt så mye for hans nåtid og fremtid. 

Anonymkode: 3cd41...180

[AnonymBruker]

Det virker som foreldrene dine tror penger kan kjøpe dem ut av knipa. Jeg hadde flyttet til et lite hus som ikke hadde plass til broder'n. 

Anonymkode: 5811a...027

[Enmanelskeråhate]

De må jo uansett få han utredet og avklart i forhold til jobb/trygd uavhengig av hvem og hvor han skal bo, han må jo få seg en inntekt, det må jo være 1 pri

[AnonymBruker]

Lofilteret skrev (21 timer siden):

Jeg har vanskelig for å ta dette seriøst. I slutten av 20-årene og får lommepenger av foreldre. Hvorfor er han ikke ufør? Ja, det er mye som ikke rimer rundt situasjonen rundt han, men at det i tillegg skal være en selvfølge at søster skal "arve" broren, det tar kaka. Det finnes masse tilgjengelig tilrettelegging i samfunnet i dag, både bolig og arbeid. Hvorfor er ikke noe av det gjort tilgjengelig for denne mannen?

Jeg skjønner heller ikke at TS og mannen i det hele tatt tenker på å innlosjere mannen. Han kan få et godt liv med litt tilrettelegging fra det offentlige.

Dette tror jeg veldig på.

Er akkurat som en barndomsnabo. 

Raring, Bor hos mor og far, aldri hatt jobb. Finnes mange av dem rundt i bygde- Norge! 

Anonymkode: a3682...5d3

[AnonymBruker]

Si nei TS for din brors skyld.

Anonymkode: 5811a...027

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Når ble det SØSKENE sine ansvar å oppdra barn de ikke har selv født?  Ta deg sammen -  det er rett og slett foreldrene som har skylden for å ikke ha fått hjelp til sønnen sin, da kan de leve med konsekvensene av dette valg. 

Anonymkode: 7c3e3...903

Det er ikke søsknene sine sitt ansvar og oppdra barn de ikke har født/ egne søsken nei. Det er ikke snakk om og oppdra, men og i det minste sende en bekymringsmelding. Ikke fordi det er søskens ansvar, men samfunnsansvar. Hadde dette vært naboene eller noen du kjente til og du bare hadde oversett det- så ta deg sammen selv. 

Anonymkode: 552d8...e3d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Nei det er ikke verdig at syke folk skal bo alene ensomme , i praksis dumpet i et mørkt rom for seg selv, bare de har tak over hodet og mat så skal alt være bra. Du kan jo prøve det selv se hvor kult det er...

Skjønner foreldrene godt, de ønsker at broren skal være en del av noe, men, tydeligvis ikke mye å være del av og jaja, da får det være slik da, sånn er verden.

Anonymkode: 39c2a...f08

I et mørkt rom? Bare for seg selv? Hvis man får lån av husbanken kan man kjøpe hvilken bolig man vil, og med inntekt kan man kjøpe lyspærer og stearinlys. Folk er jo ulike, og hvor mye man vil være for seg selv er individuelt. Ja, jeg vil heller bo alene i egen leilighet enn i et rom hos søstern min eller foreldre mine. Prøvd det og bo i egen leilighet ( med lys)  selv. Kjempe kult. 
 

forldrene ønsker jo ikke at broren skal være en del av noe, da hadde de jo søkt hjelp. Han kan jo både være en del av familien og ha egen inntekt og eget liv. 

Anonymkode: 552d8...e3d

[AnonymBruker]

Eva-Lena skrev (18 timer siden):

Ta han med til fastlegen og søk om uføre. Da får han evt en inntekt og kan søke om å få bo på steder ala Tangerudbakken. At du skal overta det ansvaret er ikke riktig. Det er ikke din skyld at han er som gan er og heller ikke at foreldrene deres har sydd puter under armene hans i alle år.

Hvorfor er det ikke søkt om uføre for lengst?

🤣 funker ikke helt sånn, men og kontakte fastlegen er en start. 

Anonymkode: 552d8...e3d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Må man ikke gjennom arbeidstrening først før man søker om uføre? Ts hevder at han er veldig selvstendig så da ligger det vel ikke noen automatikk i at han skal få trygd fordi han ikke vil jobbe?

Anonymkode: bc769...c00

Jo, men det er jo en start. Kanskje han fungerer godt i arbeidstrening og får seg jobb? Kanskje det ikke fungerer og han blir ufør? Uansett får han en inntekt , og muligheten til i det minste og prøve seg ut. 

Anonymkode: 552d8...e3d

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (16 timer siden):

dere? de mener du. Ts har da ikke noe ansvar her

Nei, ts har ikke noe ansvar her, foreldrene har ansvaret. Men tafatt? Jo, så til de grader. Tafatt er og se på noe som er feil og ikke gidde og gjøre noe med det, fordi det ikke er dens ansvar. 

Anonymkode: 552d8...e3d

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (16 timer siden):

da må han bli pusha til å prøve seg i jobb så han får en inntekt da, slik at han kan flytte for seg selv

Han kan bo for seg selv uten og være i jobb da. Alt fra daglig tilsyn, til ukentlig tilsyn til uten tilsyn. Det han trenger er en inntekt, og det må være noen andre enn foreldrene som setter  diagnose, vurderer funksjonsevne, inntektsevne , restarbeidsevne . At familien synes han er « handikappet « spiller ingen rolle. Han trenger nok hjelp til og komme ut i jobb etter så langt tid. 

Anonymkode: 552d8...e3d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Da regner du vel med folk med adhd som handikappede også da siden de også har en utviklingsforstyrrelse? Dette blir for dumt. Skjønner at du følte deg truffet, men bare fordi du faktisk har fått et handikapp så betyr det ikke at alle andre med diagnoser er «handikappa».

Anonymkode: ac1ba...fa0

Når man har en diagnose som er til hinder for å fungere på linje med "normale" folk så har man så absolutt et handikap. Mitt handikap hindrer meg ikke i å fungere i verken jobb, hjem eller på en rekke andre arenaer.

Om din diagnose/utviklingsforstyrrelse har gjort deg ufør og du er trygdet, vil jeg si at handikappet ditt på mange måter kan anses som større enn mitt. 

Anonymkode: 58890...723

[Gjest issoras]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Det er ikke søsknene sine sitt ansvar og oppdra barn de ikke har født/ egne søsken nei. Det er ikke snakk om og oppdra, men og i det minste sende en bekymringsmelding. Ikke fordi det er søskens ansvar, men samfunnsansvar. Hadde dette vært naboene eller noen du kjente til og du bare hadde oversett det- så ta deg sammen selv. 

Anonymkode: 552d8...e3d

Bekymringsmelding til hvem? Mannen er myndig og voksen, det er ingen som kan tvinge han til å ta imot tjenester hvis han ikke vil. 

[AnonymBruker]

Hadde jeg aldri godtatt uansett funksjonsnivå på søskenet mitt. Hvorfor søker de ikke bolig til han? Eller han kjøper seg egen bolig? Han kan få bistand fra kommunen hvis det er enkelte oppgaver i forbindelse med det å bo er for krevende for han, eventuelt en verge.

Anonymkode: 088df...6a5