Tror ikke jeg klarer å ta vare på datteren min slik hun bør

[AnonymBruker]

Jeg begynner å tenke at jeg ikke er en god mor for datteren min, at jeg ikke klarer å ta vare på henne. Hun er seks år og det som følger med seksårsalderen. 

Det som får meg til å tenke dette, er min mor. Når datteren min er på overnatting hos dem holder hun seg tørr hele natten, hun spiser godt, gjør alle aktivitetene mamma setter opp for henne, de har gode samtaler og hun er "en drøm", som mamma sier.. 

Dette gjør hun ikke hjemme. Og jeg vet hvorfor. Hun og lillebror må dele oppmerksomheten, jeg lager ikke like god mat kanskje (mamma og pappa har veldig høy inntekt og har råd til å kjøpe kvalitetsmat til hvert måltid, de har sjeldent det samme to dager på rad for de kan bare kaste resten når de er ferdig etc), og siden jeg jobber fullt og det er lange dager, er ikke ettermiddagene så innmari spennende. Fordi jeg er utslitt etter kveldsstellet som ofte sjeldent er hyggelig selvom jeg prøver, blir det ikke noe boklesing heller. Mamma og pappa har villa og god plass å boltre seg på, men jeg leier en liten leilighet som ikke legger tilrette for det samme. Hun går på fritidsaktivitet og de er en del ute utenom skolen (lite nå pga været ), så hun får jo brukt kroppen, men det er jo ikke samme plassen inne.. 

Jeg gjør så godt jeg kan, men det er ikke godt nok. Jeg klarer ikke gi det samme som det mamma gjør. Og jeg har snakket med henne og hun sier det er fordi hun og datteren min er mer like I personlighet og hun forstår datteren min veldig godt . Dette er jo min datter, jeg burde jo forstå henne når hun feks reagerer som hun gjør i hverdagslige situasjoner, hva hun liker å spise - og jeg spør ! Men får ikke svar. Men jeg treffer sjeldent.. dette gjør meg så trist. Jeg er så utrolig glad i henne, men jeg klarer ikke tilby henne det hun tydeligvis trenger for å blomstre.. 

Pappaen hennes liker ikke at hun overnatter der fordi foreldrene mine er så negative til hvordan jeg gjør ting hjemme og han er redd for at de forer henne med alt mulig ideer og tanker om hvordan ting bør være, men jeg tror ikke det er helt riktig. 

Hva gjør jeg nå 😢

Anonymkode: 12ec3...e9e

[Gekko]

Det er veldig stor forskjell på å være hjemme og å være på besøk. de aller fleste barn oppfører seg "bedre" borte, de gjør som de får beskjed om og protesterer lite hos besteforeldre eller venners foreldre. Utfordringene og protestene kommer hjemme fordi der er de trygge. Trygge nok til å slå seg vrange iblant og opponere mot det utroligste i perioder.

Besøk er også noe helt annet enn å være hjemme. På besøk er det tilrettelagt for at man skal kose seg og finne på noe spesielt sammen. At besteforeldrene leser med henne hver kveld når hun er på besøk betyr ikke at det ville skjedd om hun bodde der.

Du er såpass reflektert over situasjonen at jeg tror din datter har det best hos deg. Men kanskje du bør finne noen å snakke med om disse tankene? Kanskje helsesøster er et sted å starte? 

[AnonymBruker]

Gekko skrev (1 minutt siden):

Det er veldig stor forskjell på å være hjemme og å være på besøk. de aller fleste barn oppfører seg "bedre" borte, de gjør som de får beskjed om og protesterer lite hos besteforeldre eller venners foreldre. Utfordringene og protestene kommer hjemme fordi der er de trygge. Trygge nok til å slå seg vrange iblant og opponere mot det utroligste i perioder.

Besøk er også noe helt annet enn å være hjemme. På besøk er det tilrettelagt for at man skal kose seg og finne på noe spesielt sammen. At besteforeldrene leser med henne hver kveld når hun er på besøk betyr ikke at det ville skjedd om hun bodde der.

