Er det et absolutt savn etter ungene når man skilles?

[AnonymBruker]

Den uka de er hos far, mener jeg. Er det sorg og savn, eller er det lov å si at det er litt deilig og?

Anonymkode: ab4e6...398

[AnonymBruker]

Man eier sine egne følelser og ingen andre kan mene noe om dem. Om du syns det er deilig, er det vel rett for deg. Samtidig så er det helt ok, at man føler det motsatte. Vi er alle forskjellige

Anonymkode: f1219...4e7

[AnonymBruker]

Tja, deilig som at jeg får hentet meg inn etter å ha hatt de alene flere dager. Man blir jo sliten. Men jeg savnet de ja og det vil alltid være en sorg at vi alle mistet kjernefamilien og at jeg går glipp av så mye av barnas liv når de er hos far. 

Anonymkode: 9fd87...670

[AnonymBruker]

Jeg og barnefar var separert i et lite år, og da synes jeg barnefri uke var deilig. Fikk hentet meg inn og gjort masse nødvendigheter slik at det var roligere dager når barnet var hos meg. Vi ble sammen igjen for endel år siden og har bodd sammen siden. Og det jeg merker er at når vi har barnevakt savner jeg alltid barnet veldig. Mens når jeg er på jobbreise og barnet er med far kjenner jeg aldri på savn. Utrolig rart egentlig. 

Anonymkode: 71334...930

[Ebbeliten]

Jeg elsket barnefriuke. Og barnefri julaften. 

[AnonymBruker]

I starten syntes jeg det nesten var uutholdelig, men nå går det fint. De har en så bra pappa og har det så fint hos oss begge. Kan savne nå også, men fyller de ukene så godt jeg kan. 

Anonymkode: 97e61...555

[AnonymBruker]

Jeg savner ham, men det er godt med litt stillhet i leiligheten også. Og mulighet til å trene, dra ut med venner osv.

Anonymkode: 53e2c...08d

[AnonymBruker]

Jeg tenker de som virkelig elsker barna sine ikke skilles.

Anonymkode: 703f7...5d9

[Ebbeliten]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg tenker de som virkelig elsker barna sine ikke skilles.

Anonymkode: 703f7...5d9

For noe fjernt tøys. 🤣

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg tenker de som virkelig elsker barna sine ikke skilles.

Anonymkode: 703f7...5d9

Vel, ikke alle får et valg akkurat. 

Anonymkode: 9fd87...670

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg tenker de som virkelig elsker barna sine ikke skilles.

Anonymkode: 703f7...5d9

Og jeg tenker de som virkelig elsker barna sine skilles fremfor å utsette dem for et dårlig hjem. 

Anonymkode: 794c2...a7f

[AnonymBruker]

Deilig med fri 😀

Anonymkode: be117...02b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg tenker de som virkelig elsker barna sine ikke skilles.

Anonymkode: 703f7...5d9

F eks ved å ligge med en mann man ikke lenger liker eller respekterer? Eller å gå rundt med krum nakke og motta bøttevis med kjeft hver eneste dag om at man er udugelig, gjerne mens barna hører på?

Anonymkode: 712b3...b5d

[AnonymBruker]

Det er en absolutt bekymring som jeg har hatt i nesten 10 år.  Så stor at jeg alltid er klar til å kjøre å hente ungene hjem.  Mor drakk ofte for mye da vi bodde sammen.  Da ble hun impulsiv og uansvarlig.  Fasaden hennes er fin nok.  Å nekte henne samvær med overnatting ville blitt sett på som samværssabotasje. 
Helt til nå.  Den yngste har fortalt til lærer at mor lar dem være alene om natta og kommer hjem full.  Barnevernet ble varslet.  Og jeg kan endelig nekte overnatting.  De skal til mor på julemiddag og pakkeåpning, men så henter jeg dem hjem.  

Har forresten aldri vært interessert i barnefri.  Jeg trives best når jeg er sammen med ungene.      

Anonymkode: c00a4...321

[AnonymBruker]

Deilig ! Savner de ikke så mye , men får dårlig samvittighet hvis det skjer store ting i livet deres og jeg ikke er der . 

Anonymkode: afdfe...4db

[Anna Maria]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Den uka de er hos far, mener jeg. Er det sorg og savn, eller er det lov å si at det er litt deilig og?

Anonymkode: ab4e6...398

Man tenker ikke helt over hvor sliten man blir av å ha omsorgen for de helt alene, og da er det faktisk litt godt å hente seg inn igjen litt når de skal være hos far. Men savnet er jo der. Men jeg fylte dagene mine med singleliv og venninner og gav det innhold, man kan ikke bare sitte i en stol og lengte etter dem. Det er vest i starten, så venner man seg jo også til det etter som årene går. Det viktigste er at ungen, (ungene) har det bra hos begge parter.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg tenker de som virkelig elsker barna sine ikke skilles.

Anonymkode: 703f7...5d9

Enig at man skal strekke seg langt og jobbe med forholdet om det skranter for familiens del. Men der forholdet er svært dårlig har ikke barna det bra heller. Så det er litt tullete å si 

Anonymkode: cd8d6...e7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg tenker de som virkelig elsker barna sine ikke skilles.

Anonymkode: 703f7...5d9

Har du tenkt godt over denne uttalelsen?  Har det aldri falt deg inn at noen av oss faktisk skilles for å redde barna våre?  At vi velger å skilles fordi vi ikke ønsker at barna våre skal vokse opp slik?  
Min ex.  fikk sansen for fest, alkohol og uteliv.  Den dagen jeg fikk nok sto hun i dusjen med begge barna våre, dritt full.   Selv kom jeg av vakt.  Ett sto klart for meg, at mine barn ikke skulle vokse opp slik!  Hun flyttet ut på dagen.  

Men du mener at jeg skulle blitt?

Anonymkode: c00a4...321

[AnonymBruker]

Jeg savner de på den måten at det r godt å få de hjem igjen. Men jeg nyter barnefri og alenetid. 

Anonymkode: c0521...d3b

[Jadzia]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg tenker de som virkelig elsker barna sine ikke skilles.

Anonymkode: 703f7...5d9

Så jeg skulle heller blitt i et voldelig forhold og bli mishandlet fysisk og psykisk, sistnevnte også foran ungene enn å gått fra han?