Bare en oppdatering fra min natt. Angst

[AnonymBruker]

Hvordan er du ved angstanfall? 
 

Jeg våknet i natt og kjente at blodet kokte, nervene hadde fest og innholdet i tarmen ville rømme. 

Lillehjernen ville være med på festen og slo av balansen. 

Så der sjanglet jeg fram og tilbake mellom stua og badet mens jeg knep i rumpeballene. For må jo tro at gubben hadde vært lenge opp og brukte sin tid på bade. Han visste jo ikke at dritten prøvde å linedance seg ut ræva. 

Når han var ferdig på bade måtte jeg vente på at han gikk og la seg. Ville helst hive han ut, for jeg tenkte at huset burde evakueres før jeg åpnet bakdøra. 

Hvorfor jeg ikke spurte om han kunne forte seg? Fordi Venstre hjernehalvdel vil være med på å fucke meg opp innimellom, og da klarer jeg ikke å få ut et ord. 

 

Endelig på dass! Tarmen er lykkelig, linedancerne kommer ut. Men resten av kroppen sier «run or die». Jeg har ett stort angstanfall. 

Jeg vil rømme fra skåla. Jeg vil ut og ha frisk luft. Men jeg sier til meg selv. Hvem bestemmer? Du eller angsten? 

Der kom jeg til kort gitt!! Angsten tar over. Jeg tørker meg fort bak. Vasker henda og durer ut. Føles ut som jeg skal svime av, spy og drite på meg. 

Hjerte prøver å ta selvmord ved å hoppe ut av brystet på meg. Jeg kjenner at jeg må legge meg ned. 

Og det gjør jeg! På snøen, midt på byggefeltet. Akkurat da tenker jeg at naboene får tro hva de vil hvis de ser meg. Jeg ligger der i ca 2 minutter, tror jeg. Hjertet roer seg og lillehjernen slår seg på. 

Jeg er bløt og kald på rygg og rumpa. Derfor tror jeg at tarmen bare har frosset seg til stillhet. 

Jeg fryser, går inn og kler av meg. Må inn og vaske doen etter meg. Jeg er sikker på

at jeg hørte doen grine da jeg kom inn. 

 

Jeg går inn på soverommet og sier til gubben: Kjenn på rumpa og ryggen min. Jeg har ligget i snøen. 

Det svir faktisk! 

Han reagerer ikke stort . Han kjenner han meg. Dette er ikke uvanlig. 

Plutselig slår det meg at Venstre hjernehalvdel er pålogget igjen også. Jeg snakker jo! 

 

Nå er jeg små smart at jeg ligger i senga og drikker kaffe. Koffein på tom mage….. hører de nevnte organene hviske : skal vi fucke med’a igjen? 

Anonymkode: 5089e...722

[AnonymBruker]

Høres veldig kjent ut. Angst er helt jævlig! Det føles som om jeg får omgangssyken hvert øyeblikk. Kvalme, magesmerter, hjertebank, svimmelhet og ut av kroppen opplevelser 🤢🥵🥺🤯

 

Anonymkode: 82e2c...4d7

[AnonymBruker]

jøss. 

 

Anonymkode: 8ff71...63e

[AnonymBruker]

Slutt med kaffe. 😂

Anonymkode: 14ac2...96e

[AnonymBruker]

Sånn er det når man har lav mental og følelsesmessig kontroll. Blir du trigget av det så bekrefter det bare hva jeg sier. Du bør få hjelp til å mestre tanker og følelser 

Anonymkode: b8fa4...6de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Sånn er det når man har lav mental og følelsesmessig kontroll. Blir du trigget av det så bekrefter det bare hva jeg sier. Du bør få hjelp til å mestre tanker og følelser 

Anonymkode: b8fa4...6de

De som har angst bør får behandling for angst. <- Sånn kan det også sies, uten å karakterisere andre eller "trigge" dem. Ingen gidder å ta i mot råd av noen som er frekk.

Anonymkode: 14ac2...96e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

De som har angst bør får behandling for angst. <- Sånn kan det også sies, uten å karakterisere andre eller "trigge" dem. Ingen gidder å ta i mot råd av noen som er frekk.

