Moren min vil at "handikappet" bror skal flytte inn med min familie

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Bare for å svare på det siste, men jeg antar at det blir en kombinasjon av at foreldrene mine fortsetter med lommepenger, vi (jeg og mannen) forsørger noe økonomisk, og noe blir tatt fra sparekontoen hans. Utenom mat og telefon så har han omtrent ingen utgifter.

Kostnader ifm med mat og telefonregning er ikke så viktig, men boligkjøp setter en bitter smak i munnen. Vi (jeg og mannen) får potensielt ikke kjøpt det vi ønsker fordi vi må ut med enda et soverom (helst kjellerenhet), mens broren min sitter med ubrukte millioner på sparekonto fordi arven skal deles 50-50. 

ts

Anonymkode: 8b1c2...c26

Å dere er ikke sikret at hans millioner går til deg som arv når/ hvis den tid kommer, for han kan fort bli pappa, å da går arven hans til de/ det barnet. 

Anonymkode: f36fd...24c

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Det er absolutt noe jeg kan prøve å få til, men jeg bor som sagt i Oslo og her får man ikke noe særlig for et par millioner (ønsker heller ikke at han skal bo i belastede områder for jeg er livredd for at han skal finne på å gå bort til feil folk og risikere å bli banket opp. Han er selvfølgelig det motsatte av street smart). 

ts

Anonymkode: 8b1c2...c26

Kan ikke broren din være deleier i en bolig med deg og din ektefelle? eller foreldrene dine er det med hans andel av arven? .. eller at han eier en seksjon i boligen? 

[sicario]

Mardina skrev (1 minutt siden):

Jeg har samboer med Asberger og jeg ser ikke på han som handikappet på noen som helst måte. Han har heller ikke nedsatt funksjonsevne. Han kan slite LITT med sosiale settinger, men det er også det eneste.... 

Folk med Asberger er like forskjellige som oss "normale". De bør ikke bli diskriminert bare fordi de har en diagnose.

Ja. Folk på autismespekteret er like ulike som alle andre. Men for å i det hele tatt bli diagnostisert med en autismespekterdiagnose, så må man oppfylle en rekke kriterier. Når man oppfyller disse kriteriene, så betyr det at man med overveiende sannsynlighet har en funksjonsnedsettelse.

»utfordringer» med å håndtere sosiale settinger er også en funksjonsnedsettelse.

Mennesker på «spekteret» er like ulike som alle andre. Allikevel har de 100% noen likheter. Disse likhetene gjør at de aller, aller fleste med en autismespekterdiagnose har en funksjonsnedsettelse. 
 

Synd at så mange fortsatt ser på det å ha en funksjonsnedsettelse som noe stigmatiserende eller skambelagt. Eneste det betyr er at man har et eller annet behov for tilrettelegging, opplæring, veiledning etc for å 100% fungere normativt i det samfunnet man lever i.

At man har en funksjonsnedsettelse betyr ikke at man er/blir diskriminert.

Ingen bør bli diskrimert. Hverken pga kjønn, legning, funksjonsnedsettelse, religiøs tilhørighet, etnisitet eller noe som helst annet.
 

[AnonymBruker]

Bare for å svare alle dem som sier at broren min må bli uføretrygdet/ta kontakt med nav/finne ut av typer omsorgsbolig/osv: han vil ikke

Jeg har ikke bodd hos foreldrene mine på 10+ år, så det er veldig begrenset hva klarer å få til via telefonsamtaler, men foreldrene mine har mildt sagt gitt opp når det kommer til broren min og det er en felles forståelse at han aldri kommer til å få seg en jobb/bo for seg selv/få seg egen familie/osv. Jeg har absolutt vondt av ham, synes at foreldrene mine burde prøvd mer, og ønsker ikke at han skal være alene livet ut. 

