Gå til innhold

Ungdom som tar dårlige valg


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg er en superfrustrert mamma som ser sønnen min ta dårlige valg for seg selv og som kan ødelegge fremtiden hans. 
Han er 14 år, men tror selv han er eldre og kan bestemme alt selv. Han henger med en på trinnet som ikke er bra for han og som driver med diverse ulovlige ting. 
Til og med skolen har advart oss om dette og de ser også en dårlig utvikling. Han har ingen respekt for meg lenger og faren hans er ikke til hjelp (det ble slutt mellom meg og faren for 4 år siden)

Noen som har erfaring med hvordan jeg skal gripe fatt i dette og få gutten min til å forstå at han må endre kurs i livet sitt? 
Jeg Blur syk og søvnløs av bekymringer. 

  • Hjerte 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Vanskelig. Men å nekte han å være sammen med han kan gi motsatt effekt. 
sprøs litt hvordan han er. Har han andre venner? Prøv å invitere andre venner hjem til dere og få han sammen med de som ikke driver med tull. 
 

Anonymkode: 557d3...572

Skrevet

Politi og uteseksjonen har et slikt "program" for slike barn som er på vei "utpå" her i byen kanskje din kommune har noe lignende der du kan ta kontakt med de og få hjelp derfra. Som regel så ordner slike ting seg når man har fått skremt de litt og fått de til å forstå realiteten.

Anonymkode: afdbe...3fd

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Skrevet

Blir han møtt emosjonelt hjemme og hatt en barndom der han alltid er møtt med empati og ikke kjeft eller disiplin?

Anonymkode: e4b81...6bb

  • Liker 1
Skrevet

Har han noen fritidsinteresser? Trening? Hva med å trene vekter? Alt som får de vekk fra byen og å "henge"rundt. 

Anonymkode: 1729c...47d

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Politi og uteseksjonen har et slikt "program" for slike barn som er på vei "utpå" her i byen kanskje din kommune har noe lignende der du kan ta kontakt med de og få hjelp derfra. Som regel så ordner slike ting seg når man har fått skremt de litt og fått de til å forstå realiteten.

Anonymkode: afdbe...3fd

Enig i dette!

Anonymkode: b220c...980

Skrevet
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Har han noen fritidsinteresser? Trening? Hva med å trene vekter? Alt som får de vekk fra byen og å "henge"rundt. 

Anonymkode: 1729c...47d

Akkurat styrketrening er en ting jeg ville frarådet om gutten allerede er på vei utpå og utsatt for negativ påvirkning fra andre. Jeg har sett så mange gutter som starter med steroider , og det er gjerne gutter som allerede har litt bagasje eller sliter med selvtillit , blir fort påvirket av andre og ikke tørr å stå opp for seg selv. 

Anonymkode: 9ee82...82c

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Politi og uteseksjonen har et slikt "program" for slike barn som er på vei "utpå" her i byen kanskje din kommune har noe lignende der du kan ta kontakt med de og få hjelp derfra. Som regel så ordner slike ting seg når man har fått skremt de litt og fått de til å forstå realiteten.

Anonymkode: afdbe...3fd

Spørs om dette egentlig "hjelper" noe særlig da. 

Det eneste politiet egentlig kan bidra til er å holde øye med ungdommene i all evighet, selv om ungdommene aldri har gjort noe som helst ulovlig. 

Anonymkode: 04efb...fdd

Skrevet

Hva gjør faren da?

Anonymkode: b64d9...952

Skrevet
AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Blir han møtt emosjonelt hjemme og hatt en barndom der han alltid er møtt med empati og ikke kjeft eller disiplin?

Anonymkode: e4b81...6bb

Hva mener du med dette? Å forstå seg ihjel er ikke alltid løsningen. Forventninger og tydelige grenser er også effektfult. 

Anonymkode: 0f06b...664

  • Liker 1
Skrevet
Tøtto39 skrev (17 timer siden):

Jeg er en superfrustrert mamma som ser sønnen min ta dårlige valg for seg selv og som kan ødelegge fremtiden hans. 
Han er 14 år, men tror selv han er eldre og kan bestemme alt selv. Han henger med en på trinnet som ikke er bra for han og som driver med diverse ulovlige ting. 
Til og med skolen har advart oss om dette og de ser også en dårlig utvikling. Han har ingen respekt for meg lenger og faren hans er ikke til hjelp (det ble slutt mellom meg og faren for 4 år siden)

Noen som har erfaring med hvordan jeg skal gripe fatt i dette og få gutten min til å forstå at han må endre kurs i livet sitt? 
Jeg Blur syk og søvnløs av bekymringer. 

Nå vet ikke jeg hvordan du er som forelder, men jeg tror at du kommer lengst med at ungdommen føler seg sett, hørt og forstått av deg. Mange går i den klassiske fellen med kjæft og straff noe som svært sjelden er en god strategi. 

Skrevet

Takk for mange råd og tips. Jeg har alltid vært der for barna mine og de har stort sett hatt en bra oppvekst. Faren har dessverre vært litt ustabil og oppfarende og vi skilte lag for 4 år siden. Det er veldig mange issues med faren og barna mine vet egentlig ingenting, enn så lenge. Men det er slitsomt for meg å forholde meg til han i slike situasjoner da han alltid prioriterer seg selv først og i tillegg er han en notorisk lystløgner. Eldste barnet hans fra et tidligere forhold har brutt kontakten med han og skiftet etternavn. De to andre barna han har fra før gir han mer og mer opp. De har omsider innsett at han ikke bryr seg om andre enn seg selv. En dag innser vel kanskje mine barn også det. Men de vil ALLTID ha meg ❤️
Gutten min som nå er så mye problemer med, hadde jeg aldri trodd at skulle komme i denne situasjonen. Han har alltid hatt mange venner, vært veldig aktiv, populær og super fotball interessert. Han har vært ute med skade en stund frem til ganske nylig, men ellers trener han mye fotball på ganske høyt nivå. I tillegg har han kjæreste som tar all tid. Men uansett, så er det denne vennen som plutselig er blitt «bestevennen» og som jeg aldri har møtt eller som han ikke vil ta med hjem til oss. Jeg vet mye om denne «vennen» og det er grobunn for mange bekymringer. Spesielt når jeg merker så stor endring på gutten min. Og at skolen også ser det. Jeg kjenner ingen i samme situasjon, så det er så vanskelig å vite hva man skal gjøre. Det er første gang jeg er mamma til en ungdom 🙈

Skrevet

Når mine barn ble ungdommer sluttet jeg å pakke inn hva jeg mente om andre ungdommer.  

De har i klartekst fått vite hva jeg mener om dårlige holdninger og dårlige valg, enten det gjelder de selv eller venner. 

Samtidig vet de at de kan komme til meg om det er noe. Jeg blir ikke sint, men er tydelig på at jeg kan være skuffet over valget de har tatt. Men aldri aldri skuffet over dem.  Så snakker vi sammen.  

Jeg har også ringt hjem til foreldrene til en 18 åring, som var venn med min sønn. Denne 18 åringen hadde en skikkelig dritt oppførsel,  og fikk beskjed om at jeg kom til å ringe foreldrene hans. Jeg gidder ikke å dikkedare med dårlig oppførsel.  

Anonymkode: 971fb...7c3

  • Liker 2

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...