Moren min vil at "handikappet" bror skal flytte inn med min familie

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (11 minutter siden):

med ene datters velsignelse? Jeg tenker dette har vært slik siden de var barn. Hva skulle ts gjort da hun var barn mener du? og jeg tror ikke hun som voksen heller har gitt sin velsignelse til dette, men da har det allerede pågått så lenge at det er vanskelig å snu mønsteret

Så er mere penger løsningen slik at hun slipper å snu mønsteret? 

 

Jeg synes det virker merkelig at Ts vurderer å påta seg ansvar mot å få større del av arven. Bare hun får mere av kaka er alt liksom greit. Å men se alle hvor snill jeg er mot min bror.

 

Det er jo en forbrytelse mot broren som trenger hjelp til å få et selvstendig liv slik at han ikke ender opp som søsterens nyttige idiot.Han trenger sine arvepenger selv til egen bolig.

 

 

Anonymkode: b3704...d5f

[ops2]

En søster får ikke sitte og bestemme noe for en voksen bror som har en lett autismediagnose. Hun har ingen myndighet.

Han ikke er interessert i hjelp, han nekter for å ha en diagnose, han er voksen og myndig, og foreldrene lar han bo hos seg.

Hva skal hjelpeapparatet gjøre, når han har det helt utmerket slik han har det... Da må foreldrene på banen og si til Nav: "Vi skal flytte til en liten leilighet, og vi kan ikke ha han boende."

Han er ikke et mishandlet barn. Det er ikke noen lov som sier at en voksen mann må ha inntekt fra det offentlige eller inntekt fra arbeid. Han blir forsørget av sine foreldre. Staten er helt ok med at folk frivillig forsørger andre.

Foreldrene må melde fra til Nav at hans livssituasjon kommer til å endres, at han kommer til å stå uten inntekt.

Tror foreldrene at 2 millioner på konto er en lur ide? Hva stopper han fra å bruke opp pengene? Hva hvis han får en venninne, som vil bruke han som sugar daddy? Han har jo ikke noe begrep om penger. I verste fall flytter han til utlandet og lever som en konge til pengene er oppbrukt. Så vil han bo gratis hos søsteren, når ingen andre vil ha han.

Har han penger fra Nav og er i en tilrettelagt jobb, så klarer han seg, selv om han bruker opp to millioner. Men er ikke noe av det i orden, så har han ingen sikkerhet.

 

Endret 19. desember 2023 av ops2

[AndreaJohan]

Selvfølgelig skal ikke broren din bo hos deg. Du har din egen familie og du er ikke en verge. 

Sett foten ned. Foreldrene dine er frekke. Hadde dette vært meg hadde jeg blitt voldsomt provosert og nærmest kjeftet på mine foreldre. "Dere har aldri giddet å oppdra gutten eller skaffe han hjelp, dere behandler han som en baby og skylder på en mild sykdom. Dere har gjort han til en bordskjemt baby, nå skal dere pensjonere dere og lempe mamma-ansvaret over på meg? Ikke fa**. Han får skaffe seg jobb eller behandlingsplass om han er så syk"

[AndreaJohan]

On 12/17/2023 at 11:39 AM, AnonymBruker said:

Foreldrene dine burde ha sørget for at han fikk uføretrydg hvis han ikke kan jobbe.

Anonymkode: c8ff2...63c

Du får ikke uføretrygd om du ikke er syk. Som situasjonen blir beskrevet er han ikke syk. Han har en mild forstyrrelse, men foreldre har oppdratt han til å være en handlingslammet baby

Endret 19. desember 2023 av AndreaJohan

[AndreaJohan]

On 12/17/2023 at 11:58 AM, AnonymBruker said:

Det er absolutt noe jeg kan prøve å få til, men jeg bor som sagt i Oslo og her får man ikke noe særlig for et par millioner (ønsker heller ikke at han skal bo i belastede områder for jeg er livredd for at han skal finne på å gå bort til feil folk og risikere å bli banket opp. Han er selvfølgelig det motsatte av street smart). 

ts

Anonymkode: 8b1c2...c26

Vi lever i Norge, ikke i gettoen... Han kan fint leve utenfor byen uten å få juling. Autisme finnes utenfor Oslo sentrum også 

[AnonymBruker]

On 12/17/2023 at 2:09 PM, AnonymBruker said:

Herregud, du vet da ingenting om denne broren og om han er undervurdert eller ikke.