Noen i tråden nevnte noe med å sende inn en bekymringsmelding, men vil det bli tatt seriøst når foreldrene mine har midler nok til å forsørge ham og broren min har ikke lyst til å være under nav eller få hjelp? Synes selv at broren min faller mellom to stoler 

ts

 

Anonymkode: 8b1c2...c26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

 

Kjernen i saken er jo at han er relativt oppegående og nekter for å ha diagnosen, altså han er for oppgående til å miste autonomi i beslutninger angående ham selv og ønsker samtidig ikke å få noe hjelp. (for han har jo ingen diagnose ifølge seg selv) 

Han kan nok fint bo på egenhånd og har null problem med å være alene i foreldrene mine sin bolig mens de er på ferier og lignende. Det er mer "papirarbeid" han trenger hjelp til med i hverdagen og generelt bare sjekke om alt er som det skal være. 

ts

Anonymkode: 8b1c2...c26

Men hvordan tenker han og foreldrene dine at han skal forsørge seg resten av livet? Pengene han får bør jo investeres i en lite leilighet til han et sted. Her har virkelig foreldre dine gjort han en bjørnetjeneste. Når de flyttet står han jo uten inntekt, bosted og hjelp. 

Anonymkode: 03cb4...0fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Bare for å svare alle dem som sier at broren min må bli uføretrygdet/ta kontakt med nav/finne ut av typer omsorgsbolig/osv: han vil ikke

Jeg har ikke bodd hos foreldrene mine på 10+ år, så det er veldig begrenset hva klarer å få til via telefonsamtaler, men foreldrene mine har mildt sagt gitt opp når det kommer til broren min og det er en felles forståelse at han aldri kommer til å få seg en jobb/bo for seg selv/få seg egen familie/osv. Jeg har absolutt vondt av ham, synes at foreldrene mine burde prøvd mer, og ønsker ikke at han skal være alene livet ut. 

Noen i tråden nevnte noe med å sende inn en bekymringsmelding, men vil det bli tatt seriøst når foreldrene mine har midler nok til å forsørge ham og broren min har ikke lyst til å være under nav eller få hjelp? Synes selv at broren min faller mellom to stoler 

ts

 

Anonymkode: 8b1c2...c26

Men da får foreldrene dine bare fortsette å forsørge han. Det et jo deres feil at han ikke vil. Han har jo aldri trengt å tenke på penger inn, for det har han jo fått av foreldrene. Du bør i alle fall IKKE la han flytte til dere og her er det lurt å være TYDELIG slik at det ikke blir misforståelser. Dette er jo bare trist for dette vil jo bli svært vanskelig for han når foreldrene deres en gang går bort. Når han har så lite innsikt i egen fungering og ingen støttesystemer på plass 😕 

Anonymkode: 03cb4...0fc

[Rucula]

Du bør absolutt ikke la broren din flytte inn til deg, uavhengig av økonomi! 
 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vet ikke helt hvor jeg skal starte og godt mulig at jeg tråkker noen på tærne, men prøver likevel 

Broren min er det eneste søskenet jeg har og han ble diagnostisert med en mild form for autisme allerede som barn. Det er mer tydelig nå som han er voksen (slutten av 20-årene), han bor fremdeles hos foreldrene mine, og har ikke noen form for utdanning eller jobb. Han kjenner seg ikke igjen i diagnosen og støttefunksjoner har derfor aldri vært involvert (f.eks. så kan han få lettere raserianfall om dette foreslås). Han har altså ikke noen form for inntekt/stønad utover lommepenger foreldrene mine gir ham.

Moren min har siden jeg var i tenårene sagt at jeg kommer til å måtte ta over å ta vare på broren min når de selv blir for gamle. Dette har jeg aldri sagt ja til, men heller tenkt at situasjonen kan endre seg (f.eks. arbeidstrening via nav) og at det finnes botilbud for dem med nedsatt funksjonsevne.

Foreldrene våre har nå gått av med pensjon og prater om at de ønsker å selge huset for å heller flytte inn i en mer vedlikeholdsfri leilighet. De sier at vi (jeg og broren min) kommer til å få et par millioner hver i forskudd på arv fra salget. Min familie (mann og små barn) bor i Oslo hvor boligprisene kan være ganske brutale, så vi ser på dette som en mulighet til å oppgradere bolig (vi skal uansett flytte til noe større mtp barna, men det hjelper veldig på å ha mer egenkapital). 