Du er såpass reflektert over situasjonen at jeg tror din datter har det best hos deg. Men kanskje du bør finne noen å snakke med om disse tankene? Kanskje helsesøster er et sted å starte? 

Du har nok et poeng, jeg vet helt ærlig ikke. Mamma er en veldig flink mormor, men hun var helt annerledes da vi var små. Da var det ingen kjære mor og det har det sjeldent vært . Hun sier hun synes det var vanskelig å komme inn på meg fordi hun var mer lik min søster, så derfor har vi ikke klikket så bra... Men de gangene jeg prøvde å snakke med henne så kjeftet hun bare og bagatelliserte det. Jeg har vært så obs på å ikke gjøre det samme mot datteren min, men det kræsjer en del og da er forklaringen slik som mamma.. det er så dritt. 

Jeg har snakket med helsesøster tidligere i år pga datteren min sin atferd, men er visst helt normal - det hjalp utrolig mye og få litt innsikt i hvordan seksåringer fungerer , og det er visst flere som har oppsøkt ha etter at ungene begynte på skolen . Men da gjenstod jo konklusjonen til både meg og mamma - det er meg det er noe feil med 🙃 da vet jeg ikke kke om helsesøster er rette instans.. 

En eller annen form for foreldreveiledning kanskje . 

Anonymkode: 12ec3...e9e

[AnonymBruker]

Det høres ut som moren din gir deg dårlig selvfølelse. Både før og nå. Indirekte kritiserer hun din måte å være mor på nå og hvordan du var som barn (ikke slik som søsteren din feks). Tenker det er en grunn til at mannen din reagerer og at du bør høre på han. Kanskje du trenger noen å snakke med om egen oppvekst og kontakt med moren din nå?

Anonymkode: 7315a...eeb

[Topsi]

Du er mamma, og det virker som at du er glad i henne, det er alt hun trenger❤ kanskje du kan snakke med helsesøster ift bekymringene dine? Men du er god nok som mamma, barn trenger mat, klær og tak over hodet, noe hun får, og kjærlighet

[AnonymBruker]

Vår 6-åring er i følge moren min SÅ snill hos dem. Jeg tror at moren min tror det er fordi hun gjør "alt rett", men det er nok også fordi det er besøk, god middag, masse tid oppmerksomhet osv.

Enig med dem over. Ikke sammenlikne deg så mye med besøk hos dine foreldre. Det er flott for barna at de får begge deler. 

Du er god nok! 

Anonymkode: 9b446...ef0

[AnonymBruker]

Ikke borr for dypt i svar i egen mor og barndom, styr unna healere, Durek og alle andre gode råd. Du klarer deg bra synes jeg, og ting er ikke alltid lett. Ha dialog med helsesøster og bare fortsett som du gjør. Finn noen gode måter å finne kvalitetstid på i ny og ne, en halvtime lek i parken eller noe som gir dere alle et positivt avbrekk i hverdagen. Du gjør det bra, slapp av. 

Anonymkode: 1d673...d34

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg begynner å tenke at jeg ikke er en god mor for datteren min, at jeg ikke klarer å ta vare på henne. Hun er seks år og det som følger med seksårsalderen. 

Det som får meg til å tenke dette, er min mor. Når datteren min er på overnatting hos dem holder hun seg tørr hele natten, hun spiser godt, gjør alle aktivitetene mamma setter opp for henne, de har gode samtaler og hun er "en drøm", som mamma sier.. 

Dette gjør hun ikke hjemme. Og jeg vet hvorfor. Hun og lillebror må dele oppmerksomheten, jeg lager ikke like god mat kanskje (mamma og pappa har veldig høy inntekt og har råd til å kjøpe kvalitetsmat til hvert måltid, de har sjeldent det samme to dager på rad for de kan bare kaste resten når de er ferdig etc), og siden jeg jobber fullt og det er lange dager, er ikke ettermiddagene så innmari spennende. Fordi jeg er utslitt etter kveldsstellet som ofte sjeldent er hyggelig selvom jeg prøver, blir det ikke noe boklesing heller. Mamma og pappa har villa og god plass å boltre seg på, men jeg leier en liten leilighet som ikke legger tilrette for det samme. Hun går på fritidsaktivitet og de er en del ute utenom skolen (lite nå pga været ), så hun får jo brukt kroppen, men det er jo ikke samme plassen inne.. 