Kan forstå om søsteren nekter og er egoistisk, sånn er folk nå til dags, men da bør foreldrene også nekte henne arv og la alt gå til broren. 

Anonymkode: 39c2a...f08

Han har tydeligvis vært vurdert av helsepersonell om han har diagnose, og det er blitt gjort en vurdering som tilsier at han ikke trenger verge og har egen autonomitet. Ergo er han istand til å forsørge seg selv om foreldre ikke behandler han som han er 14 år. 

 

Er du moren hennes? Håper for guds skyld du ikke har barn. Forvente at ditt eget barn med familie skal ta jobb som 100% verge fordi du ikke gidder. Hun har ikke laget eller oppdratt denne gutten. 

Anonymkode: 208e9...48a

[AnonymBruker]

On 12/17/2023 at 2:33 PM, AnonymBruker said:

men hun burde ha gjort noe for at han skulle få egen inntekt for veldig lenge siden.

Anonymkode: 552d8...e3d

Hvorfor? Tror du blander foreldrerolle og søsken rolle. Mener du oppriktig at et søsken skal legge ifra seg egen familie, jobb og/eller studier for å tvinge bror ut i tiltak? 

Anonymkode: 208e9...48a

[AnonymBruker]

On 12/17/2023 at 2:39 PM, AnonymBruker said:

Skjønner foreldrene godt, de ønsker at broren skal være en del av noe, men, tydeligvis ikke mye å være del av og jaja, da får det være slik da, sånn er verden.

Anonymkode: 39c2a...f08

Du er dobbelt moralsk. Du sitter der på din høye hest og kaller andre egoistiske når DU er den egoistiske. Du som sitter å forsvarer å lempe verge-ansvar over på andre. Er det ikke egoistisk å være forelder, ødelegge et barn, ikke gidde å være forelder lenger så du krever at det andre barnet ditt skal være mamma istedenfor? 

Hallo? Ser du hva du skriver? 

Anonymkode: 208e9...48a

[AnonymBruker]

Jeg har også en bror med ganske høytfungerende autisme, som bor hjemme i voksen alder. I motsetning til Ts foreldre har vår mor jobbet bevist mot at han skal bli selvstendig.

Han ble ikke diagnostisert før i voksen alder, når kravene til ham ble for store. Da han traff veggen fikk han beskjed om at han var voksen, og voksne drar til legen når noe er i veien, og de drar på nav når de ikke klarer å jobbe eller studere. Han fikk velge om han skulle avtale time selv eller om mor skulle gjøre det. Etterhvert fikk han veileder på nav og en diagnose.

Han har ikke noe forhold til diagnosen, men har akseptert at andre liker å få vite det.

Han var fast bestemt på å fullføre studie, og fikk støtte til det. Mor avtalte med ham at så lenge han hadde fremgang i studiet skulle han få bo hjemme, men han måtte gjøre sin del av husarbeidet utenom eksamtid. Studiet krevde at han sto opp, kom seg ut og traff andre. Korona ødela desverre mye, så han bestemte seg for å slutte. Vi hadde selvfølgelig håpet han skulle få en vanlig jobb med utdannelsen, men vi er ikke overrasket.

Siden han hadde oppfølging fra nav også gjennom studiet ble han fanget opp, og satt rett I tiltak. Dette virker det som fungerer. Mor og Nav jobber nå sammen om å overbevise ham om å søke ufør, men det tar tid. Vinkelen de arbeider mot er at ufør ikke betyr at han ikke kan arbeide, men at det gir en økonomisk trygghet, slik at han kan flytte ut.

Mens han nå bor hjemme jobber mor for å øke boevnen hans. Målet hennes er at han skal klare å leve på egenhånd, og ikke bli en byrde på oss søsknene. Hans hjerne fungerer på en annen måte, og han klarer ikke å være slik samfunnet forventer, men han er likevel en selvstendig, voksen mann.

 

 

Jeg vet ikke helt hva du kan gjøre, Ts, men jeg tror du må starte med å ta en alvorsprat med dine foreldre. De har ødelagt fremtiden for sin egen sønn. De har behandlet en voksen mann som et lite barn, som må dulles med og passes på. Min bror ville gitt dem et foraktfullt fnys og sett bort fra dem som om de hadde fått tre hoder.