Men da har det altså startet.. foreldrene mine ser visst etter en leilighet med ett soverom, evt. to slik at de har til gjester. Jeg og mannen får også småkommentarer angående vår boligjakt (vi ser ikke aktivt etter boliger, men foreldrene mine vet at vi ser for oss noe større om ikke så lenge) om at vi også må se etter en bolig med soverom til broren min, evt. en egen kjellerenhet.

Hadde det vær verdens undergang om broren min flyttet inn med oss? Nei, han er selvgående og det er begrenset hvor mye hjelp han trenger. Påvirker det hvilken type bolig og hvilke områder vi kan se etter boliger i? Ja, absolutt. Vi tenker å kanskje få et barn til og så for oss å også ha et gjesterom. Om broren min skal flytte inn med oss trenger vi en bolig med 5-6 soverom her i Oslo og det tror vi ikke at vi har råd til i de områdene vi ønsker. 

Jeg har prøvd å forsiktig foreslå for moren min at denne fordelingen av forskudd på arv kanskje ikke er ideell når vi må se etter bolig med et ekstra soverom enn hva vi så for oss. Foreldrene mine er likevel fast bestemt på at fordeling av arv skal være 50-50. Jeg har også spurt om det kan være en idé at broren min betaler husleie/leieinntekt slik at vi kan betjene et høyere lån, men det var visst også uaktuelt. 

Synes at situasjonen vår til dels er ganske surrealistisk, men hvordan ville dere gått frem? Vi har jobb, nettverk og mannens familie her og ønsker ikke å flytte til en by med lavere boligpriser. Jeg vil gjerne være der for broren min, men samtidig så vil jeg ikke at det skal begrense boligjakten vår. 

 

Anonymkode: 8b1c2...c26

Hvis han er såppass fungerende som det høres ut til, så burde han klart å jobbe i matbutikk eller på lager, istedenfor at foreldrene dine sydde puter under armene hans. 

 

Ville undersøkt med nav ang.boliger ogbstøtte til dette, og fått igang en prosess der.

 

Hadde også sagt til foreldrene mine at det er helt uaktuelt, og det er deres ansvar å finne en annen løsning på det 

Anonymkode: 18bbc...5c1

[AnonymBruker]

Hvem er det som arver ansvaret for broren din hvis du hadde blitt syk/ skadet/ dø?

Anonymkode: f36fd...24c

[AnonymBruker]

Virker som om det er en usunn relasjon mellom din bror og dine foreldre. Han skulle jo hatt hjelp for lenge siden! Kan han ikke jobbe må han utredes og få ufør. Her må jo foreldrene dine sette grenser og ikke overføre problemene over på deg. Du har barn og hans manglende evne til å fungere i hverdagen vil du vel ikke ha i hus? Det blir som et ekstra barn...bare dette er ferdig oppdratt. Fastlege,utredning, Nav er ditt du må sende foreldrene og broren din.

Anonymkode: b45a7...4e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Bare for å svare alle dem som sier at broren min må bli uføretrygdet/ta kontakt med nav/finne ut av typer omsorgsbolig/osv: han vil ikke

Jeg har ikke bodd hos foreldrene mine på 10+ år, så det er veldig begrenset hva klarer å få til via telefonsamtaler, men foreldrene mine har mildt sagt gitt opp når det kommer til broren min og det er en felles forståelse at han aldri kommer til å få seg en jobb/bo for seg selv/få seg egen familie/osv. Jeg har absolutt vondt av ham, synes at foreldrene mine burde prøvd mer, og ønsker ikke at han skal være alene livet ut. 

