Sykepleie: andre enn meg som synes pensum i f.eks. anatomi er på et for høyt nivå?

[Topsi]

AdonisFFM skrev (4 timer siden):

Nå er det en stund siden jeg var innom den fasen, men det jeg kanskje vil si er at pensum da (og nå?) var ganske ambisiøst. Anatomi, fysiologi og biokjemi i en integrert pakke og det var bare 1 liten textbok i alt. Dermed får en masse informasjon som er veldig komprimert og ofte veldig mye (store bildet).

    På medisinstudiet hadde vi TO ÅR med anatomi, et år med fysiologi og et med biokjemi. I tillegg histologi i et semester og patopfysiologi med histopatologi. 

    Hvorfor klarer de med sykepleiebakgrunn seg så bra på klinikken i medisinstudiet? Der er det veldig mye bruk av opparbeidet terminologi og nye ting som må absorberes hele tida. Er det noe (vi) sykepleiere og helsefagarbeidere og leger kan, så er det autodidaktiske ferdigheter. Hvorfor det er sånn er multifaktorielt, men jeg tror den tidlige integrasjon av kunnskap er veldig viktig.  Og er det noen som er flinke til å lære nye prosedyrer så er det sykepleiere, ofte mer enn leger.  Ddt har veldig mye å gjøre med opparbeidet terminologi. 

    Personlig synes jeg kanskje det burde vært mer strekt ut, over to semestre. For det er overveldende å må suge opp alt på et. Jeg husker anatomien på medidin hvor vi dissekerte over to år! Hver morgen og ofte gikk vi på egen hånd først. 

    Når en kommuniserer på sykehus senere og alle helt automatisk og intuitivt vet hva Plexus brachialis er, eller at en kan bruke Carotismassasje ved å gå nært Carotis externa, men kun på en side, etter at det forklares en gang  er det hjelpsomt at slle fanger opp det raskt. 

    Jeg forstår godt hva som er tankene her for u.t. slet med det ssmme på sykepleierstudiet og ble helt overveldet. Og det var vanskeligere (synes jeg) å "pugge seg ut av problemet" på sykepleien enn ved deleksamener i anatomi på medisin. 

   Sykepleiere er høyt komplekst tenkende individer med en enorm læringskapasitet. Det er nok ikke uten grunn at de er som oftest de mest ettertraktede kandidater som flyvertinner. Ikke bare har du naturlug innboende ro, men du tar til deg ting veldig raskt. 

    Om jeg hadde vært ansvarlig for den delen av utdanning på sykepleien ville jeg strekt ut anatomi og fysiologi over to semestre og lagt biokjemien inn under fysiologien her i større grad. Det handler mest om å tilegne terminologi for at læringskapasitet senere blir raskere. 

 Santidig ville jeg tatt bort Ex Phil de nå hsr lagt inn i studiet. En sykepleier er en høyt skolert spesialist innen helse og syke personer, men ingen professor. Dette er bare tøv å presse på her. Men sånn er det når alt på død og liv skal presses inn i en "bachelor" lest. Hvorfor i all verden skal ALT amerikaniseres? Vås uten like.

 Beklager det lange og rotete svaret. Jeg er 50, men skriver fortsatt ustrukturert og noe for kjapt. DET er en ting min (innledende) doktorgradsveileder har sagt er en av mine største utfordringer nå som jeg dkal begynne å sysle med PhD. 

Som hovedkonklusjon til TS, er jeg enig, men ikke at det må bli mindre pensum, men strekkes ut over et år. Jeg tror også økt bruk av modeller/dissekering er noe en burde vurdere. 

Hva i huleste har exphil på sykepleien å gjøre?

[mitch92]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Enig. 

Syns også det skulle vært større fokus på geriatri også. Vi hadde dette emnet første året, deretter praksis på sykehjem. Så ble liksom alt "glemt". Da var alt annet viktigere. Mens i dag er allerede eldrebølgen startet. Selv om man ikke jobber i sykehjem, så treffer man på flere og flere eldre. Har jobbet mange år på demensavdeling. Da jeg startet på sykehus ble jeg sjokkert over så mye manglende kunnskap hos kolleger. Ingen forståelse for medisinering og f eks at enkelte medisiner ikke bør gis / utføre forsiktighet, ekstremt dårlig på kommunikasjon med demente, mange klarer ikke se behovene deres (fanger ikke opp at de må ha hjelp til å drikke, huske å gå på wc, prate i korte og enkle setninger osv). Og flere og flere blir jo dement...