Anonymkode: 2cffb...a54

[AnonymBruker]

Jeg synes det kan være verdt å snu alle steiner på jakt etter en løsning her, og stille spørsmål ved alt. Det er klart ut fra hva du skriver, TS, at din bror kunne hatt langt flere muligheter dersom foreldrene hadde håndtert situasjonen på en annen måte. 
Jeg kom faktisk til å tenke på noen saker som har versert i media de siste årene hvor det har blitt satt diagnoser som i ettertid har vist deg å være feil. Først nevner jeg Natasha, kvinnen som ble fratatt barna på sykehuset fordi hun hadde en diagnose hun ikke engang kjente til.

Sitat

"Diagnosen psykisk utviklingshemmet fikk Natasha av en lege på Sykehuset Innlandet da hun var 13 år gammel, i forbindelse med en søknad om trygdeytelser.

Han benyttet følgende diagnose: Uspesifisert psykisk utviklingshemming med betydelige atferdsproblemer.

– Vi har dokumenter fra 2005 som viser at legen har gitt en diagnose uten å ta tilstrekkelige gode tester. Han hadde heller ikke noe mandat til å sette en diagnose, sier Natasha og Eriks advokat, Astrid Gjøystdal til TV 2.

Dernest nevner jeg Magnus, som fikk en diagnose han ikke kjenner seg igjen i etter at han har vært utsatt for langvarig mobbing på ungdomsskolen. 

 

Sitat

 

– Diagnose til hjelp

Det var psykolog Kjersti Tolo Hausberg som i fjor ga Magnus Hanssen diagnosen Aspergers Syndrom.

Det gjorde hun som psykolog på Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUP) ved Stavanger universitetssykehus.

I likeht med de øvrige uttaler hun seg om saken, etter at Magnus Hanssen har gitt Aftenbladet fullt innsyn.

Psykologen vedgår at hun var usikker på om diagnosen var rett.

– Men jeg tenker at en diagnose mange ganger kan utløse rettigheter for pasienten. Og i denne saken så jeg en gutt som var falt utenfor og som trengte tilrettelegging.

– Vanskene var så store, at jeg mente diagnosen ville være til hjelp. Han var tydelig på at det var feil måte å se det på. Han var selv opptatt av at mobbingen var årsaken til problemene. Selvfølgelig påvirket mobbingen ham. Men jeg kunne ikke se at hans historie utelukket diagnosen, sier Kjersti Tolo hausberg.

 

 

Anonymkode: 781db...80b

[AnonymBruker]

Til sist har man jo ekstremtilfeller som f.eks dette. 

https://www.biography.com/crime/gypsy-rose-blanchard-mother-dee-dee-murder

 

Selv har jeg faktisk erfaring med at foreldre kan overdrive barnets behov for å få tilkjent stønader. Både jeg og mitt søsken har bekreftede  fysiske, målbare og synlige diagnoser, men hjelpebehovet kan variere.
Mine foreldre overdrev dette hjelpebehovet og løy på oss diverse behov vi ikke hadde, kun for å skaffe seg stønader. Og de få behovene vi faktisk hadde, ble ikke dekket. 
 

Grunnen til at jeg skriver dette, er at jeg lurer på hvilken motivasjon dine foreldre hadde for å skaffe din bror denne diagnosen. Din bror kjenner seg ikke igjen i den, og muligens kan hans problemer kan muligens stamme fra en oppvekst med overbeskyttende foreldre snarere enn en reell diagnose. 

Anonymkode: 781db...80b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han får ikke uføretrygd sånn ut av det blå, det er ikke sånn det funker.

Anonymkode: ac1ba...fa0

Ikke sikkert veien er så lang, hvis funksjonsnivået er såpass dårlig som TS antyder. Han har hatt diagnose i mange år, så dokumentasjonen er på plass mtp historikk. Uansett må prosessen påbegynnes. 

Anonymkode: 83cbe...03e

[Luckiness]

Arven har ingenting å si her.

Enten så lar dere din bror bo i samme hus som dere og krever at han betaler sin del av kostnader. Eller dere kjøper med kjellerleilighet og han kan betale normal leie til dere hvis han vil bo der som normal leietaker.

Eller så kjøper dere hus som passer dere og dere kjernefamilie. Din bror må selv ordne seg sted å bo, evt med hjelp fra deres foreldre.

Dere bestemmer. Det er deres liv. Dere har ingen plikt til å følge opp deres bror. Ja, dine foreldre er nok veldig redd for hvordan det skal gå med sin sønn. Men det er de som ikke har tilrettelagt for at han skal kunne leve et selvstendig liv med evt hjelp av div instanser for å klare seg. Så da får de ta støyten for det nå.