Jeg gjør så godt jeg kan, men det er ikke godt nok. Jeg klarer ikke gi det samme som det mamma gjør. Og jeg har snakket med henne og hun sier det er fordi hun og datteren min er mer like I personlighet og hun forstår datteren min veldig godt . Dette er jo min datter, jeg burde jo forstå henne når hun feks reagerer som hun gjør i hverdagslige situasjoner, hva hun liker å spise - og jeg spør ! Men får ikke svar. Men jeg treffer sjeldent.. dette gjør meg så trist. Jeg er så utrolig glad i henne, men jeg klarer ikke tilby henne det hun tydeligvis trenger for å blomstre.. 

Pappaen hennes liker ikke at hun overnatter der fordi foreldrene mine er så negative til hvordan jeg gjør ting hjemme og han er redd for at de forer henne med alt mulig ideer og tanker om hvordan ting bør være, men jeg tror ikke det er helt riktig. 

Hva gjør jeg nå 😢

Anonymkode: 12ec3...e9e

De fleste barn oppfører seg på besøk men ikke hjemme! 

Der tørr de å være seg selv!

Må ikke ha luksus, stort hus og dyre matvaner for å ha det bra. Men kjærlighet og tid!

Anonymkode: 15c11...407

[AnonymBruker]

Tror du oversender og overanalyserer. Min på 2 år er helt lik hos besteforeldre,spiser godt og siverhele natten hjemme er det opp flere ganger natten. Besteforeldre har såklart en annen energi og overskudd og det er nok ekstra kos der,slik det skal være. Men hun er din og du er mammaen hennes. Ikke sammenligne deg med andre.

Anonymkode: e86ed...877

[frivis]

Husk alltid på at det mest verdifulle barnet ditt trenger er din tilstedeværelse og kjærlighet!

Ingen penger eller ting kan erstatte noe slikt.

Endret 16. desember 2023 av frivis

[AnonymBruker]

Jeg tror også moren din har litt ekstra behov for å snakke opp seg selv og ned deg, fordi hun innerst inne har dårlig samvittighet (eller bare vonde følelser knyttet til) at hun ikke klarte å være så god mor for deg. Det er ikke sikkert hun innser det selv, men det var nok vondt. Og det er definitivt ikke fordi "dere har så forskjellig personlighet", det er fordi hun ikke prøvde å møte deg der du var. Hun sviktet deg, og nå prøver hun å rettferdiggjøre det ved å påpeke at du er det samme.

Det viktigste du kan gjøre er altså å være litt overbærende, skjønne hvorfor moren din er sånn, men at det er hennes problem, ikke ditt. Din jobb er å ikke overføre disse vonde følelsene til datteren din, og da trenger du å starte med å være trygg på at du er god nok, og så bare fortsette med å forsøke å møte datteren din, og trygge henne på at du alltid er der. Ikke sammenlikne deg med moren din. Men det er kanskje lurt å strekke seg litt for å ha noen koselige rutiner hjemme, om det er lesing eller hva. Men skjønner at det er vanskelig å få alt til å gå opp.

Anonymkode: 01a45...015

[Fru Hansen]

Du må ikke sammenligne deg med besteforeldrene til barnet. De har energi og overskudd og de trenger ikke ta de vanskelige kampene. De kan bare kose seg og skjemme bort barnet, og hun oppfører seg trolig mye bedre siden hun er på besøk og ikke hjemme. 

Vi mammaer får på en måte «all dritten». Det er oss de tester grenser med, det er vi som får tårer og de vanskelige samtalene. Det betyr ikke at du er en dårlig mamma eller at dere ikke klaffer i personligheten. Det betyr bare at du er mamma for henne og du er den aller viktigste personen i livet hennes. 