Noen i tråden nevnte noe med å sende inn en bekymringsmelding, men vil det bli tatt seriøst når foreldrene mine har midler nok til å forsørge ham og broren min har ikke lyst til å være under nav eller få hjelp? Synes selv at broren min faller mellom to stoler 

ts

 

Anonymkode: 8b1c2...c26

Det fremstår for meg som om du ikke har vært tydelig nok med dine foreldre.  Og så lenge du er såpass uklar, så tenker de at du kommer til å overta broren din når de kjøper seg en mindre leilighet og anser seg som ferdige med ham. Her må du faktisk mannen deg opp og sette foten ned. At broren din "ikke vil", altså det er det dummeste jeg har hørt. Jeg har selv en sønn med autisme og ALDRI I LIVET at jeg kar ham bli en kamp om foten for mine andre barn. Det er min forsømte oppgave som forelder å sørge for at han får stønaden han har krav på, og å sørge for at han får plass i f eks en omsorgsbolig, tilrettelagt hybel eller lignende. Her har dine foreldre sviktet fullstendig i oppdragelsen, muligens også på grunn av din uklarhet og manglende vilje til å sette foten ned. Hva med mannen din, syns han det er greit å skulle forsørge din voksne bror som "ikke vil" utredes, fremfor at di  manns penger går med til hans egen familie og hans egne barn? I verste fall blir det skilsmisse her.

Anonymkode: 765c9...53b

[sicario]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Bare for å svare alle dem som sier at broren min må bli uføretrygdet/ta kontakt med nav/finne ut av typer omsorgsbolig/osv: han vil ikke

Jeg har ikke bodd hos foreldrene mine på 10+ år, så det er veldig begrenset hva klarer å få til via telefonsamtaler, men foreldrene mine har mildt sagt gitt opp når det kommer til broren min og det er en felles forståelse at han aldri kommer til å få seg en jobb/bo for seg selv/få seg egen familie/osv. Jeg har absolutt vondt av ham, synes at foreldrene mine burde prøvd mer, og ønsker ikke at han skal være alene livet ut. 

Noen i tråden nevnte noe med å sende inn en bekymringsmelding, men vil det bli tatt seriøst når foreldrene mine har midler nok til å forsørge ham og broren min har ikke lyst til å være under nav eller få hjelp? Synes selv at broren min faller mellom to stoler 

ts

 

Anonymkode: 8b1c2...c26

Uten dine foreldres samtykke og enighet, så er det ikke så mye du kan få gjort. Mulighetene vil i hvert fall være langt større uten dine foreldre, eller med dem på lag og med en felles forståelse.

Det er absolutt muligheter selvom om broren din ikke samtykker. Kommunen kan ikke pålegge deg omsorgsansvar for din voksne bror.

Etter å ha lest igjennom det meste du har skrevet her i tråden, så ville jeg vurdert å få en samtykkekompetansevurdering av din bror. Da starter du med fastlegen. En slik vurdering kan gjøres for mange aspekter av en vedkommendes liv. Jeg har selv gjort noen slike vurderinger, da har det handlet om feks håndtering av økonomi og/eller ivaretakelse av helse.

Så er mulighetene videre litt diagnoseavhengig. Det handler om hvilke lovverk som kan være anvendelig. Om han faller under vilkårene for lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kap-9, så vil det være svært annerledes en om han ikke gjør det.

Om din bror vurderes til ikke å være samtykkekompetent, ville jeg vurdert vergeavdelingen hos statsforvalteren som neste på listen.

Deretter kontakt med din kommune sitt tildelingskontor eller hva en det forvaltningsnivået heter i din hjemkommune. Det er de som fatter alle vedtak på kommunale helse- og omsorgstjenester. Enten om det er hjemmesykepleie for feks administrering av legemidler, boveiledning i eget hjem, hjemmehabilitering etc, eller et høyere omsorgsnivå med feks bolig med bemanning.

Mulighetene kan være mange. Man må bare finne ut av hvor man skal begynne😊

[AnonymBruker]

Man må jo forklare broren din at han også må ha en inntekt å leve av, og da må han til NAV for å finne ut om han kan jobbe, gå på skole etc. Ikke nevn diagnose til han, det er ikke noe poeng, det handler jo mer om hva han kan klare. Også kanskje motivere med at han kan bo i egen leilighet, og at dere skal hjelpe han med dette. Han kan også søke om å få verge, hvis han ikke klarer å styre økonomien selv, men han har kanskje ikke fått prøve dette selv? Det er jo en fin mulighet til å begynne med dette, siden foreldrene skal flytte i mindre leilighet.