Ulempen dersom dere ikke innfrir dine foreldres krav er selvsagt at de kan ende opp med å gi mindre eller ingen forskudd på arv til dere og at relasjoner kan bli dårlig. Men antar dere ikke kjøper over evne kun fordi dere forventer forskudd på arv. Bolig bør kjøpes med tanke på egen evne og inntekt, ikke planlagt arv. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Jeg har også en bror med ganske høytfungerende autisme, som bor hjemme i voksen alder. I motsetning til Ts foreldre har vår mor jobbet bevist mot at han skal bli selvstendig.

Han ble ikke diagnostisert før i voksen alder, når kravene til ham ble for store. Da han traff veggen fikk han beskjed om at han var voksen, og voksne drar til legen når noe er i veien, og de drar på nav når de ikke klarer å jobbe eller studere. Han fikk velge om han skulle avtale time selv eller om mor skulle gjøre det. Etterhvert fikk han veileder på nav og en diagnose.

Han har ikke noe forhold til diagnosen, men har akseptert at andre liker å få vite det.

Han var fast bestemt på å fullføre studie, og fikk støtte til det. Mor avtalte med ham at så lenge han hadde fremgang i studiet skulle han få bo hjemme, men han måtte gjøre sin del av husarbeidet utenom eksamtid. Studiet krevde at han sto opp, kom seg ut og traff andre. Korona ødela desverre mye, så han bestemte seg for å slutte. Vi hadde selvfølgelig håpet han skulle få en vanlig jobb med utdannelsen, men vi er ikke overrasket.

Siden han hadde oppfølging fra nav også gjennom studiet ble han fanget opp, og satt rett I tiltak. Dette virker det som fungerer. Mor og Nav jobber nå sammen om å overbevise ham om å søke ufør, men det tar tid. Vinkelen de arbeider mot er at ufør ikke betyr at han ikke kan arbeide, men at det gir en økonomisk trygghet, slik at han kan flytte ut.

Mens han nå bor hjemme jobber mor for å øke boevnen hans. Målet hennes er at han skal klare å leve på egenhånd, og ikke bli en byrde på oss søsknene. Hans hjerne fungerer på en annen måte, og han klarer ikke å være slik samfunnet forventer, men han er likevel en selvstendig, voksen mann.

 

 

Jeg vet ikke helt hva du kan gjøre, Ts, men jeg tror du må starte med å ta en alvorsprat med dine foreldre. De har ødelagt fremtiden for sin egen sønn. De har behandlet en voksen mann som et lite barn, som må dulles med og passes på. Min bror ville gitt dem et foraktfullt fnys og sett bort fra dem som om de hadde fått tre hoder.

Anonymkode: 2cffb...a54

Jeg kjenner noen som har en sønn som fikk ung ufør pga en medfødt skade (altså ikke autisme). De sier det samme, uføretrygd betyr ikke at det er umulig for ham å jobbe i fremtiden, men at han har en inntekt i bunn uansett hvis det ikke skulle gå. 

Anonymkode: 83cbe...03e

[AnonymBruker]

AndreaJohan skrev (1 time siden):

Du får ikke uføretrygd om du ikke er syk. Som situasjonen blir beskrevet er han ikke syk. Han har en mild forstyrrelse, men foreldre har oppdratt han til å være en handlingslammet baby

Autisme er ingen sykdom, men likevel er det mange med autisme som får uføretrygd. Det går på inntektsevne, ikke «grad av sykdom». Vi vet ikke hva som har skjedd eller ikke skjedd med denne mannen, men uansett om foreldrene har gjort dette verre eller ikke, er det inntektsevne og funksjonsnivået hans NÅ som teller. 

Anonymkode: 83cbe...03e

[AnonymBruker]

AndreaJohan skrev (37 minutter siden):

Vi lever i Norge, ikke i gettoen... Han kan fint leve utenfor byen uten å få juling. Autisme finnes utenfor Oslo sentrum også 

Ja, jeg bor i et av disse «belastede» områdene. Det er ikke så «belastet» som noen synes å tro. Leilighetene i mitt område begynner på 2,8 millioner-isj (og det er de aller minste blokkleilighetene). De som flytter hit nå har stort sett høyere utdannelse (stort sett master, men også bachelorgrad) og jeg har inntrykk av at de tjener 600 000 ++.