Syns ellers det var lite fokus på døden. Litt teori og var man heldig fikk man oppleve dødsfall, stell, oppfølging av pårørende osv. Noen møtte nesten ikke på dette i praksis. Og veldig lite var rettet mot kommunikasjon. Husker jeg skulle ta min første telefon for å viderebringe dødsfall til pårørende. Ante ikke hva som var riktig å si/ordlegge meg. 

Anonymkode: 194ba...cda

Jeg startet karrieren på et sykehjem og følte meg totalt inkompetent på området medisiner. Man står jo så alene i det og. Eliquis ble gitt klokken 13 fordi beboer stod opp sent, når kan man da gi neste dose? Og hva med blodtrykksmedisiner, hvor lavt skal blodtrykk være før man IKKE gir medisinen? Og insulin, hva skjer med behovet når beboern får en infeksjon? Og så såklart interaksjoner. Stort sett legen sin jobb, men greit å vite hvor man kan gå for å sjekke. For da kan man skjønne hvorfor en beboer ble dårlig når de nettopp har startet på ny medisin feks. Og overhodet hva skal man observere av effekt og bivirkninger til vanlige medisingrupper? Hvilke medisiner gis typisk med mat og ikke med mat? Hvor lang tid tar det typisk sett før man observerer effekt av noe gitt subkutant? Noe gitt per os (der er det såklart litt forskjell på ulike, depot vs ikke osv). Hvor mye morfin kan man gi ved livets slutt? MASSE jeg ikke viste og aldri hadde lært på studiet. Man kan såklart ikke kunne alt om alle medisiner, men man må lære seg litt basic om store vanlige medisingrupper mener jeg. Vi ble jo ikke en gang korrekt vist dette med synonympreparat under studiet... Så veldig mangelfullt ift farmakologi. Vi burde lært mer likt som de lærer i usa. Der vet sykepleieren indikasjon, bivirkninger , pasientopplæring og observasjoner ift alt det de gir.

Jeg fikk mye geriatri fokus, men det var pga at jeg hadde alle praksisperioder bortsett fra 1 i geriatrien. Men andre på kullet fikk mindre geriatri. Men enig i at mange er for dårlig til å fange opp svelgeproblemer, vite om man skal observere at medisinen er tatt, hvem som må ha assistanse. De bare raser videre til neste oppgave. Kommet inn på rom der folk LIGGER i senga med mat foran seg når jeg skal komme å gi medisin feks...

 

[mitch92]

Topsi skrev (1 minutt siden):

Hva i huleste har exphil på sykepleien å gjøre?

Kom inn etter det ble universitet istedenfor høgskole. Bare tull spør du meg. Heller mer farmakologi, og sykdomslære!

[Topsi]

mitch92 skrev (3 minutter siden):

Kom inn etter det ble universitet istedenfor høgskole. Bare tull spør du meg. Heller mer farmakologi, og sykdomslære!

Jeg gikk på universitet,  men vi hadde det ikke. Ferdig i 2018

[mitch92]

Topsi skrev (5 minutter siden):

Jeg gikk på universitet,  men vi hadde det ikke. Ferdig i 2018

På ntnu så skulle de begynne med det når jeg var ferdig i alle fall 

[Topsi]

mitch92 skrev (1 minutt siden):

På ntnu så skulle de begynne med det når jeg var ferdig i alle fall 

Trist, det er altfor mye nyttig de ikke har plass til, så skal de bruke plass på sånt tull

[Baktus2024]

vei to high for ditt nivå jaffal  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Fullstendig uenig. Vi sykepleiere må vite mest mulig om anatomi og patologi og jeg synd det var for lite fokus på dette, jeg var ferdig i sommer.

Derimot syns jeg det er altfor mye fokus på etikk og romantisering. Det er en ekstremt viktig jobb som krever god faglig kunnskap og tyngde om kroppen og prosesser.