Anonymkode: 14ac2...96e

Å ha angst er jo å ha lite kontroll over egne tanker og følelser. Hadde hjernen vært så lite utviklet som et dyr så hadde man jo ikke hatt vett på å ha angst. Vi har en veldig utviklet hjerne. Men det blir din værste fiende om du ikke har kontroll på den. Greia er å få kontroll på hjernen, få den på lag, så blir livet lettere 

Anonymkode: b8fa4...6de

[AnonymBruker]

Angst er forferdelig vondt. Og når man først har hatt det noen ganger, får man ofte angst for selve angsten.. de som ikke har angst skjønner ikke hva angst er, ikke i nærheten en gang. Det er som å være fanget i sitt eget tankespinn. 
Det fine er at det går over, og det ikke er farlig. Det er bare forferdelig ubehagelig og smertelig 

Anonymkode: 7c5d7...2c7

[AnonymBruker]

Ute av stand til å vente på at andre gjør seg ferdig på do, rave i snøen, drikke kaffi og skrive vulgære kg-innlegg mens det pågår, selv, men blir fryktelig svimmel, kvalm, akutt diare, prikking i armer/bein/rundt munnen, bleik, hjertebank osv.

Anonymkode: 35e92...6b3

[AnonymBruker]

Etter at jeg hadde covid, så har kroppen min vært konstant skjelven og sliter med ekstrem utmattelse. Får også panikkangst ut av det blå uten at jeg sitter å tenker på noe spesielt. 
Og tro meg. Jeg har testet alt fra eksponeringsterapi, mindfullness, kvakksalveri til nå mitt siste håp AD medisiner. 

Anonymkode: b7b2a...fa6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Hvordan er du ved angstanfall? 
 

Jeg våknet i natt og kjente at blodet kokte, nervene hadde fest og innholdet i tarmen ville rømme. 

Lillehjernen ville være med på festen og slo av balansen. 

Så der sjanglet jeg fram og tilbake mellom stua og badet mens jeg knep i rumpeballene. For må jo tro at gubben hadde vært lenge opp og brukte sin tid på bade. Han visste jo ikke at dritten prøvde å linedance seg ut ræva. 

Når han var ferdig på bade måtte jeg vente på at han gikk og la seg. Ville helst hive han ut, for jeg tenkte at huset burde evakueres før jeg åpnet bakdøra. 

Hvorfor jeg ikke spurte om han kunne forte seg? Fordi Venstre hjernehalvdel vil være med på å fucke meg opp innimellom, og da klarer jeg ikke å få ut et ord. 

 

Endelig på dass! Tarmen er lykkelig, linedancerne kommer ut. Men resten av kroppen sier «run or die». Jeg har ett stort angstanfall. 

Jeg vil rømme fra skåla. Jeg vil ut og ha frisk luft. Men jeg sier til meg selv. Hvem bestemmer? Du eller angsten? 

Der kom jeg til kort gitt!! Angsten tar over. Jeg tørker meg fort bak. Vasker henda og durer ut. Føles ut som jeg skal svime av, spy og drite på meg. 

Hjerte prøver å ta selvmord ved å hoppe ut av brystet på meg. Jeg kjenner at jeg må legge meg ned. 

Og det gjør jeg! På snøen, midt på byggefeltet. Akkurat da tenker jeg at naboene får tro hva de vil hvis de ser meg. Jeg ligger der i ca 2 minutter, tror jeg. Hjertet roer seg og lillehjernen slår seg på. 

Jeg er bløt og kald på rygg og rumpa. Derfor tror jeg at tarmen bare har frosset seg til stillhet. 

Jeg fryser, går inn og kler av meg. Må inn og vaske doen etter meg. Jeg er sikker på

at jeg hørte doen grine da jeg kom inn. 

 

Jeg går inn på soverommet og sier til gubben: Kjenn på rumpa og ryggen min. Jeg har ligget i snøen. 

Det svir faktisk! 

Han reagerer ikke stort . Han kjenner han meg. Dette er ikke uvanlig. 

Plutselig slår det meg at Venstre hjernehalvdel er pålogget igjen også. Jeg snakker jo! 

 

Nå er jeg små smart at jeg ligger i senga og drikker kaffe. Koffein på tom mage….. hører de nevnte organene hviske : skal vi fucke med’a igjen? 

Anonymkode: 5089e...722

Gratuleter med en beskrivelse som fikk det hele til å høres dirkete blodharry ut, i stedet for å gjøre inntrykk slik jeg går ut i fra at meningen var. 