Hvor tror du førstegangskjøperne har lang universitetsutdannelse men ikke har arvet penger bosetter seg? Riktig! De må enten ta til takke med mikroleiligheter på 15 kvadrat i sentrum, flytte ut av byen (og få veldig lang pendlervei) eller vurdere Groruddalen. De som i tillegg er oppegående nok til å lese polititets statistikk om kriminalitet i Oslo, vil forstå at dette området slett ikke er så «belastet» som noen vil ha det til.

I de tilfellene det forekommer vold i disse områdene, er det stort sett ungdomskonflikter. Det er veldig lite «blind vold» og jeg lo høyt da jeg leste hva TS skrev om at broren risikerte å bli slått ned dersom han gikk bort til «feil folk». Det skjer nok ikke
 

Til TS:

Jeg har bare lest første del av tråden, men jeg er enig i at du ikke kan pålegges å ta økonomisk ansvar for broren din. Han må enten ut i en tilpasset jobb, eller få en form for stønad.

Ellers er jeg ikke så negativ som mange andre for tanken om at han skal bo sammen med deg, eller i en leilighet du eier. Jeg vet om en situasjon som ligner litt, men han har en annen form for funksjonsnedsettelse. Han bor i en OBOS-leilighet som broren eier. Ettersom han har utfordringer som ikke er forenelige med å håndtere store mengder penger, fikk broren hans forskudd på arv for å kjøpe en blokkleilighet som lillebroren kunne bo i.  OBOS har en klausul som gjør at man kan leie ut til søsken på ubestemt tid. Lillebroren klarer seg stort sett selv, og betaler fellesutgiftene med stønaden sin, men ikke noen husleie utover dette. 

Ellers forstår jeg ikke hvorfor folk her inne er så negative til tanken på at han kan bo i sokkelleilighet hos din familie, forutsatt at han skaffer seg stønad eller inntekt slik at dere ikke blir økonomisk ansvarlige. Dersom han trenger lite støtte for å klare seg i hverdagen, skjønner jeg ikke at det kan være noen stor belastning for dere. Han er jo broren din! I tillegg kommer barna dine til å lære mye av å vokse opp tett på noen som er litt annerledes.

Jeg vet at det skal være et område her i Oslo som har et kompetansemiljø knyttet til dette med autisme. Det ligger på Haugen i Oslo, og består av en skole for barn med autisme og et botilbud rett i nærheten (avlastningsbolig, tror jeg). Jeg har snakket med noen som har et familiemedlem på avlastning der, og de er veldig fornøyde. Det er grønt, veldig skjermet og det går hester på beite utenfor om sommeren. Nå vet jeg ikke om det tilbudet er så relevant for broren din, men det kan jo hende at de også har tilbud for de som har «lettere» utfordringer?

Årsaken til at jeg tenkte på dette er at bydelen tilsynelatende satser veldig på tilbud til de som er på autismespekteret. Jeg understreker at jeg vet veldig lite om tilbudene som finnes, men kanskje dette kunne være noe å undersøke nærmere?

Anonymkode: c103d...719

[AndreaJohan]

34 minutter siden, AnonymBruker said:

Ikke sikkert veien er så lang, hvis funksjonsnivået er såpass dårlig som TS antyder. Han har hatt diagnose i mange år, så dokumentasjonen er på plass mtp historikk. Uansett må prosessen påbegynnes. 

Anonymkode: 83cbe...03e

Det er det motsatte av hva hun antyder. Det blir nevnt at han er høyt fungerende og har hatt jobb før

[AnonymBruker]

Dette handler om at hverken foreldre eller søsken er villige til å stille krav til sønn og bror, men heller bruker kreativiteten til å presse frem løsninger med arv og penger. 
Ingen er interessert i å bruke krefter til en varig løsning som hadde vært det beste for alle parter, nemlig å gjøre mannen i stand til å ta vare på seg sjøl 

Anonymkode: 5fa90...0c7

[C8H10N4O2]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Han får ikke uføretrygd sånn ut av det blå, det er ikke sånn det funker.

Anonymkode: ac1ba...fa0

Men et sted må prosessen starte, og det er som oftest hos fastlegen og nav. Kommer han seg inn i et aap-løp, så får han både egen inntekt og arbeidstrening før han eventuelt får en uføretrygd.

[AnonymBruker]

Munchhausen by proxy

Anonymkode: b3704...d5f