Anonymkode: a0493...cb1

Det er et ganske vanlig utsagt fra studenter og relativt nyutdannede at det er for mye fokus på etikk, men faktum er at alt gjennomsyres av etikk, det er bare det at dere ikke forstår hvor viktig det er for å gjøre en god jobb, og for å hjelpe med å understøtte den jobbe som skal gjøres og de valgene som skal tas i mange år fremover. I totalen er det veldig lite tid som går til etikkundervisning, men fordi studentene syns det er kjedelig og ikke forstår hvorfor de må ha det dras det ofte frem som uviktig. Min erfaring er at det er først når man har jobbet i mange år, blitt eldre, mer moden og fått litt livserfaring av man forstår viktigheten av etikk i utdanningen. Det er heller ikke sånn at du tenker, "nå fikk jeg jammen bruk for etikken" en tirsdag kl 13 når du står i en diskusjon, det er mer noe som ligger i bakgrunnen. Etikk utgjør en del av din ditt faglige skjønn, din fremtoning, dine handler og måten du prioriterer på. Den er en del av din profesjonalitet, din fagforståelse og sin samvittighet. Dette tar tid å utvikle og tid å forstå. Mange er de sykepleierne som tror de er flinke fordi de får gjort oppgavene, men å rekke blodtrykk, medisiner og å oppdatere pasientlisten er ikke det samme som å ha gjort en god jobb. 

Jeg kan ta ett eksempel fra da jeg selv var pasient. Jeg hadde en større operasjon i buken, hadde mye vondt da jeg våknet og kom til sengeposten i femtiden om ettermiddagen, rimelig neddopet på smertestillende. Sykepleieren som tok i mot meg ga mer smertestillende (men ikke nok) og gikk ut igjen, og ingen kom inn de neste to timene for å sjekke om jeg hadde effekt av medisinene (hadde ikke fått noen ringesnor og var ikke i stand til å hente den selv), om jeg i det hele tatt var i live, om jeg hadde begynt å blø e.l. Når hun kom inn igjen var det for å tilby middag, noe jeg ikke orket og takket nei til. Dette kom hun likevel inn og maste om igjen to ganger til, men jeg hadde ingen matlyst, var uvel og i tillegg var middagen den ene tingen i norsk kosthold jeg absolutt ikke klarer å få ned, så det var ikke aktuelt. Mer så jeg ikke til henne før nattevakten kom. Hva har så dette med etikk å gjøre? Jo ganske mye. Hva tenker denne sykepleieren om ivaretakelsen av meg som pasient når hun ikke følger opp smerter eller tegn til blødning postoperativt? Hadde hun hatt et godt faglig skjønn og forståelse av faget ville hun passet på begge deler. Hvor er etikken når hun lar en pasient bli forlatt uten mulighet for å tilkalle hjelp? (Det hadde jeg faktisk ikke, ingen ringesnor og ingen tlf) Hvordan forsvarer hun etisk å la en pasient ligge med smerter? Er det god omsorg? Absolutt ikke, og her har etikk, hva legger grunnlaget for våre handlinger, vår oppførsel og våre valg. I journalen min hadde hun skrevet at jeg spiste godt med middag, noe som var blank løgn. Hvor er etikken når hun velger å lyge i journalen? Dersom jeg måtte reopereres kunne det potensielt blitt utsatt fordi hun løy, og det kunne også gjort det vanskeligere for anestesien som trodde jeg hadde spist når det ikke var tilfellet. Hvor er det etiske nå en sykepleier lyger om pasienten i journalen? Det var en liten løgn, men den kunne fått store konsekvenser for meg. Hadde jeg dødd ville jo hele familien min visst øyeblikkelig at det med middagen ikke var sant, det er viden kjent at det er kun en ting jeg aldri spiser. Etikk og omsorg går faktisk hånd i hånd, har vi ikke med oss etikken i utøvelsen av faget gjør vi ingen god jobb. -

Anonymkode: 693c5...65d

[mitch92]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er et ganske vanlig utsagt fra studenter og relativt nyutdannede at det er for mye fokus på etikk, men faktum er at alt gjennomsyres av etikk, det er bare det at dere ikke forstår hvor viktig det er for å gjøre en god jobb, og for å hjelpe med å understøtte den jobbe som skal gjøres og de valgene som skal tas i mange år fremover. I totalen er det veldig lite tid som går til etikkundervisning, men fordi studentene syns det er kjedelig og ikke forstår hvorfor de må ha det dras det ofte frem som uviktig. Min erfaring er at det er først når man har jobbet i mange år, blitt eldre, mer moden og fått litt livserfaring av man forstår viktigheten av etikk i utdanningen. Det er heller ikke sånn at du tenker, "nå fikk jeg jammen bruk for etikken" en tirsdag kl 13 når du står i en diskusjon, det er mer noe som ligger i bakgrunnen. Etikk utgjør en del av din ditt faglige skjønn, din fremtoning, dine handler og måten du prioriterer på. Den er en del av din profesjonalitet, din fagforståelse og sin samvittighet. Dette tar tid å utvikle og tid å forstå. Mange er de sykepleierne som tror de er flinke fordi de får gjort oppgavene, men å rekke blodtrykk, medisiner og å oppdatere pasientlisten er ikke det samme som å ha gjort en god jobb. 