Anonymkode: c9703...071

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Hvordan er du ved angstanfall? 
 

Jeg våknet i natt og kjente at blodet kokte, nervene hadde fest og innholdet i tarmen ville rømme. 

Lillehjernen ville være med på festen og slo av balansen. 

Så der sjanglet jeg fram og tilbake mellom stua og badet mens jeg knep i rumpeballene. For må jo tro at gubben hadde vært lenge opp og brukte sin tid på bade. Han visste jo ikke at dritten prøvde å linedance seg ut ræva. 

Når han var ferdig på bade måtte jeg vente på at han gikk og la seg. Ville helst hive han ut, for jeg tenkte at huset burde evakueres før jeg åpnet bakdøra. 

Hvorfor jeg ikke spurte om han kunne forte seg? Fordi Venstre hjernehalvdel vil være med på å fucke meg opp innimellom, og da klarer jeg ikke å få ut et ord. 

 

Endelig på dass! Tarmen er lykkelig, linedancerne kommer ut. Men resten av kroppen sier «run or die». Jeg har ett stort angstanfall. 

Jeg vil rømme fra skåla. Jeg vil ut og ha frisk luft. Men jeg sier til meg selv. Hvem bestemmer? Du eller angsten? 

Der kom jeg til kort gitt!! Angsten tar over. Jeg tørker meg fort bak. Vasker henda og durer ut. Føles ut som jeg skal svime av, spy og drite på meg. 

Hjerte prøver å ta selvmord ved å hoppe ut av brystet på meg. Jeg kjenner at jeg må legge meg ned. 

Og det gjør jeg! På snøen, midt på byggefeltet. Akkurat da tenker jeg at naboene får tro hva de vil hvis de ser meg. Jeg ligger der i ca 2 minutter, tror jeg. Hjertet roer seg og lillehjernen slår seg på. 

Jeg er bløt og kald på rygg og rumpa. Derfor tror jeg at tarmen bare har frosset seg til stillhet. 

Jeg fryser, går inn og kler av meg. Må inn og vaske doen etter meg. Jeg er sikker på

at jeg hørte doen grine da jeg kom inn. 

 

Jeg går inn på soverommet og sier til gubben: Kjenn på rumpa og ryggen min. Jeg har ligget i snøen. 

Det svir faktisk! 

Han reagerer ikke stort . Han kjenner han meg. Dette er ikke uvanlig. 

Plutselig slår det meg at Venstre hjernehalvdel er pålogget igjen også. Jeg snakker jo! 

 

Nå er jeg små smart at jeg ligger i senga og drikker kaffe. Koffein på tom mage….. hører de nevnte organene hviske : skal vi fucke med’a igjen? 

Anonymkode: 5089e...722

I alle dager.. Hva prøver du å oppnå med dette innlegget? Jeg tenkte faktisk at dette ville være interessant lesing, men dette…? Grøss

Anonymkode: 97f23...c5c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Gratuleter med en beskrivelse som fikk det hele til å høres dirkete blodharry ut, i stedet for å gjøre inntrykk slik jeg går ut i fra at meningen var. 

Anonymkode: c9703...071

Hahahah

Akkurat det også jeg tenkte

Anonymkode: 97f23...c5c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Gratuleter med en beskrivelse som fikk det hele til å høres dirkete blodharry ut, i stedet for å gjøre inntrykk slik jeg går ut i fra at meningen var. 

Anonymkode: c9703...071

Hahaha! Skulle ikke gjøre inntrykk. Tror ikke du forsto innlegget.

Anonymkode: 5089e...722

[AnonymBruker]

Ikke blir jeg trigget, ikke er angst blodharry. 
 

Jeg måtte skrive fra meg på morgen i dag, og det gjorde jeg. 
 

Kan dere ikke svare på spørsmålet jeg stilte, er dere på klikke seg it herfra. 

Anonymkode: 5089e...722

[Siljes_tanker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ikke blir jeg trigget, ikke er angst blodharry. 
 

Jeg måtte skrive fra meg på morgen i dag, og det gjorde jeg. 
 

Kan dere ikke svare på spørsmålet jeg stilte, er dere på klikke seg it herfra. 

Anonymkode: 5089e...722

He?