Anonymkode: 3f490...a46

[Ananas.]

Prøv å skille det økonomiske og det relasjonelle fra hverandre i hodet ditt. Hva ville du gjort om pengene ikke var en faktor, hverken på den ene eller andre måten?

Jeg hadde uten tvil akseptert å ikke få noen ekstra midler i det hele tatt, dersom det ville blitt konsekvensen av å si nei til mor og far. Andre ville kanskje skaffet den leiligheten uansett, uavhengig av om de «fikk» ekstra penger for det eller ei. Du må i alle fall tenke svært godt gjennom hva som kan skje og hvordan livene deres blir den dagen foreldrene dine dør og ikke kan ta økonomisk ansvar for broren din lenger, og hva som eventuelt skjer dersom du og mannen din blir skilt. Hadde jeg vært mannen din, så hadde jeg sagt blankt nei til hele opplegget. Hvis du ikke har bodd i nærheten av dem på en stund heller, så vet du jo egentlig svært lite om hvordan hverdagen med broren din vil arte seg. 

[Ananas.]

Ananas. skrev (Akkurat nå):

Prøv å skille det økonomiske og det relasjonelle fra hverandre i hodet ditt. Hva ville du gjort om pengene ikke var en faktor, hverken på den ene eller andre måten?

Jeg hadde uten tvil akseptert å ikke få noen ekstra midler i det hele tatt, dersom det ville blitt konsekvensen av å si nei til mor og far. Andre ville kanskje skaffet den leiligheten uansett, uavhengig av om de «fikk» ekstra penger for det eller ei. Du må i alle fall tenke svært godt gjennom hva som kan skje og hvordan livene deres blir den dagen foreldrene dine dør og ikke kan ta økonomisk ansvar for broren din lenger, og hva som eventuelt skjer dersom du og mannen din blir skilt. Hadde jeg vært mannen din, så hadde jeg sagt blankt nei til hele opplegget. Hvis du ikke har bodd i nærheten av dem på en stund heller, så vet du jo egentlig svært lite om hvordan hverdagen med broren din vil arte seg. 

Og ikke minst: Hva vil broren din? Hvem spør ham om det, og tar grep for at det han ønsker skal kunne bli virkelighet?

[AnonymBruker]

Hvis han er oppegående og nekter diagnose får han flytte for seg selv. Han er IKKE ditt ansvar. Flytter han inn til deg kan du risikere å ødelegge hele familen din.
Snakker av erfaring. 
Her må dere få hjelp av nav tenker jeg. Spesielt med tanke på økonomisk støtte.

Et alt for stort ansvar for en søster, du har et liv selv

Anonymkode: d5f7b...205

[AnonymBruker]

Jeg har voksne barn med høytfungerende autisme som sikkert er det samme nivået på autismen til broren din. 
Hvorfor har ikke broren din blitt fulgt bedre opp med tanke på å få utnyttet de evnene han har? 
Alle har er potensiale, men hvis ikke hjemmet og skolen bruker tid, krefter og ressurser så vil barnet/ungdommen bli mere preget og «funksjonshemmet» enn hva som nødvendig er.  
En må jobbe konstant for å få resultater, og det virker som dine foreldre har resignert i forhold til broren din.
Han fikk diagnosen tidlig , og det er alltid positivt å få tid på seg til å kunne bidra til at gutten får verktøy til å kunne klare seg bedre. 

Men at du skal «ta» over broren din sånn at dine foreldre får «fri» er helt hjerteskjærende og provoserende synes jeg. 
Dere får ta kontakt med NAV og fastlegen med tanke på at broren din får tilrettelagt stønader og ordninger for at han skal kunne bo alene og få hjelp til det han trenger for å bli selvstendig .  
Dette skulle ha vært gjort for lenge siden når de ikke fikk han inn på skole og ut i arbeid. 