Men jeg reagerer på noen ting i innlegget ditt. Din mor/hennes bestemor høres ikke spesielt hyggelig ut. Hun trykker deg ned, og hun har sikkert gjort det hele livet ditt. Og det høres ikke ut som du har så høy selvtillit. 

Hør på mannen din og bruk ham som støtte. Du trenger støtte og du trenger å føle deg trygg på at du er god nok. Også høres det ut som du er sliten. Så jeg tenker at du først og fremst trenger å få lov til å være snill med deg selv og at det også kan gjøre deg tryggere i morsrollen. 

Jeg strever med mange av de samme tankene, så jeg ønsker egentlig bare å sende deg litt støtte og heie på deg som mamma. ❤️

[fru Alving]

Du er nok den beste mammaen for din datter TS, og fortsett og gjøre ditt beste!

Det er nå en gang besteforeldrenes privilegium å skjemme bort barnebarna litt. (det høres og ut som om du og din mor har en litt komplisert relasjon)

Jeg hadde også en her hjemme som ville flytte til mormor for der var alt bedre, poenget var jo at der fikk ungen det akkurat som han ville stort sett hele tiden. Vi foreldre må faktisk oppdra og sette litt grenser. 

[AnonymBruker]

Høres normalt ut. Eneste innspill jeg vil gi er å kanskje

Dele dere oftere slik at du og datteren din kan gjøre noe hyggelig sammen bare dere to

Prioriter å hvile mer, legg deg veldig tidlig om det skal til, så du får overskudd og tålmodighet til kveldsstell og lesing av bok på kvelden. En halvtimes rolig kosestund sammen på kvelden gjør underverker for å styrke båndet dere imellom. Fortell henne fine ting da, at du er glad i henne og hva du setter pris på. Da "tåler" relasjonen mer strekk igjennom dag og ettermiddag.

Anonymkode: c1c46...81f

[AnonymBruker]

Høres ut som pappan til barnet ditt har sett noe viktig.

Anonymkode: 00f6e...111

[AnonymBruker]

Ta kontakt for helsestasjonen for COS veiledning. Jeg har hatt stor nytte av det:)

Og barn er ofte «vanskeligere» hjemme, der er de trygge på å være seg selv på godt og vondt. Hos mormor tar de seg sammen og viser seg fra sin beste side. Det hadde vært stressende for dem å ha det sånn hjemme.

Anonymkode: c559b...fe1

[AnonymBruker]

Det er forskjell på å være borte på besøk og være hjemme. Dere har et hverdagsliv hjemme, og det er klart at hun ikke opplever det hverdagslivet når hun er på besøk hos besteforeldrene. 
 

Det eneste er kanskje at jeg ville ha prioritert noe boklesing eller sang på sengekanten om kvelden. Ofte kan barna ha behov for å prate om noe også, og det kommer gjerne på kvelden når de har lagt seg. 

Anonymkode: 5fb7f...50b

[AnonymBruker]

Jeg ville ha begynt hos psykolog, og bearbeidet det du selv har opplevd i barndommen. Nå sier jeg ikke at du er traumatisert, men det du har gjennomgått ved at din mor kjeftet på deg og bagatelliserte dine problemer kan ha påvirket deg mer enn du tror. Du bør jobbe med å få opp selvtilliten din, og ha troen på at du er en god mor. Det din mor gjør, er å rive deg ned.

Anonymkode: 48d42...acf

[AnonymBruker]

Ellers tror jeg far ser noe du ikke ser. Høres ikke ut som mor traff deg på dine følelser når du var liten og da gjør hun det naturligvis ikke nå heller. Dette at hun sier at «de ligner sånn» er jo noe som gangner mor. Tror du burde finne andre støttepersoner å snakke om disse utfordringene med, det klarer ikke din mor

Anonymkode: c559b...fe1

[AnonymBruker]

Ikke ta vekk det å lese bok på sengen som straff for at hun ikke er grei ved pussing osv. Dere trenger å bygge relasjoner, og hvis hun liker bøker er det en gylden mulighet til å oppleve noe sammen bare dere to. 

Anonymkode: 6432f...afe