Jeg kan ta ett eksempel fra da jeg selv var pasient. Jeg hadde en større operasjon i buken, hadde mye vondt da jeg våknet og kom til sengeposten i femtiden om ettermiddagen, rimelig neddopet på smertestillende. Sykepleieren som tok i mot meg ga mer smertestillende (men ikke nok) og gikk ut igjen, og ingen kom inn de neste to timene for å sjekke om jeg hadde effekt av medisinene (hadde ikke fått noen ringesnor og var ikke i stand til å hente den selv), om jeg i det hele tatt var i live, om jeg hadde begynt å blø e.l. Når hun kom inn igjen var det for å tilby middag, noe jeg ikke orket og takket nei til. Dette kom hun likevel inn og maste om igjen to ganger til, men jeg hadde ingen matlyst, var uvel og i tillegg var middagen den ene tingen i norsk kosthold jeg absolutt ikke klarer å få ned, så det var ikke aktuelt. Mer så jeg ikke til henne før nattevakten kom. Hva har så dette med etikk å gjøre? Jo ganske mye. Hva tenker denne sykepleieren om ivaretakelsen av meg som pasient når hun ikke følger opp smerter eller tegn til blødning postoperativt? Hadde hun hatt et godt faglig skjønn og forståelse av faget ville hun passet på begge deler. Hvor er etikken når hun lar en pasient bli forlatt uten mulighet for å tilkalle hjelp? (Det hadde jeg faktisk ikke, ingen ringesnor og ingen tlf) Hvordan forsvarer hun etisk å la en pasient ligge med smerter? Er det god omsorg? Absolutt ikke, og her har etikk, hva legger grunnlaget for våre handlinger, vår oppførsel og våre valg. I journalen min hadde hun skrevet at jeg spiste godt med middag, noe som var blank løgn. Hvor er etikken når hun velger å lyge i journalen? Dersom jeg måtte reopereres kunne det potensielt blitt utsatt fordi hun løy, og det kunne også gjort det vanskeligere for anestesien som trodde jeg hadde spist når det ikke var tilfellet. Hvor er det etiske nå en sykepleier lyger om pasienten i journalen? Det var en liten løgn, men den kunne fått store konsekvenser for meg. Hadde jeg dødd ville jo hele familien min visst øyeblikkelig at det med middagen ikke var sant, det er viden kjent at det er kun en ting jeg aldri spiser. Etikk og omsorg går faktisk hånd i hånd, har vi ikke med oss etikken i utøvelsen av faget gjør vi ingen god jobb. -

Anonymkode: 693c5...65d

Men etikk er ikke noe en utelukkende kan lære på skolen. Det har mye med erfaring og diskusjon med kolleger å gjøre. Greit å ha noe om det på skolen såklart, men læres best av erfaring tenker jeg. 

Naturvitenskapelige emner derimot passer seg veldig godt til å lære fra skolebenken. 

[William_S]

Tror mye av problemet med anatomifaget på sykepleien er hvordan det hele skal rushes gjennom på 1 semester. Pensumet er stort som et helvete. Om man vier faget litt bedre tid enn et semester tror jeg nok stryktallene hadde gått ned og forståelsen opp. 

[Topsi]

mitch92 skrev (52 minutter siden):

Men etikk er ikke noe en utelukkende kan lære på skolen. Det har mye med erfaring og diskusjon med kolleger å gjøre. Greit å ha noe om det på skolen såklart, men læres best av erfaring tenker jeg. 

Naturvitenskapelige emner derimot passer seg veldig godt til å lære fra skolebenken. 

Vel, den grunnleggende etikken er viktig å ha med når en skal ut å jobbe

Autonomi-prinsippet f eks, å ikke blande piller i maten til pasienter som sier helt klart at en ikke vil ha dem, eller lyve om hvilke tabletter pasienten får. Var nettopp en sak på dette

Ikke skade-prinsippet f eks, rettferdighetslrinsippet i en travel hverdag.