Anonymkode: 5fa90...0c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vel, han har jo en funksjonsnedsettelse som gjør at han ikke er i arbeid (om det er pga diagnosen eller manglende oppfølging av foreldrene mine er en annen sak)

ts

Anonymkode: 8b1c2...c26

Det at han ikke er i arbeid grunnet manglende oppfølging av foreldrene dine gjør ikke han funksjonshemmet. Hadde han faktisk vært funksjonshemmet , hadde du jo ikke stått i denne merkelige situasjonen. 

Anonymkode: 552d8...e3d

[Pringle]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Bare for å svare på det siste, men jeg antar at det blir en kombinasjon av at foreldrene mine fortsetter med lommepenger, vi (jeg og mannen) forsørger noe økonomisk, og noe blir tatt fra sparekontoen hans. Utenom mat og telefon så har han omtrent ingen utgifter.

Kostnader ifm med mat og telefonregning er ikke så viktig, men boligkjøp setter en bitter smak i munnen. Vi (jeg og mannen) får potensielt ikke kjøpt det vi ønsker fordi vi må ut med enda et soverom (helst kjellerenhet), mens broren min sitter med ubrukte millioner på sparekonto fordi arven skal deles 50-50. 

ts

 

Anonymkode: 8b1c2...c26

Hele situasjonen er absurd. Men okei, la oss si at dette er noe dere ikke synes er like absurd som vi andre synes det er, fordi det et er sånn det "alltid" har vært. Greit nok at gutten er billig i drift. Et par-tre tusen i måneden ekstra er nok ikke det det står på, om han er grei å ha med å gjøre. Men foreldrene dine mener at hans del av arven skal syltes ned, eller fungere som et lommepengefond, mens du og mannen din skal bruke deres midler, og bare din del av arven, på bosted for din bror? For å få plass til ham også, må dere fire på boligstandard/beliggenhet, det er nærmest en naturlov. Synes ikke du også dette høres vilt urettferdig ut? På grensen til ulovlig?

Broren din må realitetsorienteres, men dere må realitetsorientere dere selv først.

[AnonymBruker]

sicario skrev (37 minutter siden):

Uten dine foreldres samtykke og enighet, så er det ikke så mye du kan få gjort. Mulighetene vil i hvert fall være langt større uten dine foreldre, eller med dem på lag og med en felles forståelse.

Det er absolutt muligheter selvom om broren din ikke samtykker. Kommunen kan ikke pålegge deg omsorgsansvar for din voksne bror.

Etter å ha lest igjennom det meste du har skrevet her i tråden, så ville jeg vurdert å få en samtykkekompetansevurdering av din bror. Da starter du med fastlegen. En slik vurdering kan gjøres for mange aspekter av en vedkommendes liv. Jeg har selv gjort noen slike vurderinger, da har det handlet om feks håndtering av økonomi og/eller ivaretakelse av helse.

Så er mulighetene videre litt diagnoseavhengig. Det handler om hvilke lovverk som kan være anvendelig. Om han faller under vilkårene for lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kap-9, så vil det være svært annerledes en om han ikke gjør det.

Om din bror vurderes til ikke å være samtykkekompetent, ville jeg vurdert vergeavdelingen hos statsforvalteren som neste på listen.

Deretter kontakt med din kommune sitt tildelingskontor eller hva en det forvaltningsnivået heter i din hjemkommune. Det er de som fatter alle vedtak på kommunale helse- og omsorgstjenester. Enten om det er hjemmesykepleie for feks administrering av legemidler, boveiledning i eget hjem, hjemmehabilitering etc, eller et høyere omsorgsnivå med feks bolig med bemanning.

Mulighetene kan være mange. Man må bare finne ut av hvor man skal begynne😊

Tusen takk for svar! Skal få lest meg mer opp på samtykkekompetansevurdering og prøve å få igang noen hjul

ts

Anonymkode: 8b1c2...c26