Grunnleggende etikk-kunnsjao er viktig, så kan en ha noe å henge knagger på når en kommer ut i jobb

[mitch92]

Topsi skrev (9 minutter siden):

Vel, den grunnleggende etikken er viktig å ha med når en skal ut å jobbe

Autonomi-prinsippet f eks, å ikke blande piller i maten til pasienter som sier helt klart at en ikke vil ha dem, eller lyve om hvilke tabletter pasienten får. Var nettopp en sak på dette

Ikke skade-prinsippet f eks, rettferdighetslrinsippet i en travel hverdag.

Grunnleggende etikk-kunnsjao er viktig, så kan en ha noe å henge knagger på når en kommer ut i jobb

Er nettopp det jeg mener med at man må ha noe kunnskap. Men vanskelig å knytte det opp mot virkeligheten før man har vært der ute. Og dessuten er ofte lovverk, ressurser og lignende i konflikt med etikk. 

[Topsi]

mitch92 skrev (Akkurat nå):

Er nettopp det jeg mener med at man må ha noe kunnskap. Men vanskelig å knytte det opp mot virkeligheten før man har vært der ute. Og dessuten er ofte lovverk, ressurser og lignende i konflikt med etikk. 

Japp, jeg skrev om det på eksamen, hvordan etikk, ressursmangel og offentlige krav simpelthen ikke går sammen

[AnonymBruker]

Om noen år så kommer vi til å oppleve stor ressursmangel i helsevesen. Eldrebølgen er på vei og vi er ikke klare for den. Av den grunn så begynner det å legges til rette for at sykepleiere kan overta noen av legens oppgaver og helsefagarbeidere noen av sykepleierens oppgaver. Hos oss (i hjemmesykepleie) har vi fått høre at både dosering av medisiner, sette sprøyter og andre ting sykepleiere gjør skal gjøres av helefagarbeidere. Og tilsvarende for spl fra leger. Og da tenker jeg at de ter helt på sinn plass at kunnskapsnivået må økes. På alle plan. 

Anonymkode: f71d5...866

[AnonymBruker]

Nærmest alle høyere utdanninger lærer deg ting på høyere nivå enn du trenger i arbeidslivet. Tror det delvis handler om at utdanningen din skal gjøre deg klar for mange ulike yrker. Selv om man blir utdannet til sykepleier så finnes det jo enormt mange ulike sykepleier-jobber og arbeidsoppgavene dine kan variere i løpet av karriere som kanskje varer i over 40 år. 

Anonymkode: 86102...647

[AnonymBruker]

Kaneel skrev (20 timer siden):

Spl anatomi er på et lavt nivå! Nei herregud det er et minimum av hva man trenger! Idretts pedagoger og fysioterapeuter har anatomi på et heeelt annet nivå enn Spl, og leger, det igjen er på et mye høyere nivå. Tro meg Spl er lavt 

Da jeg tok anatomi-eksamen for et par år siden var nivået skyhøyt. Det var så vanskelig at foreleseren vår, som var lege i sin tid, så mørkt på hvordan det ville gå, for han også mente at dette var høyt over hva som var vanlig. Det var nasjonale klager på hvor vanskelig det var. Over halvparten strøk, og de kunne ta den opp igjen, og fikk det som 1.gangsforsøk. 

Anonymkode: ab919...584

[Topsi]

Jeg er veldig glad for at vu hadde eksamen i 2015, siste året med lokal eksamen. Vi hadde ekstremt mange studiespørsmål, men vi visste eksamen var fra disse. Egentlig litt juks for å være ærlig 

[AnonymBruker]

mitch92 skrev (23 timer siden):

Jeg tenker kanskje man kunne hatt hakket mindre detaljert, men ikke så mye. Viktig å skjønne diverse prosesser for å skjønne mekanismen bak sykdom og behandling. Jeg savner dog mer farmakologi. Syns det var veldig mangelfullt på studiet. Men vet ikke om man kan ta fra anatomien for å gi plass til det. 

Tenker heller man bør ta fra "kosefag" og legge til en del timer til farmakologi. Anatomi og farmakologi er mye viktigere enn ledelse f.eks.

Anonymkode: 58583...827

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det er et ganske vanlig utsagt fra studenter og relativt nyutdannede at det er for mye fokus på etikk, men faktum er at alt gjennomsyres av etikk, det er bare det at dere ikke forstår hvor viktig det er for å gjøre en god jobb, og for å hjelpe med å understøtte den jobbe som skal gjøres og de valgene som skal tas i mange år fremover. I totalen er det veldig lite tid som går til etikkundervisning, men fordi studentene syns det er kjedelig og ikke forstår hvorfor de må ha det dras det ofte frem som uviktig. Min erfaring er at det er først når man har jobbet i mange år, blitt eldre, mer moden og fått litt livserfaring av man forstår viktigheten av etikk i utdanningen. Det er heller ikke sånn at du tenker, "nå fikk jeg jammen bruk for etikken" en tirsdag kl 13 når du står i en diskusjon, det er mer noe som ligger i bakgrunnen. Etikk utgjør en del av din ditt faglige skjønn, din fremtoning, dine handler og måten du prioriterer på. Den er en del av din profesjonalitet, din fagforståelse og sin samvittighet. Dette tar tid å utvikle og tid å forstå. Mange er de sykepleierne som tror de er flinke fordi de får gjort oppgavene, men å rekke blodtrykk, medisiner og å oppdatere pasientlisten er ikke det samme som å ha gjort en god jobb. 

Jeg kan ta ett eksempel fra da jeg selv var pasient. Jeg hadde en større operasjon i buken, hadde mye vondt da jeg våknet og kom til sengeposten i femtiden om ettermiddagen, rimelig neddopet på smertestillende. Sykepleieren som tok i mot meg ga mer smertestillende (men ikke nok) og gikk ut igjen, og ingen kom inn de neste to timene for å sjekke om jeg hadde effekt av medisinene (hadde ikke fått noen ringesnor og var ikke i stand til å hente den selv), om jeg i det hele tatt var i live, om jeg hadde begynt å blø e.l. Når hun kom inn igjen var det for å tilby middag, noe jeg ikke orket og takket nei til. Dette kom hun likevel inn og maste om igjen to ganger til, men jeg hadde ingen matlyst, var uvel og i tillegg var middagen den ene tingen i norsk kosthold jeg absolutt ikke klarer å få ned, så det var ikke aktuelt. Mer så jeg ikke til henne før nattevakten kom. Hva har så dette med etikk å gjøre? Jo ganske mye. Hva tenker denne sykepleieren om ivaretakelsen av meg som pasient når hun ikke følger opp smerter eller tegn til blødning postoperativt? Hadde hun hatt et godt faglig skjønn og forståelse av faget ville hun passet på begge deler. Hvor er etikken når hun lar en pasient bli forlatt uten mulighet for å tilkalle hjelp? (Det hadde jeg faktisk ikke, ingen ringesnor og ingen tlf) Hvordan forsvarer hun etisk å la en pasient ligge med smerter? Er det god omsorg? Absolutt ikke, og her har etikk, hva legger grunnlaget for våre handlinger, vår oppførsel og våre valg. I journalen min hadde hun skrevet at jeg spiste godt med middag, noe som var blank løgn. Hvor er etikken når hun velger å lyge i journalen? Dersom jeg måtte reopereres kunne det potensielt blitt utsatt fordi hun løy, og det kunne også gjort det vanskeligere for anestesien som trodde jeg hadde spist når det ikke var tilfellet. Hvor er det etiske nå en sykepleier lyger om pasienten i journalen? Det var en liten løgn, men den kunne fått store konsekvenser for meg. Hadde jeg dødd ville jo hele familien min visst øyeblikkelig at det med middagen ikke var sant, det er viden kjent at det er kun en ting jeg aldri spiser. Etikk og omsorg går faktisk hånd i hånd, har vi ikke med oss etikken i utøvelsen av faget gjør vi ingen god jobb. -

Anonymkode: 693c5...65d

Meg du siterte. Jeg er enig i at etikk er viktig. Men ihvertfall der jeg studerte har det vært et altoppslukende tema rett og slett. Da jeg sto som ferdig sykepleier nå i sommer så følte jeg at det eneste jeg kunne var å reflektere over etiske problemstillinger. Etikk er viktig, men HLR er også viktig. MONA prinsippet er viktig. Hva man gjør som førstemann til en bilulykke er viktig. Hvordan man vurderer akutt syke barn er viktig. Man står med et jævlig stort ansvar både på jobb og i privatlivet som sykepleier.

Syns forøvrig det er ganske nedlatende av deg å skrive at det er et vanlig utsagn fra studenter og relativt nyutdannede.

Anonymkode: a0493...cb1

[AnonymBruker]

Jeg ville hatt ren anatomi undervisning et helt år. Deretter kun praktisk. Lenge.

Dette, der alt flyter i ett, gjør at jeg føler at jeg ikke får ordentlig grep om noe. At jeg er udugelig. 

Anonymkode: 8dc1b...cd7